KMVA 8341

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 
1) Etterberegning av utgående avgift ved kjøp av fjernleverbare    tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet.
2) Ilagt tilleggsavgift på den etterberegnede utgående avgiften med 20 %.

 Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 2 144 208.

Stikkord:  Snudd avregning, tilleggsavgift.

Bransje:  Bingodrift.

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav A  § 11-3 (1)    § 21-3

Skatteetaten.no: Innførsel

 

Innstillingsdato: 30. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 23. oktober 2014 i sak KMVA 8341 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble stiftet 23.11.2000 og er registrert i Foretaksregisteret med næringskode 92.000 Lotteri og totalisatorspill. Selskapet er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret da det anser sin virksomhet for å være særskilt unntatt merverdiavgift i henhold til avgiftsunntaket for lotteritjenester i merverdiavgiftsloven § 3-14.

Selskapets virksomhet er i følge vedtektsfestet formål: Bingodrift og alt hva hermed står i forbindelse, samt utleie og utplassering av bingorelaterte systemer.

På bakgrunn av kontroll for 2009 - 2012, jf. rapport av 12.11.2013, fattet skattekontoret den 20.12.2013 vedtak om etterberegning av avgift og tilleggsavgift.

Foreløpig klage fra selskapet ved advokat A er mottatt 13.01.2014.

Fullstendig klage er mottatt 11.04.2014. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler.

Forholdet er ikke anmeldt. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 25. august 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Rapport om stedlig kontroll 12.11.2013
2 Varsel om etterberegning 13.11.2013
3 Tilsvar 16.12.2013
4 Vedtak 20.12.2013
5 Foreløpig klage 10.01.2014
6 Klage 09.04.2014
7 Merknader til innstilling 25.08.2014
8 Tilsvar under kontroll 29.05.2013
9 Oppfølgingsspørsmål og svar 19.06.2013
10 Oppfølgingsspørsmål 20.06.2013
11 Tilsvar under kontroll 18.07.2013
12-52 Alle fakturaer 30.10.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende 2 forhold:

1. Etterberegning av utgående avgift med kr 1 786 840 ved kjøp av fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet.

2. Ilagt tilleggsavgift på den etterberegnede utgående avgiften med 20 %, kr 357 368.

1. Etterberegning av utgående avgift

1.1 Sakens faktum

Skattekontorets kontroll viser at Klager AS har kjøpt tjenester i form av programvareutvikling, lisenser og support utenfor merverdiavgiftsområdet i perioden 2009-2012, uten at det er beregnet og innberettet utgående avgift på disse tjenestene. Skattekontoret mener at klager skulle ha beregnet utgående merverdiavgift på kr 1 786 840 ved kjøpet av disse fjernleverbare tjenestene etter merverdiavgiftslovens § 3-30 1. ledd (tidligere forskrift 121 § 1 1. ledd 1. punkt første del og 2. punkt).

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Skjønnsadgang

Etter merverdiavgiftslovens § 18-1 1. ledd nr. 1 bokstav a kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene.

Skattekontoret legger til grunn Bs egne opplysninger om at selskapet ikke har drevet avgiftspliktig virksomhet i Norge i kontrollperioden, og selskapet har følgelig ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Kontrollen viser at selskapet har kjøpt fjernleverbare tjenester fra Sverige for årene 2009-2012, og skattekontoret mener at selskapet skulle ha beregnet og betalt merverdiavgift på disse tjenestene etter mval § 11-3 1. ledd (tidligere forskrift 121 § 2 1. og 2. ledd). Innberetningen skulle vært gjort på oppgaveformular for omvendt avgiftsplikt (reverse charge) jf. mval § 15-6 1. ledd (tidligere forskrift nr. 121 § 4 1.ledd 1.pkt).

Skattekontoret legger derfor til grunn at det foreligger adgang til å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående avgift ved skjønn etter merverdiavgiftslovens § 18-1 1. ledd bokstav a.

Skjønnsutøvelse

Faktum

Valutaregisteret inneholder opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge. Registeret viser at Klager AS overført større pengebeløp ut av Norge i perioden 2009- 2012.

Kontrollen viser at Klager AS har kjøpt utviklingstjenester og lisensavgifter på spesialutviklet programvare, bingosystem, fra Mor AB og Søster AB i Sverige i hele kontrollperioden. Siden det manglet en fullstendig dokumentasjon over alle kjøp i regnskapsmateriellet, ble selskapet bedt om å lage en oversikt over alle kjøp fra Søster AB og Mor AB for perioden 2009-2012 med henvisning til bilagsnummer og med kopi av inngående fakturaer. Selskapet har lagt frem fakturaer for kjøp fra Mor AB og Søster AB. Disse er lagt til grunn i kontrollen både mht.vederlagets størrelse og hva som er kjøpt (beskrivelsen av tjenestene). De varslede endring bygger følgelig på ovennevnte fremlagte fakturaer. Se nærmere om dette i rapportens punkt 5.2 og 5.3.

Regelverk

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-30 1. ledd (tidligere forskrift 121 § 1 1.ledd 1. punkt første del og 2. punkt) at det skal beregnes merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet. I henhold til bestemmelsens 2. ledd oppstår det avgiftsplikt når tjenesten leveres til mottaker som er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i Norge, og tjenesten er avgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet. Mottaker av slike tjenester skal beregne og betale merverdiavgift jf. mval. § 11-3. For virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal særskilt omsetningsoppgave for mottakere av fjernleverbare tjenester benyttes, og det er kvartalsvis innlevering av disse oppgavene jf. mval. § 15-6. 

