KMVA 8291

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Rettslig klageinteresse

 

Stikkord:   Klageadgang

 

Bransje:   Malertjenester

 

Mval:   § 19-1 første ledd

 

Skatteetaten.no: Rettslig klageinteresse

 

 

 

 

    Innstillingsdato: 16. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 27. oktober 2014 i sak KMVA 8291 – Klager NUF.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

1. Sakens faktum Virksomheten ble varslet om kontroll i brev av 10. september 2010. Den 21. september 2010 ble det avholdt oppstartmøte hos Skatt x. Rapport ble ferdigstilt 14. oktober 2011.

Selskapet ble tatt under konkursbehandling allerede 27. september 2011. Selskapet ble slettet 31. mars 2012, og konkursboet ble slettet 14. juni 2012.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 15. april 2013. Rapporten konkluderte med at selskapet hadde bokført fiktive fakturaer, og ved dette uberettiget oppnådd fradrag for inngående merverdiavgift, unnlatt innrapportering og innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift, samt oppgitt for lav inntekt til beskatning.

Det ble ikke kommentert i vedtaket at selskapet var tatt under konkursbehandling, og at bobehandling var avsluttet og bo og selskap slettet.

Klage på vedtak innkom etter utløp av fristen, 7. juni 2013. Klagen var utarbeidet av advokat A som prosessfullmektig for selskapet. Skattekontoret bekreftet 19. juni 2013 innkommet klage, men gjorde oppmerksom på at fristen var oversittet, og at klagens innhold ikke tilfredsstilte kravet til klage etter ligningsloven og forvaltningsloven. Utfyllende klage innkom 21. juni 2013. Det ble i klagen ikke opplyst at selskapet var slettet. Det ble videre begjært innsyn i sakens dokumenter. Innsyn ble innvilget og de etterspurte dokumenter oversendt advokat A 1. juli 2013. I brev mottatt 3. juli 2013 blir vedleggene til bokettersynsrapporten etterspurt, og disse oversendes 15. juli 2013.

15. august 2013 innkom prosessvarsel til Skatt x. 19. september 2013 besvarer Skatt x prosessvarselet, hvor det fremgår at fristoversittelsen er vurdert etter lignl. § 9-5 nr. 7 og fvl. § 31, og at saken vil bli behandlet.

10. januar 2014 oversendes utkast til innstilling til klagenemda for merverdiavgift til advokat A. Tilsvar mottas 24. januar 2014.

I forberedelsen til oversendelse av innstilling til klagenemda for merverdiavgift, avdekkes det at selskapet har vært under konkursbehandling, og at både selskap og konkursbo er slettet fra enhetsregisteret. Forvaltningsloven (fvl) gir klagerett til part eller annen som saken ellers direkte gjelder, se fvl. § 28, jf. § 2, litra e.

Da skattekontoret ble oppmerksom på at vedkommende som fremmet klagen ikke hadde klagerett, ble saksbehandlingen innstilt og klagen avvist.

Klage på avvisning innkom til skattekontoret 28. februar 2014.

1.1 Kopi av dokumenter vedlagt innstillingen Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato 1 Vedtak om avvisning 6.2.2014 2 Klage på avvisning 28.2.2014 3 Oversendelse av utkast til vedtak Klagenemnda MVA til klager 11.7.2014 4 Klagers kommentarer til utkast 7.8.2014

2. Klage til Klagenemnda for merverdiavgift Klagenemnda for merverdiavgift avgjør klage over skattekontorets vedtak blant annet etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1, 18-4, og § 21-3, jf. mval. § 19-1 første ledd.

Advokat A har i klagen påstått endringsvedtaket mot selskapet på merverdiavgift som ugyldig, da selskapet på vedtakstidspunktet var slettet.

Subsidiært påstås at det foreligger klageadgang. Det anføres at selskapet har klagerett da det har rettslig klageinteresse i saken, jf. fv1. § 28 første ledd. Også eieren av selskapet (B) har slik interesse da vedtakene også kan berøre ham personlig både i form av eventuelt personlig ansvar for skatter og avgifter og straff. Bakgrunnen for at vedtakene fra skattekontoret imøtegås er særlig det forhold at B er uenig i saksforholdet skattekontoret legger til grunn og som igjen kan bli brukt i forhold til ham personlig.

3. Vurdering av klageadgangen En påstand om ugyldighet må uansett fremmes av part med rettslig klageinteresse. Skattekontoret vil derfor redegjøre for dette spørsmålet først.

Etter forvaltningsloven § 28 første ledd kan enkeltvedtak påklages av parten eller annen med rettslig klageinteresse. Uttrykket rettslig klageinteresse antas å ha tilnærmet samme innhold som i sivilprosessen, dvs. tvisteloven § 1-3. Dette følger av Ot.prp. nr. 38 (1964-65) s. 98 der det også angis at uttrykket er skjønnsbestemt. Det innebærer at rettslig klageinteresse må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

Det foreligger omfattende rettspraksis og annen praksis etter både tvistemålsloven og forvaltningsloven. Vedtaket må berøre hans rettsstilling på en slik måte at det er rimelig og naturlig at han får adgang til å klage over vedtaket.

