KMVA 8363

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Klagen gjelder skattekontorets vedtak om å øke omsetningen skjønnsmessig og etterberegne merverdiavgift på omsetning av serveringstjenester og take – away og ileggelse av tilleggsavgift

Påklaget beløp: kr 335 325

Stikkord:  Utgående merverdiavgift, skjønnstillegg, tilleggsavgift

Bransje:  Gatekjøkken

Mval:   § 18 første ledd nr 1 og § 21-3 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og tilleggsavgift

 

          Innstillingsdato: 30. oktober 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8363 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager ble registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund 31. januar 2011 i næringskoden 56.102 Drift av gatekjøkken. Formålet ble opplyst til å være; Gatekjøkken. Salg av kebab, burger, pizza, pølser osv.

I merverdiavgiftsregisteret ble virksomheten registrert den 13. desember 2006 med oppgavetermin fra 6. termin 2006.

Virksomheten leier lokaler på Bragernes torg i Drammen

Daglig leder er A, fnr. XX.

Frem til 21. mars 2012 har virksomhetens regnskapsfører vært B AS. Etter dette har C AS overtatt som regnskapsfører.

Virksomheten har blitt overdratt til D AS org. nr. XX 1. november 2012 for kr. 200 000. 

Etter avholdt kontroll for perioden 2009 til 2011 ble det den 01.07.2014 truffet vedtak om etterberegning av avgift med følgende beløp:

 

Tilleggsavgift ble ilagt med 20 %. Klage på vedtaket ble mottatt den 18.08.2014. Siden det var gitt utsettelse med frist for å klage er klagen fremsatt innen utløpet av klagefristen.

I henhold til retningslinjer for klagebehandling ble skattekontorets forslag til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift oversendt klager til uttalelse den 22.09.2014. Bemerkninger til innstillingen mottok vi den 10.10.2014.

Påklaget beløp utgjør kr 335 325 (hele etterberegningen og till.avg).

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr Dokument type Dato
1 Bokettersynsrapport 14.05.2013
2 Varsel om endring av merverdiavgift og ligning  30.09.2013
3 Tilsvar 22.11.2013
4 Vedtak 01.07.2014
5 Klage 14.08.2014
6 Bemerkninger til innstilling 08.10.2014

Klagen gjelder:

Etterberegnet utgående merverdiavgift på omsetning av serveringstjenester og take- away, samt ileggelse av tilleggsavgift.

Sakens faktum:

Selskapet ble tatt ut til etterkontroll for årene 2009 til 2011, jf. skattekontorets varsel av 30.09.2013. Selskapets virksomhet består i drift av gatekjøkken.  Omsetningen består både i omsetning av varer (take- away) som skal faktureres med redusert sats og omsetning av serveringstjenester som skal faktureres med ordinær sats (25 %).

Kontrollen viste at en rekke transaksjoner på betalingsterminalen ikke var blitt registrert på kasseapparatet. Det er også registrert varesalg rett før stengetid som kan være etterregistreringer.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra avgiftsvedtaket hitsettes:

"Beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift kan fastsettes ved skjønn bl.a. når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygge på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning. Fastsettelse kan foretas inntil 10 år etter utløpet av vedkommende termin, jf. mva-lovens § 18-1.

Kontrollen har avdekket at det er en betydelig mengde transaksjoner på betalingsterminalen som ikke er registrert på kassaapparatet. Det er samtidig observert et fåtall dager hvor det er registrert mange varesalg like etter hverandre rett før stengetid. Dette er hovedsakelig fredager og lørdager. Skattekontoret er klar over at dette kan være etterregistreringer. Disse eventuelle etterregistreringene kommer imidlertid ikke opp i de beløpene som nevnt over.

Skattekontoret vil bemerke at det er den omsetningen som blir registrert på kassaapparatet som utgjør grunnlaget for den omsetning som blir registrert. Manglende registreringer på kassaapparatet som ikke viser seg som en differanse når kassen telles opp, må derfor være uteholdt.

Skattekontoret er på bakgrunn av dette av den klare oppfatning at det er gitt uriktige og ufullstendige opplysninger fra virksomheten som gir skattekontoret skjønnsadgang.

