KMVA 8323

Klagenemnda opphevet deler av tilleggsavgiften, ellers som innstilt.

 

Saken gjelder: Etterberegning knyttet til uriktig fradragsførte fakturaer. Tilleggsavgift ilagt på etterberegningen.

 Samlet påklaget beløp kr 32 189.

 

Stikkord: Fradragsrett. Tilleggsavgift.

 

Bransje: Konsulenttjenester innen IT. Opplevelser innen friluftsliv, jakt og reiseliv.

 

Mval.: §§ 8-1 og 8-2 (fradragsrett) § 21-3 (tilleggsavgift) 

 

Skatteetaten.no: Fradrag. Tilleggsavgift og andre reaksjoner. 

 

 

  Innstillingsdato: 29. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 27. oktober 2014 i sak KMVA 8323 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

Innstilling:

Klager AS, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregistert fra og med 2013.

Virksomheten er registrert med følgende formål: Konsulenttjenester innen IT. Opplevelser innen friluftsliv, jakt og reiseliv.  

Etter oppgavekontroll for året 2013 fattet skattekontoret den 30. april 2014 vedtak om å etterberegne utgående merverdiavgift med kr 17 000, tilbakeføre inngående merverdiavgift med kr 23 991, samt ilegge tilleggsavgift med kr 8 198 (20 %).

I brev datert 11. mai 2014 påklaget virksomheten vedtaket om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift og hele vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

Det er skattekontorets vurdering at klagefristen er overholdt. 

Saken er ikke anmeldt til påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling ble sendt klager 4. september 2014 for gjennomsyn. Klager har ikke gitt kommentarer til innstillingen.

Påklagd beløp utgjør:

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr.  Beskrivelse av dokument Dato 1 Skattekontorets varsel om avgrenset kontroll 13.03.2014 2 a Tilsvar til avgrenset kontroll 24.03.2014 2 b Dokumentasjon -"- 3 Varsel om fastsettelse 04.04.2014 4 Mottatt tilsvar til varsel 15.04.2014 5 Vedtak om etterberegning 30.04.2014 6 Mottatt klage på etterberegnet avgift og tilleggsavgift 11.05.2014 7 Oversendelse av innstilling til klager 04.09.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Fastsetting av merverdiavgift med kr 23 991 2. Ileggelse av tilleggsavgift med kr 8 198

1.1. Sakens faktum – fastsetting av merverdiavgift

Den 6. mars 2014 mottok skattekontoret omsetningsoppgaven for året 2013. Oppgaven ble tatt ut til avgrenset kontroll, og virksomheten ble varslet om kontrollen i brev av 13. mars 2014.

Klager sendte inn de etterspurte regnskapsopplysningene i e-post av 24. mars 2014.

Etter å ha vurdert de mottatte opplysningene sendte skattekontoret varsel om fastsettelse til klager den 2. april 2014. Det ble samtidig varslet ileggelse av tilleggsavgift.

I tilsvar til varselet den 15. april 2014 anførte klager at det var feil å etterberegne inngående merverdiavgift og at det ikke var grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Med bakgrunn i opplysningene som kom frem under kontrollen etterberegnet 30. april 2014 skattekontoret utgående merverdiavgift med kr 17 000 og tilbakeførte inngående merverdiavgift med kr 23 991. Samtidig ble det ilagt tilleggsavgift med kr 8 198 (20 %).

I e-post 11. mai 2014 ble vedtaket om tilbakeføring av uriktig fradragsført inngående merverdiavgift påklaget. Samtidig ble hele vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift også påklaget. 1.2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret siterer begrunnelsen for vedtaket om etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift:

"Når det gjelder de innsendte fakturakopiene for fradrag inngående avgift er disse veldig mangelfulle.

For at fradrag skal kunne godkjennes må bilagene minst inneholde bokføringslovens krav.

Forskrift om bokføring § 5-5 dokumentasjon av kjøp sier at dokumentasjon av kjøp skal være salgsdokumentasjon selger har utstedt og skal inneholde de opplysningene som fremgår av § 5-1 (§§5-1-1 - 5-1-8)

Fakturaene som har beløp over kr 1000 kan ikke godkjennes, da kjøpers firmanavn ikke kommer frem, slik at det klart går frem hvem som har kjøpt disse varene som skal brukes i næring. Mva beløp må alltid være spesifisert på fakturaen for å få rett til fradrag. Vi vil også opplyse om at det er fakturadato som skal gjelde som dokumentasjonsdato. Det er den som skal legges til grunn for hvilke termin bilaget skal innberettes på.

