KMVA 8295

Saken gjelder: 
Krav om omgjøring av rettskraftige klagenemndsvedtak    (HR-2014-456-U)

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Stikkord:  Det forhold at tilgang til trimrom har blitt vurdert som en selvstendig,  unntatt ytelse i forvaltningspraksis og ifm innføringen av avgiftsplikt på  hotellovernatting i 2006 anføres av klager som nytt faktum i saken.

Bransje:  Figurforming

Mval (1969):  § 13    § 5 b første ledd nr. 12

Skatteetaten.no: Rettskraftig dom, anførsler om nye forhold, omgjøringsadgang

 

          Innstillingsdato: 25. februar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 7. april 2015 i sak KMVA 8295 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

 

Dok.nr. Dokument Dato
1 Klage / anmodning om omgjøring 8. april 2014
2 Kommentarer til innstilling 8. august 2014
3 Svar på anmodning om gjenopptakelse 25. april 2014
4 Vedrørende anmodning om omgjøring av vedtak 13. april 2014
5 Høyesterett ankeutvalgs kjennelse (HR-2014-456-U) 5. mars 2014
6 Borgarting lagmannsretts dom (LB-2012-052697) 1. november 2013
7 Ot.prp. nr 77 (2005-2006) pkt. 13 
8 KL 6815 – A 18. oktober 2010

Klagen gjelder

1) Saksgangen
Skatt X avholdt i 2009 bokettersyn hos franchisegiver B AS (mor) og flere franchisetakere i Ckjeden.  Bokettersynene resulterte i vedtak om etterberegning for B AS og for en rekke Csalonger, samt ileggelse av tilleggsavgift.

Flere av Csalongene påklaget sine vedtak til Klagenemnda for merverdiavgift ved en felles advokat. Klagene ble iht avtale mellom advokaten og skattekontoret fremmet for nemnda som fem såkalte "pilotsaker", hvis resultat fikk virkning for de øvrige klagene. Etterbergningsvedtakene ble vedtatt i nemnda, mens vedtakene om tilleggsavgift ble opphevet. Nemndas vedtak vedrørende en av pilotsakene, KL 6815, følger vedlagt.

B reiste i egenskap av franchisegiver gruppesøksmål ved X tingrett mot staten v/ Skatt X. For B' vedkommende var søksmålsgjenstanden skattekontorets vedtak. Klagenemndas vedtak i de fem "pilotsakene" representerte søksmålsgjenstanden for salongene. I tingrettens dom av 16. desember 2011 ble staten frifunnet hva angikk samtlige etterberegningsvedtak. Vedtaket om tilleggsavgift ovenfor B ble imidlertid  kjent ugyldig.

B anket tingrettens dom på vegne av gruppedeltakerne. Staten fremmet ifm anketilsvaret  en avledet anke bl a vedr tingrettens avgjørelse om tilleggsavgift for B.

Gruppesøksmåldeltakernes anke ble forkastet ved Borgarting lagmansretts avgjørelse 1. november 2013, LB-2012-052697. Statens avledede anke vedr tilleggsavift for B ble imidlertid opprettholdt.

Dommen ble anket til Høyesterett, som avviste saken til behandling ved ankeutvalgets beslutning av 5. mars 2014, HR-2014-456-U. Under behandlingen i rettsapparatet har det vært spørsmål knyttet til om fire salonger, som ikke har påklaget sine skattekontorvedtak, var deltakere i gruppesøksmålet eller ikke. Da saken ble behandlet av ankeutvalget gjaldt dette kun den ene salongen. Ankeutvalget fant at salongen var å anse som påmeldt gruppesøksmålet, og opphevet den del av lagmannsrettens dom som gjaldt avvisning av å behandle salongens anke.

Angjeldende avvgiftssaker for samtlige av de øvrige gruppesøksmålsdeltakere er derved rettskraftige.

2 Klagesubjekt og klagegjenstand
Hva angår Csalongene som var forent i nevnte gruppesøksmål, kreves de rettskraftige vedtak omgjort av salongenes advokat D v/ E Advokater AS – som heretter omtales som klager.

