KMVA 8437

Klagedato:  19. september 2014

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift ilagt med 20% som følge av fradragsføring av et bilag som   ikke var utstedt til klager, men til et finansieringsselskap.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 108 377

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: 68.209 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 6. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8437 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org nr xxx xxx xxx (heretter klager), ble frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 18. oktober 2013, med plikt til å levere ordinære omsetningsoppgaver fra og med 5. termin 2013.

Virksomheten er registrert med næringskode 68.209 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers. Selskapets formål er i henhold til registrerte opplysninger angitt som "Eie og utleie av eiendom".

Etter oppgavekontroll for 2. termin 2014 fattet skattekontoret vedtak om tilbakeføring av inngående avgift og ileggelse av tilleggsavgift den 28. august 2014. Klage fra advokat A (heretter klagers advokat) er mottatt 19. september 2014. Klagefristen er således overholdt. Påklaget beløp utgjør:

 

Termin Tilleggsavgift Sum
2/2014 108 377 108 377 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken, og den er ikke bragt inn for domstolene.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager og klagers advokat. Det er i telefonsamtale med klagers advokat 5. januar 2015 bekreftet at det ikke vil bli sendt noen merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 12. juni 2014
2 Klagers svar m/vedlegg 26. juni 2014
3 Varsel 20. august 2014
4 Tilsvar m/vedlegg 25. august 2014
5 Tilsvar per brev 26. august 2014
6 Vedtak 28. august 2014
7 Klage 18. september 2014

Klagen gjelder

Tilleggsavgift ilagt med 20 % som følge av fradragsføring av et bilag som ikke var utstedt til klager, men til et finansieringsselskap.

Sakens faktum

Omsetningsoppgaven for 2. termin 2014 ble innsendt av regnskapsansvarlig i B AS den 10. juni 2014. Omsetningsoppgaven viste ingen omsetning. Inngående avgift var oppført med kr 1 451 888. Ved brev av 12. juni 2014 varslet skattekontoret om oppgavekontroll.

Den 23. juni 2014 mottok skattekontoret en korrigert oppgave fra samme innsender, hvor inngående avgift var redusert til kr 910 001.

Ved brev av 27. juni 2014 purret skattekontoret på regnskapsmateriell til bruk under oppgavekontrollen. Svar ble mottatt den 30. juni 2014 ved brev av 26. juni 2014, undertegnet av samme person som hadde sendt omsetningsoppgavene.

I brevet ble det opplyst om at klager har ett bygg som er under ombygging for klargjøring for en leietaker. Leiekontrakt er inngått med B AS den 10. mars 2014, men bygget er ikke overtatt, da ombyggingen ikke er ferdig.

Vedlagt brevet fulgte kopi av leieavtalen, en bekreftelse om at ombyggingen er forsinket, igangsettelsestillatelse fra C kommune, samt diverse regnskapsmateriell.

Ved brev av 20. august 2014 varslet skattekontoret om tilbakeføring av inngående avgift med differansen mellom hovedoppgaven og den korrigerte oppgaven, og om tilleggsavgift.

Tilsvar ble mottatt ved e-post 25. august 2014. Følgende gjengis fra tilsvaret: "Vi sendte inn en korrigert oppgave da vi så at det hadde blitt feilført en faktura av vår regnskapsmedarbeider. I forbindelse med føring av mange inngående fakturaer hadde hun oversett at denne fakturaen som er et kjøp av kjøleanlegg til vårt nye bygg i Rveien var stilet til D, da vi ønsket å lease kjøleanlegget istedenfor å betale dette kontant.

Når jeg sendte inn ordinær  momsoppgave reagerte jeg ikke på at vi skulle ha så mye moms tilbake da vi har investert 20 millioner i oppgradering av bygget.

På grunn av stort arbeidspress, vi fører regnskap for mange firmaer, så har dette beklageligvis blitt oversett."

