KMVA 8329

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Etterberegning av utgående merverdiavgift. Skjønnsmessig fastsettelse av uteholdt omsetning på grunnlag av påvist salg av grønnsaker og hermetikk som ikke var bokført i regnskapet og påvist ikke bokført kjøp av kjøtt, og følgelig ikke bokført videresalg av kjøtt.

Påklaget beløp utgjør kr 27 135.

Stikkord:   Utgående avgift    Uteholdt omsetning

Bransje:  Næringskode 47.210 – Butikkhandel med frukt og grønnsaker

Mval.:   § 18-1 nr. 1 b

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

  Innstillingsdato: 26. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 23. oktober 2014 i sak KMVA 8329 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS ble stiftet 11. mars 2002. Virksomheten er registrert i Enhetsregisteret og i merverdiavgiftsmanntallet.

Selskapet er et aksjeselskap hvor A er eneaksjonær, daglig leder og styreleder.

På bakgrunn av bokettersyn i selskapet for 2011, jf. bokettersynsrapport av 3. desember 2012, fattet skattekontoret den 6. januar 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 25 528 og renter med kr 1 607.

Klage fra virksomheten er mottatt 25. februar 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling ble sendt klager 19. august 2014. Klagers fullmektig har sendt inn merknader i brev av 29. august 2014. Disse foranlediger i følge skattekontoret ikke endringer i innstillingen, og er dermed vedlagt innstillingen uten ytterligere kommentarer.

Skattekontorets vedtak om skjønnsmessig økning av bokført omsetning ble stadfestet av skatteklagenemnda 8. august 2014. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr. Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport 3. des. 2012
2 Vedlegg 1 til rapport  
3 Vedlegg 2 til rapport  
4 Vedlegg 3 til rapport  
5 Vedlegg 4 til rapport 
6 Vedlegg 5 til rapport  
7 Vedlegg 6 til rapport  
8 Vedlegg 7 til rapport  
9 Vedlegg 8 til rapport 
10 Vedlegg 9 til rapport 
11 Varsel om endring av ligning og merverdiavgift 2. okt. 2013
12 Anmodning om utsatt svarfrist og dokumentasjon 20. nov. 2013
13 Utsatt svarfrist innvilges 22. nov. 2013
14 Mottatt opplysninger vedr. etterspurt dokumentasjon 25. nov. 2013
15 Dokumentasjon vedr. kjøp av kjøtt Klager AS 27. nov. 2013
16 Tilsvar til varsel om endring av ligning 20. des. 2013
17 Oversendelse vedtak  6. jan. 2014
18 Anmodning om utsatt klagefrist 28. jan. 2014
19 Utsatt klagefrist innvilges 31. jan. 2014
20 Klage til klagenemnda for merverdiavgift 24. feb. 2014
21 Bekreftelse av mottatt klage 5. mar. 2014
22 Merknader til utkast til innstilling til skatteklagenemnda  1. jul. 2014
23 Vedtak i skatteklagenemnda 8. aug. 2014
24 Merknader til utkast til innstilling til klagenemnda for mva 29.aug. 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Skjønnsmessig økning av utgående avgift med til sammen kr 27 135. Økning av beregningsgrunnlaget med utgangspunkt i en beslaglagt oversikt over kjøp og salg av varer mellom Klager AS og B, og fakturaer fra B som viser salg av kjøtt til Klager AS.

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Bokettersynet avdekket:
• salg av grønnsaker og hermetikk som ikke var bokført i regnskapet
• ikke bokført kjøp av kjøtt fra B, og følgelig ikke bokført videresalg av kjøtt

Skattekontoret fant, på bakgrunn av de funn som ble gjort under kontrollen, at det forelå skjønnsadgang etter mval. § 18-1 nr. 1 bokstav b. I vedtak til Klager AS av 6. januar 2014 ble grunnlaget for fastsettelse av utgående avgift økt med kr 182 346 for 2011. Utgående merverdiavgift ble som følge av dette økt med kr 25 528 for 3. termin 2011.