3 Kort om lagmannsrettens dom
For en kort oppsummering av lagmannsrettens dom av 1. november 2011, hitsettes sammendraget som er forfattet vedr dommen på Lovdata: "Saken gjaldt gyldigheten av vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift for en franchisegiver og for en rekke franchisetakere innen slankesektoren. Spørsmålet var om ytelsen/tjenesten var avgiftsfri dels etter unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr 12 for rett til drive idrettsaktiviteter og/eller avgiftsfri etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr 3 eller merverdiavgiftsloven § 5 b andre ledd første punktum, som gjelder fritak for undervisningstjenester. Det ble foretatt bokettersyn, og avgiftsmyndighetene la til grunn at franchisetakerne drev én sammensatt ytelse ut til kunden, og hvor hovedytelsen var bruk av en såkalt treningssimulator. Dette er en tjeneste som faller utenfor avgiftsunntaket. For franchisegiver ble resultatet det samme. Undervisningen var for kort og fordelte seg over for mange områder til at dette kunne karakteriseres som undervisning som skal unntas merverdiavgift. Lagmannsretten konkluderte med at selskapet ikke primært drev med undervisning i tradisjonell forstand, men hovedoppgaven var å ivareta, selge og opprettholde sitt konsept knyttet til treningssimulatoren. Opplæringen av franchisetakerne utgjorde en integrert og nødvendig del for å realisere konseptet, herunder som grunnlag for å få nye franchisetakere. Denne opplæringen falt ikke inn under merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr 3 som en selvstendig hovedytelse. Treningen som en del franchisetakere tilbød sine kunder var heller ikke av en slik karakter at den falt inn under idrettsunntaket. Avgiftsvedtakene var derved gyldig. Også uttalelser om tilleggsavgift."

Klagers innsigelser

Det hitsettes fra klagers innsigelser:

"I kjennelse av 5. mars 2014 (HR-2014-456-U) har Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken fra de ankende parter over lagmannsrettens dom. De ankende parter har med dette ikke nådd frem med påstanden om at etterberegningsvedtakene i gruppesøksmåtet er ugyldige.

På vegne av deltakerne i gruppesøksmålet vil vi be om en fornyet vurdering av vedtakenes gyldighet. Bakgrunnen for anmodningen er at vi etter ankeutvalgets kjennelse har fått kjennskap til nytt faktum i saken, nemlig at tilgang til trimrom har blitt vurdert som en unntatt ytelse i forbindelse med innføringen av avgiftsplikt på hotettovernatting i 2006.

Vi har ikke vært kjent med at avgiftsmyndighetene har vurdert tilgang til små trimrom for å falle innenfor unntaket for rett til å utøve idrettsaktiviteter i medhold av merverdiavgiftstoven 1969 § 5 b nr 11. I stedet for å opplyse om dette helt sentrale forholdet, ble det fra statens side uriktig anført at det er forutsatt i forvaltningspraksis at trimrom er for små og lite ustyrt med treningsapparater til at de kan sammenlignes med et ordinært "treningsstudio" eller "treningssenter". Denne tolkningen stuttet lagmannsretten seg til.

Som det vil fremgå av punkt 2 nedenfor fremgår det klart av departementets uttatelser i forarbeidene i forbindelse med innføringen av avgiftsplikt på hotellovernatting at tilgang til trimrom har blitt ansett som en unntatt ytelse i forvattningspraksis. Det er derfor uriktig når det har blitt påstått at det i forvaltningspraksis er stilt krav om at treningstilbudet i trimrom må sammenlignes med treningstilbudet i et treningssenter eller treningsstudio.

Vi finner grunn til å bemerke at uttatelsene i forarbeidene m.v. om tilgang til trimrom ble gitt omtrent samtidig med at Finansdepartementet avsa veiledende uttatelse til C. Som kjent har C oppfattet veiledningen fra departementet slik at tilgang til trimrom skal avgiftsbehandles som en særskilt unntatt ytelse. Uttatelsene som er gitt i forarbeider m.v. til hotellnæringen om tilgang til trimrom viser helt klart at departementet må ha ment at tilgang til trimrom i C skal unntas fra avgiftsplikt.

