Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8368
Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2014
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Etterberegning av inngående merverdiavgift vedrørende utstedte fakturaer fra underentreprenør. Saken gjelder også tilleggsavgift, 20 %, som ble ilagt som følge av etterberegningen.
Påklaget beløp utgjør totalt kr 70 356.
Stikkord:
Inngående merverdiavgift
Uregistrert underleverandørs oppkreving av merverdiavgift
Tilleggsavgift
Bransje:
Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted (hovednæring)
Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers
Mval: § 8-1 § 18-1 første ledd bokstav b § 21-3 første led
Skatteetaten.no:
Fradrag
Tilleggsavgift og andre reaksjoner
Innstillingsdato:30. oktober 2014
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2014 i sak KMVA 8368 – Klager.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager, org.nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2012 (årsoppgavetermin). Virksomheten er registrert under bransjen "Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted" som hovednæring. Virksomheten er også registrert under bransjen "Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers".
På bakgrunn av en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 2013, fattet skattekontoret vedtak den 19.06.2014 om etterberegning av kr 58 630 i inngående merverdiavgift. Det ble også ilagt 20 % tilleggsavgift, kr 11 726.
Klage ble mottatt den 12.08.2014, etter at klagefristen ble utsatt etter søknad. Klagefristen er derfor overholdt, jf. forvaltningsloven § 29.
Påklaget beløp utgjør:
Klager fikk oversendt innstillingen til gjennomsyn den 07.10.2014. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.
Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.
Dok. nr. Dokumentnavn Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 11.03.2014
2 Kontrollopplysninger 13.04.2014
3 Redegjørelse om virksomheten 13.04.2014
4 Bedt om tilleggsopplysninger 14.04.2014
5 Kontrollopplysninger 23.04.2014
6 IF164 23.04.2014
7 Varsel om fastsettelse 12.05.2014
8 Vedtak om etterberegning 19.06.2014
9 Ang. klagefrist og betalingspåminnelse 28.07.2014
10 Vedrørende betalingsutsettelse og klagefrist 29.07.2014
11 Klage 10.08.2014
12 Klage på vedtak Skatt x_nytt (1) 10.08.2014
13 Gmail - firma A 22.08.2014
14 Gmail - new jobber 22.08.2014
15 Gmail - mail fra B med mva reg fra Altinn 22.08.2014
16 Gmail - X tgata 16 22.08.2014
17 Gmail - price 12 22.08.2014
18 Forliksklage 12.09.2014
19 Bilag til forliksklage (1) 12.09.2014
20 Org. xxx xxx xxx MVA Klager - Oversendelse av innstilling til uttalelse 07.10.2014
A1 Høyesterett kjæremålsutvalgs kjennelse av 30. juni 1994 Rt.1994.889
A2 Borgarting lagmannsretts dom av 2. desember 2013 LB.2012.073097
Klagen gjelder
Klagen gjelder følgende forhold:
1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift kr 58 630 som følge av at selger ikke var registrert i merverdiavgiftsregisteret og følgelig ikke betalte oppkrevd utgående avgift
2. Ilagt tilleggsavgift, 20 %, pålydende kr 11 726, knyttet til punkt 1.
1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift kr 58 630 som følge av at selger ikke var registrert i merverdiavgiftsregisteret og følgelig ikke betalte oppkrevd utgående avgift
1.1 Sakens faktum
Klager har løpende brukt B som underleverandør til en rekke entrepriseoppdrag. B er selvstendig næringsdrivende. B har ikke vært – og er ikke – registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men har likevel oppkrevd merverdiavgift og utstedt salgsdokumentasjon uten formelle mangler. Med dette som utgangspunkt har det vært nødvendig å ta stilling til rekkevidden av klagers fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til fakturaer mottatt fra B.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak av 19.06.2014:
"Begrunnelse for vedtaket Virksomheten har den 10.03.2014 innlevert omsetningsoppgave for året 2013 som viser kr. 5.822 å betale. Oppgaven ble den 11.03.2014 tatt ut til kontroll og vi ba om å få kopi av de ti største bilagene som er registrert i regnskapet med fradrag for inngående avgift, de ti største utgående fakturaene samt hovedbok og merverdiavgiftsspesifikasjon. I tillegg ba vi om en redegjørelse for virksomhetens drift.