Renter ble beregnet til kr 1 607, jf. skattebetalingsloven § 11-2.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"1.1  Adgang til å fastsette inntekten ved skjønn

Det følger av lignl. § 8-2 nr. 1 at ”ligningsmyndighetene kan sette skattyters oppgaver til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn når de finner at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.

Skattekontoret mener at virksomheten har solgt grønnsaker og hermetikk til B i tillegg til det som er bokført samt at de har kjøpt kjøtt fra B. Omsetning av kjøttet er etter skattekontorets syn ikke bokført.

Skattyter bestrider enhver befatning med smuglerkjøtt fra B. I tillegg mener skattyter at all omsetning av hermetikk og grønnsaker er bokført i Klager AS`regnskaper.

B har solgt smuglerkjøtt fra Sverige, og virksomhetens innehaver C har erkjent dette. Skattekontoret mener en av kjøperne av kjøtt har vært Klager AS.

Som det fremgår av rapporten har politiet den 18. juni 2012 med bistand fra tolletaten og skatteetaten foretatt ransaking og beslag i Klager AS` lokaler. Det ble i den forbindelse tatt beslag i pc tilhørende Klager AS samt As mobiltelefon.

I vedlegg 2 til rapporten fremgår det at kontaktinfo til C er lagret på Klager AS` pc som "Kjøt Swedn".  Skattekontoret finner det nærliggende å tro at dette dreier seg om kjøtt fra Sverige. Det er lagret to telefonnumre på denne kontakten, X og XX.

Videre er C lagret som "Kjøt Swedn" på As mobiltelefon med telefonnummer X.

Skattyter har i forbindelse med tilsvar forklart at årsaken til at As mobiltelefon inneholder telefonnummeret til innehaver av B lagret som "Kjøt Swedn" er at nummeret ble lagret under navnet "Kjøt Swedn" da A snakket med innehaver av B første gang. Han fikk da beskjed om at han kunne lagre nummeret under "Kjøt Swedn." A visste ikke på det tidspunktet at det var innehaveren av B han snakket med, men tenkte kanskje firmaet het "Kjøt Swedn." A tenkte ikke mer over dette.

Skattekontoret anser det som mer sannsynlig at kontaktinformasjon som "Kjøt Swedn" er lagret for å indikere selger av kjøtt fra Sverige enn at A trodde at firmaet til C het "Kjøt Swedn."

I rapportens vedlegg 4, 5, 6, 7, 8 og 9 ligger det fakturaer på kebabkjøtt fra B til Klager AS. Skattyter finner det uforståelig at det finnes fakturaer fra B til Klager AS. Dersom han hadde vært gjort kjent med disse ville han selvsagt at bestridt dem. Skattekontoret kan ikke se hvorfor B skal ha utstedt slike fakturaer med mindre disse var reelle.

Det er videre funnet reskontrooversikt over kjøp/ salg mellom B og Klager AS på en minnepenn tilhørende B. Denne reskontrooversikten er rapportens vedlegg 1.

Minnepenner har unike serienummer. På pc tilhørende Klager AS er det funnet spor av at samme minnepenn er åpnet og at også denne reskontrooversikten er åpnet. Minnepennen var sist gang i Klager AS` pc den 7. desember 2011, som er samme dag som det siste registrerte kjøp er gjort i følge reskontrooversikten.

Skattyter har i forbindelse med tilsvar forklart at pcen stod inne i butikken og var lett tilgjengelig for alle. Det kan derfor ikke utelukkes at noen fra B eller andre har brukt minnepennen i Klagers lokaler. Det at minnepennen kan være brukt i Klagers pc innebærer ikke dermed at selskapet har hatt tilknytning til Bs smuglervirksomhet. Skattekontoret er enig i at det ikke er en automatisk sammenheng mellom bruk av minnepenn i Klagers pc og kjøp av smuglerkjøtt. Men når minnepennen er brukt til er å føre en reskontrooversikt over mellomværende i forbindelse med blant annet omsetning av smuglerkjøtt, anser skattekontoret at bruken av minnepennen i Klagers lokaler underbygger tilknytning til omsetning av smuglerkjøtt.