Det er følgelig 3 vilkår som må være oppfylt for at det skal beregnes merverdiavgift ved kjøp av tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet:

1. At tjenesten i seg selv er avgiftspliktig ved innenlandsk omsetning

2. At tjenesten etter sin art er fjernleverbar 3. At mottaker er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i Norge

Fjernleverbare tjenester er i mval § 1-3 1.ledd bokstav i definert som tjenester der utførelsen eller leveringen av tjenesten etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted, jf. forskrift nr. 121 § 1 tredje ledd.

Faktumsavklaring/Registrering

Advokat A ber om at det ikke fattes vedtak uten at alle faktiske forhold er betryggende avklart, og stiller spørsmål ved om det foreligger en tilstrekkelig faktumsavklaring i denne saken.

Han er kritisk til at det ikke er foretatt en vurdering av om selskapets omsetning faktisk faller inn under unntaket for lotteritjenester i mval § 3-14 slik selskapet selv mener og har lagt til grunn. Det vises til at reglene er kompliserte og at Merverdiavgiftshåndboken ikke fremstår som fullt ut konsistent på dette området.

Det er på det rene at skattekontorets kontroll har vært begrenset til å gjelde selskapets avgiftsmessige behandling av kjøp av fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet. Det er følgelig ikke foretatt noen kontroll og vurdering av selskapets inntekter, herunder om selskapets omsetning er unntatt fra mval. § 3-14. Skatt Øst har i en nylig avsagt avgjørelse fra Klagenemnda for Merverdiavgift, som også gjaldt reverse charge, fått enstemmig medhold i at man kan foreta en slik avgrenset kontroll, jf. KMVA 7875. 

Dersom selskapet nå er usikker på om virksomheten faller inn under unntaket i mval § 3-14, bes det om at MVA Fastsetting Skatt Øst, Postboks 9200 Grønland, 0131 Oslo, kontaktes.

Skattekontoret forholder seg til den foreliggende rapporten i saken, og vil følgelig ikke kommentere de delene av tilsvaret som vedrører registrering i Merverdiavgiftsregisteret og fradragsføring av kostnader. 

Skattekontoret mener at det foreligger et tilstrekkelig faktum i saken. Faktumsavklaringen som etterspørres i tilsvaret synes å være knyttet til om selskapet omsetter avgiftsunntatte eller avgiftspliktige tjenester. Hvorvidt den som kjøper fjernleverbare tjenester omsetter avgiftsunntatte eller avgiftspliktige tjenester er uten betydning for avgiftsplikten etter reglene om reverse charge. Det avgjørende er at den som kjøper tjenesten er næringsdrivende hjemmehørende i Norge.

Skattekontoret har den 19. desember 2013 underrettet advokat A pr e-post om at det ikke vil bli avholdt noe møte eller ytterligere faktumsavklaringer før det treffes vedtak i saken.  

Vurdering

Denne kontrollen er begrenset til kjøp av fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet, og vedrører nettopp reverse-charge. Hva det siktes til når det i tilsvaret sies at det er enighet om at reverse-charge problematikken så langt ikke er hovedpoenget stiller skattekontoret seg uforstående til.

Skattekontoret vil i det følgende vurdere hvorvidt ovennevnte 3 vilkår for reverse charge er tilstede i dette tilfellet.  Det er på det rene at Klager AS er mottaker av tjenestene, og driver næringsvirksomhet i Norge. Videre er de leverte tjenestene (programutvikling og lisensavgifter for bruk av programvare og support) etter sin art fjernleverbare. Ovennevnte vilkår nr. 2 og nr. 3 er følgelig oppfylt .

Det 3. vilkåret som må være oppfylt er at tjenesten i seg selv er avgiftspliktig ved innenlandsk omsetning.

A skriver at det er snakk om ulikartede kostnader, herunder både til lisens, utvikling og til direkte support av den pågående drift. Kostnadene har i noen grad vært fakturert løpende med faste beløp/rater, men det skal etter det opplyste ha foregått årlige avregninger slik at de ble tilpasset den faktiske aktivitet/inntjening.

Skattekontoret mener at programvareutvikling, lisensavgifter og support er avgiftspliktige tjenester i Norge etter mval § 3-1. Dersom selskapet hadde kjøpt de samme type tjenester av en norsk leverandør ville disse vært fakturert med merverdiavgift. At tjenestene i dette tilfellet er kjøpt av en utenlandsk leverandør, av et mor- og søsterselskap, endrer ikke på avgiftsplikten for kjøper. Klager AS og mor og søsterselskap er 3 selvstendige rettssubjekter som må følge de samme reglene som for uavhengige parter.

Skattekontoret finner at alle de 3 ovennevnte vilkår er oppfylt i dette tilfellet, og at Klager AS skulle ha beregnet reverse charge på tjenestene kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet.   Ved avgiftsberegningen skal normalt fakturadatoen legges til grunn. Forutsetningen for dette er at fakturadatoen stemmer med datoen for når tjenestene er mottatt. Kontrollen har vist at faktura 1366 og 1367 gjelder perioden juni-desember 2011, og at de er kostnadsført i 2011 selv om de først er fakturert den 7.12.2012. For disse 2 fakturaene legges bokføringsdatoen til grunn ved avgiftsberegningen. For nærmere detaljer vises det til rapportens punkt 5.3.

