KMVA 8358

Saken gjelder: Tilleggsavgift. Påklaget beløp utgjør kr 1 891.

Stikkord:   Tilleggsavgift

Bransje:  41.200 Oppføring av bygninger

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

  KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Skattedirektoratets avgjørelse av 16. oktober 2014 i sak KMVA 8358 vedrørende Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1, annet ledd. Beløpsgrensen på kr 4 000 gjelder ikke for klage over bruk av tilleggsavgift.

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 4. termin 2012 den 5. oktober 2012.

Klager er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 41.200 Oppføring av bygninger. Selskapet er registrert med formål "Tømrer og entreprenørvirksomhet".

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 fattet skattekontoret den 25. april 2014 vedtak om tilbakeføring av inngående avgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Klage er mottatt 14. mai 2014. Klagen er rettidig. Påklaget beløp utgjør: Termin Tilleggsavgift Sum 5/2011 1 891 1 891

Det er ikke beregnet renter.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Klager har bekreftet at det ikke vil bli sendt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 11. februar 2014
2 Svar på varsel om oppgavekontroll 19. februar 2014
3 - inngående fakturaer 1836, 1855, 1888 og 1889 -"-
4 Varsel om fastsettelse og ileggelse av tilleggsavgift 28. februar 2014
5 Vedtak 25. april 2014
6 Klage 11. mai 2014

 

Klagen gjelder

Ilagt tilleggsavgift som følge av at det er fradragsført merverdiavgift på fakturaer som er stilet til et annet avgiftssubjekt.

Sakens faktum

Omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 ble sendt inn av klagers regnskapsfører den 10. februar 2014. Oppgaven viste et tilgodebeløp på kr 92 542, inngående merverdiavgift utgjorde kr 225 440.

Ved brev av 11. februar 2014 varslet skattekontoret om oppgavekontroll og ba om nærmere spesifisert regnskapsmateriell.

Varselet ble besvart elektronisk av klagers regnskapsfører den 26. februar 2014, med et vedlagt brev datert 19. februar 2014. Blant mottatt regnskapsmateriell lå det fire inngående fakturaer (fakturanr 1836, 1855, 1888 og 1889) som var stilet til X. X er eneaksjonær og styreleder i klagers selskap. X er registrert med et enkeltpersonforetak med navnet "X". Enkeltpersonforetaket og klager er registrert med samme adresse. Enkeltpersonforetaket er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Ved brev av 28. februar 2014 varslet skattekontoret om tilbakeføring av inngående avgift på de nevnte fakturaer, samt ileggelse av tilleggsavgift. I varselet ble tallet for netto vederlag feilaktig behandlet som inngående avgift for fakturaene 1888 og 1889, og tilbakeføringen ble derfor satt til kr 21 978,31.

Den 17. mars 2014 er det registrert en telefonsamtale fra klager i saksbehandlingssystemet for merverdiavgift. Det er registrert at klager opplyste om at han skal forsøke å få nye fakturaer fra leverandør. Skattekontoret opplyste om at dette ville medføre en terminforskyvning, og ga utsatt tilsvarsfrist til 1. april 2014.

Den  3. april 2014 er det registrert en ny telefonsamtale fra klager, hvor det ble innvilget utsatt frist til 23. april 2014. Den 22. april 2014 er det registrert en ny telefonsamtale fra klager, hvor det ble opplyst om at det ville bli sendt en korrigert oppgave. Den korrigerte oppgaven ble mottatt 24. april 2014. Inngående merverdiavgift var redusert til kr 215 993, det vil si en reduksjon med kr 9 447.

Den 25. april 2014 fattet skattekontoret vedtak om tilbakeføring av inngående avgift med kr 9 457 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 1 891.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Følgende siteres fra vedtaket:

"Begrunnelse for vedtaket
Vi viser til vårt varsel om kontroll av 11.02.2014, og deres svar av 19.02.2014. Vi viser også til vårt varsel av 28.02.2014, og deres korrigerte oppgave av 24.04.2014 hvor den inngående avgiften er redusert med kr 9 457.