Fakturaen fulgte vedlagt e-posten. I brev mottatt 28. august 2014 utdypes dette. Følgende gjengis:

"Som nevnt i min mail så sendte vi inn korrigert oppgave da vi så at det hadde blitt feilført en faktura fra vår regnskapsmedarbeider. I forbindelse med bokføringen av mange inngående fakturaer vedrørende bygge prosjektet så hadde hun oversett at fakturaen fra E var stilet til D. I utgangspunktet skulle vi kjøpe kjøleanlegget kontant, det kan kanskje være derfor hun ikke var oppmerksom nok. Veldig beklagelig, men feil skjer dessverre. Samtidig ble det satt opp et kostnadsoverslag på prosjektet hvor fakturaen fra E skulle være med.

Beklageligvis sjekket jeg ikke nøye nok fakturaene til 2 termin moms oppgave for Klager, og reagert ikke på at vi skulle ha så mye tilbake i moms da vi nå investerer 20 millioner i bygget, og det er store kjøp av materialer, elektriker, kjøleanlegg etc.

Vår regnskapsavdeling fører regnskap for 20 firmaer, og vi prøver hele tiden å følge lover og regler, være nøyaktige, så alle regnskap blir korrekte.

Vi har et stort arbeidspress, med rapporteringer til ledelsen hver måned i samtlige firmaer, dette er ingen unnskyldning men vi er bare mennesker og beklageligvis gjøres det feil, som man så klart ville ha oppdaget og rettet i etterkant.

Vår avdeling ble helt satt ut da vi så at vi kunne få 20% tilleggsavgift —kr. 108.377.-. Dette er en streng straff for en enkel feilføring, som selvsagt er alvorlig nok, og vi håper at dere vurderer dette til en uheldig menneskelig feil og et varsel på å følge enda bedre med, slik at vi slipper å få tilleggsavgift."

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det fremgår av skattekontorets vedtak av 28. august 2014 at skattekontoret ikke var kjent med klagers brev mottatt denne dagen. Følgende siteres fra vedtaket:

"Skattekontorets bemerkninger til tilsvaret Skattekontoret konstaterer at feilen ikke ble rettet før varsel om kontroll ble mottatt av virksomheten. Det forhold at feil rettes opp av virksomheten selv etter at kontroll er varslet fra skattekontoret fritar i seg selv ikke fra bruk av tilleggsavgift.

Uaktsomhet foreligger når avgiftspliktig har opptrådt i strid med kravene som må stilles til forsvarlig opptreden. Det må i utgangspunktet legges til grunn at avgiftspliktige plikter å kjenne reglene for beregning av avgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driveravgiftspliktig virksomhet. Herunder også plikten til at det føres kontroll med at det leveres korrekte oppgaver, en slik plikt innebærer også en internkontroll av oppgaven før den leveres. Det at det foretas store investeringer og store fradrag tilsier etter skattekontorets oppfatning at regnskapsfører må være særskilt oppmerksom på om bokføringen blir korrekt."

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 108 377.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift som ikke er fradragsberettiget hos Klager ved at bilaget er utstedt til D AS og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder vedberegning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt, herunder reglene om fradragsrett er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved den feil som her er begått. Det legges til grunn at aktsomhetsnormen er streng. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt. Virksomheten hefter også for medhjelpers uaktsomme eller forsettelige overtredelser av avgiftslovgivningen."

Klagers innsigelser

Følgende gjengis fra klage mottatt 19. september 2014:

"Min klient har erkjent at det har funnet sted en feilføring av én faktura, hvoretter det er korrekt å tilbakeføre uriktig fradragsført inngående avgift. Klagen gjelder således kun den ilagte tilleggsavgift på 20 %, tilsvarende kr 108 377.

Tilleggsskatten er ilagt med hjemmel i mval § 21-3, hvoretter tilleggsavgift med inntil 100 % kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt har overtrådt loven eller tilhørende forskrift. I formuleringen ligger at lovbruddet ikke nødvendigvis må medføre noen slik pønal reaksjon. Skattedirektoratet har, i medhold av sin instruksjonsmyndighet, 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Tilleggsavgift —og tilleggsskatt - er, i motsetning til hva som tidligere har vært forfektet av norske myndigheter og lagt til grunn av norske domstoler —utvilsomt å anse som straff etter EMK, og dermed også etter norsk rett, det innebærer at det ved ileggelse av tilleggsavgift og utmåling av denne, må tas alminnelige, strafferettslige hensyn.

