KMVA 8513

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  
1) Økning utgående merverdiavgift – Uforklarte bankinnskudd
2) Tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp inkl renter og tilleggsavgift utgjør kr 86 453

Stikkord: 
- Skjønn
- Uforklarte bankinnskudd
- Tilleggsavgift

Bransje: Næringskode 41.200 – Oppføring av bygninger

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b, § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no: 
Skjønnsfastsettelse og endring    
Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 3. mars 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 13. april 2015 i sak KMVA 8513 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2006. Virksomheten eies av A, f.nrxx, som er hjemmehørende i B kommune.

Ifølge Enhetsregisteret er virksomhetens formål "Tømrerarbeid, murerarbeid, maling og tapetsering". Virksomheten utfører håndverkertjenester for norske oppdragsgivere i B kommune.

Skattekontoret avholdt bokettersyn i enkeltpersonforetaket  i perioden juli 2010 til august 2011. Ettersynet omfattet inntektsårene 2006-2009. Bokettersynsrapport er datert 29.09.2011 (dok. 1).

Ved bokettersynet ble det avdekket at avgiftspliktige hadde fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med tap på fordring, uten at vilkårene for slik fradragsføring, etter revisors oppfatning, var oppfylt.

Videre viste gjennomgangen av virksomhetens bankkonti (personkonto og bedriftskonto) en rekke innskudd som ikke er bokført i regnskapet. På kontoutskriften fra banken fremgår følgende tekst: "kontanter fra A" og "kontanter fra Klager".

I forbindelse med ettersynet forklarte A blant annet at en del av innskuddene på konto XX er kontanter som han har mottatt fra polske arbeidere for utbetaling til deres familier i C. Han forklarte også at når han reiser til C, må han av og til innbetale kontanter på sin bankkonto fordi hver enkelt person ikke får ha med mer enn kr 25 000 i kontanter ut av landet. Når han har kommet til C har han utbetalt penger til forskjellige familier.

Innskuddene på konto x gjelder kontantforskudd fra kunder eller innbetalinger fra polske arbeidere, som hans kone i C senere har utbetalt til arbeidernes familier. A forklarer at han har satt pengene på sin bedriftskonto fordi han ikke har hatt nok penger for å betale virksomhetens regninger.

Skattekontoret fant ikke forklaringen tilstrekkelig sannsynliggjort. I rapporten ble det derfor lagt til grunn at bankinnskuddene var betaling for leverte varer og/eller tjenester.

På denne bakgrunn varslet skattekontoret i brev av 18.09.2012 (dok. 2) om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift som følge av tap på krav for 2008 med kr 19 046. Videre ble det varslet om økning av omsetningen som følge av uforklarte bankinnskudd med kr 85 440 for 2007 og kr 149 120 for 2009. Utgående merverdiavgift utgjør henholdsvis kr 21 360 og kr 35 440 for de nevnte årene. Atter videre ble det varslet om økning av utgående merverdiavgift med kr 7 517, som følge av salg av byggematerialer som ikke er bokført. Tilleggsavgift ble varslet ilagt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd.

Skattyter, representert ved regnskapsfører D i E AS, avdeling B kom med tilbakemelding på varselet i brev 26.10.2012 (dok. 3). I brevet nevnes bare at det jobbes med å fremskaffe dokumentasjon vedrørende uforklarte bankinnskudd. Varslede etterberegning vedrørende tap på krav og ikke bokførte salg av byggematerialer kommenteres ikke.

Skattekontoret fattet vedtak i saken den 30.08.2013 (dok. 4) i henhold til varselet. Totalt ble det etterberegnet merverdiavgift med kr 83 363. Renter ble beregnet i henhold til skattebetalingsloven § 11-2. Denne utgjør kr 11 884. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 % med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd, jf. vedtaket s. 11 og s. 12. Tilleggsavgiften utgjør kr 16 672.

I brev av 20.12.2013 (dok. 5) påklager advokat F i G AS vedtaket på vegne av Klager. Konkret påklages etterberegningen vedrørende tap på fordring og uforklarte bankinnskudd, jf. klagen s. 3 (dok. 5). Økningen av utgående merverdiavgift som følge av ikke bokførte salg av byggematerialer aksepteres.