Revisor har gjennomgått transaksjonene på virksomhetens bankterminal og sammenholdt disse med kassarullene for syv tilfeldig utvalgte uker i 2009 – 2011. Det er valgt uker spredt ut på de fleste av årets måneder som gir skattekontoret grunnlag for å si at det er foretatt et representativt utvalg.

Siden alt salget er registrert som kontantsalg på kassaapparatet har skattekontoret videre fordelt det salget som er registrert på kassaapparatet mellom salg betalt på terminalen og salg betalt kontant. Transaksjonene på terminalen som ikke kan gjenfinnes på kassaapparatet er registrert for seg selv – også antall.

Sammendrag av dette viser følgende prosentvise fordeling mellom terminalsalg og kontantsalg for 2009 – 2011

 

Type 2009 2010 2011
Terminal  52,60 % 51,32 % 56,99 %
Kontant  47,40 % 48,68 % 43,01 %
Totalt  100,00 % 100,00 % 100,00 %

Ut i fra disse sammendragene er skattekontoret kommet til at kontantsalget til virksomheten, skjønnsmessig settes til 45 % for 2009 og 40 % for 2010 og 2011.

Skattekontoret mener at beregnet kontantandel for de tre angjeldende år på henholdsvis 47,40%, 48,68 % og 43,01 % gir rimelig konsekvente tall. En så liten differanse mellom prosentandelen for de tre årene gir skattekontoret tilstrekkelig grad av sikkerhet for at skjønnet er rimelig når det brukes henholdsvis 45 % og 40 % kontantandel i etterberegningen.

Klagers innsigelser:

Advokat E har utarbeidet klage på vegne av Klager. I klagen anføres det at vedtaket bygger på et bristende grunnlag og at saksbehandlingen er i strid med fundamentale forvaltningsrettslige saksbehandlingsregler. Det anføres at skattekontoret ikke har adgang til å anvende skjønn. I tillegg anføres det at skjønnet som er foretatt er vilkårlig og uttrykk for maktmisbruk.   Fra klagen gjengis:

"Vi har fremhevet at faktum er feil idet rapportskriver en rekke ganger har oversett at innslagene på kassa kan kombinere eller splitte to eller flere beløp. Når man ser etter kr x.- og ikke finner ut at dette kan være summen av kr z og kr y, må faktum bli galt. For 2009 har man sett på 5 dager, og deretter brukt sin selvkonstruerte differanse i mekanisk multiplikasjon med 52. uker. På denne bakgrunn fremmer man en tilleggsligning på nesten en halv million kroner bare for dette året. Dersom Skattekontoret har feilsummert kr 500 per dag, blir dette hele kr 180 000 for høyt. Hvilket er ganske tankevekkende i en rettsstat.

Den neste alvorlige feilen er at rapportskriver ikke har løftet blikket utover Z-rapporter og kontoutskrifter. Det er fullstendig feil når det i vedtaket skrives at «det er den omsetningen som blir registrert på kassaapparatet som utgjør grunnlaget for den omsetningen som blir registrert». Hvis så var tilfellet, ville regnskapsfører hver eneste måned sitte med diverse differanser på driftskontoen som hun ved avstemmingen ville få store forklaringsvanskeligheter med.

Kontoutskrifter fra bank og regnskapstall må stemme perfekt overens. Overskuddsdifferanser som oppstår på bankkonto føres konsekvent som driftsinntekt på et korreksjonsbilag der også mva automatisk avregnes.

Når det i rapporten på side 7 sies at terminalsalg som ikke er fortløpende registrert, «indikerer at vesentlige deler av omsetningen er holdt utenfor regnskapene», er dette en påstand som bare delvis er riktig, men «delvisheten» er særdeles mager. Som vi har vist tidligere, er det mange grunner til at beløp splittes eller summeres.

Det er nærliggende å karakterisere en slik bruttofortjenestesats som noe hinsides vanlig realisme, og det er ganske skremmende at en forvaltningsinstans først bygger opp et ganske «frittgående» skjønn, på grensen til det hensynsløse, og deretter finner å måtte korrigere det samme skjønnet nedover gjennom spekulative antagelser om uteholdte utgifter.