Fastsettelse av skyldig merverdiavgift

Skattekontoret legger til grunn at det med hjemmel i mval § 18-1 1.ledd bokstav a etterberegnes merverdiavgift som følger:

 

År 2009 1. t 2. t 3. t 4. t Sum
Grunnlag utg. mva Kr 157628 Kr 157777 Kr 157852 Kr 158990 Kr 632247
Utg mva Kr   39407  Kr   39444 Kr   39463 Kr   39748 Kr 158062

 

År 2010 1. t 2. t 3. t 4. t Sum
Grunnlag utg. mva Kr 157425 Kr 229672 Kr 58625 Kr 172945 Kr 618667
Utg mva Kr   39356 Kr   57418 Kr 14656 Kr   43236 Kr 154667

 

År 2011 1. t 2. t 4. t Sum
Grunnlag utg. mva Kr 269234 Kr 425712 Kr 1181500 Kr 1 876 446
Utg mva Kr   67308 Kr 106428 Kr 295375 Kr    469 111

 

År 2012 4. t Sum
Grunnlag utg. mva Kr 4020000 Kr 4020000
Utg mva Kr 1005000  Kr 1005000

1.3 Klagers innsigelser

I den foreløpige klagen av 10.01.2014 anføres det at skattekontorets vedtak bærer preg av hastverk, og at saken ikke er tilstrekkelig belyst faktisk og rettslig. Det anføres at den aktivitet som er fakturert konserninternt, er en del av lotterivirksomheten til Klager AS og derved er unntatt merverdiavgift. Selskapet er ikke enig i at to selskapet i konsern, som begge var lotterientreprenører og som ytet konserninterne tjenester i den forbindelse, uten videre ville bli mva-pliktige dersom de mellomfakturerte denne aktiviteten.

I den utdypende klagen av 09.04.2014 er disse innsigelsene ytterligere presisert.

Selskapets prinsipale anførsel er at en svensk lotterientreprenør (morselskapet) som driver lotteridrift gjennom et mva-unntatt/ikke-registrert datterselskap, ikke skal beregne mva på inntektene det har av dette. De inntekter som er fakturert, er direkte knyttet opp mot den ytre drift og er en del av denne. Det skal da ikke beregnes reverse charge. Det anføres at en ellers avgiftsfri transaksjon, blir ikke avgiftspliktig etter reverse charge-reglene bare fordi det skjer over landegrenser.

Dette understrekes ved at advokat A mener selskapene kunne vært fellesregistrert, basert på Skatt x sine vurderinger i "hovedspørsmålet". Det understrekes at selskapet selv ikke mener at vilkårene for fellesregistrering er oppfylt da det ikke har avgiftspliktig omsetning. Det anføres: "Som vi har vært inne på i vårt brev av 16. desember 2013, yter Klager tjenester med det samme preg som morselskapet, andre veien. Dette er tjenester knyttet til tekniske og strategisk arbeid med lotterimaskiner og systemer. Det er som nevnt kompetanse som kun finnes innenfor konsernet, og det er aktivitet som helt spesifikt knyttes til driften av lotterivirksomheten. Partene har, som beskrevet tidligere, historisk vurdert mellomfakturering som en integrert del av den øvrige "ytre" virksomhet, har har dessuten knyttet faktureringen til det økonomiske resultatet av denne.

Dersom man legger Skatt xs vurderinger til grunn, og man for eksempelets skyld antar at mellomværendet utløser reverse charge, må det vel imidlertid antas at Klager AS sine tjenester "andre veien" også er avgiftspliktig omsetning.

Den mest nærliggende organisering, basert på Skatt x sin oppfatning om avgiftsplikten, ville da være at Klager AS søkte om, og ble innvilget, fellesregistrering i manntallet. Dette ville skje basert på den (forutsetningsvis) avgiftspliktige omsetning virksomheten hadde med sitt morselskap.

Denne måtte så aksepteres som grunnlag for registrering og fellesregistrering, med det resultat av mva ikke skulle beregnes på "omsetningen". Selskapet ville da fremdeles ikke ha noen mva-pliktig omsetning, eller beregne mva."

Klager anfører at selskapene må tillates fellesregistrert tilbake i tid, og begrunner dette som følger: "Dette er egentlig et spørsmål om hvordan skatte- og avgiftsmyndighetene skal utøve sin endringskompetanse, der skattesubjektet har innrettet seg etter sin plausible forståelse av "skatteregel A", og "skatteregel B" følgelig ikke har vært aktuell. Når forvaltningen da er uenige i anvendelsen av "skatteregel A", skal den da se helt bort i fra den nærliggende "skatteregel B", fordi den ikke har vært benyttet? 

Det blir etter vårt skjønn en meget tvilsom anvendelse av endringsreglene, hvor man på grunn av en annen oppfatning i det som i alle fall er et ganske tvilsomt grensespørsmål (avgiftsplikten som sådan, den eventuelle avgrensningen av unntaket i § 3-14) fatter et endringsvedtak, hvor man samtidig ser bort i fra konsekvensene av den mest nærliggende organiseringsform, avgiftsplikt forutsatt."

Samlet sett mener klager at ovenstående sterkt tilsier at Skatt x ikke praktiserer "tilbakegående" reverse charge på slike konserninterne transaksjoner, innenfor virksomhetsområder som etter sin art er unntatt mva, hvor det ikke foreligger noen annen mva-pliktig omsetning, og der virksomhetene selv har vært av den oppfatning at de ikke var avgiftspliktige.

I bemerkningene til innstillingen er disse forhold utdypet ytterligere. Det presiseres at det er konsernet som sådan som omsetter lotteritjenester da selskapene bedriver en fullt ut integrert og samlet drift. Skattekontoret prøver å fremstille det som om Klager AS kjøper tjenester av  Søster AB og Mor AB og har feilaktig benevnt disse som underleverandører. Det er etter selskapets skjønn ikke i tråd med alminnelig forretningsmessig eller språklig forståelse å fremstille et søsterselskap eller morselskap som "underleverandør".