Flere av bilagene som er fradragsført med inngående avgift er stilet til X. Ettersom denne virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal bilagene fradragsføres hos den som er fakturamottaker. Det vises til merverdiavgiftslovens § 15-10 første ledd hvor inngående avgift må dokumenteres ved bilag for å være fradragsberettiget. Det er en forutsetning at bilagene er stilet til riktig mottaker.

Skattekontoret tilbakeført inngående avgift i henhold til tabell:

 

bilag dato Inng. avgift Leverandør
1889 13.12.13 1 993,54 Y
1888 13.12.12 2 179,31 Y
1836 09.12.13 2 922,50 Z
1855 18.10.13 2 362,50 Ø
  9 457,85 

Bokføringslovens krav til dokumentasjon Et salgsdokument skal minst inneholde følgende opplysninger:

 

nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen
• angivelse av partene
• ytelsens art og omfang
• tidspunkt og sted for levering av ytelsen
• vederlag og betalingsforfall
• eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner
• angivelse av kjøper, jfr. § 5-1-1, nr. 2, skal minst inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer
• angivelse av selger, jfr. § 5-1-1, nr. 2, skal minst omfatte selgers navn og organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 23. Dersom selger er registrert i merverdiavgiftsregisteret, skal organisasjonsnummer etterfølges av bokstavene MVA
• salgsdokumentasjon skal være forhåndsnummerert på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollerbar sekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendig registrering av utfakturerte salg kan etterprøves på en enkel måte

Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 18-1 første ledd bokstav b) tilbakeført inngående avgift med totalt kr 9 457.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 1 891.

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Uaktsomhet
Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har fradragsført inngående avgift for bilag som ikke tilfredsstiller dokumentasjonskravet i merverdiavgiftslovens § 15-10 første ledd. Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap.

Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at dere har fradragsført inngående avgift hvor dere ikke har fradragsrett. Dokumentasjonsplikten som følge av merverdiavgiftslovens § 15-10 er sentrale i avgiftsreglementet. Det å foreta fradrag for kostnader hvor det er feil fakturamottaker eller hvor dere har overskrevet fakturamottaker må anses som uaktsomt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.

I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %.

Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.

Tilleggsavgift ilegges derfor med 20 % for dette forholdet, tilleggsavgiften utgjør kr 1 891"

Klagers innsigelser

Klage datert 11. mai 2014 gjengis: "Det har vært gjort flere telfonsamtaler til deg, hvor man til slutt ble enige om å gjøre om mva oppgavene og legge de fire regningene som er stiplet til X  i regnskapet til X ENK. I siste brev blir det påstått at det ikke har vært noen innsigelser, og at straff ilegges.

De fire regningene som det er snakk om, er anført feil hos leverandørene. Regningene er på varer som er tatt ut til (merket) prosjekter som har vært i regi av Klager AS, og viderefakturert kundene gjennom Klager AS. Da hører disse regningene også hjemme i regnskapet til Klagers AS. Det er fort gjort for leverandørene å anføre på feil konto når det er samme navn i begge selskapsnavnene. Jeg forstår fortsatt at ansvaret med å se at det har blitt gjort riktig ligger hos meg.

Begge firmaene kontrollerer jeg 100 %, og alt overskudd råder jeg over. Det har derfor ingenting å si for meg hvilket selskap mva refusjonen kommer til. Beløpet som skulle utbetales fra staten er det ikke tvil om at er rett. Spørsmålet her er hvilket av selskapene som skulle hatt refusjonen. Det ligger altså ikke noe motiv om vinning til grunn for bokføringen. Straff kan derfor ikke ilegges, ihvertfall ikke med lovanvendelsen dere benytter dere av.

Beløpene på regningene dere refererer til i deres første brev samsvarer heller ikke med bilagene våre. Således er hele beløpet deres saksbehandler vil ha redegjort for, redusert fra 21 978,21 til 9 457,85. Saksbehandleren ble gjort oppmerksom på dette av meg over telefon. Det ble ikke sendt ut noen skriftlig rettelse fra dere til meg, eller til min regnskapsfører. Det er heller ikke gjort noen andre forsøk på å informere regnskapsføreren våres på dette. Det er mindre enn hva man kan forvente.