Ved kontantkjøp med beløp lavere enn kr 1000 inkl mva vises det til forskrift om bokføring §5-5 dokumentasjon av kjøp. Denne sier at ved kontantkjøp fra detaljist kan angivelse av kjøper utelates når vederlaget er lavere enn kr 1 000 inkl. mva og varen eller tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenestelevering. Når kjøper ikke er angitt, skal den som har foretatt kjøpet påføre formålet eller bruksområdet for varene og tjenestene. Dokumentasjonen skal dateres og signeres."

1.3. Klagerens innsigelser

Klager AS har påklagd vedtaket om etterberegning av inngående merverdiavgift. Klager anfører at vedtaket er basert på feil faktum, og at ikke alle innsendte bilag er mangelfulle. Klager anfører at samtlige bilag relatert til kontantkjøp under kr 1 000 er i henhold til bokføringsforskriften § 5-5, og at disse derfor burde gitt rett til fradrag.

Skattekontoret forstår det videre slik at klager anfører at det ikke er mulig å få kjøpt våpen og våpendeler uten å ha en personlig tillatelse fra ansvarlige myndigheter, og at det som en følge av dette heller ikke er mulig å få utstedt faktura for våpenkjøp til et aksjeselskap.

I klagen anføres det videre at det ikke alltid vil være praktisk mulig ved kontantkjøp å få selger til å utstede salgsdokument med angivelse av kjøpers navn.

 

1.4. Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har etterberegnet inngående merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1. Skattekontorets begrunnelse for etterberegningen var at klager hadde fradragsført inngående merverdiavgift uten å ha tilstrekkelig dokumentasjon; mval §§ 8-1 og 15-10 (1).

I det opprinnelige vedtaket har skattekontoret fokusert på formelle feil ved regnskapsbilagene. Skattekontoret mener det i denne saken vil være riktigere å ta utgangspunkt i en vurdering av om anskaffelsene den fradragsførte merverdiavgiften var knyttet til var til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet. Bruk i avgiftspliktig virksomhet er en forutsetning for fradragsrett. Skattekontoret mener angivelsen av ytelsens art i de fremlagte bilagene viser at hovedtyngden av anskaffelsene som er fradragsført må kunne sies å være knyttet til jakt, friluftsliv og trening.

I varsel om kontroll ble klager bedt om å gi en kort redegjørelse for virksomheten som drives. I tilsvar til dette varselet redegjorde klager for at virksomheten som drives er "[k]onsulenttjenester innen IT. Opplevelser innen friluftsliv, jakt og reiseliv.". Klager utfylte opplysningene med å forklare at eksempler på dette kan være guidede jaktturer, guidede tindebestigninger på ski, konsulenttjenester innen web, programmering, strategi etc.

Skattekontoret skal bemerke at klager opprinnelig ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med bakgrunn i omsetning av konsulenttjenester innen IT. Skattekontoret har dermed ikke foretatt en særskilt vurdering av om omsetning av aktivitetene "opplevelser innen friluftsliv, jakt og reiseliv" skjer som ledd i næring i merverdiavgiftslovens forstand. Med bakgrunn i opplysningene som er kommet frem i forbindelse med kontrollen mener skattekontoret at det ikke er nødvendig å foreta noen slik vurdering, da omsetningen av tjenestene i seg selv ikke vil være avgiftspliktig. Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-7 (3) at omsetning av omvisningstjenester vil være unntatt fra loven. Av Merverdiavgiftshåndboken 10. utg. 2014 s. 210 følger det at skattedirektoratet har lagt til grunn at "unntaket [i § 3-7 (3) ] vil gjelde for tjenester som elgsafari, rafting, brevandring, grotteturer og fjellvandring". Skattekontoret tolker merverdiavgiftsloven slik at omsetning av guidede jaktturer og guidede tindebestigninger på ski også vil være omfattet av unntaket, og at en slik omsetning dermed heller ikke være del av klagers avgiftspliktige virksomhet. Det følger av merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 8-2 at det bare gis fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i avgiftsregistrert virksomhet, og følgelig vil det mest sannsynlig heller ikke foreligge fradragsrett for anskaffelser knyttet til guidetjenestene.