Når det gjelder vurderingen av de faktiske forhold, så fremheves det at skattekontoret har hatt en avgrenset kontroll og ikke vet nok om tjenestene som er kjøpt fra Sverige til å kunne klassifisere disse til ikke å være lotteritjenester. Selskapet mener skattekontoret baserer sine vurderinger på noen enkeltstående begreper fra virksomhetens regnskap og bilag. Noen av disse begrepene har også skattekontoret misforstått. Det anføres at det avgjørende for vurderingene er virksomhetens faktiske drift og innretning, ikke de begreper og ord virksomheten har valgt i enkeltbilag.

Vedrørende selve lotterivirksomheten i Norge anfører selskapet at både Klager AS og de svenske mor- og søsterselskap deltatt. Driften er meget omfattende, og selskapene deltar aktivt i den daglige, ytre drift av lotterivirksomheten. Dette er en databasert lotteridrift og systemene startes og stenges daglig. Det er tilgjengelig telefonsupport 13 timer om dagen. Dersom man ser på den faktiske driften, kan det etter selskapets skjønn ikke oppstilles noe skille mellom Klager AS og det svenske morselskapet. I forhold til fakturering og pengeflyt, har man tatt utgangspunkt i en fast overføring fra datterselskap til morselskap. Det anføres at selskapene ikke har vært bevisst på utformingen av dette, noe som heller ikke har vært nødvendig i et konsernforhold. Det anføres at beløpene er fastsatt som en kalkyle ut fra hva man trodde inntjeningen i lotterivirksomheten ville være.

I forhold til unntaket for merverdiavgift på lotteritjenester etter merverdiavgiftsloven § 3-14, mener selskapet at en naturlig språklig fortolkning tilsier at alle selskapene driver formidling av lotteritjenester. Det anføres at eierskapet til de maskiner som benyttes i virksomheten ligger i konsernet. I forhold til de 2 vilkårene som Finansdepartementet stiller opp i brev av 22. januar 2004 vedrørende hvem som kan anses å delta i lotterivirksomhet, så mener selskapet at disse er oppfylt. Klager AS er den som utad omsetter lotteritjenester, men det er ikke mulig å gjøre noen skiller mellom selskapene i konsernet. Selve inntjeningen, både til Klager AS og til mor- og søsterselskap, står i direkte sammenheng med omsetningen og resultatet i lotterivirksomheten. Her er det snakk om selskaper i konsern, der alle selskap har interesse i utfallet av driften. Det gir liten mening at de øvrige konsernmedlemmer ikke gjør dette på "forretningsmessig grunnlag".  

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Det er 3 vilkår som må være oppfylt for at det skal beregnes merverdiavgift ved kjøp av tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. mval. 3-30 første og andre ledd:

• At tjenesten i seg selv er avgiftspliktig ved innenlandsk omsetning.
• At tjenesten etter sin art er fjernleverbar.
• At mottaker er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i Norge.

Selskapets prinsipale anførsel er at en avgiftsfri transaksjon ikke blir avgiftspliktig etter reglene om snudd avregning bare fordi transaksjonen skjer over landegrensen. Anførselen er presisert i merknadene til skattekontorets innstilling til at selskapet har kjøpt lotteritjenester fra utlandet. Spørsmålet er derfor hva Klager AS har kjøpt fra utlandet, og om disse tjenestene i seg selv er avgiftspliktig ved innenlandsk omsetning, jf. vilkår nr. 1 over. Skattekontoret sin kontroll av selskapet er i klage og merknader beskrevet som svært begrenset og det er anført at skattekontoret ikke har innhentet nok opplysninger til å si noe kvalifisert om de tjenester selskapet har kjøpt fra utlandet. Det anføres at regnskap og fakturaer ikke nødvendigvis gir uttrykk for realitetene av hva selskapet har betalt for.

Av denne grunn finner skattekontoret det nødvendig å presisere hva skattekontoret har lagt til grunn når man mener det er sannsynliggjort at tjenestene Klager AS har kjøpt er avgiftspliktige og derfor er gjenstand for snudd avregning ved kjøp til Norge. Utgangspunktet må være at Klager AS og mor og søsterselskap er 3 selvstendige rettssubjekter som må følge de samme reglene som for uavhengige parter.

I løpet av kontrollen har daglig leder B ved flere anledninger blitt bedt om å forklare hva selskapet har kjøpt fra Mor AB og Søster AB. Vedlegg A1, A2, A3 og A4 viser hvilke spørsmål skattekontoret i brev har ønsket svar på samt de skriftelige svar som har kommet på dette. Selskapet bekrefter at det som kjøpes fra disse 2 selskapene er spesialprogrammering. Dette er i hovedsak utvikling av programvare, samt noe supporttjenester.

Regnskap og fakturaer har bekreftet selskapets forklaringer under kontrollen. Det er i klagen anført at skattekontoret har lagt for mye vekt på disse opplysningene og at disse i seg selv ikke er avgjørende.

Skattekontoret vil anføre at formålet med det bokførte regnskapet tross alt er at det skal vise et korrekt bilde av virksomheten som drives, være grunnlag for innsendte oppgaver til skatte- og avgiftsmyndighetene, samt være et kontrollverktøy for at virksomheten drives økonomisk forsvarlig og at det er grunnlag for fortsatt drift.

