KMVA 8389

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Ilagt illeggsavgift grunnet manglende innrapportert omsetning.    

Påklaget beløp utgjør totalt kr 16 967.

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Jordbruksnæring med husdyrhold: sauehold og deltaker i samdrift i    melkeproduksjon.

Mval:   § 21-3, første ledd

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

        Innstillingsdato: 20. november 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8389 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, har vært frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 3. termin 2006 for utleie av egen eller leid fast eiendom elles. I tillegg er virksomheten registrert under bransje sauehold.

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for året 2013, fattet skattekontoret den 02.06.2014 vedtak om etterberegning av kr 84 837 i utgående merverdiavgift. Det ble også ilagt 20 % tilleggsavgift, kr 16 967.

Klage ble mottatt den 26.06.2014. Klagefristen er overholdt, jf. forvaltningsloven § 29.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

År Tilleggsavgift
2013 16 967
Sum 16 967

Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.

Innstillingen er sendt på tilsvar, og merknader er mottatt 20.10.2014.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokumentnavn Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 10.04.2014
2 Bedt om tilleggsinformasjon 25.04.2014
3 Opplysninger om driften 28.04.2014
4 A DA forslag korrigert oppgave 02.05.2014
5 Forslag korrigert MVA oppgave  02.05.2014
6 Bedt om mer dokumentasjon ang forpaktingsleie 02.05.2014
7 Mer forklaring ang leiekontrakt  02.05.2014
8 Varsel om fastsettelse  02.05.2014
9 Spørsmål ang. ileggelse av tilleggsavgift 07.05.2014
10 Merknader til saksnr XX 23.05.2014
11 Vedtak om etterberegning  02.06.2014
12 Klage  26.06.2014
13 Oversendelse av innstilling 09.10.2014
14 Kommentar til innstillingen 20.10.2014
A1 Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008 LB.2007.57596
A2 Kl-7869 (KMVA-2013-7869) KMVA-2013-7869
A3 Kl-8097 (KMVA-2014-8097) KMVA-2013-7869Klagen gjelder

Ilagt tilleggsavgift, 20 %, pålydende kr 16 967, knyttet til manglende innrapportert omsetning.

Sakens faktum

Klager sendte inn omsetningsoppgave for året 2013 den 08.04.2014, som viste kr 94 648 til gode. Skattekontoret varslet avgrenset kontroll den 10.04.2014.

Skattekontoret mottok regnskapsdokumentasjon som vedlegg til brev av 15.04.2014, samt en forklaring til drift av virksomheten. Skattekontoret ba videre om tilleggsinformasjon i brev av 25.04.2014.  Den 02.05.2014 mottok skattekontoret en ny omsetningsoppgave for virksomheten hvor utgående avgift er økt med kr 84 837 sammenlignet med oppgave sendt inn den 08.04.2014. Økningen skyldes at det nå er bokført leieinntekter for driftsbygning og utstyr med kr 367 077.

Etter en gjennomgang av mottatt dokumentasjon varslet skattekontoret om etterberegning og tilleggsavgift den 02.05.2014.  Etterberegningen knytter seg til at virksomheten har hatt avgiftspliktig omsetning på leieinntekter for utleie av driftsbygning og utstyr til B DA, uten at omsetningen var bokført og innrapportert på omsetningsoppgaven for 2013.

Skattekontoret mottok tilsvar til varsel den 23.05.2014. Klager hadde ingen bemerkninger knyttet til selve etterberegningen, men mente at tilleggsavgift ikke kunne ilegges og viser i denne sammenheng til punkt 3.6 og 3.8 i retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift.

Vedtak ble truffet den 02.06.2014.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 02.06.2014:

"Begrunnelse for vedtaket Skattekontoret har pålagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjer kr 16 967.

Spørsmål om å påleggje tilleggsavgift og om storleiken av denne skal, ut frå gjeldande reglar og rettspraksis, vurderast ut frå eit subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kome fram under kontrollen finn skattekontoret at det er klar sannsynlegheitsovervekt for at verksemda ikkje har krevt leigeinntekter frå B DA for fjøs ogdriftsmiddel. Dette har ført til at det ikkje har blitt innrapportert omsetning som det har blitt rekna avgift av. Vi meiner derfor at lova har blitt broten med det resultat at staten er eller kunne bli påført eit tap. Skattekontoret ser isolert på avgiftsutrekninga i denne verksemda når vi vurderer tapsrisiko av avgift.

Det er nok at det er konstatert uaktsomheit for å påleggje tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å setje seg inn i dei reglar som gjeld ved utrekning av avgift for si eiga verksemd.