I likhet med bransjen for øvrig har forholdet mellom vareforbruk og total omsetning vært slik at innkjøpskostnadene har vært pluss/minus 40 % i alle år. For 2009 var vareforbruket ca 42 %, for 2010 ca 38 % og for 2011 ca 41 %. Dette er i overensstemmelse med snittet i tilsvarende virksomheter. Det er dessuten stabilt over tid, og gir ingen grunn til mistanke om manipulering av inngående kostnader. Uansett er bruttofortjenestesatser utover 50 % høyst uvanlig i denne bransjen, og slike antagelser fordrer en særskilt begrunnelse fra Skattekontorets side.

3. Regnskapskontroll opp mot siste års regnskap

Vi har presentert en alternativ og kvalitetssikrende metode for Skattekontoret. Eierens sønn har som kjent overtatt driften fra 1.januar 2013 og har installert et nytt kassaapparat som oppfyller de høyeste krav, og synkroniserer alle transaksjoner på terminalen automatisk. Det forundrer oss at Skattekontoret overhode ikke reagerer på vårt forslag, men bare forbigår det i taushet.

Bakteppet er følgende: Skattekontoret har stipulerer salg og omsetning i 2011 til kr 4 420 290. Hvordan forholder dette seg til siste års regnskapsresultat? Vi har satt opp følgende tabell basert på Z-rapportene måned for måned (bruttotall):

 

Måned    kontant   Kort    summering
Juni    137618   281584
Juli    103392   235558
Aug    131090   334052
sept   107963   246634
okt      94325   239224
nov    114836   301453
des    112805   295664
SUM   802029             1934169    2736198
Omregnet til årsbasis       3752500
Omregnet til netto med bruk av
15%mva som gir et for høyt tall:      3263044

Et resultat for 2013 som har foregått etter alle bokføringsforskriftens regler, og som ender opp på det beskjedne resultat kr 3 263 044, bør fremtre som et tankekors for Skattekontoret. Det er nesten 1,2 millioner kroner lavere enn hva Skattekontoret har fastsatt for 2011.

Note:
Grunnen til at det bare er 7 måneder som kommer med i tabellen, er at butikken ble stengt av kommunen den første del av året ved en misforståelse. Kommunen har utbetalt en rimelig erstatning for dette. Forøvrig nevner vi at resultatet på 3,263 mill. enda er for høyt, dels fordi vi bare har omregnet med laveste mva-sats, dels også fordi omsetningen det siste halvåret ofte er preget av litt oppjusterte priser.

Dette tyder på grunnleggende svakheter ved Skattekontorets beregningsmodell. Når en kvalitetssikret omsetning for 2013 havner på samme nivå som det bokførte resultat for 2011—og et godt stykke under de fastsettelsene som Skattekontoret har gjort for 2009 og 2010, er det åpenbart at Skattekontoret har vært ute i vilkårlighetens verden.

Det kan neppe være tvil om at omsetningen øker noe fra år til år. Det vises til at det har vært en jevn økning tidligere. Fra 2009 til 2010 var økningen bare 1,7% - men fra 2010 til 2011 hele 7 %. Realistisk sett skulle man kunne regne med en merkbar økning i den totale omsetning når innehavers sønn overtar firmaet fra 2013. Isteden ser vi altså en nedgang. Dette tyder jo på at det heller er slått formye inn på kassa i tidligere år, enn for lite.

Metoden for beregning av kort- og kontantbetaling er uklart dokumentert, og selv om vi tolker den i beste mening, fremstår den som høyst usikker. Bare det faktum at Skattekontoret antar at kontantbetalingen fra 2009 til 2010 øker med 1,28%, viser at selv en naturstridig og helt usannsynlig utvikling ikke står i veien for den hypotese man har basert seg på. En fastsettelse som innebærer en tilnærmet konstant kontantandel på ca 45 % gjennom årene 2009 til 2011 er så påfallende at at denne side nekter å tro at Skattekontoret har vurdert dette resultatet med den grundighet man bør kunne forvente.

