KMVA 8456

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp utgjør kr 54 500

Stikkord:  Tapsføring, tilleggsavgift

Bransje:  Utvikling og gjennomføring av arbeider på bygg

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift

 

          Innstillingsdato: 16. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8456 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med oppgaveplikt fra 4. termin 2005.

Selskapet driver utvikling og gjennomføring av arbeider på bygg.

Skattekontoret tok ut omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 til kontroll. Skattekontoret fattet 10. oktober 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

I brev av 25. oktober 2014 fra A hos B AS ble ileggelsen av tilleggsavgift påklaget. Klagen er rettidig.

Tilleggsavgift: 3/2014   54 500

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers regnskapsfører, som har sendt en tilbakemelding vedrørende innstillingen. Denne er inntatt i innstillingen og lagt ved innstillingen som et vedlegg ved oversendelse.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:  

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 06.08.2014
2 Svar på oppgavekontroll 26.08.2014
3 Varsel om fastsettelse 08.09.2014
4 Tilsvar fra klager 25.09.2014
5 Vedtak 10.10.2014
6 Klage  21.10.2014
7 Bekreftelse på at saken er anket 08.10.2014
8 Kommentar til innstilling 09.01.2015

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tilleggsavgift vedrørende etterberegning etter tapsført fordring

1. Tilleggsavgift vedrørende tilbakeføring av inngående avgift

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret tok ut omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 til kontroll og etterspurte dokumentasjon i brev til virksomheten 6. august 2014. Den 26. august 2014 mottok skattekontoret svar fra virksomhetens regnskapsfører.

Dokumentasjonen viste at Klager AS hadde fakturert en kunde for økte kostnader i forbindelse med et byggeprosjekt. I Larvik tingretts dom av 13. juni 2014 fikk selskapet ikke medhold i at de hadde rett til å fakturere for de økte kostnadene. Utgående avgift med kr 272 502 ble deretter bokført som tapt 23. juni 2014, og fradragsført som inngående avgift i omsetningsoppgaven for 3. termin 2014, som ble levert 5. august 2014. Dommen hadde ankefrist 29. august 2014.

Skattekontoret varslet i brev av 8. september 2014 om tilbakeføring av den fradragsførte avgiften og ileggelse av tilleggsavgift. I begrunnelsen ble det vist til at fordringer av denne art i utgangspunktet skal krediteres, ikke tapsføres. Videre ble det vist til at det ikke kunne krediteres før det forelå en rettskraftig dom, ettersom dommen nå var anket.

Virksomhetens regnskapsfører besvarte varselet på vegne av virksomheten i brev av 25. september 2014. Det ble vist til at virksomheten ikke hadde avgjort å anke dommen da oppgaven ble levert.

Skattekontoret fattet 10. oktober 2014 vedtak om tilbakeføring av inngående avgift med kr 272 502 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 54 500.   1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har ført fradrag for inngående avgift på tap på krav uten at vilkårene for tapsføring er tilstede. Selger har tapt en sak mot kjøper i retten og det skal da utstedes kreditnota dersom dommen blir rettskraftig. Skattekontoret har mottatt opplysninger fra advokat C om at saken er anket. Virksomheten og regnskapsfører har unnlatt å gi skattekontoret opplysninger om at saken ville bli anket. Dette er opplysninger som kom fram i løpet av kontrollen. På det nåværende tidspunkt kan derfor selger ikke utstede kreditnota. Det kan først utstedes kreditnota, dersom selger har tapt, når det foreligger en rettskraftig dom. Etterberegningen er ikke en følge av at kravet er feilført som tap på krav, men som følge av at det ikke foreligger en rettskraftig dom. Bestemmelser  merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og har ilagt tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet.”

