KMVA 8379

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Spørsmål om forsikringsformidling er unntatt fra avgiftsplikt etter mval  § 3-6

Stikkord:  
Inngående avgift:    
- Om forsikringsformidling anses som unntatt omsetning etter mval § 3-6 

Bransje:  Forsikringsformidling

Mval:   Mval § 3 - 6

Skatteetaten.no:  
Inngående avgift     
Forsikringsformidling

 

 

        Innstillingsdato: 20. november 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8379 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Det ble avholdt bokettersyn hos org. nr. xxx xxx xxx Klager AS i perioden august/september 2013. Kontrollen rettet seg i hovedsak mot tjenester med vekt på avgrensning mellom omsetning innenfor og utenfor merverdiavgiftsloven. Rapport etter ettersynet ble utferdiget 30. oktober 2013.

Med bakgrunn i bokettersynet fattet skattekontoret 20.08.2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 1 619 241 samt renter. Det ble ikke ilagt tilleggsavgift. Vedtaket gjaldt etterberegning av inngående merverdiavgift idet kostnader til forsikringsformidling ikke ble ansett som fradragsberettiget etter mval § 3-6. Det ble også tilbakeført inngående avgift for to enkeltbilag med samlet kr 82 095. Videre ble det etterberegnet utgående avgift for kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet.  

Vedtaket ble påklaget i brev av 10. september 2014 fra A AS v/advokat B. Klagen er begrenset til tilbakeføringen av fradragsført inngående avgift knyttet til forsikringsformidling med samlet kr 1 218 786 ekskl. renter. Klagen anses som rettidig.

Klagen gjelder:

1. Om forsikringsformidling er unntatt avgiftsplikt etter mval § 3-6

Det er tilbakeført følgende beløp i fradragsført inngående merverdiavgift: Tekst/Termin Grunnlag Andel Tilbakeført IMVA
Felleskostnader 2010 1 551 196 21,7% 336 609
Felleskostnader 2011 1 098 827 38,7% 425 246
Felleskostnader 2012 1 080 217 42,3% 456 931
Sum tilbakeført IMVA   1 218 786

Det er beregnet renter etter skattebetalingsloven § 11-2. Tilleggsavgift er ikke ilagt. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport  30.10.2013
2 Vedlegg til rapport 30.10.2013
3 Varsel om tilbakeføring av merverdiavgift 26.11.2013
4 Tilsvar til varsel om etterberegning 15.01.2014
5 Konkretisert varsel om tilbakeføring 10.02.2014
6 Tilsvar fra A v/advokat B 03.03.2014
7 Skattekontorets tilsvar 12.03.2014
8 Tilsvar til varsel om etterberegning 17.03.2014
9 Skattekontorets tilsvar 17.06.2014
10 Tilsvar fra A v/advokat B 04.07.2014
11 Vedtak om etterberegning 20.08.2014
12 Fastsettelse 20.08.2014
13 Anmodning om omgjøring/klage 10.09.2014
14 Kommentar til innstilling 24.10.2014

Sakens faktum

Klager AS ble registrert i Enhetsregisteret 12. desember 2003 med næringskode 66.190, andre tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet som hovedbransje.

Klager AS sin virksomhet beskrives som tilrettelegging av finansieringsløsninger og investeringer i virksomhet med tilsvarende virksomhet, samt plassering av overskuddslikviditet. Klager AS er morselskap og har kun sentraliserte oppgaver. Selve driften gjøres i datterselskapene. Selskapet har en rekke datterselskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Selskapet er også deleier i joint venture selskaper. Disse selskapene skal Klager AS drive en periode før aksjene selges.

Klager AS leverer tjenester og eventuelt varer til sine datterselskap og samarbeidende selskaper. Dette er tjenester og varer som må anses som avgiftspliktig omsetning, men som omsetning som er fritatt for merverdiavgift etter mval § 6-21 og 6-22 i den grad det er varer og tjenester levert til datterselskap i utlandet. Selskapet fakturerer også omsetning av forsikringstjenester. Denne omsetningen er fakturert som avgiftsfri omsetning, og innberettet som avgiftsfri omsetning på selskapets omsetningsoppgaver og næringsoppgaver.

Etter mval § 3-6 er finansielle tjenester, herunder omsetning og formidling, unntatt fra merverdiavgiftsloven. Dette vil også gjelde omsetning av forsikringstjenester. Etter rapportens pkt 6.1 utgjør salg av forsikring 21,7 % av selskapets omsetning i 2010, i 2011 38,7 % og i 2012 42,3 %.