I tillegg til kravet om at anskaffelsene skal være til bruk i avgiftsregistrert virksomhet kreves det at inngående merverdiavgift kan dokumenteres med bilag. Det fremgår av bokføringsforskriften § 5-5 at "[d]okumentasjon av kjøp skal være salgsdokumentasjonen selger har utstedt og skal inneholde de opplysningene som fremgår av § 5-1 (§ 5-1-1 - § 5-1-8).

Skattekontorets vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift er knyttet til 23 fremlagte bilag. Under oppgavekontrollen var det skattekontorets vurdering at bilagene fremsto som mangelfulle, og skattekontoret mener det derfor er hensiktsmessig å vurdere klagers rett til fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til hvert enkelt bilag.

I 10 av 23 de bilagene er kjøper spesifisert, mens de resterende 13 bilagene er kontantbilag uten angivelse av kjøper.

Av bilagene som er angitt med kjøper er ett stilet til en annen virksomhet (A ANS), 8 bilag er stilet til MS (aksjonær, styreleder og daglig leder hos klager), mens ett bilag er stilet til BS. Skattekontoret mener 5 av bilagene er til bruk i guidevirksomheten, og av den grunn ikke kan gi rett til fradrag for inngående merverdiavgift. De resterende 5 bilagene er anskaffelser som kan være til bruk i en avgiftspliktig IT-virksomhet. Felles for alle de 10 bilagene er allikevel at salgsdokumentasjonen ikke er stilet til virksomheten, og dermed ikke tilfredsstiller kravet til dokumentasjon i merverdiavgiftsloven § 15-10, jf. bokføringsforskriften § 5-5.

Kontantbilag under kr 1000

Av de resterende 13 kontantbilagene er 6 bilag pålydende under kr 1000.

Det er skattekontorets vurdering at alle anskaffelsene knyttet til de 6 bilagene er til bruk i forbindelse med omsetning av ikke-avgiftspliktige guidetjenester. Det foreligger dermed ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelsene.

Kontantbilag over kr 1000

De siste 7 kontantbilagene er alle pålydende over kr 1000.

Skattekontoret legger til grunn at 6 av bilagene er til bruk i forbindelse med omsetning av ikke-avgiftspliktige guidetjenester. Det foreligger dermed ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på disse anskaffelsene.

Det siste bilaget er knyttet til parkering på Gardermoen. Skattekontoret mener det er svært sannsynlig at bilaget i realiteten er en privat anskaffelse. Skattekontoret mener det er svært sannsynlig at bilaget er knyttet til parkering av personkjøretøy og fradragsrett er dermed avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-4. Skattekontoret legger til grunn at bilaget er utstedt og datert i januar 2014 og dermed ikke fradragsberettiget i omsetningsoppgaven for 2013. I tillegg er ikke kjøper angitt på dokumentet, i strid med bokføringsforskriften § 5-5 (2) første punktum.

Til sist mener skattekontoret det er naturlig å kommentere klagers anførsel om at det i praksis vil være vanskelig å få selger til å utstede salgsdokument med angivelse av kjøper ved kontantsalg. Skattekontoret skal henvise til bokføringsforskriften § 5-3-2 a (2) som regulerer selgers plikt til å angi kjøper også ved kontantsalg. Bestemmelsen sier også at selger i alle tilfelle plikter "å angi kjøper på dennes kvittering dersom kjøper ber om dette, jf. bokføringsforskriften § 5-5-1 annet ledd. I slike tilfeller skal selger signere og stemple kvitteringen". Skattekontoret kan dermed heller ikke se at bokføringsreglene eller merverdiavgiftsreglene er til hinder for at klager fritt kan velge leverandør. Skattekontoret mener klager heller ikke kan høres med sin påstand om at utstedelse av salgsdokument i tilknytning til kjøp av våpen må skje til personen som har kjøpstillatelse. Skattekontoret legger til grunn at det ikke er noe i veien for å utstede salgsdokument til en annen enn våpeneier, men at personen som har våpenlisens må stå som ansvarlig for at bruk og oppbevaring skjer i tråd med lovens regler.

Skattekontoret mener det ikke foreligger rett til fradrag for noen av de 23 bilagene.