På vegne av min klient bestrides ikke at det er utvist uaktsomhet av en slik art og grad at tilleggsavgift kan ilegges. Det bestrides imidlertid at uaktsomheten er av en slik art og grad at en tilleggsavgift på 20 % fremstår som rimelig og rettferdig.

I Skattedirektoratets retningslinjer er det i pkt 3.1 gitt anvisning på at tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse, hvoretter det ikke er tilsiktet anvendt ved en hver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass:

"Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjektet. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges."

Videre heter det i pkt 3.4 om regne- eller skrivefeil at det ikke skal ilegges tilleggsavgift ved åpenbare, slike feil. Tilleggsavgift ilegges likevel der feilen er av en slik art at feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak.

Etter punkt 4.1 er satsen ved alminnelig uaktsomhet 20 %.

Endelig heter det i retningslinjene pkt 4.4 at tilleggsavgiften kan settes til et bestemt beløp hvor uaktsomheten anses som relativt liten og hvor en tilleggsavgift i prosent kan medføre en uforholdsmessig streng reaksjon.

I nærværende sak, ligger forholdene slik an at det ville være riktig å bruke den mulighet som det er gitt anvisning på i pkt 4.4.

Klager AS er et aktsomt og lojalt avgiftssubjekt, hvor avgiftsrapporteringen skjer ved hjelp av den interne regnskapsfunksjonen i konsernet. Den aktuelle feil antas å ha sin bakgrunn i at det samtidig med avgiftsrapporteringen ble utarbeidet en total oversikt til banken i forbindelse med oppgradering av bygget med en kostnadsramme på rundt MNOK 20. Den aktuelle faktura utstedt til D i forbindelse med leasing av et kjøleanlegg hørte med i oppstillingen til banken, men ble dessverre ikke trukket ut ved føringen av merverdiavgiftsoppgaven. På grunn av de totale investeringer i bygget, reagerte heller ikke regnskapsfører på at omfanget av avgift til gode ble såvidt stor som den ble.

Den aktuelle feil er en type feil som ville ha blitt oppdaget gjennom selskapets etterfølgende reskontroføring og revisjon, og deretter rettet gjennom en tilleggsoppgave. Selskapet fikk imidlertid ikke anledning til dette, da Skatteetaten umiddelbart etter innlevering av omsetningsoppgaven for 2. termin, sendte et antatt autogenerert brev om kontroll/dokumentasjon.

Det synes som om Skattekontoret automatisk reagerer med 20 % tilleggsavgift, uten egentlig å vurdere de forhold som er omtalt i retningslinjene pkt 4.4. Jeg viser i denne sammenheng til avgjørelse KMVA 7851, hvor en enstemmig Klagenemd ga uttrykk for denne oppfatning og satte tilleggsavgiften ned fra 20 % til 5 %.

Ved vurderingen av tilleggsavgiftens størrelse, må det også tas hensyn til andre, formildende omstendigheter, i tråd med vanlig strafferettslige prinsipper, dette innebærer bl a at de forhold som er inntatt i retningslinjenes pkt 3.1 og 3.4 også må vurderes i relasjon til straffeutmålingen, da dette ikke er forhold som kun kan ha betydning for spørsmålet om tilleggsavgift (straff) skal ilegges, men også for størrelsen på straffen dersom forholdene ikke legger slik an at straff ikke ilegges overhodet.

På denne bakgrunn ber jeg på vegne av min klient om at tilleggsavgiften nedsettes til kr 27 500, som utgjør ca 5 % i motsetning til den ilagte tilleggsavgift på kr 108 377. Den foreslåtte tilleggsavgift er uansett på et slikt nivå at aktsomheten vil være sterkt skjerpet for fremtiden, slik at nye feil unngås. Det vil være en straff på et forståelig nivå for min klient og som bygger opp under en lojalitet og aktsomhet basert forståelse og ikke på frykt, som en tilleggsavgift på 20 % i dette tilfellet vil medføre."

Skattekontorets vurderinger av klagen

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %, jf mval § 21-3, første ledd. Av bestemmelsens annet ledd følger at den ansvarlige også svarer for medhjelperes handlinger.