Vi ser ingen grunner til at tilgang til trimrom i C skal vurderes annerledes enn tilgang til trimrom i hoteller. Etter vårt syn er vedtakene åpenbart ugyldige når det blir lagt til grunn at trimrommene i C er for små og for lite utstyrt til å omfattes av unntaket for rett til å drive idrettsaktiviteter. Som følge av dette mener vi at vedtakene skal omgjøres i medhold av forvaltningsloven § 35.

2. NÆRMERE OM FAKTISKE FORHOLD SOM LIGGER TIL GRUNN FOR ANMODNINGEN OM OMGJØRING AV VEDTAKENE

2.1 Utgangspunkt

Når det gjelder sakens faktum vises det som utgangspunktet tit lagmannsrettens beskrivelse av de faktiske forhold. Et hovedspørsmål i C-saken har vært om tilgang til trimrom kan omfattes av unntaket for rett til å utøve idrettsaktiviteter i henhold til merverdiavgiftsloven 1969 § 5 b andre ledd nr 11(ny lov § 3-8 andre ledd). I vedtakene fra Klagenemnda for merverdiavgift ble det lagt til grunn at "treningsunntaket" skal undergis en streng fortolkningsnorm og at det ikke omfatter tilgang til trimrom. Denne fortolkningen har staten også tatt til orde for under domstolsbehandlingen. I anketilsvaret for Høyesterett er er det for eksempel anført at det er "forutsatt i forarbeidene og i forvaltningspraksis at tilbudet må kunne sammenlignes treningssentre. De beskrevne rommene oppfyller ikke vilkåret. Felles for rommene er at de er sparsomt innredet, og ikke kan brukes av mange samtidig. Det tilbys heller ikke dusj eller graderobefasiliteter."

2.2 Nærmere om forvaltningspraksis og tilgang til trimrom

Det er ikke riktig at det i forarbeider og forvaltningspraksis er forutsatt at treningstilbudet må sammenlignes med treningstilbudet i treningssentre eller treningsstudioer slik som staten har anført for domstolene. Det vises til at det i forbindelse med innføringen av avgiftsplikt på hotellovernatting i 2006, fremgår klart av forarbeidene at hotellenes tilbud til gjestene om tilgang til trimrom omfattes av unntaket for rett til å drive idrettsaktivitet.

Fra Ot. prp. nr 77 (2005-2006) pkt 13.1 hitsettes: "Mange hotell tilbyr gjestane andre ytingar i tillegg til overnatting. Dei mest vanlege tilleggsytingane er tilgang til symjebasseng, badstove, trimrom og andre treningsfasilitetar, rett til parkering, tilgang til betal-tv og internett samt vask og rens av klede. Det varierer om vederlaget for desse ytingane er innbakt i romprisen eller om vederlaget vert oppkravd særskilt. Det ser ut til at det vert meir og meir vanleg med slike tilleggsytingar, og det vil kunne endre seg over tid kva overnattingsgjester ventar å få tilsynelatande gratis.

Etter forvaltningspraksis er aktivitets- og servicetilbod som hotell yter ved sida av overnatting sjølvstendige ytingar etter meirverdiavgiftsregelverket. Dette gjeld i utgangspunktet uavhengig av om vederlaget vert oppkravd sæskilt eller om vederlaget for tilleggsytinga inngår i romprisen."

Videre hitsettes fra merverdiavgiftshåndboken 2014:

"Avgiftsplikten etter bestemmelsen omfatter også varer og tjenester som etter sin art ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven og som utgjør et naturlig ledd i utleien av rom i hotellvirksomhet, utleie til camping og utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom dersom det ikke kreves særskilt vederlag for varen eller tjenesten. Dette følger av henvisningen til § 5-5 tredje ledd. Som eksempel kan her nevnes at mange hoteller tilbyr adgang til svømmebasseng, badstue, trimrom mv. til sine gjester og andre besøkende. Dette er tjenester som i seg selv er unntatt fra avgiftsplikt etter § 3- 8 annet ledd [ rett til å drive idrettsaktivitet, vår tilføyelse ].

I Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) ble det varslet at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2006 kunne bli aktuelt å vurdere om slike ytelser skulle anses som en del av overnattingstjenesten. Ved innføring av avgiftsplikt på romutleie i hotellvirksomhet mv. fra 1. september 2006, ble det således fastsatt at avgiftsplikten også skulle omfatte ytelser som etter sin art er unntatt fra merverdiavgiftsloven når disse ytelsene omsettes som et naturlig ledd i romutleien. Det fremgår av Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) at begrunnelsen for å innføre avgiftsplikt for slike ytelser, var å redusere problemstillingene knyttet til fradragsretten for inngående avgift. Som eksempel på ytelser som kan inngå i romutleien etter denne bestemmelsen er det vist til adgang til svømmebasseng og trimrom. Den reduserte avgiftssatsen omfatter tilleggsytelser som inngår i romutleien. Det er en forutsetning for avgiftsplikt for slike tilleggsytelser at det ikke tas særskilt betalt for vedkommende tilleggsytelser. Dersom det tas særskilt betaling for slike ytelser, vil dette representere omsetning som faller utenfor merverdiavgiftsloven, og retten til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til denne del av virksomheten vil da være avskåret.

Dette fremgår også av brev fra Skattedirektoratet til hotellnæringen.

For at hotellene skulle slippe å få delt omsetning, noe som ville skape særlige problemer i forhold til fradragsretten for den inngående merverdiavgift, ble det altså inntatt en særskilt bestemmelse i merverdiavgiftsloven 1969 § 5 a tredje ledd. Det ble her bestemt at avgiftsplikten på hotellovernatting "omfatter ytelser som etter sin art er unntatt fra loven når ytelsen utgjør et naturlig ledd i hovedytelsen og det ikke kreves særskilt vederlag for ytelsen". Bestemmelsen er videreført i ny merverdiavgiftslov.

2.3 Oppsummering

Oppsummeringsvis fremgår det av forvaltningspraksis at tilgang til trimrom har blitt vurdert som en unntatt ytelse, uavhengig av om det tas særskilt betalt eller ikke. Uttalelsene om tilgang til trimrom er helt generelt utformet og det er ikke sagt noe om størrelser på trimrommene eller hvor utstyrte rommene må være.

For at tilgang til trimrom skulle anses som del av den avgiftspliktige hovedytelsen, dvs. romovernattingen, måtte særskilt lovhjemmel til. Etter lovendingen skal hotellene anse tilgang til trimrom som en del av overnattingstjenesten (hovedytelsen), men bare dersom det ikke tas særskilt betaling for tilgang til trimrom. Dersom det tas særskilt betaling slik C har gjort, skal tilgang til trimrom unntas fra avgiftsplikt.

2.4 Trimrommene i C

2.4.1 Generelt om det fysiske treningsopplegget i C

C har sammen med Norges idrettshøyskole og fysioterapeut F utviklet et fysisk treningsprogram, hvor det legges opp til at kundene skal trene fysisk. Det fysiske treningsopplegget er en av grunnpilarene i C og grundig redegjort for i både undervisningsmanualen som franchisegiver har utarbeidet og i C-boken som kundene får tildelt når de inngår avtaler om slankekurs.

Sentralt er at kundene skal utføre det fysiske treningsopplegget ved hjelp av en instruktør. Når det gjelder simulatoren er hensikten at denne skal virke som et "motivasjonsverktøy" eller en "flying start", for friske og overvektige kvinner, til å komme i gang med det fysiske treningsopplegget som C har utviklet. Derfor simulerer simulatoren muskeltrening på de samme områdene som styrkeprogrammet legger opp til.

3. AVSLUTTENDE KOMMENTARER

Det følger av forvaltningsloven § 35 første og andre ledd at både vedtaksorganet og overordende organer kan omgjøre et ugyldig vedtak. Bestemmelsen lyder. "Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom
a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller
b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller
c) vedtaket må anses ugyldig. Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ."

Vi forventer at skattekontoret omgjør vedtakene i lys av vår redegjørelse i dette brev.

Dersom skattekontoret ikke vil omgjøre vedtakene, ber vi om at saken oversendes til Klagenemnda for merverdiavgift for ny vurdering.

Vi finner grunn til å understreke at det er avgiftsmyndighetene som har ansvaret for rettsanvendelsen. Det at avgiftsmyndighetene ikke har opplyst at man hadde vurdert tilgang til trimrom for å være en unntatt ytelse er en klar saksbehandlingsfeil.