Når det gjelder faktureringen, er regelen at art og omfang skal angis presist. Etter bokføringsforskriften § 5-1-1 skal salgsdokumentet inneholde angivelse av ytelsen og ytelsens art og omfang. En korrekt og fullstendig beskrivelse av bl.a. ytelsens art og omfang er med å sikre at de grunnleggende bokføringsprinsippene i bokføringsloven § 4 blir overholdt. Det vises i den forbindelse til det grunnleggende bokføringsprinsippet om dokumentasjon, jf. § 4 nr. 6, som krever at bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. Det vises også til det grunnleggende bokføringsprinsippet om realitet, jf. § 4 nr. 3, som krever at bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og at de skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. Og det vises til det grunnleggende bokføringsprinsippet om nøyaktighet, jf. nr. 4, som krever at opplysningene skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig. Kravene til dokumentasjon er således av stor betydning både for bokføring og etterkontroll, herunder av betydning for regnskapsføreres, valgt revisors og offentlig kontrollmyndigheters arbeid. Skattekontoret mener regnskap og fakturaer er tungtveiende momenter, og i desto større grad når dette er i tråd med de forklaringer selskapet har gitt under kontrollen.

En samlet oversikt over de angjeldende fakturaer ligger vedlagt innstillingen (A7). Fakturaene fremgår av oversikten under, som er en oversikt over kjøp fra Søster AB og Mor AB i henhold til disse mottatte kjøpsfakturaene, bilag fra regnskapet og kjente valutatransaksjoner. Alle kjøp er angitt å være programmering og spesialutvikling av programvare, lisensavgifter og support.

Oversikt over kjøp fra Søster  AB og Mor AB ihht mottatte kjøpsfaktura, bilag fra regnskapet til Klager AS og kjente valutatransaksjoner  

