KMVA 8285A

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Anmodning om omgjøring av ilagt tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp utgjør kr 109 286

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Tverrfaglig interesseorganisasjon og konsulentvirksomhet

Mval:   § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 16. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8285A – KLAGER.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

KLAGER, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2012. Selskapet står registrert med følgende formål: "Tverrfaglig interresseorganisasjon. Utvikling av den sørlandske olje- og gassindustri til en næringsklynge. Samarbeid bedrifter mot bedrifter, bedrifter mot det offentlige og bedrifter mot høyskoler og universiteter."

Skattekontoret fattet 10. april 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift knyttet til omsetningsoppgavene for 3. og 4. termin 2013.

Vedtaket ble påklaget i brev av 8. mai 2014.

Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet skattekontorets vedtak i vedtak av 27. oktober 2014.

21. oktober 2014 reviderte Skattedirektoratet retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift. I brev av 12. november 2014 anmoder virksomheten Klagenemnda om å gjøre om sitt vedtak når det gjelder ileggelsen av tilleggsavgift, grunnet endringene av retningslinjene.

Anmodningen om omgjøring gjelder følgende beløp:

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, som har kommentert denne i brev av 23. desember 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Klagenemndas vedtak 27.10.2014
2 Anmodning om omgjøring 12.11.2014
3 Merknader til innstillingen 23.12.2014
4 Følgebrev til 6. termin 2012 20.02.2013

1. Anmodning om delvis omgjøring

1.1 Sakens faktum

Det vises til Klagenemndas vedtak av 27. oktober 2014 (vedlegg 1) for en grundig gjennomgang av bakgrunnen for saken. Klager, som delvis er en interesseorganisasjon for offshorebransjen på x, og delvis omsetter avgiftspliktige konsulenttjenester, hadde fradragsført all inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Skattekontoret mente at virksomheten hadde rett til forholdsmessig fradragsrett med 11 %. Det ble også ilagt tilleggsavgift ved tilbakeføringen av for mye fradragsført inngående avgift. Klagenemnda sluttet seg til skattekontorets innstilling om at det var riktig å ilegge tilleggsavgift selv om avgiftssubjektet hadde sendt en rekke "følgebrev" til skattekontoret vedrørende avgiftsbehandlingen i virksomheten.

21. oktober 2014 reviderte Skattedirektoratet retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift. I brev av 12. november 2014 anmoder virksomheten Klagenemnda om å gjøre om sitt vedtak når det gjelder ileggelsen av tilleggsavgift, grunnet endringene av retningslinjene.

1.2 Klagenemndas vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets innstilling siteres følgende: ”Utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen er at avgiftssubjektene pålegges en streng plikt til å sette seg inn i regelverket for sin virksomhet. Dette gjelder særlig sentrale regler om avgiftsplikt og fradragsrett.

I denne saken skyldes de uriktige fradragsføringene den rettsoppfatning at all omsetning i Klager skjer innenfor loven, og at man derfor har hatt full fradragsrett. Skattekontoret er som nevnt av den oppfatning at Klagers aktivitet som interesseorganisasjon ikke er vurdert riktig i denne saken, og at heller ikke omfanget av fradragsretten er vurdert riktig i denne saken. Spørsmålet er om atferden vedrørende fradragsføringene var uaktsom.

Klager har utvilsomt opplyst skattekontoret om hva de har gjort og sine vurderinger knyttet til flere avgiftsspørsmål. Skattekontoret mener imidlertid at Klager ikke har tatt tilstrekkelig stilling til omfanget av fradragsretten i brevene til skattekontoret. Korrespondansen viser at Klager hele tiden har vært av den oppfatning at de har krav på full fradragsrett. Når skattekontoret mener at overtredelsen går ut på fradragsføring av et for stort beløp, må en eventuell aktsom opptreden knytte seg til vurderingene av fradragsspørsmålet, og hvilke opplysninger som er gitt til skattekontoret vedrørende dette spørsmålet. Følgebrevet til 3. termin 2013 gjelder for det første avgiftsbehandlingen av tilskuddene, og for det andre fradragsføringen. Her fremgår det generelle setninger vedrørende fradragsrett, og det opplyses følgende:

"I Klager er det for tiden ingen virksomhet utenfor merverdiavgiftsloven, og det er derfor grunnlag for å konkludere med at ingen del av tilskuddene ytes til virksomhet som ikke gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift."