Forsikringsformidling er regulert i lov av 10. juni 2005. Her defineres forsikringsformidling som " ervervsmessig virksomhet som består i å legge fram, foreslå eller utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler, eller å inngå slike avtaler, eller å bistå ved forvaltningen og gjennomføring av slike avtaler, særlig i forbindelse med et skadetilfelle". Skattedirektoratet har lagt til grunn at denne definisjonen må være retningsgivende for hva som omfattes av begrepet formidling av forsikring i avgiftsrettslig sammenheng.

Det fremkommer av avtalen mellom Klager AS og D AS (vedlegg nr 2 i rapporten) at Klager AS opptrer som forsikringstaker på forsikringen som gis av E AS, med rett til å formidle forsikring til leasingtakere av forsikrede gjenstander hos forsikringstaker. Etter en konkret vurdering basert på avtalen, hvor det er lagt vekt på at forsikringspremiene oppkreves av Klager AS, skade meldes til Klager AS, skade behandles opp til et visst beløp av Klager AS og Klager AS mottar et administrasjonsgebyr fastsatt i prosent av årlig innbetalt premie, er skattekontoret av den oppfatning at Klager AS driver formidling av forsikring som faller inn under unntaket i mval § 3-6.

Skattekontoret var av den oppfatning at selskapet må anses for å drive delt virksomhet. Hvilke kostnader som etter skattekontorets oppfatning er felleskostnader og dermed skal være gjenstand for fordeling etter mval § 8-2, fremkommer av rapportens pkt 7.1.1 for 2010, pkt 7.1.2 for 2011 og pkt 7.1.3 for 2012. Skattekontoret la disse oversiktene til grunn ved sin fordeling.

Skattekontorets konkrete forslag til tilbakeføring av inngående merverdiavgift ble da slik: - tilbakeføring av 21,7 prosent av inngående merverdiavgift på felleskostnader, kr 1 551 196, for 2010 - tilbakeføring av 38,7 prosent av inngående merverdiavgift på felleskostnader, kr 1 098 827, for 2011 - tilbakeføring av 42,3 prosent av inngående merverdiavgift på felleskostnader, kr 1 080 217, for 2012

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet 20.08.2014 vedtak om forholdsmessig tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med følgende begrunnelse: "Klager AS leverer tjenester og eventuelle varer til sine datterselskaper og samarbeidene selskaper. Dette anses som avgiftspliktig omsetning, men er fritatt for merverdiavgift i den grad leveransene skjer til utlandet. Spørsmålet er om selskapet også driver formidling av forsikringstjenester som er unntatt merverdiavgift etter mval § 3-6.  Forsikringsformidling er regulert i lov av 10. juni 2005. Her defineres forsikringsformidling som " ervervsmessig virksomhet som består i å legge fram, foreslå eller utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler, eller å inngå slike avtaler, eller å bistå ved forvaltningen og gjennomføring av slike avtaler, særlig i forbindelse med et skadetilfelle". Skattedirektoratet har lagt til grunn at denne definisjonen må være retningsgivende for hva som omfattes av begrepet formidling av forsikring i avgiftsrettslig sammenheng.

Skattekontoret vil vise til Skattedirektoratets melding nr 2/11. Det fremgår her at det er tjenestens art som er avgjørende for tjenestens avgiftsrettslige stilling. Det vises også til Skattedirektoratets melding nr 3/10 hvor det fremgår at forretningers formidling av lån og forsikring antas å omfattes av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester. Det fremgår videre av melding 2/11 at for å anses som formidler av finansielle tjenester i avgiftsmessig forstand, er det forutsatt at det ytes tjenester som tar sikte på å sette mulige kunder i forbindelse med tilbydere av finansielle tjenester i den hensikt å oppnå inngåelse av avtaler. Tjenester som utelukkende omfatter etterfølgende tjenester, kan ikke anses omfattet av unntaket for formidling av forsikringstjenester. Tjenestene vil likevel omfattes i den grad de ytes i forbindelse med forsikringsavtaler tjenesteyteren selv har formidlet.

Det fremkommer av avtalen mellom Klager AS og D AS at Klager AS opptrer som forsikringstaker på forsikringen som gis av E AS, med rett til å formidle forsikring til leasingtakere av forsikrede gjenstander hos forsikringstaker. Det fremkommer videre av avtalen at forsikringspremiene oppkreves av Klager AS, skade skal meldes til Klager AS, skade behandles opp til et visst beløp av Klager AS. For dette mottar Klager AS et administrasjonsgebyr fastsatt i prosent av årlig innbetalt premie. Formidlingsavtalen datert 2.7.2008 er inngått mellom D AS og Klager AS. Det er kun disse to selskapene som har undertegnet avtalen og som må anses som parter i avtalen. Riktignok fremkommer det under pkt 1 i avtalen forsåvidt gjelder definisjon av hvem som er forsikringstaker, at dette er Klager AS med inntreden fra datterselskaper og tilknyttede selskaper. Dette innebærer imidlertid ikke etter skattekontorets oppfatning at Klager AS trer ut av avtalen. Skattekontoret vil vise til at det under avtalens pkt 2 fremkommer at det er Klager AS som er forsikringstaker og at Klager AS har rett til å formidle forsikringen til leasingtakere. Etter skattekontorets oppfatning utgjør Klager AS sine tjenester mer enn etterfølgende tjenester idet selskapet også må anses som å ha en rolle i formidlingsprosessen. Skattekontoret legger på denne bakgrunn til grunn at Klager AS driver formidling av forsikring som faller inn under unntaket i mval § 3-6. De etterfølgende tjenestene som etter avtalen er tillagt Klager AS vil dermed også falle inn under unntaket.

