KMVA 8313

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

 

Saken gjelder: Ileggelse av 20 % tilleggsavgift    Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 105 503

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje: Anleggsvirksomhet

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift  

 

 

 

          Innstillingsdato: 24. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 27. oktober 2014 i sak KMVA 8313 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 2. termin 1986.

Selskapet har som formål å drive med anleggsvirksomhet og hva som herved står i forbindelse, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet.

På bakgrunn av oppgavekontroll av 6. termin 2013, fattet skattekontoret den 11. mars 2014 vedtak om etterberegning av avgift samt tilleggsavgift.

Klage fra daglig leder NN er mottatt 28. april 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Kontroll av omsetningsoppgaven 6. termin 2013 13. mars 2014 2 Tilsvar til kontrollen med 6 vedlegg 19. mars 2014 3 Vedlegg 1: Hovedbokutskrift konto 2711 nov-des 19. mars 2014 4 Vedlegg 2: Idrettsveien, fakturagrunnlag sep og okt. 19. mars 2014 5 Vedlegg 3: bilagsliste med restkonto 19. mars 2014 6 Vedlegg 4: kopi inngående faktura 19. mars 2014 7 Vedlegg 5: kopi utgående faktura 19. mars 2014 8 Vedlegg 6: skatt i nord, brev on avgiftsfri mva 19. mars 2014 9 Varsel om etterberegning 20. mars 2014 10 Tilsvar fra klager 28. mars 2014 11 Vedtak om etterberegning 11. april 2014 12 Klage  24. april 2014 13 Oversendelse av utkast til klageinnstilling  05. sept.2014 14 Merknader til klagen 19. sept. 2014 15 Vedlegg til merknad: Brev med uttalelse fra revisor 18. sept. 2014

Klagen gjelder Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum Klager har hatt omsetning av brøyting og strøing på offentlig veg for kommunen. Videre har selskapet bygd vei for XX kommune. Klager har fakturert og bokført denne omsetningen som avgiftsfri omsetning.

Skattekontoret varslet etterberegning av merverdiavgiften samt tilleggsavgift, jf varsel av 20. mars 2014.

Klager har i tilsvar etter varsel om oppgavekontroll og varsel om etterberegning erkjent at omsetning av brøyting, strøing og utbygging av offentlig veg skulle vært fakturert med merverdiavgift, jf brev av 19. mars og 28. mars 2014. Selskapet erkjenner at feilen med manglende beregning og oppkreving av utgående merverdiavgift er helt og holdent selskapets ansvar.

Klager klager imidlertid på skattekontoret sitt vedtak om ileggelse av 20% tilleggsavgift, jf. vedtak av 11. mars 2014. I klagen av 28. april ber selskapet om at skattekontoret vurderer tilleggsvavgiften på nytt.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: ”Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 105 503.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utelatt merverdiavgift på tjenester vedrørende offentlig vei i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når de ikke har beregnet merverdiavgift på omsetningen som gjelder arbeid på offentlig veg.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

1.3 Klagers innsigelser Klager anfører at tilleggsavgift på 20% som i dette tilfelle utgjør kroner 105 503 er en urimelig høy og streng straff for en menneskelig feil. Det anføres at selv om det er selskapets ansvar å følge opp nytt regelverk har jo verken selskapet eller andre aktører hatt noe vinning på at det ikke ble beregnet eller oppkrevd utgående merverdiavgift.

Grunnen til at utgående merverdiavgift ikke ble beregnet og oppkrevd var fordi selskapets systemer brukte et eldre varenummer som ikke beregnet merverdiavgift, og at dette beklageligvis verken ble oppdaget av selskapet da omsetningsoppgavene ble kjørt ut, eller oppdaget av regnskapsfører i kommunen. Når det gjelder faktura knyttet til utbygging av vei for kommunen har selskapet vært i kontakt med byggledere i kommunene, men fikk misledende informasjon om at omsetningen var unntatt merverdiavgift.

Klager er uenig i anførselen om at staten kunne vært på ført tap. Klager sin revisor mener at feilen ville bli oppdaget ved gjennomgang av årsregnskapet, og at regnskapet da ville blitt rettet opp.

Til slutt anføres det at regelverket er forholdsvis nylig endret, og at sett i lys av dette og at ingen har hatt egen vinning på feilen, bør ilagt tilleggsavgift vurderes på nytt.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.

Ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 første ledd krever at det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten et tap.

Skattedirektoratet har den 15. februar 2013 fastsatt retningslinjer for behandling av saker der det kan ilegges tilleggsavgift etter mval. § 21-3.

Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. I vedtaket om tilleggsavgift må det tas stilling til om samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og videre slik at tilleggsavgift kun kan ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

I denne sak synes det klart at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven ved at det ikke er beregnet eller oppkrevd utgående merverdiavgift på arbeid tilknyttet brøyting, strøing og utbygging av offentlig veg for XX kommune.

Dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll ville staten ha vært påført et tap på kr 527 516. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er med dette oppfylt.

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – "har eller kunne ha påført staten tap".

Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger kvalifisert uaktsomhet hos avgiftssubjektet.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt. I den anledning er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.