Etter forespørsel ble det gitt utsettelse med innlevering av dokumentasjonen til den 15.04.2014.
Vi har mottatt opplysningene den 13.04.2014. Regnskapsdokumentasjonen er framlagt fra C v/ D. Samme dag har vi mottatt en redegjørelse angående virksomhetens drift fra E.
Etter gjennomgang av regnskapsdokumentasjonen har skattekontoret bedt om å få framlagt bilag IF 164.
Tilleggsopplysninger er mottatt den 23.04.2014 og dere redegjør om bilag IF164 som følger:
"IF164 er en spesiell sak. Vi bokførte i utgangspunktet fakturaer i fra 2 leverandører på konto 4500 uten fradrag for inngående mva (gjelder org.nr. XX og XXX), dette fordi vi ikke kunne se at sel-skapene var registrert i merverdiavgiftsmanntallet ved bokføringstidspunktet. Klager var ikke enig i denne avgjørelsen da de mener at de handlet i god tro. Vedlagt kopi av bilag IF164 med mail ifra Klager datert den 2. mars samt mail ifra rådgiver hos F AS som besvarte vår henvendelse den 3.mars. Konto 4500 ble derfor med bilag IF164 bokført i sin helhet med fradrag for inngående mva."
I vedlegg til e-posten mottatt 23.04.2014 følger en e-post fra E av 02.03.2014 til regnskapsfører med følgende opplysninger:
"Har undersøkt rundt mva og innbetaling av dette. Mener jeg har alt på det "tørre" her i og med at jeg er registrert i registeret. Ansvaret for å innbetale mva ligger hos den som har fakturert med moms."
Videre er det vist til forespørsel til Tjenestetorget.
Det er også vedlagt e-post av 03.03.2014 fra G, rådgiver hos F AS til D:
"Dersom kjøper vet eller burde visst at selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, vil det ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift, se Høyesteretts kjæremålsutvalg kjennelse av 30.06.1994. Høyesterett har her sagt seg enig med Lagmannsretten i at det ikke er grunnlag for fradrag for inngående merverdiavgift der kjøperen viste at selgeren ikke var registrert avgiftssubjekt, og at det samme må gjeldede kjøper har utvist kvalifisert uaktsomhet om selgers registreringsstatus. Det ble vist til sammenhengen i avgiftssystemet tilser fradragsnekt ved kvalifisert uaktsomhet på kjøpers hånd, samt at en slik lovforståelse var lagt til grunn i forvaltningspraksis."
I e-posten presiserer G at i og med at det er innbetalt et bruttobeløp, må dette også bokføres brutto uten rett til fradrag for merverdiavgift.
Skattekontoret bemerker følgende: Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 8-1 vil et registrert avgiftssubjekt ha fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Kjøper må likevel oppfylle et aktsomhetkriterium, slik at fradragsretten avskjæres dersom kjøper visste at selger ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Bilag IF 164 er en samlefaktura med fradragsført inngående avgift, kr 72 718. Bilaget inneholder 11 inngående fakturaer fra B som følger:
Bilag Dato Faktura Totalbeløp MVA
IF83 01.09.2013 1 3 400 850
IF84 01.09.2013 2 5 520 1 380
IF85 11.09.2013 3 6 900 1 725
IF86 29.09.2013 4 9 200 2 300
IF87 08.10.2013 5 28 100 7 025
IF88 30.10.2013 6 28 200 7 050
IF89 30.10.2013 7 25 200 6 300
IF90 13.10.2013 8 82 300 20 575
IF91 01.12.2013 9 42 900 10 725
IF92 16.12.2013 10 1 400 350
IF93 30.12.2013 11 1 400 350
58 630
Anskaffelsen gjelder renovering av hus i Geien 191. Selger er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret og har følgelig ikke betalt den utgående avgiften på fakturaene som Klager nå krever fradrag for.
