Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8452

  • Publisert:
  • Avgitt 16.02.2015
Saksnummer KMVA 8452

Klagenemndas avgjørelse av 16. februar 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift på kr 61 216, hvilket utgjør 20 % av etterberegnet avgift.    

Samlet påklaget beløp utgjør kr 61 216.

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Utleie av fritidsbolig

Mval:   § 18-1 b    § 21-3 1. og 2. ledd

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

        Innstillingsdato: 16. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8452 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 1975.

Selskapet står oppført i Merverdiavgiftsregisteret med formål saue- og geitehold, samt oppdrett av hester.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for året 2013, fattet skattekontoret den 27. mai 2014 vedtak om etterberegning av avgift på kr 308 375 og renter på kr 211, og den 25. juni 2014 vedtok skattekontoret på denne bakgrunn å ilegge tilleggsavgift med kr 61 216.

Klage fra regnskapsfører A er mottatt 29. august 2014. Klagefristen er overholdt. Innstillingen er oversendt klager på høring, men klager har ikke kommet med kommentarer til denne.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel kontroll, sendt 08. april 2014
2 Tilsvar fra virksomheten, mottatt  15. april 2014
3 Dokumentasjon, mottatt 29. april 2014
4 Bilag 
5 Bokføringsspesifikasjon 
6 Kontospesifikasjon 
7 Ytterligere dokumentasjon, mottatt 2. mai 2014
8 Spørreskjema 
9 Varsel om etterberegning, sendt 14. mai 2014
10 Kommentar til regnskapet, mottatt 20. mai 2014
11 Fastsettelse, sendt 27. mai 2014
12 Vedtak om etterberegning, sendt 27. mai 2014
13 Varsel om ileggelse av tilleggsavgift, sendt 2. juni 2014
14 Klage på vedtak om tilleggsavgift 19. juni 2014
15 Fastsatt tilleggsavgift, sendt 25. juni 2014
16 Vedtak om tilleggsavgift, sendt 25. juni 2014
17 Klage på vedtak om tilleggsavgift, mottatt 29. august 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Skattekontorets ileggelse av tilleggsavgift på 20 %, som utgjør kr 61 216. Tilleggsavgiften er ilagt i forbindelse med tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser som gjelder oppføring av en hytte. 

1. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Virksomheten innberettet kr 233 354 til gode i merverdiavgift i årsoppgaven for 2013. Skattekontoret varslet kontroll av omsetningsoppgaven for året 2013 i brev den 8. april 2014. Det ble anmodet om innsendelse av diverse regnskapsdokumentasjon for oppgaven samt en redegjørelse om virksomheten som drives.

Virksomheten opplyste i brev av 15. april at årsaken til den høye tilgodesummen var at virksomheten har bygget en utleiehytte på et tomtefelt tilhørende gården.

Virksomheten fremla videre regnskapsdokumentasjon som etterspurt den 29. april 2014, med opplysning om at de nå ville fylle ut søknad om registrering for utleie til Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret.

Den 2. mai opplyste virksomheten at hytta ikke var ferdigoppført for utleie, og hadde vedlagt en søknad til Merverdiavgiftsregisteret datert 30. april 2014 om endring av avgiftspliktig virksomhet til også å omfatte utleie av fritidseiendom i form av en hytte.  Av spørreskjemaet tilhørende søknaden fremgikk det at hytte-eiendommen ikke skulle benyttes til eget privat bruk.

Skattekontoret sendte varsel om etterberegning av avgift på kr 311 380 den 14. mai 2014. Skattekontoret begrunner varslet med at det er fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser hvor det ikke foreligger fradragsrett. Det påpekes at virksomheten kun er registrert for saue- og geitehold og oppdrett av hester, herunder at det ikke har vært sendt melding til Merverdiavgiftsregisteret om utvidelse av virksomhetsområde. Videre legger skattekontoret til grunn at kravet til å utgjøre næringsvirksomhet ikke er oppfylt hva gjelder utleie av hytta som er under oppføring.

Virksomheten opplyser den 20. mai at virksomheten trekker søknaden om utleievirksomhet, og at hytta i stedet blir oppført for salg. Videre presiserer virksomheten hva enkelte av bilagene har dekket.

På bakgrunn av virksomhetens presisering av bilagene fatter skattekontoret den 27. mai vedtak om å etterberegne merverdiavgift på kr 308 375, samt renter på kr 211.

Den 2. juni 2014 varsler skattekontoret illeggelse av tilleggsavgift med kr 61 216, på bakgrunn av vedtaket om etterberegningen av merverdiavgift datert 27. mai 2014.