Dette innebærer at Klager AS må anses for å drive delt virksomhet. Etter mval § 8-2 har Klager AS bare fradragsrett for den inngående merverdiavgift som er til bruk i den avgiftspliktige del av virksomheten. I forskriften til merverdiavgiftsloven § 8-2-2 fremkommer at for driftskostnader som brukes under ett, kan fradrag for inngående avgift gis i forhold til omsetning. Det er dog et vilkår for slik fordeling av den i rimelig grad gjenspeiler bruken. Etter rapportens pkt 6.1 utgjør salg av forsikring 21,7 % av selskapets omsetning i 2010, i 2011 38,7 % og i 2012 42,3 %.

-------------------

Skattekontoret vil med hjemmel i mval § 18-1, 1. ledd, bokstav b tilbakeføre inngående merverdiavgift med 21,7 % for 2010, 38,7 % for 2011 og 42,3 % for 2012 av den inngående merverdiavgift som faller på kostnader som gjelder selskapets samlede virksomhet. Det legges til grunn at omsetningen i rimelig grad gjenspeiler felleskostnadenes bruk i den samlede virksomheten. Det legges videre til grunn av inngående merverdiavgift på kostnadene utgjør kr 1 551 196 for 2010, kr 1 098 827 for 2011 og kr 1 080 217 for 2012. Reduksjonen det enkelte år henføres til tredje termin".

Klagers innsigelser

Skattekontorets vedtak er påklaget i brev av 10. september 2014 fra A AS v/advokat B.

Klagen kan sammenfattes slik:

1 Innledning
Skattekontorets vedtak av 20.08.2014 på samlet kr 1 741 821 inkl. renter påklages.

2 Kort om sakens bakgrunn og skattekontorets vedtak
I august 2013 gjennomførte skattekontoret en stedlig kontroll hos klageren med henblikk på avgrensning av omsetning innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet. Rapporten er datert 30.10.2013 og vedtaket 20.08.2014.

Vedtaket legger til grunn at forsikringsformidling er unntatt avgiftsplikt etter mval § 3-6, og at klageren driver unntatt forsikringsformidling. Det siteres fra vedtaket for å vise dette.

Som følge av at skattekontoret legger til grunn at klageren driver unntatt forsikringsformidling, er det fattet vedtak om delvis tilbakeføring av inngående merverdiavgift på klagerens anskaffelser i bokettersynsperioden.

3 Overordnet om klagen
3.1 Generelt
Det gjøres gjeldende at skattekontorets vedtak bygger på uriktige antakelser om hva selskapet driver med og på feil rettsanvendelse. Det fastholdes at klageren driver fullt ut avgiftspliktig virksomhet. Selskapet har derfor korrekt beregnet utgående merverdiavgift av omsetningen til datterselskaper og assosierte selskaper. Videre er inngående avgift korrekt trukket på anskaffelser til den avgiftspliktige omsetningen. Klageren aksepterer at det er gjort noen mindre feil i avgiftsoppgjøret.

Skattekontoret anmodes om å gjøre om vedtaket av eget tiltak. I motsatt fall bes om at klagen oversendes Klagenemnda for videre behandling.

For de faktiske forhold og begrunnelsen for klagen, vises som utgangspunkt til selskapets redegjørelse under bokettersynet og tilsvarene. Fremstillingen nedenfor supplerer og utdyper redegjørelsen i tilsvarene.

3.2 Det sentrale faktum
Hovedankepunktet til klageren er at skattekontoret har misforstått avtalen med D AS. Klageren er et morselskap som kun utfører sentraliserte oppgaver. Selskapet har bare en ansatt. Driften skjer i datterselskapene. Det er datterselskaper og assosierte selskaper som inngår leasingavtaler med kunder. Det er i denne relasjon at det skjer en formidling mellom D AS og leasingkunden.