Det oppstilles særlige beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 21. oktober 2014, punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs faktum, herunder beregningsgrunnlaget, og skyldkravet.

I denne saken er et bilag som ikke er utstedt til klager, men til et finansieringsselskap, fradragsført. Det er ikke omtvistet at dette medfører en overtredelse av merverdiavgiftsloven. Vedrørende spørsmålet om overtredelsen kunne ha påført staten tap gjengis følgende fra retningslinjene, punkt 2.1.2:

"Overtredelse anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. I praksis vil det si når en oppgave er kommet inn via Altinn, eller papiroppgave er maskinelt lest eller kodet i systemet.

Det forhold at regnskapsåret ikke er avsluttet eller at regnskapet ennå ikke er revidert, er uten betydning for spørsmålet om loven er overtrådt og om staten er påført tap."

Her er omsetningsoppgaven mottatt 10. juni 2014, altså ved fristutløpet for innsendelse av omsetningsoppgaven for 2. termin 2014. Overtredelsen er skjedd på dette tidspunkt. Anførselen om at dette er en feil som ville blitt oppdaget ved senere reskontroføring og revisjon, og at klager ikke fikk anledning til dette som følge av varselet om oppgavekontroll, kan således ikke medføre noen annen vurdering enn at overtredelse er skjedd, og at denne kunne påført staten tap. Dette er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

I klagen bestrides det heller ikke at det er utvist uaktsomhet av en slik art og grad at tilleggsavgift kan ilegges, men det bestrides at uaktsomheten er av en slik art og grad at en tilleggsavgift på 20 % fremstår som rimelig og rettferdig. Det er vist til retningslinjene punkt 3.1 (adgang til å unnlate å ilegge tilleggsavgift), 3.4 (regne- eller skrivefeil) og 4.4 (fastsetting av tilleggsavgift med et bestemt beløp), og foreslått at tilleggsavgiften reduseres til et bestemt beløp som utgjør ca 5 % av det fradragsførte beløp. Det er vist til KMVA-2013-7851.

Det følger av mval § 15-1, åttende ledd, at avgiftssubjektet skal opptre aktsomt og lojalt, og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen. Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt. Uaktsomhet foreligger typisk dersom avgiftssubjektet burde forstått at den aktuelle handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

I denne saken består den aktuelle handlingen i å sende inn en omsetningsoppgave hvor det var krevd fradrag for inngående merverdiavgift på et salgsdokument hvor klager ikke var kjøper. Omsetningsoppgaven er sendt inn av et annet subjekt i samme konsern som klager. Som nevnt svarer klager også for handlinger utført av sine medhjelpere, jf mval § 21-3, annet ledd. Spørsmålet er dermed om det er utvist uaktsomhet ved innsendelsen av omsetningsoppgaven.

Skattekontoret er av den oppfatning at det kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet. Det er fradragsført et beløp på kr 541 887 på et salgsdokument som ikke er utstedt til klager. Beløpet utgjorde ca en tredjedel av opprinnelig innberettet inngående avgift for terminen. Det må kunne forventes at et avgiftssubjekt gjennomfører kontroller som avdekker slike feil før omsetningsoppgaven sendes inn. Det at det er mange inngående fakturaer på terminen, og at klager gjennomfører store investeringer, er snarere en oppfordring til forhøyet aktsomhet enn et forhold som kan tilsi at det ikke er utvist uaktsomhet, eller at graden av utvist uaktsomhet er lav. Særlig sett hen til at nettopp dette dokumentet skulle inngå i en oversikt som skulle sendes banken, men ikke skulle inngå ved innsendelsen av omsetningsoppgaven.

Det følger av mval § 21-3 at tilleggsavgift kan ilegges når vilkårene for dette er oppfylt. Det fremgår av retningslinjene punkt 3.1 at tilleggsavgift ikke tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse, men at det må vurderes om overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det vises videre til at det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. I klagen er det som nevnt vist til retningslinjene punkt 3.1. Videre vises det til retningslinjene punkt 3.4 om regne- eller skrivefeil.