Skattekontoret viser til at reglane om avgiftsplikt og unntakene frå denne er heilt sentrale på meirverdiavgiftsområdet og forutsetter at verksemda er kjent med dette. Skattekontoret finn at det er klar sannsynlegheitsovervekt for at verksemda har utvist tilstrekkelig grad av aktløyse når det er uteholdt omsetning slik det er forklart ovanfor. Vilkåra for å krevje tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova blir difor rekna som oppfylte.

Dykkar tilsvar til påleggjing av tilleggsavgift: I tilsvar til varsel om etterrekning har de kome med merknadar i høve til tilleggsavgifta. De opplyser at staten ikkje har har hatt noko avgiftstap som fylgje av etterrekninga, då dette skuldast ei frivillig berekna avgift på leiga mellom org. xxx xxx xxx og Samdrifta A som Klager har på sitt gardsbruk. Denne avgifta skuldast ei for sein berekning av vederlag, om den skal vera merverdiavgiftspliktig. Denne saka gir ingen avgiftsproveny for staten da dette er fakturering "internt" mellom enkeltpersonforetaket og mjølkesamdrifta.

De viser til pkt. 3.8 i retningslinjer for ilegging av tilleggsavgift og vil hevde denne sak har klar parallell til dette då dette dreier seg om eit inn/ut tilfelle.

De beklager at det ikkje er beregna avgift på samdriftas bruk av gardens ressurser. De viser vidare til pkt 3.6 at det ikkje skal påleggjast tilleggsavgift når avgiftssubjektet sjølv har retta dette og at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville har blitt oppdaga av avgiftsmyndighetene ved kontroll el.

Med den tilknytning og eigarforhold mellom samdrifta og enkeltpersonforetaket, vil det være umulig å påføre staten avgiftstap ved fakturering mellom desse foretaka uten bokføringsfeil eller bevisst juks. Tilknytninga mellom enkeltpersonforetaket og eigarskapet til gardsbruket på den eine sida og samdrifta på den andre sida, er så sterk at det vil vera feil å sjå avgiftsauken isolert.

Påleggjing av tilleggsavgift føles i dette tilfellet svært urimeleg.

Skatteetaten definere avgiftspliktige sitt forslag til korrigert oppgave for 2013 der han frivillig beregner avgift som kunne vore avgiftsfritt som etterrekna. At dette er en uaktsom handling som fortjener straff vil vi bestride. Årsaken til at vi foreslo å beregne avgift på vederlaget for samdriftas bruk av gardens driftsmidler var å synliggjere bedre den samla næringsverksemda som utøves på Klager sitt gardsbruk også spesifikt på merverdiavgift.

Skattekontorets merknader til dykkar tilsvar om pålagt tilleggsavgift I retningslinjene for påleggjing av tilleggsavgift pkt. 3.8 er det forklart inn/ut tilfeller. Dette oppstår når seljar har bokført salget, men ikkje har utrekna meirverdiavgift og der seljaren godtgjer at kjøpar er registrert i avgiftsregisteret og ville ha hatt frådrag for avgifta.

I dette tilfellet har seljar ikkje bokført noko sal og vi meiner det derfor ikkje er noko inn/ut tilfelle. Dette er gjort etter at skattekontoret tok omsetningsoppgåva til kontroll. Verksemda hadde ført store frådrag for inngående avgift utan at det var bokført salg som samsvarte med dette. Skattekontoret har avdekka feil ved avgiftsutrekninga og dette har resultert i utgåande avgift med kr 84 837. Vi ser på verksemda isolert og sjølv om utfakturert leige av bruk og driftsmiddel har skjedd til B, er det avgjerande her at verksemda Klager ikkje har bokført avgiftspliktige salg i si verksemd. Verksemdene må sjølv sjå til at driftsinntekter i kvart enkelt selskap blir utfakturert og avgiftsberekna. Det er også viktig å skilje dei to driftseiningane då det faktisk er to separate verksemder. Skattekontoret ser denne verksemda isolert, og er særleg nøye med dette, då det her er tett interessefellesskap mellom kjøpar og seljar. Vi har heller ikkje nå kontroll i B DA, slik at vi har den fulle oversikt over drifta der.

Vi meiner også at det her ikkje har skjedd ei frivillig retting, då retting av oppgåva har skjedd etter at oppgåva vart teke til kontroll. Retting som verksemda sjølv gjer er beskreve i retningslinjene og gjeld tilfeller der avgiftssubjektet sjølv retter oppgåva utan at avgiftssubjektet hadde grunn til å rekne med at feilen ville ha blitt oppdaga av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller liknande.