2. Ileggelse av tilleggsavgift 2.1 Sakens faktum – tilleggsavgift

Skattekontoret viser til redegjørelsen under pkt. 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret siterer fra begrunnelsen for å ilegge tilleggsavgift:

"Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift uten korrekte bilag og første faktura uten mva var ikke blitt kreditert og sendt ut ny faktura, selv om den var over minstegrensen på kr 50 000 for registrering. Vi mener at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for atomsetningsoppgaven blir riktig f.eks. bokføringsforskriften eller å søke hjelp fra andre.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og vedtar ileggelse av tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

2.3 Klagerens innsigelser

Fra klagen siteres:

"Skatteetaten anfører at staten er eller kunne bli påført et tap som følge av at første faktura, pålydende 68.000,-, ikke var blitt kreditert og utstedt på nytt med MVA. Det er på det rene at jeg her hadde gjort en feil ved å ikke kreditere fakturaen og sende den på nytt med MVA, men jeg kan ikke forstå hvordan dette skulle kunne påføre staten noe tap. Den "nye" MVA som blir krevet inn ved at det utstedes ny faktura får jo fakturamottakeren som fradrag for inngående MVA. Staten får nå som følge av at jeg har rettet opp i denne feilen 17.000,- mer i MVA fra Klager AS, og 17.000,- mindre i MVA fra fakturamottaker, altså blir det ingen forskjell i statens inntekter. Tilsvarende blir det ingen økte kostnader eller inntekter hverken for Klager AS eller fakturamottaker, da MVA jo ikke er noen kostnad eller inntekt (forutsatt at man er MVA-registrert). Uansett beklager jeg fortsatt sterkt at denne første fakturaen ikke ble kreditert og utstedt på nytt slik reglene krever, men dette var da altså ikke til vinning for Klager AS."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

2.4.1  Tilleggsavgift knyttet til etterberegningen av inngående merverdiavgift.

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 (1). Bestemmelsen lyder:

"Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen."

Er merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven overtrådt?

Skattekontoret mener det er bevist med ut over enhver rimelig tvil at klager har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til de 23 bilagene omtalt i pkt. 1.4. Skattekontoret mener det er bevist ut over enhver rimelig tvil at en kjøper er angitt i 10 av bilagene, men at kjøper ikke er Klager AS. Skattekontoret mener det er bevist ut over enhver rimelig tvil at kjøper ikke er angitt i 7 kontantbilag pålydende over kr 1000. Skattekontoret mener det er bevist ut over enhver rimelig tvil at de 6 kontantbilagene med pålydende under kr 1000 er knyttet til anskaffelser som ikke er til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet.

Skattekontoret mener bilagene der kjøper er spesifisert og bilagene med pålydende over kr 1000 ikke tilfredsstiller bokføringsføringsforskriftens krav til salgsdokument. Som en følge av dette vil bilagene heller ikke kunne tjene som legitimasjon for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 15-10 (1), og vilkårene for fradragsrett er ikke oppfylt.

Når det gjelder kontantbilagene med pålydende under kr 1000 er disse ikke til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet og dermed ikke fradragsberettiget, jf. mval § 8.1.

Kunne overtredelsen av loven påført staten tap?

Skattekontoret mener klager har fradragsført ikke-fradragsberettiget inngående merverdiavgift og at det er åpenbart at dette kunne ha påført staten et tap.

Var overtredelsen av loven uaktsom?

Skattekontoret mener at fradragsføringen av ikke fradragsberettiget inngående merverdiavgift må anses å være klanderverdig.

Skattekontoret legger til grunn at det er klager som har ansvaret for å sette seg inn i regelverket som gjelder for den virksomhet som drives, herunder regelverket for fradragsføring av inngående merverdiavgift, jf. HR-2012-01939 avsnitt 48.

Merverdiavgiftsloven stiller som vilkår for fradragsføring av påløpt inngående merverdiavgift at den inngående merverdiavgiften kan dokumenteres med bilag. I foreliggende sak er inngående bilag enten stilet til en annen kjøper enn klager eller ikke håndtert i tråd mer bokføringsforskriftens bestemmelser.

Skattekontoret mener klager burde ha forstått at bilagene som lå til grunn for fradragsføringen ikke kunne benyttes som dokumentasjon. Klagers fradragsføring avviker så klart fra det skattekontoret mener kan forventes av en normalt aktsom avgiftspliktig at handlingen må sies å være uaktsom.

Skattekontoret mener derfor alle merverdiavgiftslovens vilkår for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, og at det er riktig å ilegge tilleggsavgift med 20 %.

Tilleggsavgift knyttet til etterberegningen av utgående merverdiavgift.