Virksomhetens daværende regnskapsfører B uttrykker i brev av 17. juni at de finner at tilleggsavgift er en meget streng reaksjon i dette tilfellet. Hun påpeker at virksomheten har trukket sin søknad om utleie, og at det ikke har vært mulig å sette opp et budsjett flere år frem i tid på et nytt prosjekt som ingen vet hvordan vil utvikle seg i årene fremover. Videre påpeker hun at merverdiavgiften tilknyttet hytta er tilbakeført og nå betalt av virksomheten.

Skattekontoret vedtar den 25. juni 2014 å ilegge tilleggsavgift med kr 61 216, som utgjør 20 % av etterberegnet merverdiavgift jf. vedtak av 27. mai 2014.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Vi viser til vårt varsel om ileggelse av tilleggsavgift datert 2.06.2014 og svar fra dere datert 17.06.2014.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med kr 61 216, jf. vedlagte vedtak.

Begrunnelse for vedtaket Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 prosent av fastsatt avgift etter § 18-1 dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Det vises til begrunnelsen for etterberegningen vedrørende hvorfor fradragsføringen av inngående avgift knyttet til oppføringen av hytta innebar en overtredelse av merverdiavgiftsloven. Skattekontoret mener den urettmessige fradragsføringen kunne påført staten tap.

Det neste som må vurderes er om virksomhetens overtredelse av loven var uaktsom.

Enkeltpersonforetaket Klager ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 1975. Virksomheten står registrert med følgene formål: "Saue- og geitehold. Oppdrett av hester. "Virksomheten skal levere primærnæringsoppgave en gang i året etter merverdiavgiftsloven § 15-4.

Virksomheten leverte 7. april 2014 årsoppgaven for 2013, som viste kr 255 354 i avgift til gode. I oppgaven var det fradragsført kr 338 837 som inngående avgift.

Skattekontoret varslet i brev av 8. april 2014 om en avgrenset kontroll av årsoppgaven. Skattekontoret ønsket blant annet en redegjørelse for hva den inngående avgiften gjaldt.

Virksomhetens regnskapsfører besvarte henvendelsen i e-post av 15. april 2014. Det ble her opplyst at årsaken til den høye inngående avgiften var at Klager hadde bygget en utleiehytte på et tomtefelt som tilhørte gården.

I telefonsamtale av 23. april 2014 opplyste skattekontoret at en eventuell næringsvirksomhet innen utleie av hytter ikke kunne inngå i primærnæringsoppgaven. Dersom avgiftssubjektet har utvidet med en ny næring, må en utvidelse av næringsvirksomheten registreres, samt at det må leveres alminnelig omsetningsoppgave for denne. Skattekontoret ba virksomheten om å sende inn samordnet registermelding og budsjett for utleievirksomheten.

I e-post av 29. april 2014 opplyste regnskapsfører om at hytta står i et område opparbeidet som et hyttefelt, der flere tomter er lagt ut for salg. Det ble videre opplyst at virksomheten ville sende inn samordnet registermelding vedrørende utleievirksomheten.

I e-post 2. mai 2014 forklarte regnskapsfører at hytta ikke var ferdig oppført for utleie enda, men at den ville bli ferdig i løpet av 2014. Det ble vist at det var vanskelig å svare på alle spørsmål vedrørende utleievirksomheten da dette var et nytt hyttefelt, slik at det var vanskelig å estimere interessen og inntektene. På bakgrunn av dette hadde ikke virksomheten fylt ut skattekontorets budsjett med forventede inntekter og kostnader.

Skattekontoret varslet i brev av 14. mai 2014 om etterberegning av inngående avgift, herunder inngående avgift knyttet til hytta. Skattekontoret viste til at omsetning og utleie av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsloven, men at næringsmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom er avgiftspliktig. Skattekontoret kunne ikke se at virksomheten hadde startet opp slik næringsvirksomhet. I brev av 20. mai 2014 fra regnskapsfører opplyses det at Klager "trekker søknaden på utleievirksomheten. Hytta blir isteden oppført for salg."

Skattekontorets vurdering av virksomhetens fradragsføring av anskaffelsene som gjelder hytta, er at fradragsføringen var uaktsom. Etter § 8-1 foreligger det fradragsrett for inngående avgift for anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet ikke avgiftspliktig, jf. § 3-11 første ledd, med mindre det foreligger næringsmessig utleie av hytter, jf. § 3-11 annet leddbokstav a.

I tilsvaret av 17. juni 2014 anføres det at tilleggsavgift i dette tilfellet er en meget streng reaksjon, da årsaken til at Klager trakk søknaden om registrering for næringsvirksomhet innen utleie av hytter, var at skatteetaten ville ha svar på spørsmål som Klager ikke kunne svare på, da dette var et nytt prosjekt som ingen vet hvordan vil utvikle seg i fremtiden.