Skattekontoret mener det foreligger klare indikasjoner på at E visste at B ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Problemstillingen med fradragsretten er, slik vi forstår den vedlagte e-postkorrespondansen mellom D og E, at saken har blitt diskutert mellom de to, og at E mener at han likevel har fradragsretten i behold så lenge han er registrert i avgiftsregisteret.
Regnskapsfører har gjort seg kjent med regelverket, og saken er diskutert med E, som ikke har innrettet seg etter dette og likevel fradragsført inngående avgift i strid med den rådgivningen som er gitt av regnskapsføreren. Saken har blitt diskutert mellom daglig leder og regnskapsfører før omsetningsoppgaven ble innsendt.
På bakgrunn av dette etterberegner Skattekontoret inngående avgift med kr 58 630."
1.3 Klagers innsigelser
Klager anfører at fakturaer fra underleverandør B ble betalt i god tro.
I den forbindelse viser klager til at fakturaene fra underleverandør B ikke led av formelle mangler. Det fremgikk blant annet av fakturaene at underleverandør B var registrert i Merverdiavgiftsregisteret, idet bokstavene 'MVA' var påført etter organisasjonsnummeret.
Det var først da klager gjennomgikk fakturaene med virksomhetens regnskapsfører, og regnskapsføreren undersøkte B nærmere, at klager fikk kunnskap om at B ikke var registrert.
Klager kontaktet derfor B og ba om en forklaring på dette. Bs kone/samboer opplyste at de var i en prosess i forbindelse registrering.
Som følge av dette besluttet klager å fradragsføre den inngående merverdiavgiften knyttet til fakturaene fra underleverandør B.
På grunn av dette finner klager det urettmessig at hans virksomhet skal bli skadelidende som følge av at B – etter klagers vurdering – bevisst har forsøkt å unndra skatter og avgifter, samt påført klager et økonomisk tap.
Virksomhetens advokat har i skriv av 07.08.2014 fremmet et krav pålydende kr 78 000 overfor underleverandør B i henhold til skattekontorets vedtak. Da dette kravet ikke er betalt, har advokaten nå sendt inn en forliksklage.
Klager ønsker ut fra dette skattekontorets vedtak omgjort, slik at det ikke foretas etterberegning av den inngående avgift.
1.4 Skattekontorets vurdering av klagen
Saken vedrører klagers fradragsrett for merverdiavgift påført fakturaer mottatt av underleverandør B, som ikke var registret Merverdiavgiftsregisteret på tidspunktet for utstedelse av faktura, men som likevel har oppkrevd merverdiavgift på ytelsene. Rettslig grunnlag for å kreve fradrag er merverdiavgiftsloven § 8-1:
"Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer 2 og tjenester 3 som er til bruk i den registrerte virksomheten".
Merverdiavgiftsloven § 8-1 er uttrykk for et gjensidighetsprinsipp. Utgående og inngående avgift korresponderer og nøytraliserer hverandre. Siktemålet med bestemmelsen er at det er sluttbrukeren som skal betale avgiften, at avgiftene virker konkurransemessig nøytralt og å forhindre ulikheter mellom næringsdrivende.
Det er ikke omstridt at klager selv er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og at anskaffelsene saken gjelder er "til bruk i" klagers avgiftspliktige virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, og at avgiften er legitimert med "bilag" jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 (1).
Fakturaene hadde ikke formelle mangler. Det er imidlertid på det rene at selger B ikke har vært eller er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Retten til å trekke fra inngående avgift er etter ordlyden i merverdiavgiftsloven § 8-1 generell og unntaksfri. Kjøpers fradragsrett er således ikke gjort betinget av at selgeren faktisk overfører den oppkrevde avgiften til staten. Selv om lovskravet innenfor skatte- og avgiftsretten tilsier varsomhet med å fravike lovbestemmelsens ordlyd, må bestemmelsen likevel tolkes etter sitt formål. Når man på tidspunktet for innlevering av omsetningsoppgaven/fradragsføringen har kunnskap om at selger som oppkrever merverdiavgift ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret, og følgelig ikke betaler oppkrevd avgift til staten, er det i doms- og forvaltningspraksis ansett illojalt mot merverdiavgiftssystemet å kreve fradrag, og fradragsretten er ut fra dette avskåret. Formelt riktige fakturaer kan i disse tilfellene ikke legitimere fradragsretten. Synspunktet er at det er kjøper, ikke staten, som er nærmest til å bære det tapet som oppstår når selger har oppkrevd en avgift som ikke blir viderebetalt til staten.