Skattekontoret har lagt til grunn at reskontrooversikten redegjør for faktiske kjøp og salg av både kjøtt, grønnsaker og hermetikk mellom B og Klager AS.

Skattekontoret har gått gjennom reskontrooversikten og sett på hvilke kjøp/salg som er bokført og ikke. Det er de kjøp/salg som ikke er bokført som er tatt opp i rapporten som uteholdt omsetning.

Skattekontoret skal i medhold av ligningsloven § 8-1 legge til grunn det mest sannsynlige faktum. Skattekontoret anser det mest sannsynlig etter ovennevnte punkter at Klager AS har kjøpt kjøtt fra B og at deler av salg av hermetikk og grønnsaker er uteholdt fra bokført omsetning.

Skattekontoret har videre funnet at treningsbruker er benyttet på kasseapparatet til Klager AS. Det innebærer at registreringer som er gjort ved pålogging som treningsbruker ikke kommer med i bokført omsetning. Det er funnet flere kvitteringer som stammer fra treningsbrukeren, hvilket underbygger at denne benyttes. 

Skattekontoret er av den oppfatning at de avdekkede forhold gir skjønnsadgang etter lignl. § 8-2 nr. 1.

1.2  Skjønnsmessig beregning av næringsinntekt

Det følger av skatteloven § 5-1 første ledd at ”enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet” regnes som skattepliktig inntekt. Begrepet ”fordel vunnet ved virksomhet” omfatter blant annet ”fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester”, jfr skatteloven § 5-30, 1. ledd. Ut fra det som kommer frem i rapporten mener skattekontoret at ikke all omsetning er oppgitt til beskatning og vurderer å øke selskapets inntekt.

Det vises til rapportens punkt 4 og 5 som viser at all omsetning ikke er bokført og dermed ikke oppgitt til beskatning. Da det er klart at deler av omsetningen ikke er tatt med i regnskapene kan skattekontoret skjønnsfastsette hvor stor del av omsetningen som ikke er oppgitt.

1.2.1 Beregning ut fra salg av grønnsaker og hermetikk fra Klager AS til B

Skattekontoret har i rapportens punkt 4 sett på uteholdt omsetning i forbindelse med salg av grønnsaker og hermetikk.

Klager AS har solgt grønnsaker og hermetikk for henholdsvis kr 93 211 og kr 55 143, totalt kr 148 354. Det er i følge virksomhetens regnskap bokført to utgående fakturaer fra Klager AS til B. Disse er på kr 8830 og kr 13 178, tilsammen kr 22 008.

Salg av varer for videresalg er inntekt for virksomheten. Skattekontoret foreslår å øke virksomhetens inntekt ut fra det ikke bokførte varesalget.

Totalt salg   148 354 -Bokført salg    22 008 = Ikke bokført varesalg 126 346

Skattekontoret finner grunnlag for å øke virksomhetens inntekt med kr 126 346 med bakgrunn i uteholdt omsetning.

1.2.2 Skjønnsmessig beregning av inntekt ut fra omsetning av kebabkjøtt

Skattekontoret har funnet at det er kjøpt store mengder kebabkjøtt fra B som ikke er bokført. Når en vare blir holdt utenfor bokføring er det naturlig å anta at heller ikke inntekt blir bokført i virksomhetens regnskap.