Det er riktig at klageren har inngått forsikringsavtale med det danske forsikringsselskap D AS. Imidlertid fremgår det uttrykkelig av avtalens punkt 1 at forsikringstaker er klageren med datterselskaper og assosierte selskaper. Det siteres fra avtalen for å vise dette.

Følgelig er det fastslått i avtalen at datterselskapene og assosierte selskaper er part i avtalen. Det er derfor klart uriktig når skattekontoret synes å legge til grunn at selskapene ikke er part i avtaleforholdet. Forsikringene selges formelt av den enkelte juridiske enhet som tegner leasingavtale med kundene, og det er den enkelte juridiske enhet som både er ansvarlig ved eventuelle feil på forsikringen, bistår D i skadehåndtering og utbetaling av oppgjør etc.

Det helt sentrale faktum er at klageren verken driver leasing eller formidling av leasingavtaler slik som ordlyden i avtalen med D kan indikere. Klageren selger kun konsulenttjenester til døtre/assosierte selskaper og tilrettelegger for at disse kan drive sin virksomhet. Slik virksomhet er avgiftspliktig.

Som morselskap er det praktiske årsaker som gjør at klageren står formelt som forsikringstaker i avtalen med D AS sammen med datterselskaper og assosierte selskaper. I motsatt fall måtte det inngås separate avtaler mellom D AS og samtlige involverte selskaper som inngår leasingavtaler med kundene. Det ville være svært upraktisk.

4 Skattekontorets vedtak bygger på feil rettsanvendelse
Det grunnleggende spørsmål i saken er om klageren driver virksomhet med unntatt forsikringsformidling etter mval § 3-6.

Det hevdes at skattekontoret tar feil utgangspunkt når det vises til og siteres fra enkelte meldinger fra Skattedirektoratet i spørsmålet om hva som skal anses som forsikringsformidling etter mval § 3-6.

Det korrekte utgangspunkt er at all omsetning er avgiftspliktig med mindre noe annet følger av gjeldende regelverk. Rettspraksis har lagt til grunn at unntaket for finansielle tjenester skal undergis en streng fortolkningsnorm. Det siteres fra en Høyesterettsdom   (Rt 2009 s. 1632) for å vise dette. Det er avgiftsmyndighetene som har bevisbyrden for at det foreligger omsetning utenfor avgiftsområdet, jf. mval § 15-10 annet ledd.

I avgiftspraksis er oppstilt strenge krav for å anse aktører som forsikringsformidlere etter mval § 3-6. Det er sitert fra Skattedirektoratets melding 2/11 vedrørende unntaket for forsikringsformidling. Etter klagerens oppfatning er denne forståelsen korrekt.

5 Skattekontorets vedtak bygger på feil faktum
Videre gjøres gjeldende at klagerens virksomhet ikke kan anses å være omfattet av unntaket for forsikringsformidling som beskrevet i Skattedirektoratets melding 2/11. Klageren har verken formidlerrolle eller konsesjon til å drive forsikringsformidling. Som morselskap er det praktiske årsaker som gjør at klageren står formelt som forsikringstaker i avtalen med D AS.

6 Avsluttende kommentarer
Klageren forstår ikke at skattekontoret kan konkludere med at klageren driver unntatt forsikringsformidling etter mval § 3-6. Det anmodes om at skattekontoret foretar en fornyet vurdering. Dersom skattekontoret likevel skulle fastholde at klageren driver unntatt forsikringsformidling, bes om at saken oversendes til Klagenemnda for merverdiavgift.

Skattekontorets vurderinger av klagen

Anførslene i klagen er til dels de samme som ble anført under saksbehandlingen og som av skattekontoret ikke ble tillagt slik vekt at varslet tilbakeføring ble frafalt. Etter å ha gjennomgått innsigelsene i klagen vil skattekontoret fastholde at klageren driver unntatt forsikringsformidling. Dvs. at den foretatte tilbakeføring av inngående avgift opprettholdes.

Tvistetemaet er om forsikringsformidling er unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter mval § 3-6. I skattekontorets vedtak er det lagt til grunn at klageren driver unntatt forsikringsformidling, med den følge at fradragsført inngående avgift på selskapets anskaffelser er delvis tilbakeført.

Sentralt i vurderingen står forståelsen av avtalen med D AS, se vedlegg nr 2 i rapporten. Selv om det anføres i klagen at det er praktiske årsaker til at klageren formelt står som forsikringstaker i avtalen sammen med døtre/assosierte selskaper, er det likevel dette reelle avtaleforhold som må legges til grunn ved fortolkningen. Inntreden fra datterselskaper og tilknyttede selskaper innebærer ikke at klageren trer ut av avtalen. Iflg. avtalens punkt 2 har klageren rett til å formidle forsikringen til leasingtakere. Avtalen viser at klagerens ytelser ikke bare er en avgrenset administrativ funksjon i form av konsulenttjenester m.v. Iht. avtalens punkt 4.6 mottar også selskapet et fast administrasjonsgebyr på 10% av innbetalt premie for sine tjenester. Av avtalen fremgår at vederlaget gjelder både for formidlingstjenester og administrative tjenester. Gebyrets størrelse tilsier at det foreligger en motytelse av et visst omfang. 