Klager NUF ble tatt under behandling som konkurs allerede før bokettersynsrapport ble ferdigstilt. Det er følgelig vanskelig å se at en endring i vedtaket vil kunne tilføre selskapet midler som medfører at det likevel er solvent, da selskapet ble tatt under behandling som konkurs før endringsvedtaket ble fattet og krav som følge av vedtaket ble rettet mot selskapet.

Klager NUF kan ikke inneha partsstilling etter forvaltningsloven, da det ikke lenger eksisterer.

Klageadgangen må derfor vurderes ut i fra spørsmålet om tidligere styreleder har rettslig interesse i å få prøvet saken.

I Høyesteretts kjennelse av 8. januar 2013 drøftes og avgjøres spørsmålet om konkursdebitor har rettslig interesse i et søksmål om et skatte- og avgiftsvedtaks gyldighet. Skattekontoret legger til grunn at kjennelsen i prinsippet må anses å være avgjørende for vurderingen av rettslig klageadgang, se Ot. Prp. nr. 38 (1964-65).

Høyesterett fastslår i kjennelsen avsnitt 16 at:

"I rettspraksis er det slått fast at aksjonærer ikke kan reise sak om et aksjeselskaps rettigheter og plikter uansett hvilken økonomisk virkning avgjørelsen kan få for dem, jf. Rt. 1975 side 166, Rt. 1987 side 590 og Rt. 1990 side 1203, jf. Schei m.fl., Tvisteloven Kommentarutgave, 2007 side 58. Det samme gjelder for daglig leder og styremedlem, jf. Rt. 1975 side 1166. Tilsvarende regel må legges til grunn for ikke-økonomiske virkninger av et vedtak som retter seg mot selskapet, jf. Rt. 1975 side 1166."

Etter dette har skattekontoret kommet til at tidligere styreleder ikke har rettslig klageinteresse når selskapet er slettet, og klagen blir å avvise.

Når det ikke foreligger klagerett fordi vedkommende som klager ikke har rettslig interesse, er det heller ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om ugyldighet.

Etter fvl. § 34 skulle spørsmålet om vilkårene for klage var tilfredsstilt blitt vurdert av klageinstansen, her Klagenemnda for merverdiavgift. Feilen anses reparert ved denne innstillingen.

4. Klagers kommentarer til utkast til innstillingen: Advokatfirmaet C kommer med kommentarer på vegne av klager i brev av 7. august 2014. Klagepåstandene fastholdes.

Klageadgangen er en sentral rettsikkerhetsgaranti og lovhjemlet. Det må foreligge klar hjemmel for at den ikke lenger skal eksistere.

Rettspraksis det vises til i innstillingen gjelder ikke angjeldende sak da Rt. 1975 s. 375 gjelder søksmål mot et slettet selskap og Rt. 1995 s. 1809 gjelder søksmålskompetansen for et slettet selskap. 

Det er ikke nødvendigvis slik at slettet selskap opphører som rettssubjekt i alle relasjoner, jf. Mads Henry Andenes, Aksjeselskap 2007 s. 649. Det vises også til Rt. 1958 s. 891 og Rt. 1992 s. 1697.

Når klager ikke har rettslig interesse fordi sakene ikke har noen økonomisk betydning for selskapet, kan heller ikke skatteetaten ha noen rettslig interesse når det ikke er midler å hente.

Styreleder må ivertfall ha en rettslig interesse i å påklage vedtaket og ha adgang til dette, jf. Rt. 1995 s. 1809 og Rt. 2004 s. 293. Det vises i denne sammenheng til at styreleder er avhørt av politiet og det er opprettet politisak.

5. Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer: Skattekontorets etterberegningsadgang følger av merverdiavgiftslovens § 18-1 tredje ledd hvor det fremkommer at fastsettelse ved skjønn kan foretas inntil ti år etter utløpet av den aktuelle termin.

Er bobehandlingen avsluttet må klagen avvises da konkursboet har opphørt å eksistere, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalg 9. februar 1979 (Rt. 1979 s. 375).

At forhold som saken gjelder danner grunnlag for siktelse/tiltale er ikke tilstrekkelig til å gi en aksjonær rettslig klageinteresse. Avgjørelse i andre saker skjer etter en selvstendig vurdering av saken, og hvor skattekontorets vedtak om etterberegning ikke vil være bindende for retten, jf. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 side 876.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt vedtak

V e d t a k:

Skattekontorets vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad og Hines Grape avga ikke votum i denne saken da de mente klagenemnda manglet hjemmel.

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.