Skattekontoret har forståelse for at det kan være vanskelig å estimere forventede inntekter og kostnader. Erfaringsmessig er det imidlertid slik at utleie av én hytte ofte ikke vil være egnet til å gå med overskudd. Dette medfører at virksomheten burde foretatt en grundig vurdering av om den planlagte aktiviteten ville utgjøre næringsvirksomhet før fradrag ble krevd i omsetningsoppgaven. Da denne vurderingen ikke er foretatt i dette tilfellet, mener skattekontoret at virksomheten ikke har opptrådt tilstrekkelig aktsomt ved praktiseringen av fradragsreglene, og at ileggelse av tilleggsavgift ikke fremstår urimelig."

1.3 Klagers innsigelser

Klage datert 29. august 2014 på vedtaket om ilagt tilleggsavgift, er sendt på vegne av virksomheten av ny regnskapsfører A.  Det anføres at virksomheten i forbindelse med oppføring av hytte forsøkte å orientere seg om regelverket med tanke på de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene oppføringen hadde. Det opplyses at dette ble gjort gjennom samtale med daværende regnskapsfører/regnskapskontor.

Virksomheten fremholder at de da fikk inntrykk av at de kunne få tilbake merverdiavgift på oppføring av denne utleiehytta og at de var i god tro i så henseende, inntil de mottar varselet om avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 2013.

Virksomheten gir uttrykk for at de opplever saken svært forvirrende og frustrerende, da de føler at de har fått mangelfull informasjon underveis i prosessen og at det har oppstått flere misforståelser under håndtering av saken.

Videre opplyser virksomheten at de i fortvilelsen bestemte seg for å forsøke å legge hytta ut for salg, fremfor å leie den ut, i ønske om å avslutte saken.

Det fremheves på virksomhetens vegne at virksomheten ikke har hatt noen intensjoner om å få tilbake inngående avgift som de ikke var berettiget til.

Virksomheten ber på dette grunnlaget om at ileggelse av tilleggsavgift frafalles.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret fastholder ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere: 

Det følger av merverdiavgiftsloven (heretter benevt mval) § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Skattedirektoratet har fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift, datert 10. januar 2012, senest revidert 21. oktober 2014. Av retningslinjene fremgår det innledningsvis at avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften.

Det følger av mval § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk "i den registrerte virksomheten".

Virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for saue- og geitehold, samt oppdrett av hester. Den er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret for omsetning av tjenester i forbindelse med utleie av hytter/fritidseiendom. Skattekontoret fastslår at utleievirksomhet ikke inngår som en naturlig del av virksomhetens registrerte drift av saue- og geitehold eller hesteoppdrett, men må anses å utgjøre en ny aktivitet.

Det følger av reglene i enhetsregisterloven § 15,  jf § 5 annet ledd bokstav d at det ved oppstart av en ny aktivitet uten ugrunnet opphold skal meldes til Enhetsregisteret eller til tilknyttet register, herunder Merverdiavgiftsregisteret.

Etter merverdiavgiftsloven vil en ny aktivitet som blir startet opp av en registrert næringsdrivende på nærmere vilkår kunne være omfattet av den foreliggende registreringen allerede på oppstartstidspunktet, jf. mval § 2-2 første ledd, uten hensyn til beløpsgrensene for registrering i mval § 2-1.

En avgjørende forutsetning for å bli omfattet av den foreliggende registrering er imidlertid at den nye aktiviteten isolert vurdert må anses drevet i næring.  Dette vil følgelig også være en forutsetning for retten til å gjøre fradrag for inngående avgift jf. mval § 8-1.

Merverdiavgiftsloven har ingen definisjon av næringsdrivende, men det følger av omfattende rettspraksis og forvaltningspraksis at utgangspunktet for vurderingen av om det foreligger næring i merverdiavgiftslovens forstand er i overensstemmelse med definisjonen i folketrygdloven § 1-10 1. ledd "enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt".

Skattedirektoratet har den 15. mars 2010 gitt en uttalelse vedrørende næringsvurderingen av virksomhet ved utleie av hytter og fritidseiendom.

Skattedirektoratet uttaler at det skal gjøres en konkret helhetsvurdering av hvorvidt aktiviteten oppfyller kravene om å være av en viss varighet og omfang, være egnet til å gi overskudd og drives for egen regning og risiko.