Prinsipielle bemerkninger Som prinsipal anførsel hevdes fra denne side at Skattekontoret i denne saken ikke har rettslig adgang til å fastsette mva ved skjønn verken etter ligningslovens § 8-2 eller etter mva-lovens § 18-1 første ledd bokstav b. Regnskapene er ført etter gjeldende regler, og oppgavene er korrekt levert i forhold til de enkelte terminers resultater. Det heter i det rettslige kommentarstoff til dette temaet at skjønnsadgang:    «synes bare å foreligge når de formelle mangler ved regnskapet er så fundamentale at det nærmest må sies å ikke foreligge noe regnskap». En slik vesentlig svikt i bokføring eller regnskapsdokumentasjon foreligger ikke i dette tilfellet. Skattekontoret har fått tilsendt all informasjon og kvalifiserte regnskaper i henhold til lov og forskrifter.

De objektive feil som Skattekontoret har avdekket, dreier seg om sammenhengende registreringer på kassa i forhold til bankens kontoutskrifter. Dette er feil som uansett korrigeres når regnskapsfører avstemmer mot bank. Skattekontorets forsøk på å underbygge at det her har oppstått differanser som «spiser» av kontantomsetningen, viser seg i et helhetsbilde å ikke holde mål. Uansett dreier det seg om ubetydelige beløp. Regnskapene er konsistente fra år til år. Og innehaveren har overhode ikke nødvendig kompetanse til å tilpasse alle regnskapsvariabler på en slik måte at det er grunnlag for å mistenke ham for systematiske manipuleringer av noen tall verken på inntekts- eller utgiftssiden.

Det kan være grunnlag for mindre rettelser i oppgavene, men ikke for et slikt svimlende skjønn som det Skattekontoret har benyttet i dette tilfellet. Innehaveren har opplevd Skattekontorets fastsettelse som et sjokk, og gir uttrykk for at hans innsats i alle de år han har arbeidet, blir nullstilt dersom Skatteetaten fastholder sitt vedtak. Eventuelle mindre rettelsene må forøvrig være slik at de oppfyller de krav Høyesterett ved flere anledninger har formulert, nemlig at de med størst mulig sannsynlighet fører til «det korrekte resultat» - hvilket innebærer at Skattekontoret er forpliktet til å vurdere alle relevante variabler".

Skattekontorets vurdering av klagen:

Skattekontoret har vurdert klagers innsigelser, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

Av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, har avgiftsmyndighetene adgang til å fastsette omsetningen ved skjønn når mottatte omsetningsoppgaver finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygger på et ikke korrekt regnskap.

I forbindelse med utøvelsen av skjønnet uttalte Høyesterett i Rt. 1994 s. 260 at ligningsmyndighetene plikter å fastsette det faktiske grunnlag for ligningen på grunnlag av en fri bevisbedømmelse som tar hensyn til alle foreliggende opplysninger. Målet er å komme så nær det faktisk riktige grunnlaget som mulig, og resultatet må ikke fremtre som vilkårlig eller åpenbart urimelig. Beviskravet er alminnelig sansynlighetsovervekt.  Tilsvarende vil dette også gjelde for merverdiavgiften.

Det ble under kontrollen konstatert mangler ved regnskapet som svekket troverdigheten til regnskapet. Kontrollen viste at selskapet i perioder ikke registrerte omsetningen fortløpende på kassen selv om terminalen viste at det i perioden forelå omsetning.

Det er samtidig observert at det noen dager er registrert varesalg fortløpende rett før stengetid. Dette gjelder hovedsakelig fredager og lørdager og kan være etterregistreringer. Disse eventuelle etterregistreringene kommer ikke beløpsmessig opp i de beløp som ikke er slått inn på kassen.

Det er derfor sannsynlig at virksomheten har omsetning som ikke blir bokført.

Skattekontoret finner det åpenbart at ovennevnte forhold svekker tilliten til regnskapet og gir grunnlag for å fastsette omsetningen til selskapet ved skjønn.

Det bestrides i klagen at skattekontoret har skjønnsadgang med den begrunnelse at regnskapet er ført etter gjeldene regelverk. Det vises videre til juridisk teori der en anfører at regnskapet må være tilnærmet fraværende for at det skal være skjønnsadgang.

