Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8401
Klagenemndas avgjørelse av 15. desember 2014
Klagenemnda stadfestet innstillingen.
Saken gjelder: Ileggelse av 20 % tilleggsavgift
Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 18 506
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje: Anleggsvirksomhet
Mval: § 21-3
Skatteetaten.no: Tilleggsavgift
Innstillingsdato: 20. november 2014
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8401 – KLAGER.
Skatt X har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
KLAGER org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i merverdiavgiftsregisteret med årstermin oppgave med virkning fra 2003.
Selskapet hadde i utgangspunktet som formål å drive med internettbaserte tjenester.
Fra 2007 og 2009 har enkeltpersonforetaket hatt som formål å drive med avvirkning og anleggsvirksomhet og hva som herved står i forbindelse, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Videre eier og driver enkeltpersonforetaket landbrukseiendom, og det er tenkt å utvikle fritidsboliger, drive utførende arbeid og tilby tjenester til eiere av fritidsboliger.
På bakgrunn av oppgavekontroll av årsterminoppgaven 2013, fattet skattekontoret den 19. juni 2014 vedtak om etterberegning av avgift samt tilleggsavgift.
Klage fra daglig leder A er mottatt 10.juli 2014. Klagefristen er overholdt.
Påklaget beløp utgjør:
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato
2 Brev om oppgavekontroll 11. mars 2014
3 Tilsvar med vedlegg 23. mars 2014
4 Vedlegg: Avgiftsoppgave, saldobalanse hovedbok 23. mars 2014
5 Vedlegg: Hovedbokutskrift 23. mars 2014
6 Vedlegg: Vognkort del I 23. mars 2014
7 Vedlegg: Fakturakopier 23. mars 2014
8 Vedlegg: Bokføringsbilag 23. mars 2014
9 Informasjon fra skattekontoret 7. april 2014
10 Nytt tilsvar 24. april 2014
11 Varsel om fastsettelse 13. mai 2014
12 Tilsvar til varsel 22. mai 2014
13 Vedtak om etterberegning 19. juni2014
14 Klage på vedtak 10. juli 2014
Klagen gjelder
Tilleggsavgift
1.1 Sakens faktum
KLAGER har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelse av båt som skal være til bruk i ny og fremtidig næring.
KLAGER har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader tilknyttet unntatt omsetning. Videre har enkeltpersonforetaket fradragsført inngående merverdiavgift tilknyttet fellesanskaffelser der fradrag for den inngående avgiften skulle vært fordelt etter en fordelingsnøkkel mellom avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomhet.
Skattekontoret varslet etterberegning av merverdiavgiften samt tilleggsavgift, jf varsel av 13. mai 2014. Skattekontoret begrunnet etterberegningen med at omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fast eiendom er unntatt merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd. Videre at varer og tjenester som er anskaffet til felles bruk i den avgiftspliktige virksomheten og til bruk som ikke gir rett til fradrag for inngående avgift må forholdmessig fradragsføres etter mval § 8-2.
KLAGER ved daglig leder A har i tilsvar av 24. april og 22. mai 2014 erkjent at det er riktig at omsetning og utleie av fast eiendom og rettigheter til fast eiendom er unntatt omsetning etter merverdiavgiftsloven.
I tilsvar av 24. april gir daglig leder en forklaring på hvorfor kostnadene for inngående merverdiavgift på anskaffelse og drift av båt likevel er fradragsført. Det vises til at KLAGER driver med tilrettelegging for at kunder skal transporteres til de aktuelle salgstomtene. KLAGER tilrettelegger for et annet selskap, B AS, som er selskapet som rent faktisk selger tomter og utbygningsområder. KLAGER skal fremover fakturere B AS for denne tilretteleggingen. Videre begrunner enkeltpersonforetaket fradragsføringen med at båten er anskaffet som ledd i ny næringsvirksomhet. Den nye næringsvirksomheten er gårdsturisme tilknyttet enkeltpersonforetakets landbrukseiendom.