I foreliggende tilfelle synes utleien å skje for egen regning og risiko, samt at utleien sannsynligvis vil kunne være av langvarig art. Hva gjelder kravene om omfang og overskudd er imidlertid skattekontoret av den oppfatning at dette ikke er oppfylt, på følgende grunnlag:

Skattekontoret påpeker at selv om det fremholdes at hytten ikke er oppført med  tanke på privat bruk, tilsier det svært beskjedne antallet utleieenheter, som én hytte utgjør, at det her ikke er å anse at det foreligger næringsvirksomhet. Dette er også i tråd med langvarig forvaltningspraksis hva gjelder næringsvurdering for utleie av hytter og fritidseiendom. Skattekontoret kan heller ikke se at det foreligger særskilte mothensyn i dette konkrete tilfellet.

Når det gjelder kravet om å være egnet til å gi økonomisk overskudd er dette et helt sentralt vilkår for at en aktivitet kan  sies å utgjøre næringsvirksomhet. Det sannsynlige inntektspotensial og kostnadsside ved å leie ut én hytte, der det inngår kostnader til oppføring av selve hytte-bygget, tilsier etter skattekontorets syn at denne aktiviteten ikke er egnet til å gå med økonomisk overskudd i nærmeste fremtid. Skattekontoret legger avgjørende vekt på at det kun gjelder uteleie av én hytte og anser ikke kravet om å utgjøre næringsvirksomhet oppfylt.

Hensynet til at anskaffelser til ikke-økonomiske formål ikke skal oppnå uønskede fordeler gjennom fradragsretten taler også for det. 

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det er oppført kun én hytte for utleie, samt det ikke er fremlagt budsjett for utleien. Skattekontoret finner at virksomheten har overtrådt mval § 8-1 ved å sende inn omsetningsoppgave der de gjør fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader tilknyttet oppføring av denne éne hytta.

Neste spørsmål er om staten har eller kunne blitt påført tap som følge av overtredelsen.

At virksomheten, etter at det forelå vedtak om etterberegning og varsel om tilleggsavgift for dette forholdet, tilbakebetalte den tidligere fradragsførte avgiften endrer ikke på det faktum at staten kunne lidt økonomisk tap som følge av overtredelsen. Skattekontoret presiserer at overtredelse ansees skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at staten kunne lidt et tap som følge av at virksomheten gjorde fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader til oppføring av en hytte som ikke oppfylte vilkårene for å utgjøre avgiftspliktig næringsvirksomhet.

Neste spørsmål er om det var uaktsomt av virksomheten å fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnadene til oppføring av hytten. Spørsmålet herunder blir hva virksomheten burde ha gjort annerledes.

Virksomheten har her oppsøkt et regnskapskontor. De anfører i den forbindelse at de forsøkte å orientere seg om regelverket med tanke på de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene oppføringen hadde. Dette ble gjort gjennom samtale med daværende regnskapsfører/regnskapskontor, men virksomheten anfører at de i ettertid føler at de har fått mangelfull informasjon underveis i prosessen.

Det fremgår av mval § 21-3 2. ledd at avgiftssubjektet, her enkeltpersonforetaket Klager, også svarer for sine medhjelperes handlinger, herunder for sin regnskapsfører som sender inn den uriktige oppgaven.

Virksomheten fremholder at de handlet i god tro, uten intensjoner om å få tilbake inngående avgift som de ikke var berettiget til. Skattekontoret presiserer at vurderingstema etter mval § 21-3 1. ledd imidlertid ikke er hvorvidt avgiftssubjektet har handlet i god tro eller ei, men om de har handlet tilstrekkelig aktsomt.

Det ansees å foreligge uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Som følge av at merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklarering, er utgangspunktet for fastleggelsen av aktsomhetsnormen at avgiftssubjektene er pålagt en streng plikt til å sette seg inn i regelverket og oppfylle sine rapporteringsforpliktelser på korrekt måte. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Det fremgår av retningslinjene at i de tilfellene virksomheten som her har overlatt til en regnskapsfører å forestå regnskapsførselen, ikke frir virksomheten fra ansvaret i henhold til  identifikasjonsregelen i mval § 21-3 2. ledd.

Skattekontoret er av den oppfatning at det her ikke bare foreligger skyld hos regnskapsfører alene, men at det også foreligger skyld hos virksomheten. Det fremgår av retningslinjene at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del. Skattekontoret påpeker at reglene for fradragsrett er sentrale på avgiftsområdet og at avgiftssubjektet selv må forventes å ha satt seg inn i regelverket.