Den grunnleggende avgjørelsen hvor nevnte lovforståelse, som var lagt til grunn i forvaltningspraksis, er Høyesterett kjæremålsutvalgs kjennelse inntatt i Rt.1994.889. Kjæremålsutvalget var her enig med lagmannsretten i at det ikke er grunnlag for fradrag for inngående merverdiavgift der kjøperen visste at selgeren ikke var registrert avgiftssubjekt. Denne forståelsen er bekreftet i senere doms- og forvaltningspraksis.
I nærværende sak er det på det rene at klager før innlevering av den aktuelle omsetningsoppgaven fikk vite at selger ikke var registrert. Selger ble konfrontert med dette, og opplyste da at firmaet var i en prosess for å bli registrert og at dette ville ta tid. Klager besluttet etter dette å fradragsføre den inngående avgiften, selv om hans regnskapsfører – etter å ha gjort seg kjent med regelverket – opplyste at fradragsføring ikke er berettiget når selger ikke er registrert.
Klager viser til at han på betalingstidspunktet var i god tro om selgers registreringsstatus. Dette er ikke relevant, da det er tidspunktet for innlevering av omsetningsoppgaven som er avgjørende. Det kan her vises til Borgarting lagmannsretts dom av 2. desember 2013 (Eiker Eiendom), omtalt i Merverdiavgiftshåndboken (2014) på side 588.
Klager har på bakgrunn av ovennevnte i det minste opptrådt grovt uaktsomt, og fradragsføring kan således ikke skje.
For faktura nr. 2 bemerkes det særskilt at etterberegningsgrunnlaget er at selger ikke har oppkrevd beregnet merverdiavgift. Denne delen av etterberegningen fastholdes på nevnte grunnlag.
På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak.
2. Ilagt tilleggsavgift, 20 %, pålydende kr 11 726, jf. punkt 1.
2.1 Sakens faktum
Det vises her til punkt 1.1 over.
2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Fra skattekontorets vedtak av 19.06.2014 hitsettes følgende:
"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr. 11.726.
Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag. På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift på faktura fra selger som ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Når selger fakturerer omsetning med avgift som ikke blir innbetalt til staten, vil kjøper få feilaktig refundert avgift. Det vil dermed bli brudd i avgiftsberegningen, noe som ikke er etter lovens intensjon. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.
Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.
Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."
2.3 Klagers innsigelser til skattekontorets vedtak
Klager viser til at han engasjerte profesjonell regnskapshjelp for å sikre at alle regler ble overholdt.
I tillegg anføres det at klager er medlem av Skattebetalingsforeningen for å holde seg oppdatert i regelverket, herunder at han har vært på kurs i skattekontorets regi for å holde seg oppdatert på utviklingen av regelverket.
Videre anføres det at klager ikke har hatt mulighet for at sjekke om virksomhetens 500 forretningsforbindelser følger skattereglene. Klager ble opplyst om at underleverandør B var i en prosess i forbindelse med det å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret, men at denne prosessen tok rundt 3 måneder som følge av lang saksbehandlingstid hos skattekontoret.
Klager anfører at han ikke hadde kontrollmuligheter eller innflytelse på det forhold at underleverandør B ikke betalte den oppkrevde merverdiavgiften. Klager skal derfor ikke holdes ansvarlig for at et annet avgiftssubjekt bryter regelverket. Det er klagers oppfatning at dette er statens ansvar.
Ut fra det faktum at alle andre underleverandører har registrert sine foretak i Merverdiavgiftsregisteret, og betaler merverdiavgift, var det ikke synlige usikkerhetsmomenter som skulle tilsi at underleverandør B ikke skulle gjøre det samme. Virksomheten har derfor handlet i god tro.