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 (1). Bestemmelsen lyder:

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

Skattekontoret mener det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager ikke etterberegnet merverdiavgift av fakturaen til B AS etter at klager ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret mener det også er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager ikke innberettet merverdiavgift knyttet til omsetningen til B AS.

Skattekontoret legger til grunn at det skulle vært beregnet merverdiavgift av omsetningen etter at klager var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret mener merverdiavgiftsloven dermed er overtrådt.

Kunne overtredelsen påført staten tap?

Klager har anført at tapsvilkåret ikke er oppfylt i denne saken, da kjøper uansett ville ha krav på fullt fradrag for inngående merverdiavgift og at staten gjennom det uansett ville gått i 0.

Utgangspunktet for vurderingen av tapsvilkåret er at tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt. Dette innebærer at det ikke er relevant hvordan forutgående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden har opptrådt i sine avgiftsoppgjør. Dette følger av at merverdiavgiften er en transaksjonsbasert avgift, der hver enkelt transaksjon bedømmes isolert, og at rettsspørsmålene vedrørende merverdiavgift knytter seg til forholdene til hvert enkelt avgiftssubjekt.

Dette innebærer videre at selger ikke kan unnlate å beregne merverdiavgift selv om kjøper vil ha full fradragsrett. Hver leveranse skal bedømmes for seg, og hvis leveransen er avgiftspliktig, skal det beregnes merverdiavgift, helt uavhengig av om kjøper har full fradragsrett eller ikke. En unnlatelse av å innberette utgående avgift vil derfor kunne påføre staten tap, uavhengig av om kjøper har full fradragsrett. Det er skattekontorets vurdering at den omstendighet at kjøper kan ha fradragsrett for selgers utgående avgift, slik at staten samlet sett ikke oppnår noen avgiftsinntekt fra transaksjonen, ikke er relevant for tapsvilkåret isolert sett. Staten kunne ha vært påført tap som følge av at selger ikke beregnet utgående avgift, fordi selger da har innberettet et for lavt grunnlag for sin avgiftspliktige omsetning i forhold til de reelle forhold.

Merverdiavgiftsloven inneholder heller ingen "unntak" fra ileggelse av tilleggsavgift, slik ligningsloven § 10-3 angir for tilleggsskatt.

Skattekontoret mener det skulle vært beregnet merverdiavgift på vederlaget for den omtalte omsetningen, og at unnlatelsen av å gjøre dette kunne ha påført staten et tap. Skattekontorets vurdering er at tapsvilkåret er oppfylt. 

Var overtredelsen uaktsom?

Skattekontoret mener at unnlatelsen av å beregne og innberette merverdiavgift er å anse som klanderverdig.

Merverdiavgiftslovens hovedregel er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Regelen er helt grunnleggende og må forutsettes kjent av alle næringsdrivende virksomheter, jf. mval § 3-1. For virksomheter som er under registrering er det også kjent at merverdiavgift skal beregnes og innberettes så snart registrering i Merverdiavgiftsregisteret er skjedd, jf. skattedirektoratets prinsipputtalelse 12. november 2012.

Skattekontoret mener klager burde ha forstått at omsetningen var avgiftspliktig, og at etterfakturering av merverdiavgiften skulle ha skjedd så snart virksomheten var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret mener klagers unnlatelse av å behandle omsetningen som avgiftspliktig avviker så klart fra det som kan forventes at unnlatelsen må sies å være uaktsom.

Skattekontoret har videre vurdert om unntaket for inn/ut-tilfeller i pkt 3.8 i skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse. Skattekontoret mener selger ikke har vært i berettiget tvil med hensyn til om merverdiavgiftslovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse.

Skattekontoret mener derfor alle merverdiavgiftslovens vilkår for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

I tråd med pkt. 4.1 i skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift anses ileggelse av 20 % tilleggsavgift å være riktig.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

Vedtak:

Det påklagede vedtaket stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Enig hva gjelder inngående mva og tilleggsavgift på dette. Uenig i ilagt tilleggsavgift for manglene beregning av utgående mva. Kan ikke se statens tap da kjøper har fradragsrett.

Forslag til vedtak: Tilleggsavgift for manglende fakturering av utgående mva oppheves."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til Frøystad sitt votum.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Tilleggsavgift for manglende beregnet utgående merverdiavgift oppheves, for øvrig som innstilt.