Da det også er aktuelt å kreve gjenopptakelse av saken for lagmannsretten, og at det løper frister for dette, ber vi om at saken prioriteres. "

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret er kommet til at vedtakene om etterberegning fastholdes.

Vi kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier en ny vurdering fra avgiftsmyndighetenes side, og viser derfor til vurderingene og begrunnelsene i våre tidligere vedtak samt til lagmannsrettens rettskraftige dom.

Klager betegner angjeldende uttalelser i Ot.prp.er og avgiftshåndbøker som nytt faktum i saken. Anførsler om rettsanvendelsen er ikke nytt faktum.

Saken, både jus og faktum, har blitt utførlig behandlet i samtlige forvaltnings- og rettsinstanser, før den ble endelig avvist ved Høysteretts ankeutvalgs kjennelse av 5. mars 2014. Hvorvidt klager i tillegg til muskelstimulatortrening har tilbudt et fysisk treningstilbud som faller innenfor merverdiavgiftslovens idrettsunntak i § 3-8 (mval. av 1969 § 5 b første ledd nr. 12) – dvs en eventuell avgiftsmessig selvstendig ytelse – har derved blitt behandlet. Klager bes studere klagenemndsvedtak og lagmannsrettens avgjørelse dersom det fortsatt råder usikkerhet med hensyn til hva som som er lagt til grunn av faktum, juss eller i subsumsjonen som sådan.

For ordens skyld bemerkes at staten v/ Skatt Xs anførsler om kvaliteten på trimrommene i Csystemet, jf. vedtak og rettsavgjørelser, ikke er i motstrid med rettskildene klager viser til. Vi kan derfor ikke se at det foreligger en saksbehandligsfeil som følge av at Skatt X ikke har vist særskilt til at trimrom på hoteller kan anses som selvstendige og unntatte ytelser. Utgangspunktet i Csakene var at det anførte treningstilbudet uansett ikke kvalifiserte som et treningstilbud som ble omfattet av dagjeldende idrettsunntak i mval. 1969 § 5 b første ledd nr 12.

Klagers bemerkninger til skattekontorets innstilling

Det hitsettes fra klagers merknader til skattekontorets innstilling;

"1. Vedtak om å nekte å sende saken til Klagenemnda

Det fremkommer ikke av innstillingen at skattekontoret i vedtak av 26. mai 2014 har nektet å fremlegge saken for Klagenemnda for merverdiavgift.

Etter vårt syn bør skattekontoret begrunne hvorfor man nå har omgjort vedtaket om at klagerne ikke skal få saken behandlet i Klagenemnda. Vi ber også om at vedtakene om å nekte behandling i nemnda legges frem for nemnda som en del av saken.

2. Nytt faktum

For det andre er vi sterkt uenig med skattekontoret når det påstås at uriktig gjengivelse av forvaltningspraksis ikke er et faktisk forhold som kan lede til omgjøring av forvaltningsvedtak.

Som vi allerede har påpekt i vårt brev av 8. april 2014 har skattekontoret ikke opplyst at tilgang til små og enkle trimrom har blitt vurdert som en selvstendig unntatt ytelse i avgiftspraksis når saken var til behandling i forvaltningen og i domstolsapparatet. I stedet har skattekontoret uriktig opplyst for både Klagenemnda for merverdiavgift og domstolene at det følger av forvaltningspraksis at treningsunntaket i merverdiavgiftsloven skal undergis en streng fortolkningsnorm, og at unntaket fordrer at det er tale om tilgang til ordinære treningssentre eller treningsstudioer mv. Tilgang til små trimrom uten garderober mv. har ifølge skattekontoret ikke vært omfattet av unntaket.