I Oslo tingretts dom av 9. oktober 2013 vedrørende Telenor Holding Eiendom AS uttaler retten følgende:

"Det er ikke tvil om at TEH AS juridiske avdeling nøye har vurdert avgiftshåndteringen i forkant, jf. notat av 23.11.2005. På den annen side synes det som om det er tatt et bevisst og praktisk valg for hvordan selskapet ønsker avgiftshåndteringen ut fra hva som for selskapet fremstår som økonomisk og praktisk rasjonelt. Retten ser begrunnelsen for å behandle avgiftene på denne måten, hensett til de leietakere TEH AS samlet sett har. På bakgrunn av det som etter rettens syn er en relativt klar ordlyd, må likevel selskapet anses å ha tatt en klar sjanse, begrunnet ut fra at man ønsker unntaket som hovedregel."

Selv om Klager har foretatt en vurdering av avgiftsreglene og opplyst skattekontoret om vurderingene, mener skattekontoret at det sentrale for aktsomhetsvurderingen er om vurderingene som er foretatt er tilstrekkelig holdbare. Skattekontoret mener denne saken har visse likheter med Telenor Holding Eiendom AS, i den forstand at Klager i følgebrevet ikke foretar en grundig eller treffende drøftelse av om det er riktig av selskapet å fradragsføre all inngående avgift. Følgebrevene har i hovedsak fokusert på tilskuddene og at Klager i alle tilfeller har full fradragsrett.

I klagen vises det til at det i aktsomhetsvurderingen må ses hen til handlingsalternativet, og at Klager har valgt det korrekte handlingsalternativet ved å gi opplysninger til skattekontoret som innebærer at skattekontoret kan vurdere avgiftsspørsmålet. Skattekontoret bemerker at Klagers handlingsalternativer ikke var begrenset til å enten sende inn en uriktig omsetningsoppgave uten vedlegg, eller å sende inn en uriktig omsetningsoppgave med vedlegg. Skattekontoret mener at Klager også hadde minst et tredje alternativ i denne situasjonen, nemlig å ikke kreve et for høyt fradrag.

Skattekontoret mener at dersom Klager hadde foretatt en grundig vurdering av foreningens aktiviteter opp mot reglene om fradragsrett, så burde Klager ha forstått at de ikke hadde krav på fullt fradrag. Skattekontoret er av den oppfatning at det fremstår ganske klart at Klager ikke har full fradragsrett kun fordi foreningen ved siden av å være en interesseorganisasjon i en viss grad omsetter avgiftspliktige konsulenttjenester.

Skattekontoret fastholder derfor at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift var oppfylt. Det neste som må vurderes er om ileggelsen av tilleggsavgift med 20 % var en riktig reaksjon på overtredelsene.

I klagen vises det til korrespondansen fra Klager, og at denne er relevant for punkt 3.5 i Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Skattekontoret mener korrespondansen mellom partene viser at etterberegningen først og fremst skyldes skattekontorets egen kontroll av omsetningsoppgavene, og ikke opplysningene i følgebrevet. Brevene fra Klager gir ikke skattekontoret en særlig oppfordring til å se nærmere på fradragsretten, da det ikke uttrykkes at det hefter tvil eller usikkerhet vedrørende konklusjonen om at Klager har full fradragsrett. Dersom følgebrevene faktisk hadde tatt opp de forholdene klagesaken gjelder, så ville derimot korrespondanse i større grad talt i virksomhetens favør. Skattekontoret mener videre at det ikke foreligger en slik grad av rimelig tvil vedrørende omfanget av fradragsrett i dette tilfellet til at vurderingene som er foretatt av Klager må godtas som tilstrekkelig aktsom selv om den skulle vise seg å være feil. Skattekontorets vurdering er at en ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av uriktig fradragsført avgift var en riktig reaksjon i dette tilfellet. I et selvdeklareringssystem burde Klager ha foretatt en bedre vurdering av aktivitetene i foreningen, herunder omstendighetene vedrørende deltakeravgiften og omfanget av fradragsretten før de leverte store tilgodeoppgaver."