Som det framgår i vedlegg 1 har Klager kjøpt 5 630 kg kjøtt fra B for kr 321 425. Med bakgrunn i de fakturaene som er funnet er dette beløpet inklusive merverdiavgift. Det legges til grunn at Klager har solgt dette kjøttet videre med avanse. En gjennomgang av bokførte fakturaer som vedrører salg av kebabkjøtt viser en gjennomsnittspris på kr 62 per kg.

Kjøttet fra B har en pris på hhv 55 og 60 kr inklusive merverdiavgift. Eksklusive merverdiavgift blir dette (avundet) hhv 48 og 53 kr. Ut i fra disse tallene legges det til grunn et påslag på kr 10 per kg.

Dette gir økt inntekt på kr 5 630 x 10 = 56 300, avrundet til kr 56 000

Skattekontoret finner grunnlag for å øke virksomhetens inntekt med kr 56 000 med bakgrunn i den skjønnsmessig beregnede omsetning.

2  Merverdiavgift

Kontrollen gir, slik skattekontoret ser det, grunnlag for endring av utgående merverdiavgift for virksomheten for 2011.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-1 nr. 1 at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.

2.1  Skjønnsadgang

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 første ledd bokstav b at ”[a]vgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, (…), når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning”.

Skattekontoret har kommet til at det foreligger skjønnsadgang, jf. vurdering under punktet om ligning. Utgående merverdiavgift vil bli fastsatt ved skjønn 2011.

2.2  Skjønnsmessig beregning av utgående merverdiavgift

Skattekontoret finner å øke grunnlaget for utgående merverdiavgift.

Som en følge av inntektsøkningene blir utregningene av merverdiavgiften slik:

2011

Ikke bokført varesalg (punkt 1.2.1)    kr 126 346 x 14 % =  kr 17 688
Ikke oppgitt omsetning av kebabkjøtt (punkt 1.2.2) kr   56 000 x 14 % =  kr   7 840
Totalt                                        kr 25 528

Det etterberegnede beløp blir lagt til 3. termin 2011."

1.3 Klagers innsigelser

Det faktiske grunnlaget for vedtakene var at Klager AS har kjøpt kjøtt fra B, og videresolgt dette uten å oppgi det til beskatning. I tillegg skal selskapet ha solgt hermetikk og grønnsaker til B uten å oppgi dette til beskatning. Dette gir, etter klagers oppfatning, et feilaktig bilde av den faktiske situasjonen. Klager AS har verken kjøpt kjøtt fra B eller solgt varer til B uten å bokføre dette og uten å oppgi dette til beskatning. Det vises til tilsvaret av 20. desember 2013. Klager fastholder dette og ønsker en ny vurdering av det. I følge klager virker det som om skattekontoret ikke har vurdert alle anførslene i tilsvaret, men kun legger til grunn det som følger av varselet. Klager ber om at klagenemnda for merverdiavgift foretar en reell prøving av anførslene i tilsvaret holdt opp mot de nye anførslene i klagen.

Vedr. kjøp av kebabkjøtt fra B Som det framgår av tilsvaret, er klager ikke kjent med fakturaene fra B til Klager AS, som visstnok viser at sistnevnte har kjøpt kebabkjøtt fra B. Fakturaene er ikke funnet hos Klager AS, og kan derfor ikke ha noen sannhetsverdi for at selskapet har kjøpt kjøtt fra B. Selskapet ville protestert dersom det hadde mottatt disse grunnløse fakturaene. Dersom det faktisk hadde vært avtalt mellom B og Klager AS at all handel skulle foregå svart, er det, i følge klager, ikke logisk at B har utstedt fakturaer. Videre kan excel-oversikten, som tilsynelatende viser handelsforholdet mellom Klager AS og B, ikke vektlegges. Klager kjenner ikke til denne oversikten, og for de er det uforståelig at det eksisterer en slik oversikt.