Skattekontoret har i innstillingen referert fra lagmannsrettens dom, men nevner ikke det sentrale i denne sammenheng. Det sentrale forholdet på dette punkt er lagmannsrettens redegjørelse for myndighetenes forståelse av egen praksis. Fra dommen hitsettes:

"Nemnda (Klagenemnda for merverdiavgift vår tilføyelse) gjennomgår først hva som kjennetegner et ordinært treningsstudio. Det pekes på forhold som at arealet er innredet med sikte på trening og at det foreligger et mangfold av treningsapparater. Av betydning er det også at treningen foregår kontinuerlig gjennom dagen, at kundemassen oppsøker stedet for å trene og det finnes fasiliteter som garderobe og dusj. Til sammenligning har den angjeldende salong et treningsrom som er utstyrt med noen enkle treningsapparater. Det er ingen tilgjengelig garderobe eller dusj og det er ikke arrangert felles treningstimer med aerobic eller lignende. Det er heller ikke mulig bare å kjøpe treningstjenester - kunden får hele «C-pakken» på kjøpet. Vedtaket konkluder deretter med at C salongene ikke har tilrettelagt for trening tilsvarende den trening som finner sted i et treningsstudio. Det er ikke nok med et oppholdsrom utstyrt med noen treningsapparater, som også kan forefinnes i et treningsstudio, og at det gis anledning til å utføre enkle treningsøvelser uten apparater."

Vår anmodning om omgjøring må ses i lys av hva skattekontoret, Klagenemnda for merverdiavgift og domstolen hadde kommet til dersom skattekontoret hadde vært klar over at hotellgjestenes tilgang til små og enkle trimorm har blitt vurdert som en selvstendig unntatt ytelse i bokettersynsperiodene, uavhengig av om hotellgjestene betaler særskilt vederlag for tilgang til trimrom, og uavhengig av om hotellgjestene benyttet seg av tilgang til trimrommene. Denne forvaltningspraksis er uttrykkelig benevnt i merverdiavgiftslovens forarbeider (0t. prp. nr 77 (2005-2006) pkt 13.1) og kan ikke bestrides.

Vi forstår gangske enkelt ikke at skattekontoret kan fastholde vedtakene når man nå har blitt klar over dette forholdet. Spørsmålet som skattekontoret bør stille seg er om det finnes sakelige grunner for å avgiftsbehandle hotellgjestenes tilgang til trimrom annerledes i bokettersynsperiodene enn tilgang til tilsvarende trimrom i C? Hvilke argumenter skal det eventuelt være?

Det aktuelle trimrommet i klagesak 6815 er for øvrig mer utstyrt med treningsapparater enn vanlige trimrom i hoteller. I tillegg får kundene veiledning om fysisk trening i trimrommet, og det tas særskitt betalt for tilgang til trimrom.

Avslutningsvis vil vi fremme at det finnes mange eksempler på at rettskraftige avgjørelser innen skatte- og avgiftsområdet har vært feil, og at man i ettertid har omgjort vedtakene forvaltningsrettstig. Vi nøyer oss her med å vise tit Hunsbedt- og Porthus-dommene."

Skattekontorets kommentarer til klagers bemerkninger

Skattekontoret kan ikke se at klagers bemerkninger til innstillingen tilføyer saken noe nytt, og viser derfor til vurderingene og begrunnelsene i våre tidligere vedtak samt til lagmannsrettens rettskraftige dom.

Klager ber om at skattekontorets vedtak om å nekte ny behandling av sakene i Klagenemnda vedlegges. Korrespondansen som vedgår dette er i tråd med anmodningen vedlagt. Bakgrunnen for at skattekontoret i første omgang avviste ny behandling av klage i saken, er at det ble vurdert og konkludert at klagen ikke innebar nye forhold som tilsa ny klagebehandling av rettskraftig avgjorte saker.   Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape var inhabil i denne saken.

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slik votum:

"Enig. Anmodning om omgjøring av vedtak kan fremsettes for den instans som har fattet vedtaket. Dersom skattekontoret har avtalt å behandle andre saker likt som resultatet av pilotsaker i Klagenemnda, skjer denne behandlingen gjennom vedtak som fattes av skattekontorene. For slike vedtak er skattekontorene rett adressat for omgjøringsanmodninger knyttet til disse. Klagenemnda er rett instans for anmodning om endring av vedtak nemnda selv har fattet. Jeg anser ikke at de vedtakene som er fattet av Klagenemnda for merverdiavgift bør endres på grunnlag av opplysningene i anmodningen."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Øveraasen og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.