Alt i avtalens overskrift fremgår at dokumentet er en formidlingsavtale mellom klageren som forsikringstaker og D AS som forsikringsgiver. Videre fremgår at klageren som forsikringstaker formidler forsikringer til leasingtakere. Klageren vil således ha en slik selvstendig og kvalifisert rolle som mellommann at unntaket i mval § 3-6 vil komme til anvendelse, jf. BFU 19/08. Formidling av forsikring vil omfatte tjenester en mellommann yter i den hensikt å bringe en forsikringsgiver i kontakt med en mulig forsikringstaker.

I lov av 10.06.2005 er forsikringsformidling definert som " ervervsmessig virksomhet som består i å legge fram, foreslå eller utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler, eller å inngå slike avtaler, eller å bistå ved forvaltningen og gjennomføring av slike avtaler, særlig i forbindelse med et skadetilfelle". Skattedirektoratet har lagt til grunn at denne definisjonen må være retningsgivende for hva som omfattes av begrepet formidling av forsikring i avgiftsrettslig sammenheng.

Etter skattekontorets oppfatning vil klagerens ytelser falle innenfor denne definisjonen som forsikringsformidling. Klagens innsigelser tilsier ikke at klagerens virksomhet vil falle innenfor merverdiavgiftsloven med tilhørende fradragsrett for kostnadene. Skattekontoret viser til at avtalen med D AS er inngått med Klager AS, og ikke datterselskapene, som avtalepart. Det er kun disse to selskapene som har undertegnet avtalen og som må anses som parter i avtalen. Ved en konkret vurdering basert på avtalen er det lagt vekt på at forsikringspremiene oppkreves av Klager AS, skade meldes til Klager AS, skade behandles opp til et visst beløp av Klager AS og Klager AS mottar et administrasjonsgebyr fastsatt i prosent av årlig innbetalt premie. Skattekontoret er av den oppfatning at Klager AS driver formidling av forsikring som faller inn under unntaket i mval § 3-6.  

Skattekontoret vil vise til Skattedirektoratets melding nr 2/11. Det fremgår her at det er tjenestens art som er avgjørende for tjenestens avgiftsrettslige stilling. Det vises også til Skattedirektoratets melding nr 3/10 hvor det fremgår at forretningers formidling av lån og forsikring antas å omfattes av merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester. Det fremgår videre av melding 2/11 at for å anses som formidler av finansielle tjenester i avgiftsmessig forstand, er det forutsatt at det ytes tjenester som tar sikte på å sette mulige kunder i forbindelse med tilbydere av finansielle tjenester i den hensikt å oppnå inngåelse av avtaler.

Etter skattekontorets oppfatning utgjør Klager AS sine tjenester mer enn etterfølgende tjenester idet selskapet også må anses å ha en rolle i formidlingsprosessen. Skattekontoret legger på denne bakgrunn til grunn at Klager AS driver formidling av forsikring som faller inn under unntaket i mval § 3-6. De etterfølgende tjenestene som etter avtalen er tillagt Klager AS vil dermed også falle inn under unntaket.

I klagen hevdes at det underliggende forhold er et annet enn det som fremgår i avtalen, uten at dette er nærmere dokumentert. Skattekontoret kan være enig i at unntaket for finansielle tjenester skal undergis en streng fortolkningsnorm. Men det foreligger ikke dokumenterte opplysninger som gir grunnlag for å sette en inngått formidlingsavtale mellom partene til side og legge et annet faktum til grunn. Påstanden om at det utelukkende er praktiske årsaker som gjør at klageren også står formelt som forsikringstaker virker lite overbevisende. 

Dette innebærer at selskapet må anses for å drive delt virksomhet. Hvilke kostnader som etter skattekontorets oppfatning er felleskostnader og dermed skal være gjenstand for fordeling etter mval § 8-2, fremkommer av rapportens pkt 7.1.1 for 2010, pkt 7.1.2 for 2011 og pkt 7.1.3 for 2012. Dette grunnlag for fordelingen er ikke kommentert av klageren, og blir derfor opprettholdt.

Tilleggsavgift
Det er ikke ilagt tilleggsavgift ved fastsettelsen. Etter skattekontorets oppfatning må overtredelsen anses som uaktsom. Spørsmålet er om overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Klageren er en profesjonell utøver i bransjen, og burde kjenne merverdiavgiftslovens unntak for finansielle tjenester.