Skattekontoret har ikke tatt stilling til klagers anførsel om at Klager AS allerede hadde en leverandør av kjøtt, D AS, og derfor ikke hadde behov for å utsette seg for den risiko det er å kjøpe smuglerkjøtt. Prisen per kilo kjøtt var også lavere hos denne leverandøren enn den prisen som B visstnok skal ha krevd. Følgelig hadde selskapet ingen incentiver til å kjøpe smuglerkjøtt.

I følge skattekontoret er det totalt sett snakk om ca. 5,6 tonn kjøtt som er solgt fra B til Klager AS. Under ransakelsen av Klager AS sine lokaler ble det imidlertid ikke funnet noe spor av dette kjøttet, noe som klager mener er et sterkt holdepunkt for at det ikke har foregått svart omsetning mellom B og Klager AS. De bemerker også at en mengde kjøtt av et slikt kvantum krever stor plass for lagring (kjøle- eller fryselagring), noe Klager AS ikke har. Det har derfor ikke vært mulig for klager å lagre så mye kjøtt som det her er snakk om.

Det vises videre til at skattekontoret ikke har noen god forklaring på hva som har skjedd med kebabkjøttet, utover å si at selskapet har solgt kjøttet videre med avanse. Dersom det er tilfellet, ser klager det som påfallende at myndighetene ikke fant noe spor av et slikt videresalg under ransakelsen av selskapets lokaler, i hvert fall med tanke på den store mengden kjøtt det skal være snakk om i denne saken. Etter klagers mening er det så å si umulig å videreselge kjøtt av en slik mengde uten at dette oppdages eller på annen måte blir registrert.

Vedr. salg av grønnsaker og hermetikk til B Når det gjelder grønnsaker og hermetikk, baserer skattekontoret sitt vedtak på excel-oversikten, som ble funnet hos B. Klager kjenner ikke til denne oversikten. Det er bare de fakturaene som Klager AS har utstedt til B, samt salg som er registrert på kassaapparatet, som gir uttrykk for det reelle omsetningsforholdet mellom partene. Dersom det hadde foregått svart omsetning av hermetikk og grønnsaker mellom B og Klager AS finner klager det litt merkelig at det faktisk foreligger fakturaer og omsetning registrert på kassaapparatet.

I excel-oversikten framgår det at Klager AS skal ha solgt grønnsaker for relativt høye beløp. Det er snakk om opp i kr 17 320 per gang (3. oktober 2011). Grønnsaker er en ferskvare som ikke er egnet for oppbevaring over lengre perioder, men som må omsettes raskt. Dette innebærer at de som bruker grønnsaker i næringsvirksomhet, må kjøpe mindre mengder av slike varer, men med jevne mellomrom. At B skal ha kjøpt grønnsaker fra Klager AS i slike store kvanta, virker derfor usannsynlig. Det lar seg rett og slett ikke omsette videre så mye grønnsaker før det må kastes.

For selskapet framstår det som om B har opprettet denne excel-oversikten med den hensikt å hvitvaske penger. Som følge av smuglervirksomheten til B, er det lett å tenke seg til at B har hatt svart omsetning. Det er derfor ikke utenkelig at B har opprettet en slik fiktiv oversikt for å skape inntrykk av at det foreligger et lovlig omsetningsforhold. Med tanke på at det allerede forelå et lovlig omsetningsforhold mellom B og Klager AS, var det lett for sistnevnte å bli "offer" for hvitvaskingen. At dette er tilfellet, virker kanskje usannsynlig sett med norske øyne. Men her må man ta i betraktning at de involverte parter kommer fra en annen kultur, med en annen måte å tenke på. At det er snakk om hvitvasking fra B sin side må derfor framstå som en naturlig forklaring på excel-oversikten.

Oppsummering

Klager ber om at klagenemnda for merverdiavgift foretar en ny vurdering av saken, slik at de endringer som følger av vedtaket omgjøres.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skjønnsadgang

Det første spørsmålet er om det foreligger skjønnsadgang i saken.

Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, jf. mval § 18-1 nr. 1 b.