Skattekontoret vil bemerke at det er skjønnsadgang når det foreligger feil/mangler ved regnskapet som gjør at dette fremstår med svekket troverdighet. Kontrollen av Klager har vist at det har vært omsetning som ikke har blitt registrert på kassen. Det er videre påvist at virksomheten ikke registrerer sin omsetning fortløpende på kassen. Skattekontoret vil også påpeke at det er den omsetningen som blir registrert på kasseapparatet som utgjør grunnlaget for den omsetningen som blir registrert.

En anfører videre i klagen at oppbyggingen av skjønnet er feil. Det vises i klagen til at en del av de manglende beløp kan være splittet opp i to eller flere beløp.

Skattekontoret vil bemerke at vi kan se at et salg på ett beløp kan registreres som flere transaksjoner med mindre beløp. I henhold til klagen anføres det : "Som vi har vist tidligere, er det mange grunner til at beløp splittes eller summeres". Hvilke grunner dette er fremgår ikke av klagen og skattekontoret har store vanskeligheter med å se hvorfor en skulle velge å registrere omsetningen på denne måten.  En slik registrering av omsetningen er heller ikke i samsvar med regnskapsreglene.

Når skattekontoret skal bygge opp et skjønn må vi legge til grunn det resultatet som fremstår som mest sannsynlig. Når vi under kontrollen finner at beløp er betalt over betalingsterminalen, men uten at dette er registrert på kassen anser vi det som mest sannsynlig at dette er omsetning som ikke er registrert og derfor heller ikke bokført.

Av bokføringsforskriften § 5-3-2 fremgår det at kontantsalg skal registreres fortløpende. Når virksomheten velger og ikke overholde regnskapsreglene og dette medfører større usikkerhet med hensyn til oppbygging av skjønnet, må dette være virksomhetens risiko. 

I henhold til klagen fremgår det at sønnen overtok driften fra 01.01.2013. Det argumenteres med at omsetningen i 2013 er mye lavere enn det skattekontoret fastsatte for 2011. Det anføres at skattekontorets beregning er vilkårlig og feil.

Skattekontoret vil bemerke at denne kontrollen gjelder året 2011 og det var virksomheten Klager som ble kontrollert. Ved skattekontorets beregning av virksomhetens sannsynlige omsetning må vi bygge på observasjoner av den virksomheten som ble kontrollert. At omsetningen i 2013 med ny eier er lavere enn den beregning vi kom til for 2011 kan ha mange årsaker og underbygger ikke klagers påstand om at skattekontorets beregning av virksomhetens sannsynlige omsetning er feil.

Ved oppbygging av skjønnet har skattekontoret tatt utgangspunkt i de periodene der skattekontoret var hos selskapet. Omsetningssvikten ble så beregnet ut fra forholdet mellom terminalsalg og kontantsalg. Dette har som konsekvens at vi unngår usikkerheten omkring eventuelle etterregistreringer.

Skattekontorets kontrollør har gjennomgått transaksjonene på virksomhetens bankterminal og sammenholdt disse med kassarullene for syv tilfeldig utvalgte uker i 2009 – 2011.

Siden alt salget er registrert som kontantsalg på kassaapparatet har skattekontoret videre fordelt det salget som er registrert på kassaapparatet mellom salg betalt på terminalen og salg betalt kontant. Transaksjonene på terminalen som ikke kan gjenfinnes på kassaapparatet er registrert for seg selv – også antall.

Sammendrag av dette viser følgende prosentvise fordeling mellom terminalsalg og kontantsalg for 2009 – 2011:

 

Type 2009 2010 2011
Terminal  52,60 % 51,32 % 56,99 %
Kontant  47,40 % 48,68 % 43,01 %
Totalt  100,00 % 100,00 % 100,00 %

Ut i fra disse sammendragene er skattekontoret kommet til at kontantsalget til virksomheten, skjønnsmessig settes til 45 % for 2009 og 40 % for 2010 og 2011.

Skattekontoret mener at beregnet kontantandel for de tre angjeldende år på henholdsvis 47,40%, 48,68 % og 43,01 % gir rimelig konsekvente tall. En så liten differanse mellom prosentandelen for de tre årene gir skattekontoret tilstrekkelig grad av sikkerhet for at skjønnet er rimelig når det brukes henholdsvis 45 % og 40 % kontantandel i etterberegningen.