Selskapet anfører at de synes det er en urimelig høy straff for en menneskelig feil. Til det vil skattekontoret bemerke at selskapet hadde flere handlingsalternativ i den aktuelle situasjonen. Det er blant annet selskapets ansvar å oppdatere sine regnskapssystemer slik at merverdiavgiften blir beregnet riktig. Selskapet har lenge drevet med anleggvirksomhet og lignende og er de nærmeste til å bære risikoen for at faktureringen skal skje etter gjeldende regelverk. Som profesjonell næringsdrivende gjennom snart 30 år forventes det at selskapet opptrer forsvarlig og undersøker regelverk tilknyttet sin daglige drift og/eller tilnyttet nye prosjekter som vegutbygning for kommunen.

Klager var usikker på avgiftsbehandlingen for utbygging av veg, men valgte likevel å utfakturere sine tjenester uten merverdiavgift. Det anses som uaktsomt at Klager ikke selv foretok nærmere undersøkelse av avgiftsregelverket tilknyttet vegutbyggingen.

Skattekontoret kan ikke se at anførselen om at feilen ville blitt oppdaget ved gjennomgåelse av regnskapet kan vektlegges. Merverdiavgiftssystemet er basert på terminvise oppgjør og avgiftssubjektet kan ikke basere bokføringen på egen kontroll av denne, og på at eventuelle feil kan rettes ved neste termin, jf avgjørelse fra Oslo Tingrett av 21. mai 2014 side 6.

Skattekontoret vil påpeke at tilleggsavgift kunne vært unngått dersom virksomheten ved innsending av omsetningsoppgaven hadde redegjort for hvordan regeleverket og faktum var vurdert, jf Merverdiavgiftshåndboken side 938.

Klager har anført at verken virksomheten eller andre har hatt vinning på at det er fakturert uten merverdiavgift.

Virksomheten trenger ikke hatt noen egen vinning på feil merverdiavgiftsbehandling for at skattekontoret kan ilegge tilleggsavgift. Det er tilstrekkelig at det foreligger kvalifisert uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Dette betyr at tilleggsavgift kan ilegges dersom merverdiavgiftsloven er overtrådt.

Der selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegge tilleggsavgift for selgeren. Det er et vilkår at selger eller partene i fellesskap har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse, jf reviderte retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. janiar 2012 punkt 3.8.

Skattekontoret legger til grunn at selger har fakturert og bokført salget, og at kommunen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det betyr at kommunen ville hatt kompensasjonsrett for merverdiavgiften, og omsetningen av tjenestene kan anses som et inn/ut- tilfelle.

Det er imidlertid også et vilkår at selger eller partene har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntak- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse.

I forbindelse med inn/ut-tilfellene i tidligere retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift presiserte Skattedirektoratet i uttalelse av 28.11.2003: ”Dersom den avgiftspliktiges manglende avgiftsberegning kan tilskrives misforståelser av regelverket skal normalt ikke tilleggsavgift ilegges. I praksis vil disse tilfeller være begrenset til saker hvor selger eller partene i fellesskap har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse…"

Slik skattekontoret tolker begrepet må avgiftssubjektet ha vurdert regelverket, men likevel ha landet på feil tolkning av unntak- eller fritaksbestemmelsene. Avgiftssubjektet må altså ha foretatt en vurdering.

Ut fra de foreliggende opplysninger i saken er det ingen ting som tyder på at klager eller partene var i berettiget tvil om regelverket. Dokumentasjonen som er fremlagt viser heller ikke at klager har forsøkt å undersøke med en proffesjonell rådgiver hvordan regelverket er å forstå.

Skattekontoret finner det derfor bevist med klar sannsynlighetovervekt at selskapet har opptrådd uaktsomt, og er fortsatt av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter § 21-3.

Det følger av retningslinjenes punkt 4.1 at der overtredelsen anses uaktsom skal satsen for tilleggsavgift være 20%, som i denne saken utgjør kr 105 503.

Klagers merknader til innstillingen Klager fikk 5. september 2014 utkast til klageinnstilling oversendt for evt. merknader.

Klager har ikke noe tilleggsopplysninger å komme med, men fastholder at tilleggsavgiften er uforholdsmessig høy, jf epost av 19. september 2014. Vedlagt klagen ligger et skriv fra revisor som bekrefter at de ville avdekket feil ved avgiftsbehandlingen ved årsoppgjørsrevisjonen, jf brev av 18. september 2014.

Skattekontorets syn på innkomne merknader Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger i merknadsrunden som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres.

Skattekontoret har vurdert revisors uttalelse, men vil bemerke på nytt at merverdiavgiftssystemet er basert på terminvise oppgjør og avgiftssubjektet ikke kan basere bokføringen på egen kontroll og på at eventuelle feil kan rettes ved neste termin. Det vises til avgjørelse fra Oslo Tingrett av 21. mai 2014 side 6.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas leder Rivedal har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgiften. Ikke fare for tap, berettiget tvil er intet argument."

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Feilen er forståelig fordi regelendringen er forholdsvis fersk og jeg har også vanskelig for å se at tapsvilkåret for staten. Kunde ved anskaffelser til offentlig vei vil normalt være stat, fylkeskommune eller kommune. Kommuner og fylkeskommuner vil ha fradrag for mva i form av kompensasjonsrett for anskaffelsen. Dersom staten er kunden som skal betale mva, kan man vanskelig si at staten lider tap ved selgers manglende mva-beregning.

Forslag til vedtak: Tilleggsavgiften oppheves."

Nemndas medlemmer Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.