I tilsvar fra KLAGER av 22. mai opplyser daglig leder at skattekontoret har feilvurdert tidligere brev og opplysninger fra ham. Enkeltpersonforetaket har vært merverdiavgiftspliktig siden de ble registrert i 2003 og har hatt de samme formål med landbrukseiendommen og tilhørende tomter siden endring av næringskode i 2007. Det som skjer i tilknytning til gårdsturismen må anses som en styrking av en allerede igangsatt virksomhet med ikke bare tilrettelegging og salg av tomter og hytteeiendommer, men opplevelsesturer og turalternativer. Anskaffelsen av båt er nødvendig og påkrevd for omsetning av de fleste varer og tjenester.
Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning og ila tilleggsavgift den 19. juni 2014. Skattekontoret begrunner vedtaket med at KLAGER har vært registrert for nettbaserte tjenester og konsulentvirksomhet siden 2003 Skattekontoret opplyser samtidig at enkeltpersonforetaket ikke har fradragsrett på kostnader tilknyttet tilrettelegging for unntatt næring. Videre opplyser skattekontoret at enkeltpersonforetaket heller ikke har rett til fradrag på inngående avgift tilknyttet anskaffelser (båt) tenkt brukt i ny næring. Dette fordi man først må vurdere om den nye næringen, isolert sett, oppfyller vilkårene til næringsvirksomhet.
Fra etterberegningsvedtaket hitsettes: "Om utleie av båt skjer i næring må dette vurderes for seg. Det ble som vedlegg til tilsvar av 22. mai 2014 lagt fram en faktura datert 3. mars 2014 som viser at båten ble benyttet en gang à 3 timer hhv 25.september og 11. oktober 2013 og en gang à 4 timer 26. februar 2014 til visningsturer. Det er for øvrig ikke redegjort nærmere for omfanget av utleieaktiviteten, eksempelvis hvor mange tomter som et til salgs og hvor mange visningsturer som kan påregnes. I tillegg er selskapet B AS opplyst å være til salgs. Anskaffelseskostnaden for båten er kr 370 000 inkl. mva, mens det kun er utfakturert kr 4375,- inkl. mva tilsammen i denne perioden. Når det også tas hensyn til andre kostnader kan ikke skattekontoret se at det er sannsynliggjort at båtutleien vil ha et slikt omfang at overskudd vil kunne oppnås i overskuelig framtid. Etter skattekontorets vurdering drives ikke båtutleien i næring.
I virksomhetsbeskrivelsen er også eie og drift av landbruksvirksomhet oppgitt. Klager er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årlig omsetningsoppgave annen næring, salg av tjenester oginternettbaserte produkter er oppgitt som avgiftspliktig virksomhet, ikke primærnæring. Vi har ingen opplysninger som tilsier at virksomheten har hatt omsetning innen primærnæring. Skattekontoret kan derfor ikke ut fra de foreliggende opplysninger se at det drives landbruksvirksomhet.
Det opplyses videre at selskapet i tilknytning til landbrukseiendommen vil drive med gårdsturisme der båtturer vil være et ledd i dette. Selskapet har opplyst at det like før nyttår ble anskaffet bygninger etter en nedlagt butikk i tilknytting til landbruksområdet, med planer om å ha en base for å drive gårdsturisme og opplevelsesturer. Også her må det foretas en konkret vurdering av om dette er næringsvirksomhet. Gårdsturismen er opplyst å være en virksomhet under utvikling. For å kunne vurdere om denne aktivitetenvil bli drevet i næring, slik at rett til fradrag for inngående merverdiavgift foreligger, må det som nevnt i vårt varsel framlegges opplysninger om finansieringsplan, forretningsplan, markedsføring og budsjett.Slike opplysninger er ikke framlagt og skattekontoret finner det dermed heller ikke sannsynliggjort at båten i denne sammenheng er anskaffet i avgiftspliktig næringsvirksomhet."
KLAGER ved daglig leder A har i telefon med skattekontoret 22. september 2014 bekreftet at han tar til etterretning og godkjenner skattekontorets etterberegningsvedtak, men at han opprettholder klagen på vedtak om tilleggsavgift, jf vedtak av 19. juni 2014. I klagen av 10. juli 2014 bes det om at skattekontoret vurderer tilleggsvavgiften på nytt.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse på tilleggsavgift
Fra vedtaket siteres:
”Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjør kr 18 506.
Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.
På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift på anskaffelser som ikke er til bruk i avgiftspliktige virksomhet og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.
Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.
Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når de har fradragsført kostnader som det ikke foreligger fradragsrett for i sine avgiftsoppgaver.
Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."
1.3 Klagers innsigelser
Klager anfører at det er urimelig å ilegge tilleggsavgift på 20% som i dette tilfelle utgjør kr 18 506. Det anføres at at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å illegge tilleggsavgift.
1.4 Skattekontorets vurdering av klagen
Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.
Ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 første ledd krever at det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten et tap.
Skattedirektoratet har den 15. februar 2013 fastsatt retningslinjer for behandling av saker der det kan ilegges tilleggsavgift etter mval. § 21-3.
Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. I vedtaket om tilleggsavgift må det tas stilling til om samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og videre slik at tilleggsavgift kun kan ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval. § 21-3. Spørsmålet er om den omsetningsoppgaven som er levert er riktig eller ikke, og om den uriktige oppgaven må ha eller kunne ha påført staten et tap.
I denne sak synes det klart at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven ved at det er fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader tilknyttet båtanskaffelse til bruk i unntatt virksomhet, jf mval 3-11. Anskaffelsen av båten er også tenkt til bruk i virksomhet som ikke er igangsatt, jf mval § 2-1. Videre er det fradragsført full inngående merverdiavgift på kostnader tilknyttet både avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomhet, jf mval § 8-2. Enkeltpersonforetaket har fradragsført inngående merverdiavgift som de ikke var berettiget.
Dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll ville staten ha vært påført et tap på kr 92 531. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er med dette oppfylt.
I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – "har eller kunne ha påført staten tap". Altså burde avgiftssubjektet forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.
Aktsomhetsnormen vurderes strengt og plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for enkeltpersonforetak som driver avgiftspliktig virksomhet. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.
Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt, jf Høyesteretts avgjørelse av 29. oktober 2008. I den anledning er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.
KLAGER anfører at de synes det er en urimelig at de er ilagt tilleggsavgift. Skattekontoret vil påpeke at tilleggsavgift kunne vært unngått dersom virksomheten ved innsending av omsetningsoppgaven hadde redegjort for hvordan regeleverket og faktum var vurdert, jf Merverdiavgiftshåndboken side 938.
KLAGER har drevet enkeltpersonforetaket siden 2003 og er de nærmeste til å bære risikoen for at fradragsføringen skal skje etter gjeldende regelverk. Som profesjonell næringsdrivende forventes det at de opptrer forsvarlig og undersøker regelverk tilknyttet sin daglige drift og/eller tilnyttet nye prosjekter.
Klager opplyser i tilsvar av 24. april 2014 at de hadde kunnskap om at omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fast eiendom er unntatt Merverdiavgiftsloven. Enkeltpersonforetaket velger likevel å fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til unntatt virksomhet. De burde ha forhørt seg med regnskapsfører eller annen ekspertise på hvordan avgiftsreglene var å forstå, og om enkeltpersonforetaket hadde fradragsrett for tilrettelegging av tjenester som leveres som ledd i salg og utleie av fast eiendom. Dette gjelder både avgiftsbehandlingen knyttet til kostnader for kjøring til landbrukseiendommen, anskaffelse av båt og øvrige utgifter de har hatt på unntatt omsetning. Det må videre kunne forventes at enkeltpersonforetaket undersøker eller søker kunnskap om regelverket og/eller engasjerer nødvendig hjelp til avgiftsbehandlingen når de starter opp en ny næring. Dette for å være sikker på at reglene og behandlingen av inngående og utgående avgift blir korrekt.
Skattekontoret finner det derfor bevist med klar sannsynlighetovervekt at selskapet har opptrådd uaktsomt, og er fortsatt av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter § 21-3.
Det følger av retningslinjenes punkt 4.1 at der overtredelsen anses uaktsom skal satsen for tilleggsavgift være 20%, som i denne saken utgjør kr 18 506 Merknader til innstillingen Klager fikk 9. oktober 2014 utkast til klageinnstilling oversendt for ev. merknader. Skattekontoret har ikke mottatt nye opplysninger i merknadsrunden som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig. Jeg stemmer for å oppheve ilagt tilleggsavgift. Uheldig saksbehandling; lite veiledning til skattyter underveis i saksbehandlingen, ikke påvist uaktsomhet ved ileggelse av tilleggsavgift mv."
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.