Skattekontoret vil anføre at skjønnet bygger på beregninger foretatt ut fra målinger av selskapets faktiske omsetning.  Vi har videre lagt til grunn en lavere kontantandel enn det observasjonene alene tilsa. Skjønnet fremstår derfor ikke som vilkårlig eller urimelig.

Klagers merknader til innstillingen

Fra skattyters bemerkninger fremgår det at en forutsetter at innvendingene som en har blir gjort tilgjengelig for Klagenemnda for merverdiavgift i sin helhet og i sin originale form. Skattekontoret gjengir derfor disse i sin helhet:

"Vi viser til oversendelse mottatt her 26. september 2014 og har noen korte prinsipielle bemerkninger av faktisk-juridisk karakter.

Vi fastholder at det ikke er skjønnsadgang med det regnskap som foreligger, og viser både til rettspraksis og teori. Uansett er skjønnet vilkårlig. Når Skatteetaten stipulerer en omsetning for 2009 og 2010 som er høyere enn en 100% korrekt bokført omsetning for 2013, illustrerer og dokumenterer dette at Skatteetatens metode og utgangspunkt er feil, og at man har beveget seg over i myndighetsmisbruk. Når Skatteetaten avfeier våre innvendinger med at en nedgang i omsetningen kan ha «mange årsaker», avslører dette en etat uten vilje til å ta på alvor våre godt funderte, men kritiske innvendinger.

Skattekontoret ser dessverre fortsatt ikke forskjellen på «uteholdt omsetning» og «holdt utenfor regnskapet». Regnskapsfører har inntektsført og avstemt innbetalinger over terminal. At Skatteetaten «bruker» dette forhold til å stipulere massive uregelmessigheter på kontantomsetningen, er uakseptabelt. Dette forutsetter negativ kasse og svarte innkjøp—hvilket ikke har vært tilfelle. At omsetning er holdt utenfor kassaapparatet, betyr altså ikke at omsetning er holdt utenfor regnskapet.

Skatteetaten ser heller det enkle forhold at beløp kan splittes og ber om forklaring på dette. Vi har påvist en rekke tilfeller og forklart dette allerede. Dette skjer fra tid til annen når to eller flere personer handler sammen, og så betaler hver for seg. Eller omvendt; bestiller hver for seg og betaler sammen.

Vi konstaterer at Innstillingen bygger på samme bristende grunnlag som rapport, varsel og vedtak, i et tilnærmet automatisert løp uten vilje til dialog eller å innse at hypotesene kolliderer med virkeligheten. En bruttofortjeneste på opp mot 69 % strider mot all sannsynlighet. På landsbasis var gjennomsnittlig bruttofortjeneste for næring 56.102 Gatekjøkken på 57,41 % i året 2010 ifølge offisiell statistikk fra SSB.

Vi forutsetter at våre innvendinger blir gjort tilgjengelige for klagenemnda i sin helhet og i sin originale form.

Vi forutsetter videre at nemndsmedlemmene noterer hvor mye tid de benytter til behandlingen av denne saken, ettersom det lett kan bli et aktuelt forhold å redegjøre for på et senere stadium.

Vi fastholder også vårt standpunkt når det gjelder tilleggsavgift".

Skattekontorets vurdering av skattyters merknader til innstillingen

Det fremgår av klagers merknader at en fastholder at det ikke er hjemmel for å fravike virksomhetens regnskap og fastsette omsetningen ved skjønn. Videre fastholdes også at oppbyggingen av skjønnet både er feil og vilkårlig. Klager underbygger dette med de samme argumenter som i klagen. Skattekontoret vil derfor ikke kommentere dette ytterligere. Vi finner imidlertid grunn til å påpeke at det i klagen anføres at bruttofortjenestesatser utover 50 % er høyst uvanlig i denne bransjen mens det i kommentarene fremgår at det på landsbasis var gjennomsnittlig bruttofortjeneste for næring 56.102 Gatekjøkken på 57,41 % i 2010 ifølge statistikk fra SSB.

Tilleggsavgift

Sakens faktum:

Det vises til tilsvarende punkt vedrørende selve skjønnet

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra avgiftsvedtaket hitsettes: "Av merverdiavgiftslovens § 21-3 fremgår det at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 prosent. Manglende kjennskap til regelverket anses i seg selv som uaktsomt.