Skattekontoret meiner det her ikkje kan vere særlig tvil om at rettinga har skjedd som fylgje av iverksette kontrolltiltak frå avgiftsmyndighetene. Kontrollen er varsla 10.04.2014 og vi har stilt tilleggsspørsmål om den frådragsførte inngåande avgifta den 25.04.2014. Den 02.05.2014 er det innsendt forslag til korrigert oppgåve med spørsmål om at dette er OK. På bakgrunn av dette vil vi halde fast med at vilkåra for påleggjing av tilleggsavgift er oppfylt."

Klagers innsigelser

Innledningsvis redegjøres det for faktum, som i denne saken ikke er omtvistet.

Klager viser så til Skattedirektoratets retningslinjer om tilleggsavgift punkt 3.8 og anfører at vi i denne saken står overfor en såkalt "inn/ut-situasjon" der all manglende utgående merverdiavgift vil korrespondere med en tilsvarende fradragsberettiget inngående merverdiavgift hos det deltakerlignede selskap, altså samdriften. Klager er av den oppfatning at punkt 3.8 i retningslinjene er tydelig på at man ikke skal ilegge tilleggsavgift i slike situasjoner.

Videre viser klager til at skattekontoret har anført at tilleggsavgift skal ilegges i denne saken fordi vi står overfor et annet tilfelle enn det som er nevnt i retningslinjene punkt 3.8, da klager ikke har fakturert eller innrapportert omsetningen. Klager er ikke enig i dette, og viser til at hele poenget med punkt 3.8 i retningslinjene er at det ikke skal ilegges tilleggsavgift i tilfeller hvor enhver uteglemt utgående avgift uansett vil korrespondere med fradragsberettiget inngående avgift, og at det dermed ikke foreligger noen reell fare for tap for staten. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 er dermed ikke oppfylt i sådanne tilfeller.

Det at det ikke er fakturert eller oppkrevd vederlag for staten forandrer ikke ovennevnte konklusjon. Muligheten for tap for staten er like ikke-eksisterende om det er fakturert uten avgift, eller ikke fakturert i det hele tatt, så lenge den utgående merverdiavgiften uansett vil gi en tilsvarende fradragsførbar inngående merverdiavgift på kjøpers hånd.

Selv om skattekontoret mener at en situasjon hvor en ikke fakturerer overhodet er mer kritikkverdig enn i tilfeller hvor en fakturerer, men ikke beregner utgående merverdiavgift på avgiftspliktig omsetning, vil imidlertid tapsrisikoen for staten være akkurat den samme.

Videre må skattekontoret, etter klagers oppfatning, se hen til at vurderingen må foretas i et merverdiavgiftsrettslig perspektiv. Selv om en ut fra et skatterettslig eller bokføringsrettslig perspektiv sikkert kan mene at den ene situasjonen er mer kritikkverdig enn den andre, vil konsekvensene avgiftsmessig være identiske. I begge tilfeller; manglende avgiftsberegning eller helt manglende fakturering, vil fradragsretten hos mottaker gjøre at det ikke foreligger noe reelt tap eller mulighet for tap hos staten. Merverdiavgiftsloven § 21-3 skiller ikke mellom disse typetilfellene. Foreligger ikke tapsrisiko, så foreligger det heller ikke noen adgang til å bruke tilleggsavgift.

Klager viser til at at leietaker driver avgiftspliktig virksomhet og ville hatt fradragsrett for merverdiavgiften om utleien var blitt fakturert. Det er anses da åpenbart at det i denne saken ikke foreligger noen tapsrisiko for staten.

Skattekontoret har vektlagt at ethvert avgiftssubjekt vurderes isolert i forhold til merverdiavgiftsloven § 21-3. Klager anfører her at det at man ikke vil se hen til leietakers fradragsrett i denne saken er det samme som å velge å se bort fra de faktiske forhold i saken, slik at man kan ilegge tilleggsavgift. Så ivrige etter å ilegge en straffesanksjon bør ikke et forvaltningsorgan være.

Klager viser videre til at en slik fremgangsmåte uansett ville være stikk i strid med retningslinjene. Når det i punkt 3.8 gis anvisning på at man skal se tilleggsavgiften i en inn-ut situasjon gir jo dette nettopp en anvisning på å ikke se saken isolert, men i et større bildet hvor det er åpenbart at det ikke foreligger noe reelt tap for staten.

Vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 er dermed ikke oppfylt. Klager fremholder at tilleggsavgift derfor ikke skulle blitt benyttet i denne saken, og at avgiften må frafalles.

Merknader til innstillingen

Klager anfører igjen at det i foreliggende sak dreier seg om en inn/ut – situasjon hvor det ikke skal ilegges tilleggsavgift. Det vises til at når kunden har en korresponderende rett til fradrag for den utgående merverdiavgiften so ikke er blitt beregnet, vil den manglende utfaktureringen ikke ha medført noe tap for staten. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er dermed ikke oppfylt, jf. mval. § 21-3 hvor overtredelsen "kunne ha påført staten et tap".

Det er klagers oppfatning at selv om en mener at manglende fakturert og bokført omsetning er mer kritikkverdig enn å ikke fakturere med merverdiavgift, vil det likevel ikke foreligge tapsrisiko for staten, og dermed ikke hjemmel for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven.

Klager vil og vise til at punkt 3.8 i retningslinjene nettopp viser at en ikke skal se avgiftspliktige isolert, men se hen til om kunden hadde fradragsrett eller ikke.

Skattekontorets vurdering av klagen

Som det fremgår av klagen er det enighet om sakens faktiske forhold.

Skattekontoret har etterberegnet utelatt/uteholdt omsetning vedrørende utleie av driftsbygning og driftsmidler fra klager til B DA – en etterberegning som er akseptert av klager. Imidlertid er det uenighet om hvorvidt vilkårene for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd er oppfylt.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd første setning at:

"Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd".

Et objektivt vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av "loven".

I foreliggende sak har klager unnlatt å fakturere og innberette omsetning ved avgiftspliktig utleie av driftsbygning og driftsmidler til leietaker. Omsetning og utleie av fast eiendom er unntatt merverdiavgiftsloven, jf. mval. § 3-11 første ledd. Imidlertid kan utleier la seg frivillig registrere for utleien etter mval. § 2-3 på visse vilkår. I dette tilfellet er klager frivillig registrert for utleie av driftsbygning og driftsmidler til B DA. Slik utleie er dermed avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3-11 annet ledd bokstav k. Det skal derfor faktureres for utleien, samt beregnes og innrapporteres/innbetales utgående merverdiavgift på utleien. Manglende fakturering og innrapportering av omsetningen er derfor i strid med merverdiavgiftsloven, og det er enighet om at loven således er overtrådt.

Videre er det et objektivt vilkår at overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap". Hvorvidt overtredelsen "kunne ha påført staten tap" innebærer at en overtredelse anses fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene, ettersom man da risikerer at den uriktige oppgaven blir lagt til grunn for avgiftsoppgjøret, og faren for tap for staten er dermed til stede.  

Av Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 936 fremgår det at "kunne ha påført staten et tap" ikke bare rammer de aktive handlinger, "men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående merverdiavgift". 

Overtredelsen av loven er med andre ord skjedd i det den feilaktige omsetningsoppgaven er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Det avgjørende vil være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

Klager anfører at dette må anses som en såkalt "inn/ut-tilfelle" hvor det ikke skal ilegges tilleggsavgift i henhold til Skattedirektoratet sine retningslinjer. 

I Skattedirektoratets reviderte retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.8 fremgår blant annet følgende:

"Der selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegges tilleggsavgift for selgeren".

Etter ordlyden bygger altså retningslinjene på at selger må ha fakturert og bokført salget for at man skal stå ovenfor et inn/ut-tilfelle hvor det ikke skal ilegges tilleggsavgift. En slik forståelse er også forutsatt i merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014, jf. side 939:

"Det har knyttet seg noe usikkerhet til spørsmålet om tapsvilkåret er oppfylt i såkalte "inn/ut-tilfeller", dvs. tilfeller hvor utgående avgift ikke er beregnet, men hvor omsetningen er korrekt bokført og kjøper fullt ut ville hatt fradragsrett for avgiften om den hadde vært korrekt beregnet. Spørsmålet ble satt på spissen i en klage til Sivilombudsmannen over ilagt tilleggsavgift etter tidligere tollov § 69, som hadde en tilsvarende formulering ("statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt toll"). Finansdepartementet fastholdt tilleggsavgiften, riktignok nedsatt til 5 %, uten at Sivilombudsmannen fant grunnlag for å gå videre med saken.

Det er likevel lagt til grunn at det ikke brukes tilleggsavgift ved etterberegning i inn/ut – tilfeller hvor det eneste som hefter ved forholdet er at selger har unnlatt å beregne merverdiavgift."