Klager ønsker således skattekontorets vedtak omgjort, med det resultat at det ikke ilegges tilleggsavgift. 2.4 Skattekontorets vurdering
Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd første setning at:
"Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd."
De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført et tap.
I foreliggende sak har klager fradragsført bilag uten å ha den nødvendige legitimasjon for fradraget, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 15-10, første ledd. Merverdiavgiftsloven anses således overtrådt.
I forhold til vurderingen om det foreligger fare for tap for staten, vil skattekontoret bemerke at det foreligger fare for tap i det man sender inn en uriktig omsetningsoppgave, ettersom man da risikerer at oppgaven blir lagt til grunn, med det resultat at uriktig oppkrevd tilgodebeløp blir utbetalt. Hensett til at underleverandør B ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og den utgående avgift derfor ikke ble innbetalt til staten, er tapsrisikoen for staten åpenbar.
De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 er etter skattekontorets vurdering klart oppfylt.
Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne.
Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig avgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten til rett tid blir klarlagt og oppfylt, og skal gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1, åttende ledd. Hensikten med denne bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.
Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Uaktsomheten kan ligge på to plan; enten ved at avgiftssubjektet ikke har gjort det han skulle for å få avklart regelverket, eller ved at det foreligger mangelfulle rutiner knyttet til dokumentasjon og kontroll.
Slik skattekontoret ser det har ikke klager oppfylt sin lojalitetsplikt etter merverdiavgiftsloven § 15-1 åttende ledd i forhold til anvendelse av og innrettelse etter gjeldende regelverk.
På tidspunktet for fradragsføringen hadde klager kunnskap om at B ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Som det fremgår av drøftelsen over, under avsnitt 1, er det etter regelverket klart at det ikke er fradragsrett i et slikt tilfelle.
I det foreliggende tilfellet var regnskapsføreren klar over gjeldende rett. I e-post av 23. april 2014 til skattekontoret bemerker regnskapsføreren følgende:
"IF164 er en spesiell sak. Vi bokførte i utgangspunktet fakturaer ifra 2 leverandører på konto 4500 uten fradrag for inngående mva (gjelder org.nr. XX og XXX), dette fordi vi ikke kunne se at selskapene var registrert i merverdiavgiftsmanntallet ved bokføringstidspunktet. Klager var ikke enig i denne avgjørelsen da de mener at de handlet i god tro."
Når regnskapsfører ut fra dette formidlet at det ikke var grunnlag for å fradragsføre aktuell inngåande avgift, mener skattekontoret at klager ikke kan høres med at han har vært aktsom når han likevel besluttet fradragsføring. Ut fra sakens omstendigheter burde han i det minste kontaktet skattekontoret for å få en endelig avklaring på forholdet. Skattekontoret finner det derfor klart sannsynliggjort at klager i det minste har opptrådt uaktsomt, og de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.
Hva tilleggsavgiftens størrelse angår, så utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan tilleggsavgiften settes høyere. Skattekontoret har under klagebehandlingen vurdert at klager i det minste har opptrådt grovt uaktsomt, og at det derfor er grunnlag for ileggelse av høyere tilleggsavgift enn 20 %. Vi har imidlertid av prosessøkonomiske grunner valgt å ikke opprette endringssak kun på dette grunnlaget. Skattekontoret anfører da at ilagt tilleggsavgift på 20 % fastholdes.
Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, må en likevel vurdere om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Hensyn til likebehandling og forutberegnelighet tilsier at tilleggsavgift skal ilegges når vilkårene for dette er oppfylt jf. Merverdiavgiftshåndboken, 10. utgave 2014, side 933.
Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsavgift ikke skal ilegges i foreliggende sak.
For så vidt angår fradragsføringen av faktura nr. 2, bemerkes det at dette forhold, hensett til at fradragsføringen er skjedd av regnskapsfører, skal ilegges med 20 % tilleggsavgift.
På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak.
Skattekontorets innstilling til vedtak:
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
Det påklagede vedtak stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.