Fra merverdiavgiftsloven § 21-3 siteres: ”(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. (2) For så vidt gjelder ansvar etter denne paragraf svarer et avgiftssubjekt også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.” Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift har både en objektiv og en subjektiv side. Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven som har eller kunne ha medført tap for statskassen. Videre er det krav til skyld ved at den avgiftspliktige i det minste må ha utvist uaktsomhet, det subjektive vilkår.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet må være at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for egen virksomhet, og eventuelt sørger for nødvendig bistand ved behov.

Kontrollen har avdekket at virksomheten har gitt uriktige opplysninger.

Skattekontoret er derfor kommet til at virksomheten med klar sannsynlighetsovervekt, uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftslovens bestemmelser og at staten som følge av dette er påført et tap.

Tilleggsavgift blir å ilegge med 20 prosent".

Klagers innsigelser

I klagen påberopes det at det foreligger unnskyldelige forhold.

Fra klagen gjengis:
"Også her gjelder at det prinsipalt er utredet korrekte avgifter gjennom alle de aktuelle årene. I subsidiær henseende anføres at det i relasjon til tilleggsavgift må kunne konstateres klart at grensen for uaktsomhet er overskredet. Slik er det ikke her. Alle tilgjengelige tall og regnskapsgrunnlag ga eieren rimelig konsistent informasjon, og det er vanskelig å se når og hvor eieren skulle ha reagert og oppdaget eventuelle avvik. Slik har også regnskapsførerens inntrykk vært. Vi er fullt klar over at lovens § 21-3 er vidtgående, men uaktsomhet forutsetter at det er grunnlag for bebreidelse. Slik denne saken står, er de subjektive vilkår for tilleggsavgift således ikke til stede. Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med den ordinære satsen på 20 %. Den avgiftspliktige har anført unnskyldelige grunner, men vi kan ikke se at skattekontoret har vurdert disse.

Skattekontorets vurdering av klagen

Tilleggsavgift er ilagt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3. Det er anvendt en sats på 20 %. Under klagebehandlingen er anvendt sats for tilleggsavgift fastholdt. For å kunne ilegge tilleggsavgift er det et vilkår om at den avgiftspliktige, forsettlig eller uaktsomt, har overtrådt merverdiavgiftsloven eller dens forskrifter. Videre er det et objektivt vilkår om at statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift.

Skattekontoret finner at begge vilkår er til stede i denne sak.

Det er konstatert at selskapets avgiftsbehandling ikke har vært i samsvar med regelverket. Det er i forbindelse med kontrollen avdekket forhold som klart viser at omsetning ikke har blitt bokført og innberettet på selskapets avgiftsoppgaver.  Det er åpenbart at denne uriktige avgiftsbehandlingen har medført at statskassen kunne vært unndratt avgift.

Det anføres prinsipalt i klagen at det er utredet korrekte avgiftsoppgjør gjennom alle år. Videre anføres det som subsidiær anførsel at eieren ikke har vært uaktsom.

Skattekontoret vil bemerke at kontrollen har vist at virksomheten ikke registrerer omsetningen fortløpende i samsvar med bokføringsforskriften. Videre er det påvist omsetning betalt over betalingsterminalen som ikke kan gjenfinnes registrert på kassaapparatet. Skattekontoret finner det åpenbart at virksomhetens avgiftsoppgjør ikke har vært korrekte og at innehaver ved å ikke overholde regnskapsreglene har opptrådt uaktsomt.

Skattekontoret har ved oppbygging av skjønnet tatt utgangspunkt i observasjoner foretatt av virksomheten samt forhold som beløpsmessig fremgår av regnskap med mer. Vi har også justert skjønnet ned, ved å legge til grunn en lavere andel kontantsalg enn det observasjonene alene tilsa. Skattekontoret anser det således som overveiende sannsynlig at avgift i alle fall er unndratt med det avgiftsbeløpet som er fastsatt.

Skattekontoret finner etter dette at det unndratte beløp ikke er ubetydelig. Prosentsatsen som er benyttet, er etter skattekontorets oppfatning ikke høyere enn det som ilegges i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Skattekontoret innstiller på følgende  

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.