KMVA 8423

Klagenemnda opphevet tilleggsavgiften.

Saken gjelder: Tilleggsavgift

Påklaget beløp utgjør kr  77 102

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Produksjon av metallkonstruksjoner og deler  

Mval.:   § 21-3 (1)

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

  Innstillingsdato:  19. desember 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8423 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 1970. Virksomheten er registrert under bransje "Produksjon av metallkonstruksjoner og deler" (næringskode 25.11).

Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning med kr 385 512 og tilleggsavgift med kr 77 102 den 02.09.2014.

Klage fra virksomheten ved advokatfullmektig A er mottatt 25.09.2014. Virksomheten har akseptert etterberegningen, men klaget over tilleggsavgiften. Klagefristen er overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør:
Termin/År  Inng. avg.  Tilleggsavgift
6/2013  77 102
  
Sum   77 102

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag  24.02.2014
2 Utgreiing  27.02.2014
3 Varsel om fastsettelse  04.06.2014
4 140616 Merknader til varsel etter oppgavekontroll  16.06.2014
5 Vedtak om etterberegning  02.09.2014
6 Klage  24.09.2014
A1 Borgarting lagmannsrettdom av 31.03.2008 Utv. 2008 s. 864

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

Ilagt 20 % tilleggsavgift med kr 77 102 på bakgrunn av bruk av feil oppgavetype. 

Sakens faktum

Den 04.02.2014 sendte virksomheten inn en hovedoppgave for 6. termin 2013 som viste kr 385 512 å betale. Den 14.02.2014 ble det mottatt en korrigert omsetningsoppgave som viste kr 0 å betale. Skattekontoret sendte på denne bakgrunn varsel om kontroll. I tilsvaret til virksomheten opplyste den at det hadde skjedd en glipp. Det skulle vært levert en korrigert oppgave, men det ble i stedet sendt en hovedoppgave.

En korrigert oppgave vil automatisk erstatte en innsendt hovedoppgave og handlingen ville derfor kunne medført en uberettiget  tilbakebetaling av kr 385 512 ettersom virksomheten hadde innbetalt innberettet beløp på kr 385 512 den 10.02.2014. På denne bakgrunn fattet skattekontoret vedtak 02.09.2014 om etterberegning av utgående merverdiavgift på kr 385 512 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 77 102.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak: "Hovedoppgave for 6.termin 2013 ble mottatt 04.02.2014 og viste kr 385 512 å betale. Den 14.02.2014 ble det mottatt en korrigert omsetningsoppgave som viste kr 0 å betale.

Varsel om kontroll ble sendt.

I tilsvaret opplyser virksomheten om at det er skjedd en glipp. Det skulle vært en korrigert oppgave, men ble sendt inn som hovedoppgave.

Skattekontoret avklarer at det faktisk ble levert en korrigert oppgave. Ved elektronisk levering via Altinn fremgår det spesifikt ved valg av oppgavetype, at en korrigert oppgave erstatter tidligere oppgaver for terminen. Innleveringen ville kunne ha medført tilbakebetaling av kr 385 512 til virksomheten.

I tilsvar datert 16.06.2014 opplyser virksomheten at de skulle gjennomføre en korrigering som ikke hadde avgiftsmessig betydning, men som ville gi et korrekt bilde av virksomhetens omsetning. Ved en ren trykkfeil ble det levert som korrigert oppgave i stedet for tilleggsoppgave. Beløpet var dessuten betalt inn før feilen ble gjort. Selskapet aksepterer selve etterberegningen, men har merknader til ileggelse av tilleggsavgift. På bakgrunn av ovennevnte har skattekontoret nå etterberegnet avgift med totalt kr 358 512.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 77 102.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne vurderes ut fra foreliggende regler og rettspraksis.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det foreligge en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Videre må overtredelsen ha ført til at staten har-, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes.