Når de har oppsøkt regnskapsfører for bistand og orientering i regelverket antas det å innebære at de har oppnådd en tilstrekkelig god innsikt i regelverket, og ikke bare overlatt til regnskapsfører alene å innrette deres virksomhet etter regelverket. Aktsomhetsnormen pålegger avgiftssubjektet plikter utover bare det å velge en faglig kompetent medhjelper. Det forventes også at avgiftssubjektet fører en løpende kontroll med arbeidet som utføres av medhjelperen.

Virksomheten burde ha tilegnet seg en tilstrekkelig god innsikt i regelverket om fradragsretten til at de kunne kontrollere at regnskapsføreren behandlet spørsmålet om fradragsrett i tråd med reglene i merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret påpeker at kravet til å oppfylle vilkåret om å drive "i næring" er tydelig angitt i registreringsbestemmelsen i mval § 2-1. Videre følger det klart av mval § 8-1 at retten til fradrag for inngående merverdiavgift gjelder anskaffelser av varer og tjenester "som er til bruk i den registrerte virksomheten".

I dette tilfellet har virksomheten ikke søkt om utvidelse av registreringen i Merverdiavgiftsregisteret til å omfatte omsetning av tjenester som gjelder utleie av hytte/fritidseiendom. Skattekontoret mener virksomheten på grunnlag av ordlyden i disse bestemmelsene burde forstått at fradragsføringen de med rette kunne gjøre kun gjaldt varer og tjenester til bruk i sin avgiftsregistrerte drift av saue- og geitehold, og hesteoppdrett. Herunder mener skattekontoret at virksomheten på bakgrunn av disse sentrale lovbestemmelsenes klare ordlyd burde stilt spørsmålstegn ved regnskapsførers rådgivning som innebar at inngående merverdiavgift på kostnader til oppføring av en hytte ble fradragsført i deres merverdiavgiftsoppgave.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har handlet uaktsomt ved å fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnadene til oppføring av hytten.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr det ikke at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse.

Skattekontoret kan imidlertid ikke se at det foreligger forhold i saken som tilsier at det skal gjøres unntak fra tilleggsavgift. Skattekontoret påpeker at merverdiavgift tilknyttet kostnadene på oppføring av hytten ble innbetalt først etter vedtak om etterberegning og varsel om tilleggsavgift ble sendt.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn grunnlag for å fastholde ileggelsen av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet merverdiavgift, hvilket er alminnelig prosentsats ved uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgiften. Uriktig registreringstype er en formfeil og kan etter mitt syn ikke avskjære fradragsrett.

Jeg er uenig i skattekontorets begrunnelse. Skattekontoret skriver:

"Skattekontoret påpeker at selv om det fremholdes at hytten ikke er oppført med tanke på privat bruk, tilsier det svært beskjedne antallet utleieenheter, som én hytte utgjør, at det her ikke er å anse at det foreligger næringsvirksomhet. Dette er også i tråd med langvarig forvaltningspraksis hva gjelder næringsvurdering for utleie av hytter og fritidseiendom."

Etter mitt syn er argumentasjonen ikke holdbar. Jeg kan ikke se at det eksisterer noen langvarig praksis som nevnt. Det eksisterer heller ikke noen rettslig grunnlag for å vurdere utleie av én hytte eller fritidseiendom annerledes enn én lift, én kran eller annet objekt.

Etter mitt syn virker som informasjonen og kommunikasjonen mellom skattekontoret og klager rundt økonomien har betydelig rom for forbedring - dette fremgår tydelig av klagen, men ikke av skattekontorets innstilling til klagenemnda. Det kan se ut som om klager opplever å møte så mye motstand fra skatteetaten at hun velger å gi opp uten at økonomien i prosjektet er tilstrekkelig vurdert.

Jeg er videre uenig i skattekontorets vurderinger i følgende sitat:

"Det sannsynlige inntektspotensial og kostnadsside ved å leie ut én hytte, der det inngår kostnader til oppføring av selve hytte-bygget, tilsier etter skattekontorets syn at denne aktiviteten ikke er egnet til å gå med økonomisk overskudd i nærmeste fremtid.

Skattekontoret legger avgjørende vekt på at det kun gjelder uteleie av én hytte og anser ikke kravet om å utgjøre næringsvirksomhet oppfylt.

Hensynet til at anskaffelser til ikke-økonomiske formål ikke skal oppnå uønskede fordeler gjennom fradragsretten taler også for det."

Etter mitt syn er det ikke er skattekontorets rolle å "ønske" rundt fradragsretten - fradragsretten er en konsekvens av å drive registrert næringsvirksomhet, og er således ikke noe selvstendig argument i næringsvurderingen. Når det gjelder avgiftspliktig bruk av denne type anskaffelser er nærliggende også å minne om merverdiavgiftslovens justeringsregler."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.