På den annen side kan bestemmelsene om forholdsmessig fradrag for felleskostnader være vanskelige å praktisere. Klageren har også beregnet utgående avgift av de samme tjenestene, slik at det konsekvent er lagt til grunn at de faller innenfor merverdiavgiftsloven.  Ut fra dette vil skattekontoret foreslå at manglende ileggelse av tilleggsavgift etter omstendighetene blir opprettholdt ved klagebehandlingen.

Klagers merknader til utkast til instilling

Klagers merknader av 24.10.2014 v/advokat B kan sammenfattes slik:

1. Innledning
I innstillingen er det flere steder uriktig fremhevet at saken gjelder spørsmål om forsikringsformidling er unntatt fra avgiftsplikt.

Klageren er innforstått med at forsikringsformidling skal unntas avgiftsplikt. Saken gjelder om klageren driver virksomhet med forsikringsformidling som er unntatt fra avgiftsplikt etter MVAL § 3-6. I innstillingen må det stå at vedtaket gjaldt spørsmål om klageren driver forsikringsformidling, og at skattekontoret har tilbakeført inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten, da skattekontoret har lagt til grunn at selskapet driver unntatt forsikringsformidling etter MVAL § 3-6. Selskaper som driver unntatt forsikringsformidling har ikke fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til bruk i virksomheten, jf. MVAL § 8-1.

Det bør klart fremgå at saken gjelder spørsmål om klageren driver forsikringsformidling etter MVAL § 3-6. Det bør også fremgå at partene har svært ulikt syn på dette spørsmålet, og at klageren stiller seg uforstående til skattekontorets påstand om at selskapet driver forsikringsformidling. Endelig bør det fremgå at saken antas å være prinsipiell. Klageren er ikke kjent med forvaltningspraksis hvor selskaper som rent faktisk ikke driver formidling av finansielle produkter er blitt ansett å drive formidling etter MVAL § 3-6. Men en er kjent med en rekke saker hvor næringsdrivende faktisk har drevet formidling, men hvor formidlingen av avgiftsmyndighetene ikke er ansett for å være av en slik karakter at det faller innenfor unntaket i MVAL.  

2. Sakens faktum
Faktumsbeskrivelsen må stå for skattekontorets regning. Det hevdes at fremstillingen av faktum er forfeilet og lite objektiv. En gjennomgående feil er at skattekontoret tillegger klageren roller som selskapet ikke har, herunder at det formidler kunder (leasingtakere) til D. Det er også feil at klageren er ansvarlig ved eventuelle feil på forsikringer, at Klager AS bistår D i skadehåndtering og at klageren foretar utbetaling av oppgjør etc. Det fastholdes at klageren er et morselskap med en ansatt som ikke driver med dette.

Under klageren Klager AS finner vi datterselskaper og tilknyttede selskaper. Det er disse selskapene som tegner leasingavtaler med leasingtakerne, som formidler kontakt mellom D og forsikringstaker m.v.

Det er korrekt at klageren har inngått avtale med D, hvor klageren står oppført som forsikringstaker, med rett til å formidle forsikring til leasingtakere av forsikrede gjenstander hos forsikringstaker. Imidlertid må det klart fremgå at det av avtalen fremgår at datterselskaper og tilknyttede selskaper også er part i forsikringsavtalen med D, og at selskapene derav har samme rettigheter som klageren. Det må fremgå at klageren har forklart at det er praktiske årsaker som gjør at klageren står formelt som forsikringstaker i avtalen med D sammen med datterselskaper og tilknyttede selskaper.

Det må også fremgå at klageren har forklart at selskapet ikke driver formidling, og at den tilhørende formidlingen av forsikringer gjøres av datterselskaper og tilknyttede selskaper. Det er disse selskapene som tegner leasingavtaler med leasingkundene, som formidler kontakt mellom D og forsikringstaker, er ansvarlig ved eventuelle feil på forsikringen, bistår D i skadehåndtering og utbetaling av oppgjør etc. Klageren er ikke involvert i denne prosessen.

Innstillingen kan gi et uriktig inntrykk av at klageren driver forsikringsformidling fordi selskapet etter avtalen med D har rett til å formidle leasingtakere til D, oppkreve premier, drive skadebehandling, motta et visst beløp tilbake etc. Det må fremgå at dette er oppgaver som klageren rent faktisk ikke er involvert i. Det er heller ingen av de impliserte parter i Klager-systemet som oppkrever forsikringer. Dette inngår som en del av leieavtalene med leasingtakere som ved undertegning overdras til en bank etc. Det er disse som krever inn leien, der forsikringen er en liten del av dette. Forsikringene er følgelig omkostninger i leien, jf. MVAL § 4-2.