Skattekontoret ber i brev av 12. mai 2014 om tilleggsopplysninger i saken (dok. 6).

I brev fra G AS av 20.06. 2014 besvares skattekontorets brev (dok. 7).

I henhold til nye opplysninger gitt i klagen (dok. 5) og i brevet av 20.06.2014 (dok. 7) fant skattekontoret å akseptere at vilkårene for fradragsføring av inngående merverdiavgift som følge av tap på krav nå er oppfylt. I brev av 21.01.2015 (dok. 8) minket skattekontoret den tidligere fastsettelsen med kr 25 466, inklusive renter (kr 2 611) og tilleggsavgift (kr 3 809).

Klagefristen er oversittet med ca. 12 uker. Etter forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b kan klagen likevel tas under behandling dersom det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.

Skattekontoret har etter en konkret vurdering av de anførsler som fremsettes i klagen kommet til at klagen bør tas under behandling. Ved avgjørelsen har skattekontoret lagt vekt på at det for avgiftspliktige dreier seg om et forholdsvis stort merverdiavgiftsbeløp, kr 83 363. I tillegg kommer renter samt tilleggsavgift, hvor tilleggsavgiften utgjør kr 16 672.

Videre er det lagt stor vekt på opplysningen om at avgiftspliktige er polsk statsborger og skattekontorets vedtak er skrevet på norsk, jf. klagen s. 2 (dok. 5). Skattyter både forstår og snakker norsk, men ettersom vedtaket omhandler kompliserte juridiske spørsmål, har skattyter fått vedtaket oversatt til polsk, hvilket har vært tidkrevende. Som følge av språkutfordringene har også skattyter vært avhengig av tett oppfølgning fra sine norske rådgivere. Skattyter var opprinnelig bistått av H og D fra E AS i B. H avgikk dessverre ved døden i februar 2013, mens D sluttet i selskapet i mars 2013. Bytte av saksbehandler har vanskeliggjort skattyters kontradiksjonsmuligheter, og forklarer hvorfor enkelte av skattekontorets forespørsler aldri har blitt besvart.

Videre  er det ved vurderingen lagt vekt på at endring av vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for andre, jf. forvaltningsloven § 31 annet ledd.

Klager er orientert om at klagenemnda ikke er bundet av at skattekontorets avgjørelse om å fremme saken, jf. forvaltningsloven § 34 første ledd.

Fordelt på de enkelte år utgjør påklaget beløp:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport 29.09.2011  
2 Varsel om etterberegning av mva 18.09.2012
3 Kommentarer til varselet 26.10.2012
4 Vedtak om etterberegning 30.08.2013
5 Klage  20.12.2013
6 Vedlegg  20.12.2013
7 Skattekontorets brev 12.05.2014
8 Brev fra G AS 20.06.2014
9 Vedlegg til brev av 20.06.2014 
10 Vedtak om minking 21.01.2015

Klagen gjelder

Klagen gjelder to forhold:

1. Økning utgående merverdiavgift – Uforklarte bankinnskudd

2. Tilleggsavgift

1. Økning utgående merverdiavgift – uforklarte bankinnskudd.

Sakens faktum

Gjennomgang av virksomhetens bankkonti (personkonto og bedriftskonto) viser en rekke innskudd som ikke er bokført i regnskapet. På kontoutskriften fra banken fremgår følgende tekst: "kontanter fra A" og "kontanter fra Klager".

Hvor pengene stammer fra har ikke vært mulig for klager å dokumentere. Skattekontoret la i vedtaket til grunn at bankinnskuddene er betaling for leverte varer og/eller tjenester og at denne omsetningen er merverdiavgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven av 1969 § 13.