Virksomheten påpeker at det i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift kun skal ilegges tilleggsavgift i tilfeller hvor overtredelsen er "så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass". Videre skal tilleggsavgift ikke benyttes på "åpenbare regne- eller skrivefeil". Tilleggsavgift skal likevel benyttes dersom "feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak"

Virksomheten mener dette er en åpenbar feil som tilsier at tilleggsavgift ikke skal benyttes. Det ble først levert en fullstendig oppgave som ga korrekt bilde av avgiftsoppgjøret. Det at virksomheten ville korrigere for en materiell feil som ikke er av avgiftsmessig betydning, viser i seg selv at de gjør sitt ytterste for å gjennomføre korrekt merverdiavgiftsbehandling. Virksomheten betalte dessuten skyldig avgift i henhold til hovedoppgaven, hvilket viser at de åpenbart hadde all intensjon om å gjennomføre et korrekt avgiftsoppgjør.

Videre anfører virksomheten at den korrigerte oppgaven ble stoppet før den var behandlet og dermed før virksomheten selv kunne oppdage feilen. Virksomheten fikk således ikke anledning til å vise at de selv ville korrigert feilen. Ved en eventuell utbetaling ville virksomheten ved føring i regnskapet oppdaget feilen og innrapportert det. Uansett ville en feilutbetaling senest blitt oppdaget ved revidering av årsregnskapet.

Skattekontoret presiserer, som tidligere nevnt, at en korrigert omsetningsoppgave vil erstatte tidligere leverte oppgaver på terminen. Virksomheten bekrefter at de leverte feil oppgavetype. På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen, finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har levert en korrigert oppgave som ville kunne medført feilaktig tilbakebetaling av avgift, og at lovens objektive vilkår dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne blitt påført et tap.

Det følger av rettspraksis at det gjelder et skjerpet beviskrav for skattekontoret – skattekontoret må bevise at det er klar sannsynlighet for at opplysningssvikten skyldes utvist uaktsomhet som kunne påført staten tap.

Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet, og at handlingen ved normal aktsomhet ikke ville vært utført. Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges eller ikke. Skattekontoret finner at handlingen klart er klanderverdig – se begrunnelse nedenfor.

Tilleggsavgift skal etter retningslinjer fra Skattedirektoratet ikke ilegges ved åpenbare regne- eller skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave.

Skattekontoret viser til at for at staten kunne ha blitt påført et tap, anses det tilstrekkelig at det er sendt innen uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil med andre ord være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet har rutiner for egen oppdagelse som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig. Virksomheten har benyttet feil oppgavetype, det er i dette tilfelle ikke snakk om en åpenbar regne- eller skrivefeil. I unntaket "åpenbar regne- og skrivefeil" ligger det to vilkår – som begge må være oppfylt for at unntaket skal få anvendelse.

For det første må regne- og skrivefeilen være "åpenbar". Etter rettspraksis skal regne- og skrivefeilen være iøyenfallene for saksbehandler med normal aktsom gjennomgang av oppgaven. I dette tilfelle var det ikke iøyenfallene. Her var eksempelvis både inngående og utgående mva korrigert i forhold til hovedoppgaven.

Når første vilkår ikke er oppfylt, er det ikke nødvendig for skattekontoret å vurdere vilkår nummer to –siden dette er kumulative vilkår. Skattekontoret finner det likevel hensiktsmessig å bemerke at feilen ikke er en regne- eller skrivefeil. Her har avgiftssubjektet trykket på feil oppgave, og oppgavene er beskrevet i Altinn på følgende måte:

•Korrigert oppgave (erstatter tidligere oppgaver for terminen)

•Tilleggsoppgave (tillegg til tidligere oppgave for terminen)

Når avgiftssubjektet har trykket på "Korrigert oppgave", men har ment å sende inn en oppgave i tillegg til tidligere oppgave må dette klart anses å være en uaktsom handling, spesielt med tanke på det som er presisert i Altinn.

Skattekontoret gjør oppmerksom på at det i retningslinjen om at tilleggsavgift likevel skal benyttes dersom "feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak", ligger at selv om handlingen ikke er særlig klanderverdig, så skal det ilegges tilleggsavgift når avgiftssubjektet ikke gjør oss oppmerksom på feilen etter eksempelvis utbetaling har skjedd.