Det må fremgå at klageren rent faktisk ikke formidler kontakt mellom kundene (leasingtaker) og D m.v. Det er helt vesentlig at dette faktum presenteres Klagenemnda på en riktig og lettfattet måte.

3. Sakens rettslige sider
Det er spørsmål om klageren driver unntatt forsikringsformidling til leasingtakere av forsikrede gjenstander slik som beskrevet i avtalen med D.

Som rettslig utgangspunkt er det et bærende prinsipp i skatte- og avgiftsretten at fastsettelsen skal styres av realiteten. Det er ikke avgjørende hva som formelt kan utledes av avtaler eller fakturadokumenter m.v. Høyesterett har fremhevet dette prinsipp flere ganger, bl.a. I Rt. 2000 s.402 (Vest Kontorutvikling) som er sitert med et avsnitt i klagen.

Når skattekontoret kommer til at klageren driver virksomhet med forsikringsformidling, beror dette på at skattekontoret tillegger klageren funksjoner som selskapet har rett til å utføre, men faktisk ikke utfører. Det presiseres igjen at klageren ikke formidler kundekontakt, ikke innkrever forsikringspremier, ikke mottar skademeldinger og ikke er delaktig i skadeoppgjør osv. Det burde da være innlysende at klageren ikke driver forsikringsformidling etter MVAL § 3-6.

Det siteres et utdrag fra innstillingen der det hevdes at skattekontoret overstyrer realiteten. Resultatet forankres ikke i hva som er realiteten, men prøver å forankre vedtaket i en formell avtaletekst. Nærmere bestemt at klageren har rettigheter til å gjøre noe en faktisk ikke gjør. At dette ikke er riktig lovforståelse, er lettest å forstå hvis det hadde vært skattekontoret som hadde ment at et selskap ikke drev unntatt forsikringsformidling. Det aktuelle selskapet ville da ikke blitt hørt med at det skal unntas fra avgiftsplikt fordi det har rett til å drive forsikringsformidling iht. en avtale. Det ville innebære at det formelle overstyrer det reelle, noe som åpenbart er feil.

Det hevdes at vedtaket mot klageren bygger på en klart uriktig rettsanvendelse, og åpenbart i strid med prinsippet om at det er realiteten som skal styre avgiftsbehandlingen. Vedtaket er av den grunn ugyldig.

Det har ikke juridisk betydning at det er klageren som har signert avtalen, da selskapet naturligvis har fullmakt til å signere avtalen på vegne av datterselskapene og de tilknyttede selskapene. Følgelig har døtre og assosierte selskaper de samme rettigheter som klageren. Dette fremgår uttrykkelig av avtalens punkt 1. Da må det være åpenbart at det etter avtalen ikke skjer noen formidling fra klageren til døtre m.v. Eventuelt må skattekontorets standpunkt bygge på at det er klageren med sin ene ansatt som driver formidling av forsikring til leasingtakere av forsikrede gjenstander, ikke døtre og assosierte selskaper som har kontakt med kundene og mange ansatte. Det er en avtaletolking som verken bygger på juridisk metode eller "sunt bondevett".

Hovedregelen i merverdiavgiftsloven er at all omsetning er avgiftspliktig. Det er den som anfører avvik fra hovedregelen som har bevisbyrden for at unntaket kommer til anvendelse. Klageren kan ikke se at skattekontoret har sannsynliggjort at klageren driver unntatt forsikringsformidling etter unntaket i MVAL § 3-6.

4. Avsluttende kommentar
Det forventes at skattekontoret omgjør vedtaket av eget tiltak. Dersom det mot formodning fastholdes at klageren driver unntatt forsikringsformidling og saken oversendes Klagenemnda, bes om å få tilsendt den endelige innstillingen.

Skattekontorets kommentarer til klagerens merknader til utkast til innstilling

1 Innledning
Etter skattekontorets oppfatning skulle det klart fremgå av innstillingen at det sentrale spørsmål i saken er om klageren driver forsikringsformidling etter MVAL § 3-6. Det er skattekontorets etterberegningsvedtak overfor klageren som er påklaget, og innstillingen er et sammendrag av partenes argumenter knyttet til dette vedtaket.

Skattekontoret er ikke enig i at saken kan anses som prinsippiell, men beror på utfallet av avtaletolkning etter velkjente og objektive kriterier. Dersom saken var prinsippiell måtte den forelegges Skattedirektoratet for oppfølging der før fremleggelsen i Klagenemnda, og en kan ikke se at vilkårene for dette er til stede.