Selger Mottatt fraselskapet
30.10.13 Bilagsnr Fakturadato
eller
bilagsdato Fakturanr Fakturert
(SEK) Vedrører Konto Bokført
beløp Beregne
rev.ch Termin
Søster AB Ja IF40858 05.01.2009 3489 65 000 Lisens avg okt. Betalt 24.04.09 4110 52 542,75 13 135,69 2009 1
Søster AB ja IF40861 08.02.2009 3491 65 000 Licens avg januari. Betalt 24.04.09 4110 52 542,75 13 135,69 2009 1
Søster AB Ja IF40859 15.03.2009 3493 65 000 Lisensavg februari. Betalt 24.04.09 4110 52 542,75 13 135,69 2009 1
Søster AB Ja IF40860 08.04.2009 3495 65 000 Licens avg mars. Betalt 24.04.09 4110 52 542,75 13 135,69 2009 2
Søster AB Ja BK70558 10.05.2009 3497 65 000 Licens avg april. BK70558 31.10.09 "betalt 4 faktura" D4110/K1930 sum kr 263.087,50. Bet 20.10.09 4110 52 617,50 13 154,38 2009 2
Søster AB Ja BK70558 17.06.2009 3499 65 000 Licens avg maj.  BK70558 31.10.09 "betalt 4 faktura" D4110/K1930 sum kr 263.087,50.  4110 52 617,50 13 154,38 2009 2
Søster AB Ja BK70558 06.07.2009 3501 65 000 Licens avg juni.  BK70558 31.10.09 "betalt 4 faktura" D4110/K1930 sum kr 263.087,50. Bet 20.10.09 4110 52 617,50 13 154,38 2009 3
Søster AB Ja BK70558 21.09.2009 3504 130 000 Licens avg juli + augusti.  BK70558 31.10.09 "betalt 4 faktura" D4110/K1930 sum kr 263.087,50. Bet 20.10.09 4110 105 235,00 26 308,75 2009 3
Søster AB Ja BK 70510/ BK70814 11.10.2009 3506 65 000 Licens avg september. Betaling BK70510 02.11.09 D1453/K1930 kr 53.430, korrigert BK70814 31.12.09 K1453/D4110 1453 /
 4110 53 430,00 13 357,50 2009 4
Søster AB Ja BK70563 01.11.2009 3508 65 000 Licens avg oktober, betalt 2 a 52.780, D1453/K1930 21.12.09 1453 52 780,00 13 195,00 2009 4
Søster AB Ja BK70563 03.12.2009 3512 65 000 Licens avg november. Betalt 2 a 52.780 D1453/K1930 21.12.09 1453 52 780,00 13 195,00 2009 4
Søster AB Ja IF41558 07.01.2010 3515 65 000 Licens avg december. Først bokf SEK 65.000 som NOK kto 4110. Betalt 04.02.10 jfr BE 61542 kr 52.715. Korr kto 4110 K 12.285 BK71066 4110 52 715,00 13 178,75 2010 1
Søster AB Ja BK70591 03.02.2010 3519 65 000 Licens avg januari. Betalt 17.02.10 jfr BK70591 F3519 +++ sum SEK 250.000, NOK 205.250. Gjennomgang mot betalingsbilag 2010+2011 viser at F3537, F3538 og F3539 ikke er referert til. Samsvar beløp betalt 205.250 vedr 4 mnd a Nok 51.312,50 1453 51 312,50 12 828,13 2010 1
Søster AB Ja BK70670 14.03.2010 3521 65 000 Licens avg februari. BK70670 30.04.10 D1453/K1930 2 a 53.397,50 ref F3521+ F3523, bet SEK 130.000, NOK 106.795 1453 53 397,50 13 349,38 2010 1
Søster AB Ja BK70670 11.04.2010 3523 65 000 Licens avg mars. BK70670 30.04.10 D1453/1930 2 a 59.397,50 ref F3521+F3523. Bet SEK 130.000, NOK 106.795 1453 53 397,50 13 349,38 2010 2
Søster AB Ja BK71064 10.05.2010 3526 65 000 Jfr faktura 10.05.10 "Licens avg april". Betalt 15.02.11 NOK 58.625 jfr B7139/2011. K 1930, D1040 1453/
 4110 58 625,00 14 656,25 2010 2
Søster AB Ja BK71064 27.06.2010 3528 130 000 Jfr faktura 27.06.10 "Licens avg maj. Licensavgift juni". Betalt 15.02.11 NOK 117.650 jfr B7139/2011, K1930, D1040. 1453/
 4110 117 650,00 29 412,50 2010 2
Søster AB Ja BK71064 21.08.2010 3531 65 000 Jfr faktura 21.08.10 "Licens avg juli". Betalt 15.02.11 jfr B7139/2011 NOK 58.625 K1930,D1040 1453/
 4110 58 625,00 14 656,25 2010 3
Søster AB Ja BK71064 02.10.2010 3534 65 000 Jfr faktura 02.10.10 "Licens avg augusti". Jfr B7320/2011 betalt 18.05.11 F3534 NOK 57.648,50 K1930,D1040 1453/
 4110 57 648,50 14 412,13 2010 4
Søster AB Ja BK71064 02.10.2010 3535 65 000 Jfr faktura 02.10.10 "Licens avg september". Jfr B7320/2011 betalt F3535 18.05.11 NOK 57.648,50 K1930, D1040 1453/
 4110 57 648,50 14 412,13 2010 4
Søster AB Ja BK71064 21.02.2011 3536 65 000 jfr faktura 21.02.11 "Licens avg okt". Jfr B7320/2011 betalt F3536 18.05.11 NOK 57.648,50 D1930, D1040 1453/
 4110 57 648,50 14 412,13 2010 4
Søster AB Ja BK70591 21.02.2011 3537 65 000 Jfr faktura  21.02.11 "Licens avg nov". Jfr BK70591 ref F3519+++, betalt 17.02.10 4 mnd a NOK 51.312,50, sum NOK 205.250 1453/
 4110 51 312,50 12 828,13 2011 1
Søster AB Ja BK70591 21.02.2011 3538 65 000 jfr faktura 21.02.11 "Licens avg dec".  Jfr BK70591 ref F3519+++, betalt 17.02.10 4 mnd a NOK 51.312,50, sum NOK 205.250 1453/
 4110 51 312,50 12 828,13 2011 1
Søster AB Ja BK70591 21.02.2011 3539 65 000 Jfr faktura 21.02.11 "Licens avg jan".  Jfr BK70591 ref F3519+++, betalt 17.02.10 4 mnd a NOK 51.312,50, sum NOK 205.250 1453 51 312,50 12 828,13 2011 1
Søster AB Ja B7320 31.03.2011 3545 130 000 Jfr faktura 31.03.11 "Licens avg feb-mars". Jfr B7320 betalt NOK 115.297 18.05.11 merket B3545, K1930, D1040 1040 /
 4110 115 297,00 28 824,25 2011 1
Søster AB Ja B7774 14.05.2011 3549 480 000 Jfr faktura 14.05.11 "Licens avg april-juni. Tilleggs licens from januari. Tilleggs licens for lite fakturert". Jfr B7320/2011 betalt 18.05.11 NOK 425.712 K1930, D1040 1040 /
 4030 425 712,00 106 428,00 2011 2
Mor AB Ja IF 2286 Fakturadato 07.12.2012, bokført 31.12.2011  1366 NOK 731.500 Iflg faktura 07.12.12 "Licensavgifter gällende bingosystem X  period juni-desember 2011". Bokført IF2286 31.12.2011 da vedrører 2011 4030 731 500,00 182 875,00 2011 4
Mor AB Ja IF 2287 Fakturadato 07.12.2012, bokført 31.12.2011  1367 Nok 450.000 Iflg faktura 07.12.12 "Programmering och specialutveckling av programvare X gällande norsk version. Period juni-december 2011". Bokført IF2287 31.12.2011 da vedr 2011 4035 450 000,00 112 500,00 2011 4
Mor AB Ja IF179 28.12.2012 1382 NOK 1.560000 Iflg faktura "Licensavgifter gällande bingosystem X. Licensavgift Bingosystem X. Period Januari-december 2012". Betalt akto beløp hele 2012 4030 1 560 000,00 390 000,00 2012 4
Mor AB Ja IF177 28.12.2012 1383 NOK 1.500000 iflg faktura "Programmering och specialutveckling av programvare X gällande norsk version. Period januari-december 2012. Utvecklingskostnader". Betalt akto beløp hele 2012 4035 1 500 000,00 375 000,00 2012 4
Mor AB Ja IF178 28.12.2012 1384 NOK 960.000 Iflg faktura "Support Bingosystem X januari-december 2012, utvecklingskostnader". Betalat akto beløp hele 2012 4040 960 000,00 240 000,00 2012 4
Sum kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet jfr fremlagte faktura 30.10.2013 7 147 363 1 786 840 

På bakgrunn av de forklaringer som er gitt flere ganger under kontrollen, bokføring og fakturaer, så mener skattekontoret det er sannsynliggjort at det faktisk er kjøpt fjernleverbare tjenester som knytter seg til leverte tjenester i form av programmering og spesialutvikling, support og lisensavgifter.

Det anføres i klagen at kjøpene uansett må anses avgiftsunntatt, da selger (morselskap og datterselskap) ved denne omsetningen driver lotteridrift gjennom sin datter. Spørsmålet blir da hvorvidt de utførte tjenester kan anses for å være å anse som en unntatt lotteritjeneste. Dersom tjenestene ved innenlandsk omsetning hadde vært å anse som en unntatt lotteritjeneste, så skal det ikke beregnes utgående avgift på dette ved snudd avregning. Unntaket for lotteritjenester fremgår av mval. § 3-14:

"Omsetning og formidling av lotteritjenester er unntatt fra loven."