Totalt dreier det seg om innskudd på kr 106 800 for 2007 og kr 186 400 for 2009. Utgående merverdiavgift utgjør henholdsvis kr 21 360 og kr 35 440 for årene 2007 og 2009.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket siteres (dok. 4 s. 8): "Skattyter har forklart at i C er det ikke vanlig at alle har bankkonto. Han har av og til fått penger fra polske arbeidere for utbetaling til deres familier i C, slik at han fungerer som et mellomledd. Innskudd på personkonto er kontanter som han har mottatt fra de polske arbeiderne. Innskudd på næringskontoen gjelder kontantforskudd fra kunde- eller innbetalinger fra polske arbeidere som hans kone i C senere har utbetalt til arbeidernes familier. Pengene ble satt inn på bedriftskontoen fordi han ikke hadde tilstrekkelige likvide midler til å betale virksomhetens regninger.

Han forklarer videre at det ikke er alltid at pengene faktisk blir overført til C, men at kona hans – I – utbetaler et tilsvarende beløp fra sin bankkonto til familiene i C. På denne måten har han opparbeidet seg en gjeld til I, selv om det ikke foreligger noen gjeldsavtale.

Skattyter har videre i epost 23.8.2011 forklart at han har lånt ca kr 400 000 til sin fetter for innkjøp av bil og industriplass. Deler av beløpet har fetteren betalt direkte til I i C, men mesteparten til skattyter i Norge. Skattyter har ikke fremskaffet dokumentasjon på dette.

Den forklaringen som skattyter har gitt på pengetransaksjonene, anser skattekontoret som lite sannsynlig. Skattekontoret har tidligere lagt til grunn skattyters forklaring om at arbeiderne har fått betaling fra skattyters kone i C. Det vil derfor ha formodningen mot seg at arbeiderne innehar så store beløp i Norge at de må ha et slikt arrangement for å overføre penger til C som beskrevet av skattyter. I tillegg er det etter vår vurdering lite sannsynlig at den beskrivelsen av bankvesenet i C og mulighetene for å bruke bankkonto er korrekt."

På denne bakgrunn la skattekontoret til grunn at bankinnskuddene er betaling for leverte varer og / eller tjenester. Omsetningen er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven av 1969 § 13. Etterberegningen er fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Klagers innsigelser

I brev av 20.12.2013 påklager advokat F etterberegningen (dok. 5).

I henhold til forklaring gitt av A kan bankinnskuddene grovt sett deles inn i to hovedgrupper. Den ene hovedgruppen er innskudd fra polske arbeidere som har satt inn penger på As personkonto / bedriftskonto, alternativt gitt penger til A, som han deretter har satt inn på personkonto / bedriftskonto. Pengene har deretter blitt formidlet til arbeiderens familie, ofte via avgiftspliktiges kone i C.

Den andre hovedgruppen er tilbakebetaling av lån som A har ytt til sin fetter i C, ca kr 400 000.

A er ikke enig når skattekontoret konkluderer med at bankinnskuddene i realiteten er betaling for leverte varer og / eller tjenester. Fra klagen siteres i denne forbindelse (dok. 5 s. 5: "Utgangspunktet må tas i ligningsloven § 8-1. Etter denne bestemmelsen må ligningsmyndighetene foreta en fullstendig bevisbedømmelse på bakgrunn av de opplysninger som foreligger. I Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 100 heter det at ligningsmyndighetene "må legge til grunn det faktiske forhold som de etter en samlet vurdering anser som det sannsynlig riktige".

Vi kan ikke se at det er grunn til å så tvil rundt skattyters forklaring. For det første viser vi til de vedlagte erklæringer fra PK, PM, SM og RR. Samtlige erklæringer er avgitt før vedtak er truffet, men så vidt vi har forstått har erklæringene aldri blitt fremlagt for skattekontoret, trolig på grunn av de uheldige omstendigheter som er beskrevet under "Skattyters forhold".

PK er fetteren til PA bekrefter at han har lånt penger hos A, og forklarer at tilbakebetalinger har funnet sted via skattyters bankkonti. Partene har sett på låneforholdet som et privat anliggende mellom to slektninger, og har således ikke utarbeidet skriftlig låneavtale.