Mva refusjonen fra 6. termin holdes fortsatt tilbake. Dette er mye penger for et lite selskap som våres, og har ført til store ulemper for oss. Vi har ikke mulighet til å få betalt mva fra 1.termin og vi greier heller ikke å gjøre opp ovenfor leverandører.

Tilleggsavgift bes frafalt og mva refusjonen bes utbetalt så raskt som mulig."

Skattekontorets vurderinger av klagen

Det er kun ilagt tilleggsavgift som påklages. Spørsmålet er dermed om det foreligger hjemmel til ileggelse av 20 % tilleggsavgift i denne saken.

Skattekontoret vil først knytte visse merknader til klagers henvisning til at beløpene i varselet ikke er i samsvar med de aktuelle fakturaene, at saksbehandler er gjort oppmerksom på dette over telefon, og at det ikke er gjort noen forsøk på å korrigere dette skriftlig overfor klager eller hans regnskapsfører. Beløpet som faktisk er etterberegnet i vedtaket er i tråd med de aktuelle fakturaene. Ved endringer i varslet beløp som følge av skriftlig tilsvar fra et avgiftssubjekt er det ingen praksis for skriftlig retting av varselet før det fattes vedtak i saken. En situasjon hvor anførselen fremføres muntlig kan ikke behandles annerledes. Selv om dette skulle anses som en saksbehandlingsfeil, kan den ikke ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Vedtaket er således ikke ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift fremgår av mval. § 21-3. Av bestemmelsens første ledd følger at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % av merverdiavgift fastsatt etter mval. § 18-1. Av bestemmelsens annet ledd følger at den ansvarlige også svarer for medhjelperes handlinger.

Det oppstilles særlige beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 15. februar 2013 (heretter retningslinjene), punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet. Inngående merverdiavgift må være legitimert ved bilag for å kunne fradragsføres, jf. mval. § 15-10, første ledd. Av bilaget skal blant annet kjøper fremgå, jf. bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 og § 5-1-2. Her er det fradragsført inngående avgift i bilag som er stilet til et annet avgiftssubjekt enn klager, noe som medfører at det er det andre subjektet som er legitimert til å foreta en eventuell fradragsføring. Det synes ikke omtvistet at de aktuelle fakturaene ikke kunne fradragsføres av klager. Det anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ved fradragsføringen er skjedd en overtredelse av loven ved innberetningen, jf. § 15-10, første ledd.

Ileggelse av tilleggsavgift forutsetter at overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap, jf. mval. § 21-3, første ledd. Ved fradragsføring uten tilstrekkelig legitimasjon kan staten påføres et tap. Skattekontoret finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at overtredelsen kunne ha påført staten tap.

Neste spørsmål er om det er utvist tilstrekkelig grad av skyld ved overtredelsen, jf. mval. § 21-3, første ledd. Det følger av mval. § 15-1, åttende ledd, at avgiftssubjektet skal opptre aktsomt og lojalt, bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen. Uaktsomhet foreligger dersom klager burde forstått at den aktuelle handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

I denne saken består den aktuelle handlingen i å sende inn en omsetningsoppgave hvor det var gjort fradrag til tross for at klager ikke var tilstrekkelig legitimert til å kunne gjennomføre fradragsføringen. Omsetningsoppgaven er innsendt av klagers regnskapsfører. Som nevnt svarer klager også for handlinger utført av sine medhjelpere, jf. mval. § 21-3, annet ledd. Det kan også vises til retningslinjene punkt 2.2.4 i denne sammenheng.

Følgende siteres fra begrunnelsen for at det er utvist uaktsomhet fra vedtaket av 25. april 2014, med skattekontorets understrekning:

"Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at dere har fradragsført inngående avgift hvor dere ikke har fradragsrett. Dokumentasjonsplikten som følge av merverdiavgiftslovens § 15-10 er sentral i avgiftsreglementet. Det å foreta fradrag for kostnader hvor det er feil fakturamottaker eller hvor dere har overskrevet fakturamottaker må anses som uaktsomt."