Det faktum at skattekontoret tok kontroll allerede ti dager etter innsendelse, og før tilbakebetaling, tilsier ikke at tilleggsavgift skal unnlates. Virksomheten plikter å levere korrekte oppgaver innenfor gitte frister. Det er i loven ikke gitt noe tilleggsfrist som skal gi rom for egenretting. Når feil avdekkes ved skattekontorets kontrolltiltak gis det tilleggsavgift, mens unntaket ved egenretting altså først kommer til anvendelse i de tilfeller virksomheten selv retter/varsler om feilen før kontroll er iverksatt.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra disse er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er levert en omsetningsoppgave som kunne resultert i feilaktig tilbakebetaling av betalt avgift. Skattekontoret kan videre ikke se at unntakene for tilleggsavgift skal komme til anvendelse i denne saken. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers innsigelser

Klager mener at det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Ifølge klager var bakgrunnen for den korrigerte oppgave at virksomheten hadde ført et tap på krav etter mval. § 4-7 på kr 100 280 i hovedoppgaven for 6. termin 2013 som redusert inntekt, i stedet for økt fradrag, som er normal prosedyre for tap på krav. Dette medførte at virksomheten hadde gitt et ukorrekt bilde på omsetningen "og på revisors anbefaling skulle dette korrigeres ved at post 1 og post 2 i oppgaven skulle reduseres med kr 100 208, mens post 8 skulle økes med kr 100 280 x 25 % = kr 25 070."

Klager anfører prinsipalt at det ikke skal ilegges tilleggsavgift da virksomheten utelukkende har forsøkt å rette en ren innrapporteringsfeil og ikke har opptrådt klanderverdig. At tap på krav er ført som redusert omsetning i stedet for fradragsberettiget merverdiavgift, virker ifølge virksomheten ikke inn på det materielle avgiftsoppgjøret, men gir et skjevt bilde av virksomhetens reelle omsetning. Klager anfører at det faktum at det ble krysset av i feil boks ved den formelle korrigeringen er et hendelig uhell og at overtredelsen ikke er "så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass," da virksomheten kun har forsøkt å rette en ren innrapporteringsfeil, jfr. Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.1.

Videre anfører klager at virksomhetens korrigerte oppgave ble stoppet før den var behandlet og dermed før virksomheten i det hele tatt kunne oppdage at det hadde skjedd en feil, samt at en utbetaling av merverdiavgift på kr 385 512 høyst sannsynlig ville ha blitt oppdaget så snart den skjedde, dette også fordi det ikke hadde vært noen naturlig motpost til utbetalingen i regnskapet. Videre anføres det at feilutbetalingen uansett ville ha blitt oppdaget ved revidering av årsregnskapet for 2014 og det forelå altså, i følge klager, to "sikkerhetsventiler" hvor feilen ville blitt oppdaget. 

Klager viser også til at det har formodningen for seg at virksomheten umiddelbart ville ha reagert dersom oppgaven hadde gått gjennom og beløpet hadde blitt utbetalt med tanke på at virksomheten korrigerte en formell feil, samt til at virksomheten hadde betalt all skyldig merverdiavgift i henhold til hovedoppgaven som var levert for 6. termin, "hvilket og viser at de åpenbart hadde all intensjon om å gjennomføre et korrekt avgiftsoppgjør." Det anføres også at virksomheten er lojal mot avgiftsregelverket og til enhver tid etterstreber å følge regelverket både formelt og materielt, og at det dermed et uheldig om den lojale avgiftspliktige blir ilagt tilleggsavgift for åpenbare tastefeil som her.

Videre viser klager til at tilleggsavgift ikke skal ilegges ved "åpenbare regne- eller skrivefeil" i regnskap eller omsetningsoppgave, jfr. retningslinjenes punkt 3.4. Selv om avkrysningsfeil ikke eksplisitt er nevnt i dette punktet, anfører klager at prinsippet likevel må kunne anvendes på andre åpenbare feil. Vi siterer fra klagen:

"Klager hadde levert fullstendig omsetningsoppgave i henhold til omsetning og kostnader i terminen, som gav et korrekt bilde av avgiftsoppgjøret. De hadde på denne bakgrunn også innbetalt skyldig merverdiavgift. Det er da helt åpenbart at avkryssning for korrigert oppgave i stede for tilleggsoppgave måtte være en formalfeil. Det antas at det også er på bakgrunn av den klart ulogiske omsetningsoppgaven at det ble tatt ut avgrenset oppgavekontroll."