1.3 Anmodningen om omgjøring

Fra anmodningen siteres:

”I denne saken har Skattedirektoratet den 21. oktober 2014 endret retningslinjene om ileggelse av tilleggsavgift, blant annet for de tilfellene hvor den avgiftspliktige på eget initiativ har redegjort for saken. Nytt punkt 3.5 etter endring lyder som følger:

«Når virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave eller registreringsmelding (ev. forespørsel om registreringsplikt), hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert, skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten.»

Tidligere ordlyd lød som følger:

«Foreligger det berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen og virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave eller registreringsmelding (ev. forespørsel om registreringsplikt), hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert, skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten.»

Endringen innebærer at det ikke lenger er et vilkår for å unngå tilleggsavgift at det foreligger berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen.

Dette medfører slik vi ser det at det ikke lenger er relevant å ta i betraktning, slik Skatt x begrunner sitt vedtak, at Klager burde foretatt en bedre vurdering av om de hadde rett på fradrag.

At Klager eventuelt har foretatt en feilvurdering av de avgiftsjuridiske spørsmål gir ikke lenger grunnlag for å ilegge tilleggsavgift så lenge Klager har spilt med åpne kort.

Det vises til Klagenemndsvedtak punkt 2.3 3 «klagers innsigelser», hvor det fremgår at Klager på en aktiv og utførlig måte, uoppfordret har gitt informasjon til skattekontoret om virksomheten og avgiftsbehandlingen, samtidig som det ble bedt om tilbakemelding fra Skatt x. Dette lenge før det ble igangsatt kontroll."

Fra merknadene til innstillingen siteres følgende vedrørende virkningstidspunktet for de reviderte retningslinjene: ”Klager viser prinsipalt til at endringer i eksisterende retningslinjer av 21. oktober 2014 som et utgangspunkt vil være retningsgivende for alle nye vedtak etter nevnte dato.

Klager kan heller ikke vise til at det er sagt noe uttrykkelig om virkningstidspunktet for endringene i retningslinjene, og antar subsidiært at samme prinsipp som ble lagt til grunn ved sist endring av retningslinjene for tilleggsavgift også bør legges til grunn ved endringen av 21. oktober 2014. Ved siste endring av 10. januar 2012 ble retningslinjene gitt virkning for de saker hvor det var varslet om tilleggsavgift inneværende år. Ved å anvende samme prinsipp i herværende sak, vil endringene i punkt 3.5 av dato 21. oktober 2014 gis virkning for de saker som er varslet om tilleggsavgift fra og med 1. januar 2014.

I og med at Skatt x varslet om tilleggsavgift i brev av 27. januar 2014, vil de nye retningslinjene derfor gjelde i herværende sak.

I motsetning til Skattekontoret finner klager at hensynet til likebehandling tilsier at de nye retningslinjene bør legges til grunn i denne saken. En gjennomgang av praksis høsten 2014 viser at Klagenemnda har nedsatt tilleggsavgift i en rekke saker, noe som tyder på at praksisen så langt har vært uensartet fra det enkelte skattekontor. Å legge de nye retningslinjene til grunn for alle vedtak fattet av Klagenemnda etter 21. oktober 2014 synes derfor som en hensiktsmessig løsning for å sikre likebehandling.

Fra merknadene til innstillingen siteres følgende vedrørende subsumsjonen dersom de reviderte retningslinjene legges til grunn: ”Det legges til grunn i innstillingen at virksomheten ikke på en «utfyllende måte» har redegjort for Klagers oppfatning av fradragsretten, noe klager er uenig i.