Skattekontoret anfører i rapport og vedtak at Klager AS har solgt grønnsaker og hermetikk til B i tillegg til det som er bokført, i tillegg til at de har kjøpt kebabkjøtt fra B som ikke er bokført. Skattekontoret la til grunn at Klager AS har solgt kjøttet videre, uten at dette er bokført.

Klager mener dette gir et feilaktig bilde av den faktiske situasjonen.

Kjøp av kebabkjøtt fra B Som det framgår av vedtaket, har B solgt smuglerkjøtt fra Sverige. Virksomhetens innehaver C har erkjent dette i politiavhør i desember 2011. C har forklart at en av kjøperne av kjøtt har vært Klager AS. Ved gjennomgangen av materiellet som skattekontoret har mottatt fra politiet angående B, er det funnet en reskontrooversikt som viser kjøp og salg av både kjøtt, grønnsaker og hermetikk mellom B og Klager AS (vedlegg 1 til bokettersynsrapporten).

Klager mener oversikten ikke kan vektlegges, og anfører at de ikke kjenner til den.

Reskontrooversikten ble funnet på en minnepenn tilhørende B. Slike minnepenner har unike serienummer. På Klager AS sin pc er det funnet spor av at den beslaglagte minnepennen er brukt og at reskontrooversikten er åpnet. Minnepennen er siste gang registrert i denne pc'en 7. desember 2011, som er samme dag som det siste registrerte kjøpet er gjort i følge reskontrooversikten. I tilsvaret av 20. februar 2013 anfører klager at den aktuelle pc'en sto inne i butikklokalet til Klager AS, og var lett tilgjengelig for alle. Derfor kunne det ikke utelukkes at noen fra B, eller andre, har brukt minnepennen i virksomhetens lokaler. I vedtaket ble det påpekt at når minnepennen var brukt til å føre en reskontrooversikt over mellomværende i forbindelse med blant annet omsetning av smuglerkjøtt, så anså skattekontoret at bruken av minnepennen i Klager AS sine lokaler underbygget en tilknytning til omsetning av smuglerkjøtt. Tekniske undersøkelser viser at den aktuelle pc'en hadde to brukere, en åpen og en passordbeskyttet. Sporene etter minnepennen er funnet på den passordbeskyttede brukeren. Dermed må det være noen med tilgang på passordet som har brukt minnepennen i pc'en. Skattekontoret mener dette sannsynliggjør at Klager AS har en tilknytning til det omtalte kebabkjøttet.

Som det fremgår av rapporten har politiet den 18. juni 2012 med bistand fra tolletaten og skatteetaten foretatt ransaking og beslag i Klager AS sine lokaler. Det ble i den forbindelse tatt beslag i pc tilhørende Klager AS samt daglig leder As mobiltelefon.

I vedlegg 2 til rapporten fremgår det at kontaktinfo til innehaver av B, C, var lagret på Klager AS sin pc som "Kjøt Swedn". Videre var C lagret som "Kjøt Swedn" på As mobiltelefon.

Klager anførte i tilsvaret at årsaken til at As mobiltelefon inneholdt telefonnummeret til C lagret som "Kjøt Swedn" var at nummeret ble lagret under navnet "Kjøt Swedn" da A snakket med C første gang. Han fikk da beskjed om at han kunne lagre nummeret under "Kjøt Swedn". A visste ikke på det tidspunktet at det var innehaveren av B han snakket med, men tenkte kanskje firmaet het "Kjøt Swedn". A tenkte ikke mer over dette.

Skattekontoret anså det i vedtaket som mer sannsynlig at kontaktinformasjon som "Kjøt Swedn" var lagret for å indikere selger av kjøtt fra Sverige enn at A trodde at firmaet til C het "Kjøt Swedn." Skattekontoret fastholder denne vurderingen.