1.3 Klagers innsigelser

Avgiftssubjektets regnskapsfører sendte ved brev datert 25. september 2014 tilsvar til Skattekontorets varsel av 8. september. Her ble det anført at tilleggsavgift ikke burde ilegges fordi det først ble besluttet å anke dommen etter at tapet var bokført og omsetningsoppgaven var sendt inn. Videre ble det vist til at det ikke har vært selskapets eller regnskapsførerens intensjon å påføre staten et tap, og at Merverdiavgiften ville blitt betalt dersom Lagmannsretten skulle komme til et annet resultat etter ankebehandlingen. Til slutt er det anført at ingen av partene ønsket å gjøre noe galt, og  har opptrådt "i god tro".

I klagen datert 10. oktober 2014 på vedtaket fattet 8. oktober 2014 er det igjen vist til at det ikke var avgjort at dommen skulle ankes på det tidspunkt omsetningsoppgaven ble sendt inn, og at de derfor ikke har opptrådt uaktsomt.

Det er anført at beslutning om anken ble gjort i slutten av uke 33, omtrent 15. august 2014. Videre at skatteetaten fikk disse opplysningene innen rimelig tid etter at beslutningen var tatt, og at de anså det som lite hensiktsmessig å sende inn opplysninger om anken separat ettersom de uansett skulle besvare Skatteetaten i forbindelse med kontrollen.

Det er ikke sendt inn egne merknader til innstillingen, men i en e-post 9. januar 2015 er det bemerket at det anses som uforholdsmessig strengt og spesielt at Skatteetaten mener det skulle vært sendt inn en endringsoppgave mens kontrollen pågikk. Følgende hitsettes: "Først ønsker jeg å si at vi egentlig har kommentarer til Skatteetatens sin innstilling. Vi finner det meget strengt og spesielt at Skatteetaten mener at vi skulle ha sendt inn endringsoppgave for 3. termin i perioden som kontrollen foregikk. Vi ser ikke logikken i dette, da Skatteetaten gjennom sin kontroll hadde mottatt informasjon om at Klager AS hadde bestemt å anke dommen fra Tingretten. Dette da beslutningen fra Klager AS faktisk ble tatt rett før/under kontrollen og at undertegnede også fikk informasjon om beslutningen på dette tidspunktet. Vi mener derfor at det da er naturlig at selskapet avventer å sende endringsoppgave til kontrollen er ferdig og endrer merverdiavgiftsoppgaven for 3. termin i.h.h.t et vedtak fra Skatteetaten (resultat av kontrollen). Det var jo her uansett snakk om kun noen få dager fra endringsoppgaven skulle vært sendt og Skatteetaten avsluttet sin kontroll.

Når vi har påpekt det i vår klage og Skatteetaten ikke kan se fornuften i dette, så «orker» vi rett og slett ikke lenger å kjempe i mot Skatteetaten på dette, som vi mener, vesentlige punktet. Men vi synes også at Skatteetatens holdning/vedtak er meget streng, sett i lys av høstens lemping av reglene for ileggelse av tilleggsavgift i slike saker."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 % dersom noen

”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Den fradragsførte merverdiavgiften knytter seg til deler av utgående avgift i en faktura utstedt til en kunde som bestrider kravets størrelse. Virksomheten har tatt rettslige skritt for å få oppgjør og saken er behandlet i Larvik tingrett. Retten ga ikke Klager AS medhold. Dommen ble avsagt i juni 2014 og fordringen ble tapsført på omsetningsoppgaven for 3. termin 2014. Ankefristen var ikke utløpt da omsetningsoppgaven ble sendt inn 5. august 2014, og det er anført at det ble besluttet at dommen skulle ankes omtrent 15. august. Skattekontoret fikk beskjed om anken 26.august 2014. Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 at ”beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt”.

Ettersom det i denne sak var tvist om fordringens størrelse, legges det til grunn at manglende oppgjør skyldes debitors manglende betalingsvilje, ikke manglende betalingsevne. Vilkårene i mval. § 4-7 er dermed ikke oppfylt og det var ikke grunnlag for å tapsføre fordringen, uavhengig av om det hadde foreligget en rettskraftig dom eller ikke.