Det vises her til brev fra Klager 20. februar 2013 til Skatt x hvor det ble sendt inn et forklaringsbrev til 6. termin 2012 med bl.a. følgende ordlyd:

«Klager vil i 2013 også fakturere en rekke bedrifter for å være deltakere i Klager, som er et samarbeid som styres av et sekretariat. De som velger å delta i Klager må i 2013 betale en avgift, som vil variere fra bedrift til bedrift. Det er budsjettert med kr 940 000 i slike deltakerinntekter. Denne deltakerinntekten vil helt eller delvis anses som avgiftspliktig omsetning, avhengig av motytelse fra Klager til den enkelte deltaker.

Det vil i forbindelse med bokføringen av deltakerinntektene i 2013 bli gjort grundige vurderinger i tilknytning til hva det skal beregnes merverdiavgift av (omsetning/motytelse) og hva som kan anses som ikke-omsetning/generelle tilskudd.»

Det fremgår klart av det ovennevnte at Klager forutsetter at deltakerinntekten utgjør avgiftspliktige inntekter. Videre er klager av den oppfatning at Klager har redegjort for sin oppfatning på en «utfyllende måte». I denne anledning vises det for øvrig til forklaringsbrev fra Klager til Skatt x av den 16. september 2013 hvor det på 7 sider er forklart hvordan virksomheten behandler tilskudd samt hvilken betydning dette får for fradragsretten for inngående merverdiavgift."

1.4 Skattekontorets vurdering av anmodningen

Spørsmålet i saken er om revisjonen av retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift 21. oktober 2014 medfører at Klagenemnda for merverdiavgift skal komme til et annet resultat vedrørende ileggelsen av tilleggsavgift, i forhold til den avgjørelsen som ble truffet 27. oktober 2014, basert på retningslinjene som var kjent på vedtakstidspunktet.

Det følger av någjeldende punkt 3.5 at dersom virksomheten på en "utfyllende måte" har redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert, så skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering. Tidligere het det i retningslinjene at det også måtte foreligge "brettiget tvil" med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen.

Som det fremgår av begrunnelsen for ileggelsen av tilleggsavgift gjengitt i punkt 1.2, var et av hovedpoengene for å ilegge tilleggsavgift, til tross for en rekke følgebrev fra virksomheten, at følgebrevene ikke på en "utfyllende måte" redegjorde for Klagers oppfatning av fradragsretten. Ingen av følgebrevene ga uttrykk for at det var tvil eller usikkerhet ved konklusjonen om at Klager hadde full fradragsrett.

I merknadene til innstillingen vises det til at Klager forutsatte at deltakeravgiften ville utgjøre avgiftspliktig omsetning (og dermed gi fradragsrett). Skattekontoret kan ikke slutte seg til denne oppfatningen av det siterte, da sitatet etter vår mening kun gir uttrykk for at Klager ville foreta en slik vurdering, ikke at utfallet av vurderingen var gitt. Som det fremgår av Klagenemndas vedtak av 27. oktober 2014 innebar ikke deltakeravgiften avgiftspliktig omsetning. Skattekontoret mener det klanderverdige i denne saken er at Klager var av den oppfatning at virksomheten i alle tilfeller ville ha krav på full fradragsrett, jf. det siterte fra Klagenemndas vedtak. Følgebrevene og klagebehandlingen viser at Klager mente at de kun hadde aktivitet innenfor merverdiavgiftsloven, og at de dermed hadde full fradragsrett kun fordi de ikke hadde unntatt omsetning.

Som nevnt mener skattekontoret at det er ganske klart at en interesseorganisasjon for offshoreindustrien ikke kan fradragsføre all inngående avgift kun fordi organisasjonen også har noe avgiftspliktig omsetning av konsulenttjenester i tillegg til å fungere som interesseorganisasjon. At Klager i alle tilfeller ville ha full fradragsrett er forutsatt i korrespondansen, og ikke begrunnet av Klager på en "utfyllende måte" med både faktum og regelverk. Følgebrevene gjaldt hovedsakelig Klagers behandling av mottatte tilskudd. Etterberegningen fant derfor sted etter skattekontorets kontroll, og ikke som følge av en utfyllende forklaring fra Klager vedrørende hvordan fradragsretten var vurdert.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Klagenemndas vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.