Rapportens vedlegg 4 – 9 viser fakturaer på kebabkjøtt fra B til Klager AS, funnet hos B. Klager finner det i følge tilsvar og klage uforståelig at det finnes fakturaer fra B til Klager AS. Dersom han hadde vært gjort kjent med disse ville han selvsagt ha bestridt dem. Klager bemerker at dersom det hadde vært avtalt at all handel skulle foregå svart, er det ikke logisk at B har utstedt fakturaer. Skattekontoret kan ikke se hvorfor B skal ha utstedt slike fakturaer med mindre disse var reelle. Innehaver av B har lagt alle kortene på bordet, og skattekontoret finner hans forklaring sannsynlig.

I merknadene til innstillingen til skatteklagenemnda anfører klagers fullmektig det som merkelig at skattekontoret legger mer vekt på uttalelsene fra en kriminell (innehaveren av B) enn det som Klager AS ved daglig leder har uttalt. Skattekontoret vurderer hva som er det mest sannsynlige faktiske forhold, jf. lignl. § 8-1 nr. 1. Det er påvist en tilknytning mellom B og Klager AS ved blant annet spor etter bruk av minnepenn med reskontrooversikt i pc'en til Klager AS. Skattekontoret ser da ikke at en kan legge klagers forklaring om at de ikke har noen befatning med dette til grunn.

Skattekontoret legger til grunn at reskontrooversikten redegjør for faktiske kjøp og salg av både kjøtt, grønnsaker og hermetikk mellom B og Klager AS.

Klager anfører at i og med at Klager AS hadde en annen leverandør av kjøtt, så hadde de ikke behov for å utsette seg for den risiko det er å kjøpe smuglerkjøtt. Prisen per kjøtt var også lavere hos denne leverandøren. Skattekontoret mener funnene i saken sannsynliggjør at Klager AS har kjøpt kjøtt fra B. Hvilke motiver Klager AS har hatt for å gjøre dette, kjenner ikke skattekontoret til. Det påpekes likevel at skattekontoret i sitt vedtak legger til grunn at kjøttet ble videresolgt uten at inntektene ble bokført. Motivet er uansett ikke avgjørende, all den tid funnene i saken tilsier at det er gjennomført slike kjøp.

Klager påpeker at det er snakk om ca 5,6 tonn kjøtt, og at det under ransakelsen av Klager AS sine lokaler ikke ble funnet noe spor av dette kjøttet. Det vil i følge klager ikke være mulig for dem å lagre så mye kjøtt som det her er snakk om.

Skattekontoret bemerker at det siste kjøpet i følge reskontrooversikten er gjort 7. desember 2011. Kjøpene som framgår av reskontrooversikten har foregått mellom 18. juni og 7. desember 2011. Ransaking og beslag hos Klager AS ble gjort 18. juni 2012.

Klager finner det påfallende at myndighetene ikke fant noe spor etter videresalget som skal ha skjedd under ransakingen hos Klager AS. De mener det er så å si umulig å videreselge kjøtt av en slik mengde uten at dette oppdages eller på annen måte registrert. Skattekontoret ser det ikke som påfallende at det ikke fantes spor av videresalg når det har gått 6 måneder siden siste kjøp. Det har formodningen mot seg at en virksomhet som har drevet med kjøp og videresalg av kjøtt som ikke blir bokført, oppbevarer dokumentasjon på dette i ettertid.

Skattekontoret skal i medhold av ligningsloven § 8-1 legge til grunn det mest sannsynlige faktum. Skattekontoret anser det mest sannsynlig at Klager AS har kjøpt kjøtt fra B.

Salg av grønnsaker og hermetikk til B Klager anfører at det er bare de fakturaene som Klager AS har utstedt til B, samt salg som er registrert på kassaapparatet som gir uttrykk for det reelle omsetningsforholdet mellom partene. De finner det merkelig at det foreligger fakturaer og omsetning registrert på kassaapparatet dersom det hadde foregått svart omsetning.