Feilen i denne saken utgjør ingen regne- eller skrivefeil, hvilket betyr at unntaket etter retningslinjene punkt 3.4 ikke kommer til anvendelse. Feilen utgjør derimot en ren fradragsføring av et bilag som ikke er stilet til klager, men til et finansieringsselskap. Som følge av beløpet og at dette utgjør en stor andel av faktisk fradragsført inngående avgift, er skattekontoret av den oppfatning at feilen ikke kan anses som bagatellmessig. Overtredelsen anses som så klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass, noe som betyr at heller ikke unntaket som følge av at mval § 21-3 er en "kan"-bestemmelse, retningslinjene punkt 3.1, kommer til anvendelse.

Det er med dette konstatert at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt, og spørsmålet er da med hvilken sats/hvilket beløp tilleggsavgiften skal utmåles. Tilleggsavgift er ilagt med normalsatsen for ileggelse av tilleggsavgift hvor det er utvist uaktsomhet, 20 %, se retningslinjene punkt 4.1.

Klagers advokat har anført at uaktsomheten i foreliggende sak er så lav at det vil være riktig med ileggelse av tilleggsavgift med et bestemt beløp etter retningslinjene punkt 4.4. Under henvisning til KMVA-2013-7851 uttales det at skattekontoret synes å reagere med 20 % automatisk, uten å vurdere punkt 4.4. Det anmodes om at tilleggsavgiften reduseres til kr 27 500, som utgjør ca 5 %.

Retningslinjene punkt 4.4 gjengis:

"Der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, jf. punkt 3.1, kan tilleggsavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan i slike tilfeller utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp.

Tilsvarende gjelder der manglende beregning av avgift kan tilskrives data-, regnskapstekniske- eller annen systemfeil som ikke kan bebreides avgiftssubjektet eller noen dette svarer for. Dette gjelder likevel ikke dersom feilen er av en art som burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak."

Annet avsnitt er ikke aktuelt i foreliggende sak. Spørsmålet er således om uaktsomheten som er utvist er så lav at tilleggsavgift beregnet i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon. Normalt ivaretas forholdsmessighetsprinsippet nettopp ved utmåling i prosent av det unndratte beløp. Det fremgår av Merverdiavgiftshåndboken, 10. utg. 2014, s 942, at det rent unntaksvis er grunnlag for utmåling av tilleggsavgift med et bestemt beløp. Dette vil kunne være tilfellet hvor en relativt liten feil har fått store konsekvenser.

Feilen i foreliggende sak er ingen regne- eller skrivefeil, og ingen såkalt "punsjefeil". Derimot dreier det seg om fradragsføring av et bilag som er stilet til et finansieringsselskap. Som allerede påpekt dreier det seg om et stort beløp, både i absolutte tall og relativt sett i forhold til faktisk påløpt inngående merverdiavgift i den aktuelle terminen. En intern kontroll før innsendelse kunne avverget feilen i omsetningsoppgaven. Skattekontoret kan ikke se at dette er en relativt liten feil, og kan ikke se at det foreligger forhold som viser at tilleggsavgift utmålt i prosent utgjør en uforholdsmessig streng reaksjon.

Skattekontoret kan heller ikke se at KMVA-2013-7851 tilsier noen annen vurdering. Den saken gjaldt et tilfelle hvor den næringsdrivende urettmessig hadde gjennomført en korreksjon for tap på utestående fordringer etter mval § 4-7. Dette er et regelverk som åpner for visse vurderinger fra den avgiftspliktiges side på tidspunktet for korrigeringen, noe som ikke er tilfellet i den foreliggende sak.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, og at det ikke er grunnlag for utmåling av tilleggsavgiften med et bestemt beløp. Skattekontoret innstiller således på at ilagt tilleggsavgift med 20 % stadfestes.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt 

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: Uenig i tilleggsavgift. Det har åpenbart skjedd en feilføring i denne saken, men det er flere formildende omstendigheter. Jeg tenker da på at det først var planlagt et kjøp som ble omgjort til leasing, samt at tilgodeoppgave av noe størrelse ikke virket unormalt i byggeprosessperioden som foretaket var inne i. Jeg mener det ikke blir rimelig å ilegge tilleggsavgift i denne type tilfeller under henvisning til Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 hvor det skrives:

"Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.""

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.