I både retningslinjene og håndboken legges det altså til grunn at en med et inn/ut-tilfelle kun mener de tilfeller hvor omsetning er fakturert og bokført, men at en har glemt/unnlatt å beregne merverdiavgift på omsetningen. Forvaltningspraksis er i samsvar med dette.

Klager anfører imidlertid at det avgjørende må være om det reelt sett foreligger fare for tap for staten. Det fremholdes at det, selv om omsetningen ikke er fakturert/bokført, ikke foreligger noen reell tapsfare. Under henvisning til skattekontorets synspunkt om at ethvert avgiftssubjekt skal vurderes isolert ved tapsvurderingen, peker klager på at man ved denne vurderingen nødvendigvis må se hen til at leier vil ha fradragsrett for merverdiavgiften på leiebeløpet.

Skattekontoret vil bemerke at klagers forståelse ikke er i samsvar med hvordan tapsvilkåret tolkes i praksis, med utgangspunkt i følgende uttalelse i Merverdiavgiftshånboken 10. utgave 2014 side 937 andre og tredje avsnitt:

"Tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt. Hvordan det foregående eller etterfølgende ledd i kjeden har behandlet avgiften i sitt avgiftsoppgjør er uten betydning.

Det er således lagt til grunn at man har hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift ved såkalt "svart omsetning", selv om det i etterkant kan vises til at kjøper hadde fradragsrett og at staten derved ikke har lidd et tap.

[...]

Alene det at omsetningen er holdt utenfor regnskapet eller at det er unnlatt å beregne avgift, vil derfor kunne være nok til at man fastslår at "det kunne ha påført staten tap."

Henvisningen til svart omsetning forutsetter at man ikke kan bygge tapsvurderinger på etterfølgende mulig avgiftsmessig håndtering på kjøpersiden når omsetningen mangler grunnleggende notoritet i form av fakturering og bokføring, som i nærværende sak.

Den lovforståelse som skattekontoret anfører er lagt til grunn i bl.a KMVA- 2013-7869 og i KMVA-2014-8097. Skattekontoret finner etter dette at det objektive vilkåret om tap eller tapsfare for staten er klart oppfylt.

Spørsmålet blir dermed videre hvorvidt overtredelsen av merverdiavgiftsloven kan anses å være uaktsom, jf. mval. § 21-3.

Den nedre grensen for uaktsomhet,vanlig (simpel) uaktsomhet, foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift ved uaktsomhet er klar sannsynlighetsovervekt.

Ved vurderingen av hvorvidt overtredelsen kan anses uaktsom er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært. Aktsomheten skal vurderes ut fra en objektiv norm for forsvarlig opptreden.

Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten til rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1, åttende ledd. Hensikten med denne bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom.

I denne saken har klager unnlatt å fakturere husleie på utleie av driftsbygning. Reglene om at omsetning skal faktureres og bokføres må forutsettes kjent for enhver som driver virksomhet. Det er i klageomgangen ikke fremkommet noen forklaring på hvorfor klager har unnlatt å fakturere for utleien. At feilen foreligger, er erkjent av selskapet og er ikke tvilsomt. Simpel uaktsomhet anses i alminnelighet å foreligge i og med innsending av mangelfull/feilaktig omsetningsoppgave.

Skattekontoret finner med klar sannsynlighetsovervekt at klager i det minste burde forstått at det å unnlate å fakturere omsetning kunne medføre overtredelse av merverdiavgiftsloven, og de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, så må en likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort ifra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsavgift ikke skal ilegges i foreliggende sak.

Hva tilleggsavgiftens størrelse angår, så utgjør normalsatsen for uaktsomme overtredelsen en tilleggsavgift på 20 %, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1. Utgangspunktet er at normalsatsen skal anvendes, og det må foreligge særskilte omstendigheter for å fravike denne. Sett hen til størrelsen på manglende fakturert omsetning samt at praksis i ligende tilfeller – f.eks i KMVA-2013-7869 og KMVA-2014-8097 – er ileggelse av 20 % tilleggsavgift, er skattekontoret av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å fravike satsen. På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak.

Skattekontorets vurdering av merknadene til innstillingen

Skattekontoret oppfatter at klager i merknadene til innstillingen viderefører argumentasjonen som klagen bygger på, og vi finner ikke grunn til å bemerke annet enn at vår vurdering av klagen overfor står ved lag.

3.5 Skattekontorets innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgiften. Jeg ser ikke tapsrisiko for staten da leietaker har fradrag for inngående mva."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.