Skattekontoret legger som nevnt til grunn at reskontrooversikten redegjør for faktiske kjøp og salg av både kjøtt, grønnsaker og hermetikk mellom B og Klager AS. I hvor stor utstrekning den svarte omsetningen har foregått, og om Klager AS har bokført noe av omsetningen er ikke avgjørende, all den tid funnene i saken tilsier at det er gjennomført salg som ikke er bokført.

I reskontrooversikten framgår det, i følge klager, at Klager AS skal ha solgt grønnsaker for relativt høye beløp. Det vises til et beløp på kr 17 320 den 3. oktober 2011. Klager mener at det er usannsynlig at B skal ha kjøpt grønnsaker fra Klager AS i så store kvanta, siden det ikke lar seg omsette så mye grønnsaker før det må kastes.

Skattekontoret påpeker at de fleste salgene i reskontrooversikten er på beløp mellom kr 4 000 – 8 000. De bokførte fakturaene som er nevnt i rapportens punkt 1.2.1 er på kr 8 830 og kr 13 178. Skattekontoret kan dermed ikke se at beløpene i reskontrooversikten avviker i stor grad fra beløpene fra de bokførte fakturaene.

Oppsummering

Skattekontoret har videre funnet at treningsbruker er benyttet på kasseapparatet til Klager AS. Dette innebærer at registreringer som er gjort ved pålogging som treningsbruker ikke kommer med i bokført omsetning. Det er funnet flere kvitteringer som stammer fra treningsbrukeren, hvilket underbygger at denne benyttes. Dette underbygger at det finnes omsetning som ikke er bokført.

Klager anfører at B må ha opprettet reskontrooversikten med den hensikt å hvitvaske penger.

Som nevnt kan ikke skattekontoret se det sannsynliggjort at innehaver av B har hatt noen skjult agenda utover de kjøp og salg som framgår av det beslaglagte materialet.  

I merknadene til innstillingen til skatteklagenemnda bemerker klager at de ikke kan se at teorien om at reskontrooversikten var et middel for å hvitvaske penger er vurdert. De mener denne teorien framstår som like sannsynlig som at Klager AS har kjøpt smuglerkjøtt. Skattekontoret ser ikke på denne teorien som sannsynlig, med bakgrunn i funnene i saken og den tilknytning som er påvist mellom Klager AS og B.

Klager påpeker også i merknadene at saken har ligget hos politiet en god stund, uten at det er tatt ut tiltale. De mener det indikerer at påtalemyndighetene mener det ikke foreligger tilstrekkelig bevis for at Klager AS har vært i et svart omsetningsforhold med B.

Skattekontoret påpeker at politiets straffesak behandles uavhengig av skattekontorets forvaltningssak, og at bevisbyrden er ulik. Skattekontoret foretar sine selvstendige vurderinger av om det foreligger skjønnsadgang etter ligningsloven.

Skattekontoret er av den oppfatning at de avdekkede forhold gir skjønnsadgang etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b.

Skjønnsmessig beregning av næringsinntekt og etterberegning av merverdiavgift

Klager anfører at de verken har kjøpt kjøtt fra B eller solgt varer fra og til B uten å bokføre dette.

Skattekontoret anser det som mest sannsynlig at Klager AS har kjøpt kjøtt fra B og videresolgt dette, samt at deler av salg av hermetikk og grønnsaker er uteholdt fra bokført omsetning.

Skattekontoret mener at det ut ifra funnene i saken er gjort et forsvarlig og rimelig skjønn i denne saken, der det er tatt hensyn til de foreliggende opplysninger. Det overordnede prinsipp er å komme så nær det faktisk riktige som mulig, og skattekontoret mener at dette prinsippet er fulgt i denne saken. Skattekontoret mener det her er brukt en beregning av skjønn som verken er urimelig eller vilkårlig, og fastholder sitt skjønn.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.