2 Sakens faktum
Skattekontorets faktumsbeskrivelse er et sammendrag av faktum slik det fremgår av sakens dokumenter. At datterselskaper og tilknyttede selskaper også er part i forsikringsavtalen er ikke underslått, men skulle klart fremgå av vedtaket og innstillingen. At dette av klageren hevdes å være begrunnet i praktiske årsaker skulle klart nok fremgå av innstillingen. Men det er et faktum at det bare er klageren som har inngått formidlingsavtalen med D, og ikke datterselskapene m.v. Mellom datterselskapene og D foreligger ingen avtale, da datterselskapenes rettigheter følger av den formidlingsavtale som klageren har inngått.

Klagerens innsigelser er utførlig gjengitt og drøftet i innstillingen. I tillegg er de detaljerte innsigelsene i klagerens merknader tatt med som en del av innstillingen og brevet utgjør et av sakens dokumenter.  

3 Sakens rettslige side
Den inngåtte formidlingsavtale er det sentrale dokument i vurderingen av om klageren driver forsikringsformidling. Formidlingsavtalen er inngått mellom profesjonelle aktører i forsikringsbransjen, og skal undergis en objektiv vurdering ut fra sitt innhold. Sitatet i merknadene fra Høyesterettsdom i Rt. 2000 s. 402 (Vest Kontorutvikling) underbygger denne oppfatning. At klageren i liten grad selv utfører de oppgaver som følger av avtalen, medfører ikke at avtalen kan tilsidesettes. Det vil også være anledning til å utføre de samme arbeidsoppgavene ved bruk av datterselskaper m.v. Det er et ubestridelig og helt sentralt faktum at det bare er klageren som har inngått avtalen med D. At klageren overlater arbeidsoppgaver til datterselskaper m.v., medfører ikke at avtalen kan skifte innhold til noe annet enn en formidlingsavtale mellom partene.  

Merknadene til utkastet er i hovedsak klagerens subjektive fortolkning av den samme avtalen. Etter skattekontorets oppfatning forsøker klageren å tilsidesette den inngåtte avtale med D ved å argumentere for at det underliggende forhold er et annet enn det som følger av avtalen. Dvs. at realiteten er en annen enn den som følger av en objektiv forståelse av avtalens ordlyd. Partene må selv ha risikoen om det reelle forhold er et annet enn det som følger av ordlyden. Partene har fri rådighet til å bestemme avtalens innhold, og da er det lite overbevisende å hevde at innholdet ikke stemmer med realiteten i avtaleforholdet mellom de profesjonelle partene. 

Det må også tillegges vekt at omsetningen er fakturert som avgiftsfri omsetning og innberettet som sådan på selskapets omsetningsoppgaver og næringsoppgaver. Det er en forutsetning for å anse en godtgjørelse for utlegg som ikke å være en del av vederlaget, at den er pådratt i kjøpers navn og for kjøpers regning, jfr. MVAL § 4-1, annet ledd, bokstav a. Det er også en forutsetning at utlegget regnskapsføres som refusjon av utlegg og ikke omsetning.

Forsikringsformidling er regulert i lov av 10. juni 2005. Her defineres forsikringsformidling som " ervervsmessig virksomhet som består i å legge fram, foreslå eller utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler, eller å inngå slike avtaler, eller å bistå ved forvaltningen og gjennomføring av slike avtaler, særlig i forbindelse med et skadetilfelle". Skattedirektoratet har lagt til grunn at denne definisjonen må være retningsgivende for hva som omfattes av begrepet formidling av forsikring i avgiftsrettslig sammenheng.

Skattekontoret fastholder at klagerens tjenester omfattes av denne definisjonen av forsikringsformidling. Som begrunnelse vises til klagerens rolle i forbindelse med oppkreving av premier, behandling av melding om skade samt at de mottar et administrasjonsgebyr beregnet i prosent av årlig innbetalt premie. Dette tilsier at klageren må anses å ha en rolle i formidlingsprosessen.

På denne bakgrunn fastholder skattekontoret at klageren driver formidling av forsikring som faller inn under unntaket i mval § 3-6. Klagerens merknader til innstilling gir ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket som er påklaget. Saken oversendes derfor Klagenemnda for merverdiavgift for avgjørelse.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Skattekontorets vedtak av 20.08.2014 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøytad har avgitt slikt votum: "Under tvil uenig. Slik klager har ført transaksjonene vil de være mva-unntatte. Det må imidlertid etter mitt syn gjøres en vurdering av om transaksjonene er en feilføring av utlegg, eller representerer reell omsetning. Denne saken har voldt betydelig tvil, men jeg har etter en konkret vurdering kommet til at resultatet bør gjenspeile den reelle aktiviteten i foretaket, slik at foretaket må gis mulighet til å korrigere transaksjonene som utlegg." 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.