I henhold til ordlyden i bestemmelsen anser ikke skattekontoret det som treffende å si at det ved omsetning av lisensavgifter, programmering, spesialutvikling av programvare og support er ytt "lotteritjenester" fra morselskapet i Sverige til Klager AS.

I Innst. O. nr. 24 (2000-2001) fremgår det at flertallet i Finanskomitéen gikk inn for at unntaket for lotterier mv. og agenter/formidlere at lotteriene, også skal omfatte lotterientreprenører. Bingoentreprenører og spilleautomatentreprenører, eller andre som deltar i lotterivirksomhet på forretningsmessig grunnlag, ble her nevnt som eksempel. Spørsmålet vil med dette være om Søster AB og Mor AB gjennom sine salg av tjenester til Klager AS, kan anses "å delta i lotterivirksomhet på forretningsmessig grunnlag."

Finansdepartementet har i brev av 22. januar 2004 anført at lovgiver med uttrykket "andre som deltar i lotterivirksomhet på forretningsmessig grunnlag" ønsker å oppstille to vilkår for avgiftsfritak: 1. For det første må den næringsdrivende utføre helt sentrale oppgaver knyttet til driften av lotterivirksomhet, jf. "deltar i lotterivirksomhet". Underleverandører omfattes ikke av unntaket. 2. For det andre må avgiftssubjektet ha en direkte økonomisk interesse i utfallet av virksomheten, jf. "på forretningsmessig grunnlag". Dersom vedkommende får beregnet sitt vederlag ut fra den medgåtte arbeidstid – eller på annen måte som ikke reflekterer utfallet av lotterivirksomheten – kommer unntaket ikke til anvendelse.

Begge vilkårene må være oppfylt for at avgiftsfritaket skal komme til anvendelse. Vedrørende vilkår nr 1 om at selskapene må utføre helt sentrale oppgaver knyttet til selve driften av lotterivirksomheten, så antas ikke dette oppfylt for salg av lisenser og programvare. Dette fremstår som mer ordinære underleveranser. Support på den annen side er nærmere knyttet til selve driften, uten at skattekontoret kan se at det er avgjørende i denne saken. Dette fordi Søster AB og Mor AB ikke kan ses å ha en direkte økonomisk interesse i utfallet av virksomheten. Det er ikke noe i faktum som tyder på at betalingen av tjenestene er knyttet til noe som reflekterer utfallet av lotterivirksomheten. Det er konkret betalt for leverte tjenester. Mens Klager AS sin omsetning/vederlag beregnes i forhold til omsetningen hos kunden - provisjon, så betaler Klager AS konkret for en stykkpris per måned for hver lisens som brukes, fast pris hver måned for utviklingskostnader og fast pris hver måned for support. Når Søster AB og Mor AB har fått beregnet sitt vederlag på denne måten, som ikke reflekterer utfallet av lotterivirksomheten – kommer unntaket ikke til anvendelse.

Det er i klagen anført at betaling av fakturaene ikke alltid har skjedd i henhold til faktura og at dette indikerer at Klager AS i realiteten betaler en provisjon til Søster AB og Mor AB, og at vilkår nr 2 om "direkte økonomisk interesse i utfallet av virksomheten" med dette er oppfylt.

Skattekontoret har brukt mye tid på å prøve å avstemme fakturaene med betalingene. Det er foretatt avstemming av faktura mot betalingsdokumentasjon i regnskapet og mot faktiske valutatransaksjoner, jf. Valutaregisteret. Regnskapet har ikke vært ajour, det har vært manglende/mangelfull innrapportering, det var ufullstendig kostnadsdokumentasjon med bare betalingsbilag eller interne beregninger/avregninger i stedet for inngående faktura i en del tilfeller. Det har vært manglende henvisning i regnskap eller på bilagene mellom betalingen og konkret faktura, som kan skyldes sen fakturering og akonto- betalinger. Kun noe var ført på leverandørreskontro, resten på mellomregning eier. Regnskapet har derfor vært ufullstendig og det har ikke vært lett å få oversikt over alle faktiske transaksjoner mellom selskapene. Det vises for øvrig til rapportens punkt 3.2 om mangler ved bokføring og revisjon, samt punkt 4 som gjelder manglende og forsinket pliktig rapportering. Skattekontoret kan ikke se at dette skal være utslag av en annen avtalt betaling.

På denne bakgrunn ble det bedt om at selskapet fremskaffet en oversikt over alle kjøp. Selskapet la derfor  frem 31 faktura for 2009-2012 (vedlegg A5). Det ble presisert at dette var en fullstendig oversikt over kjøp fra Mor AB og Søster AB. Dette har blitt lagt til grunn av skattekontoret.

Når det gjelder anførselen om at skattekontoret må fellesregistrere selskapene tilbake i tid, så må det presiseres at verken selskapet eller skattekontoret mener at Klager AS har avgiftspliktig omsetning og skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne innsigelsen gir noen mening. Fellesregistrering får uansett ikke virkning tilbake i tid selv om vilkårene var til stede tidligere.

Klager avslutter med å oppfordre skattekontoret til ikke å praktiserer "tilbakegående" reverse charge på slike konserninterne transaksjoner, innenfor virksomhetsområder som etter sin art er unntatt mva, der det ikke foreligger noen annen mva-pliktig omsetning, og der virksomhetene selv har vært av den oppfatning at de ikke var avgiftspliktige. En slik praktisering av regelverket ville etter skattekontorets oppfatning uthulet avgiftsplikten ved snudd avregning på kjøp av tjenester fra utlandet, og vi finner ikke noe hold i loven, forarbeider eller rettspraksis for at det er noe hold i en slik forståelse av regelverket.