Videre viser klager til at det fremgår av retningslinjene punkt 3.4 at tilleggsavgift i disse tilfellene likevel skal benyttes dersom "feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak". Her viser klager til at virksomhetens oppgave ble stoppet før den var behandlet, og dermed før selskapet selv kunne oppdage feilen. Selskapets opptreden ved korrigering av formalfeil, bør her tas til inntekt for at det har formodningen for seg at de også ville gjort skattemyndigheten oppmerksom på en materiell feilutbetaling. Den klart aktsomme avgiftspliktige som etter beste evne forsøker å følge regelverket, både formelt og materielt, bør i følge klager ikke straffes i form av tilleggsavgift. Både hensynet bak regelen og Skattedirektoratets retningslinjer tilsier at den lojale avgiftspliktige ikke skal rammes.

Subsidiært anfører klager at dersom skattekontoret fastholder at tilleggsavgiften, bør denne ilegges med et lavere beløp. Klager mener at en tilleggsavgift på 77 102 fremstår som uforholdsmessig strengt i forhold til den tastefeilen som er gjort. Beløpet bør reduseres betydelig, oppad begrenset til 5 % (kr 3 856).

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap. Det følger av Skattedirektoratets reviderte retningslinjer av 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Ved at virksomheten har sendt inn en hovedoppgave i et tilfelle hvor det skulle ha vært sendt inn en korrigert oppgave, finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave med en omsetning på kr 385 512, hvor etter den sendte inn en korrigert omsetningsoppgave som viste 0 å betale. Siden en korrigert oppgave erstatter tidligere oppgaver for terminen kunne innleveringen ha medført en tilbakebetaling på kr 385 512 til virksomheten. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Når det gjelder klagers anførsel om at virksomhetens korrigerte oppgave ble stoppet før den ble behandlet, at en utbetaling av merverdiavgift på kr 385 512 høyst sannsynlig ville ha blitt oppdaget så snart den skjedde, også pga. manglende motpost i regnskapet, samt at feilutbetalingen uansett ville ha blitt oppdaget ved revidering av regnskapet, viser skattekontoret til at alternativet "kunne ha påført staten tap" i mval.  § 21-3 første ledd innebærer at unndragelsen er fullbyrdet idet en uriktig omsetningsoppgave er sendt til avgiftsmyndighetene. Det er dermed for det første ikke et vilkår at den uriktige omsetningsoppgaven faktisk er lagt til grunn. Siden merverdiavgiften er basert på terminvise oppgjør og unndragelsen anses fullbyrdet ved innlevering av omsetningsoppgaven, er det heller ikke befriende at avgiftssubjektet i større eller mindre grad sannsynliggjør at feilen ville ha blitt oppdaget og rett på en senere oppgave. Dette følger også av Merverdiavgiftshåndboken (10. utg. 2014) s. 936 flg. I tillegg bemerker skattekontoret at virksomheten plikter å levere korrekte oppgaver i utgangspunktet og at det i loven ikke er gitt noen tilleggsfrist som skal gi rom for egenretting.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt. Når det gjelder klagers anførsel om at virksomheten har betalt all skyldig merverdiavgift i henhold til hovedoppgaven som var levert for 6. termin, og at virksomheten hadde til intensjon å gjennomføre et korrekt avgiftsoppgjør, samt at virksomheten er lojal ovenfor avgiftsregelverket, viser skattekontoret at vurderingstemaet i denne saken er uaktsomhet ved innsending av uriktig oppgavetype. Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift og legitimasjonsreglene er helt sentrale og må forutsettes kjent.

Skattekontoret mener at klager har opptrådt uaktsomt ved å sende inn feil type oppgaver på den aktuelle terminen. Ved elektronisk innlevering via Altinn fremgår det spesifikt ved valg av oppgavetyper at en korrigert oppgave erstatter tidligere oppgaver for terminen. Når bruk av feil oppgavetype kunne medført at den utgående avgiften som virksomheten innberetter og innbetaler i neste omgang ville blitt utbetalt, viser dette viktigheten av bruk av korrekt oppgavetype hvilket reflekteres i aktsomhetskravet. Innsending av korrekt oppgavetype er en grunnleggende forutsetning for korrekt selvdeklarering og er således en av grunnpilarene i merverdiavgiftssystemet. I tillegg tilsier etterberegningsbeløpets størrelse en økt aktsomhetsplikt. Videre understrekes at reglene om innlevering av omsetningsoppgaver, inkludert korrekt oppgavetype, er helt sentrale og må forutsettes kjent.