Når det er tvist om grunnlaget for en fakturert tjeneste og selger ikke får oppgjør fordi kjøper ikke vil betale skal fordringen krediteres dersom selger aksepterer at det ikke blir foretatt fullt oppgjør. En kreditnota vil i dette tilfelle utgjøre et prisavslag og en slik fordring kan ikke tapsføres i henhold til merverdiavgiftsloven. Etter skattekontorets syn må det være en forutsetning for en kreditering at det er endelig avgjort at det skal gis et prisavslag på det fakturerte beløp. I denne saken kan vi ikke se at det er tilfelle når dommen i disfavør av kreditor er anket videre. Det er således ennå uklart hva utfallet blir og dermed usikkert om det skal gis et prisavslag. Vi mener på grunnlag av dette at avgiftssubjektet må vente med å kreditere til det foreligger en rettskraftig dom.

Skattekontorets vurdering er at denne handlemåten innebar en overtredelse av § 4-7 første ledd. Skattekontoret mener videre at det heller ikke var grunnlag for å kreditere den utgående avgiften, ettersom dommen på tidspunktet for levering av omsetningsoppgaven ikke var rettskraftig. Virksomheten hadde således ikke endelig besluttet å påanke dommen. Dersom det krediteres i et slikt tilfelle, vil det innebære at omsetningen uteholdes i påvente av den endelige avgjørelsen. Skattekontoret kan ikke se at det grunnlag for å uteholde omsetning kun fordi grunnlaget for fakturaen er omstridt, men ikke avklart.

Skattekontoret mener videre at fradragsføringen av avgifen, uten at det verken var grunnlag for tapsføring eller kreditering, kunne påført staten tap.

Det neste som må vurderes er om tapsføringen av den utgående avgiften som i tingretten ble ansett urettmessig var uaktsom.

Det fremgår klart av loven at det må foreligge en utestående fordring som anses endelig konstatert tapt på grunn av skyldnerens betalingsevne for at beregningsgrunnlaget skal endres med hjemmel i mval. § 4-7. I dette tilfelle er det mislighold som skyldes debitors manglende betalingsvilje. Avgiftssubjektet burde forstått at tilbakeføring av merverdiavgift knyttet til en fordring hvor det underliggende kravet er bestridt, ville innebære en overtredelse av § 4-7 første ledd.

Videre mener skattekontoret at virksomheten i alle tilfeller burde forstått at den utgående avgiften heller ikke kunne krediteres før rettsforholdet var rettskraftig avgjort. Skattekontoret ser at virksomheten mente omsetningen eventuelt måtte innberettes på nytt dersom virksomheten fikk medhold i lagmannsretten, men kan ikke se at det er grunnlag for å uteholde omsetning før det er endelig avklart at det var fakturert for mye utgående avgift. Det bemerkes at det ikke er noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at selskapet har hatt unndragelseshensikt, jfr. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.

Selv om det var usikkert hvorvidt virksomheten kom til å anke dommen, så mener skattekontoret at både tapsføring og kreditering innebærer uaktsomme overtredelser av loven før tvisten er rettskraftig avgjort.

Skattekontoret er av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter mval. § 21-3, og mener en ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet avgift er en riktig reaksjon i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Jeg mener det blir urimelig å ilegge tilleggsavgift i denne type tilfeller under henvisning til Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 hvor det skrives:

"Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass."

Etter mitt syn kan det stilles spørsmål ved rimeligheten av at næringsdrivende skal forskuttere merverdiavgift til staten under rettsprosesser. Slike prosesser kan ta flere år, mva-beløpene kan være store og utfallet av prosessen er ofte usikkert. Etter mitt syn tilsier disse hensyn at Skatteetaten bør være meget varsomme med bruk av tilleggsavgift i slike tilfeller."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.