Også et lotteriselskap må betale merverdiavgift når det anskaffer avgiftspliktige varer og tjenester, uansett om anskaffelsene utgjør kostnadselementer i en unntatt omsetning av lotteritjenester. Det kan ikke ses at lotteriselskaper her skal behandles på en annen måte enn andre selskaper som har unntatt omsetning, som eksempelvis banker og forsikringsselskap. At lotterikunden ønsker en lotteritjeneste, får ingen betydning for lotteriselskapets plikt til å betale merverdiavgift. For skattekontoret står derfor saken som den gjorde i vedtaket. Skattekontoret mener det er sannsynliggjort at selskapets kjøp fra utlandet er fjernleverbare tjenester i form av lisensavgifter, programmering, spesialutvikling av programvare og support. Det har ikke kommet frem opplysninger i klagen som skulle tilsi at dette er feil. Likeledes er det ikke noe i faktum som skulle tilsi at selskapets oppfatning er feil vedrørende at dennes omsetning er unntatt avgiftsplikt som lotteritjenester etter mval. § 3-14.

2. Ilagt tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Skattekontoret har i vedtaket ilagt tilleggsavgift med 20 % på den etterberegnede utgående avgiften, kr 357 368.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap”, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Videre kan tilleggsavgift kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.  Uttrykket rammer ikke bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

Skattekontoret finner at det med klar sannsynlighetsovervekt er bevist at selskapet overtrådte mval §§ 11-3 jf. 3-30 da de unnlot å beregne og betale utgående merverdiavgift ved kjøpet av tjenestene utenfor merverdiavgiftsområdet, og at staten ved dette ble påført et avgiftstap på kr 1 786 840.    Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller ved at han er klar over at han ikke har sendt inn oppgave for en eller flere terminer.

Skattekontoret varslet om at man anså selskapet for å ha handlet grovt uaktsomt da det ikke ble beregnet utgående avgift ved kjøpet av tjenestene utenfor merverdiavgiftsområdet, og at det ble vurdert å ilegge 40 % tilleggsavgift.

Selskapets daglige leder B sier at det aldri har vært virksomhetens intensjon å unndra merverdiavgift. Selskapet har tvert i mot bestrebet seg på å følge gjeldende regelverk, og har basert seg på vurderinger foretatt av selskapets revisor.

Det er på det rene at den avgiftspliktige også hefter for medhjelperes handlinger, jf. mval § 21-3 2.ledd. Reglene om snudd avgiftsberegning ved kjøp av fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet som er overtrådt i dette tilfellet, må anses som meget sentrale i avgiftsretten. De ble innført ved merverdiavgiftsreformen i 2001. Det må kunne forventes at selskapet kjenner til reglene som gjelder ved handel over landegrensene.

Skattekontoret mener at selskapet burde ha visst at det skulle vært beregnet utgående avgift på kjøpene utenfor merverdiavgiftsområdet. Det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet opptrådte i det minste uaktsomt i dette tilfellet.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er således oppfylt.

Unntak fra tilleggsavgift Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at et reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Skattekontoret mener at selskapet handlet i det minste uaktsomt da det unnlot å beregne og betale utgående merverdiavgift på de innkjøpte fjernleverbare tjenestene utenfor merverdiavgiftsområdet.

Skattekontoret mener at det bør ilegges 20 % tilleggsavgift i dette tilfellet, slik retningslinjene legger til grunn ved uaktsomme overtredelser.   Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter mval. § 18-1.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden er klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet skulle ha beregnet og betalt utgående merverdiavgift på kr 1 786 840.

Overtredelsen av regelverket har vært uaktsom, og det ilegges 20 % tilleggsavgift for overtredelsen jf. foregående punkt.

Ilagt tilleggsavgift utgjør kr 357 368.

2.3 Klagers innsigelser

Det anføres at: "..det ikke kan være grunnlag for tilleggsavgift etter noen sats. Virksomheten har basert seg på en helt nærliggende forståelse av regelverket, faktisk den forståelsen som etter vår aktuelle oppfatning er den korrekte. Som beskrevet har virksomheten heller ikke unndratt avgift: Dersom virksomheten hadde innrettet seg etter vedtakets oppfatning, og registrert- og fellesregistrert seg, ville det uansett ikke blitt avgift."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at virksomheten har basert seg på en helt nærliggende forståelse av regelverket.

Hva klager mener med at det ikke ville blitt avgift dersom virksomheten hadde innrettet seg etter vedtakets oppfatning, og registrert- og fellesregistrert seg, fremstår uklart for skattekontoret. Det er ingen ting i saken som etter skattekontorets oppfatning skulle tilsi at vilkårene for registrering eller fellesregistrering i Merverdiavgiftsregisteret foreligger.

Skattekontoret har vurdert den ilagte tilleggsavgiften på nytt, og mener at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede og at det minst burde vært ilagt 20 % tilleggsavgift slik skattekontoret har gjort. Selskapet har i kontrollperioden kjøpt fjernleverbare tjenester fra utlandet. Det har ingen betydning at tjenestene er kjøpt av selskap i samme konsern. Det må legges til grunn at selskapet er kjent med regelverket omkring kjøp og salg av varer og /eller tjenester til og fra Norge. Det forhold at regelverket her er overtrådt anses derfor som minst uaktsomt. Da overtredelsen har påført staten tap, anses vilkårene for å ilegge tilleggsavgift som oppfylt.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.