Etter dette finner skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt at klager har opptrådt uaktsomt.

Videre vil skattekontoret bemerke at hvor en finner at lovens vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede, må det vurderes hvorvidt den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort i fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjenes punkt 3.1.

Klager har anført at det faktum at det ble krysset av i feil boks ved den formelle korrigeringen er et hendelig uhell og at overtredelsen følgelig ikke er "så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass", jfr. Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.1.

Skattekontoret er ikke enig i at klagers anførsel kan føre frem. Det følger av retningslinjenes punkt 3.1 at en kan se "bort fra bagatellmessige feil hos det ellers lojale avgiftssubjekt". Skattekontoret er av den oppfatning av innsending av feil oppgavetype ikke er en slik bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skal ilegges. Vi viser også til at innsending av riktig oppgavetype er en grunnleggende forutsetning for korrekt selvdeklarering og at etterberegningsbeløpets størrelse tilsier en økt aktsomhetsplikt.

Klager har vist til at tilleggsavgift ikke skal ilegges ved "åpenbare regne- eller skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave", jfr. retningslinjenes punkt 3.4, og anført at dette prinsippet må kunne anvendes på andre åpenbare feil, som i dette tilfellet. Skattekontoret er ikke enig i at det er grunnlag for å tolke Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.4 utvidende og viser til at det å sende inn en feil oppgavetype er noe vesentlig annet enn en åpenbar regne- eller skrivefeil.

Klagers henvisning til retningslinjenes punkt 3.4 annen setning, hvor det fremgår at "tilleggsavgift ilegges likevel der feilen er av en slik art at feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak", kan heller ikke tas til følge. Dette da punkt 3.4 gjelder "åpenbare regne- eller skrivefeil", hvilket skattekontoret mener det ikke gjør i denne saken og at det heller ikke er grunnlag for å tolke retningslinjene utvidende, jfr. ovenfor.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at unntakene i retningslinjene punkt 3.1 og 3.4 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.

Når det gjelder klagers subsidiære anførsel om at tilleggsavgiften bør reduseres til 5 % (kr 3 856) fordi en tilleggsavgift med 20 %, kr 77 102, fremstår som uforholdsmessig strengt i forhold til den "tastefeilen" som er gjort, bemerker skattekontoret at det er grunnlag for å fastsette tilleggsavgift med et bestemt beløp "der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten," jfr. retningslinjenes punkt 4.4. Skattekontoret er imidlertid ikke enig i at den utviste aktsomheten kan anses som forholdsvis liten i denne saken. Vi viser i hovedsak til vår vurdering ovenfor, og fremhever at det ved elektronisk innlevering via Altinn fremgår spesifikt at en korrigert oppgave "erstatter tidligere oppgaver for terminen" og at innsending av riktig oppgavetype er en grunnleggende forutsetning for korrekt selvdeklarering samt at reglene om innlevering av omsetningsoppgaver er helt sentrale og må forutsettes kjent for enhver som driver avgiftspliktig virksomhet, inklusive klager.

Den ilagte tilleggsavgiften på 20 % er, etter skattekontorets oppfatning i samsvar med retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Stenhamar har avgitt slikt votum: "På bakgrunn av sakens fremstilling mener jeg det er en klar punsjefeil som har medført en uriktig mva oppgave for 6. termin 2013. Selskapet hadde klassifisert tap på krav feil i den ordinære mvaoppgaven og ønsket å rette slik at klassifiseringen ble korrekt. Dette etter en anbefaling fra selskapets revisor. Når selskapet skulle rette klassifiseringen ble det ved en feil krysset av for korrigert oppgave i stedet for tilleggsoppgave. Med henvisning til Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.4 stemmer derfor i mot tilleggsavgiften."

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Jeg mener det blir urimelig å ilegge tilleggsavgift i denne konkrete saken under henvisning til Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.4 og 3.1 hvor det skrives:

"Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.""

Nemndas medlem Hines Grape sluttet seg til Frøystad sitt votum.

Nemndas medlemmer Rivedal og Ongre sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Tilleggsavgiften oppheves.