Skattekontoret kan ikke se at det er gjort noe forsøk på å overskrive fakturamottaker i de aktuelle fakturaene. Etter henvendelse til oppgavekontrollør er det også bekreftet at det heller ikke er lagt til grunn i vedtaket. Henvisningen til det å overskrive fakturamottaker anses dermed som et eksempel på en feil som kan anses som uaktsom.

Skattekontoret er uavhengig av ovennevnte av den oppfatning at det er utvist uaktsomhet, med følgende begrunnelse:

Spørsmålet er om klager burde forstått at innsendingen av omsetningsoppgaven kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Det følger av retningslinjene punkt 2.2.1 at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og at en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, i seg selv kan anses som uaktsomt.

Merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklarasjon, og det er helt avgjørende at innsendte oppgaver har et korrekt innhold. Registrerte subjekters plikter i forhold til dette må anses som grunnleggende. Herunder plikten til ikke å fradragsføre fakturaer som er stilet til andre avgiftssubjekter. Fradragsføring hos klager betinger ny og korrekt faktura fra leverandør. Fradragsføring hos et subjekt som ikke er legitimert, medfører en risiko for at avgiften fradragsføres hos to subjekt, hvilket gjør dette til en viktig del av et avgiftssubjekts plikter. Som klager påpeker er det en relativt sterk navnelikhet mellom de to avgiftssubjektene, men det ligger en viktig forskjell både i at fornavnet ikke er en del av aksjeselskapets navn, og ikke minst i angivelsen av virksomhetsform, AS, i aksjeselskapets navn. Likhetene mellom de to navnene burde snarere skjerpet klagers oppmerksomhet rundt faren for at leverandørene kan forveksle dem. Skattekontoret finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at klager burde forstått at den aktuelle handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, og dermed at det er utvist uaktsomhet.

Skattekontoret anser det etter dette bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist uaktsomhet ved overtredelsen, slik at det subjektive vilkåret etter mval. § 21-3 er oppfylt.

Den utviste uaktsomheten finnes ikke å være så lav at det at merverdiavgiftsloven er en "kan" bestemmelse kan gi grunnlag for at det ikke skal ilegges tilleggsavgift i dette tilfellet. Det vises til retningslinjene punkt 3.1.

Det kan således etter skattekontorets mening konstateres at samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, jf. mval. § 21-3.

Neste spørsmål er om faktum (eventuelle formildende omstendigheter) tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift.

Det er anført at klager ikke hadde noe motiv om egen vinning. Det er imidlertid ikke noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at det foreligger slik hensikt, noe som medfører at anførselen ikke kan føre frem som grunnlag for frafallelse av tilleggsavgiften helt eller delvis.

Klager har vært i dialog med skattekontoret om forholdet, og har selv sendt inn en korrigert oppgave vedrørende fradraget. Den korrigerte oppgaven er imidlertid sendt etter at oppgavekontrollen ble varslet. Unntaket for frivillig retting etter retningslinjene punkt 3.6 kommer derfor ikke til anvendelse.

Skattekontoret kan ikke se at tilfellet kan omfattes av de øvrige unntak fra tilleggsavgift som er angitt i retningslinjene, eller at det for øvrig er forhold som tilsier at tilleggsavgiften bør frafalles i sin helhet.

Det følger av retningslinjene punkt 4.1 at satsen for tilleggsavgift er 20 % der overtredelsen anses som uaktsom. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger forhold som kan tilsi en reduksjon i henhold til retningslinjene punkt 4.4, som omhandler ileggelse av tilleggsavgift med et bestemt beløp. Skattekontoret finner etter dette at ilagt tilleggsavgift med 20 % blir å fastholde.

Skattekontoret skal avslutningsvis knytte en kort merknad til klagers henvisning til at tilgodebeløpet for 6. termin 2013 per 11. mai 2014 ikke var utbetalt. Det fremgår av skattekontorets brev av 8. mai 2014 at tilgodebeløpet, redusert som følge av motregning, nå er utbetalt.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det påklagede vedtaket stadfestes.

Skattedirektorates avgjørelse Etter å ha gått gjennom saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.