PM, SM og RR er alle polske arbeidere. RR har presisert at "[b]eløpene var på mellom 5.000 og 10.000 norske kroner." Så vidt vi har forstått er de fleste innskudd i denne størrelsesorden. Vi kan ikke forstå hvorfor skattekontoret mener det er usannsynlig at en polsk arbeider har vært i besittelse av NOK 5000—NOK 10 000. Vi kan heller ikke forstå hvorfor det er problematisk at polske arbeidere ønsker å overføre penger til sin polske familie.

Det er et faktum at en polsk arbeider som kommer til Norge vil trenge et D-nummer for å få norsk bankkonto. Vår erfaring tilsier at det kan ta flere uker før en utlending får tildelt et D-nummer. Skattyter har forklart at han har hjulpet en rekke polakker med bankoverføringer i perioden fra ankomst til Norge — til tildeling av D-nummer.

Skattekontoret finner det lite sannsynlig at en rekke polske familier ikke har egen bankkonto i C. I følge artikkelen "Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land" av Jørn Handal, publisert på www.nav.no, hadde C i 2006 den høyeste arbeidsledigheten i OECD-området. 13,8 prosent av den polske arbeidsstyrken var da helt uten arbeid. Blant personer mellom 15 til 24 år var arbeidsledighetsnivået på 29,8 prosent.

C står fortsatt overfor stor arbeidsløshet, og på landsbygda finner man en fattig underklasse og underutviklet infrastruktur. Etter vår oppfatning er det høyst sannsynlig at en rekke polske familier ikke har opprettet egen bankkonto.

Som nevnt legger skattekontoret til grunn at bankinnskuddene er betaling for leverte varer og / eller tjenester. Skattekontorets vedtak inneholder ingen ytterligere begrunnelse, og vi kan ikke se at det finnes faktiske holdepunkter som tilsier at skattekontorets konklusjon representerer det mest sannsynlige faktum.

Realiteten i foreliggende sak er at skattyter har mottatt midler fra polske arbeidere, og deretter formidlet beløpene til arbeiderens polske familie, ofte via sin kone i C. Etter vår oppfatning er det ikke grunnlag for å si at bankinnskuddene representerer en skattepliktig inntekt på skattyters hånd."

Når det gjelder etterberegningen av merverdiavgift presiseres det at det etter merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd skal beregnes merverdiavgift av "omsetning" av varer og tjenester.

Som "omsetning" anses "levering av varer og tjenester mot vederlag", jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a).

Som vist over er bankinnskuddene ren formidling av penger for polske arbeidere. Dette er ikke "levering av varer og tjenester mot vederlag", og utgjør således ikke omsetning etter merverdiavgiftsloven.

I brev av 12.05.2014 (dok. 7) ba skattekontoret om nærmere opplysninger om hvordan lånet til fetteren var utbetalt, hvordan tilbakebetalingen har skjedd samt om lånet er medtatt i As selvangivelse som utestående fordring de angjeldende år.

G AS redegjør for dette i brev av 20.06.2014 (dok. 8). Fra brevet siteres, jf. s. 2: "Det fremgår av vårt klagebrev av 20. desember 2013 at skattyter har gitt et lån til hans fetter PK. Etter en nærmere gjennomgang av saken opplyser skattyter at det her har oppstått en misforståelse og at lånet ble gitt fra hans kone I til PK.

Lånet består dels av kontant overføring av penger til PK, og dels av at I har kjøpt (leaset) en varebil Mercedes VITO på vegne av PK. Lånet som relaterer seg til varebilen var på PLN 171 288 inkl. MVA. Bilen har vært leaset av Is firma J, se kopi av leasingavtale i vedlegg 1.

Dette er også i samsvar med erklæring fra PK datert 1. november 2012 vedlagt vårt klagebrev, hvor det heter:

"Hermed bekrefter jeg at jeg i årene 2006-2009 betalte tilbake til A, bosatt i B, Avingen 2, et lån i norske kroner, som jeg opptok i C for å løpe en bil, Mercedes VITO."

Det resterende lånet var på PLN 90 000. Vedlagt følger kopi av kvittering som viser overføring av PLN 60 000 fra I til PK, se vedlegg 2. Skattyter er i prosess med å fremskaffe dokumentasjon som viser overføring av de siste 30 000 PLN, og vil forbeholde seg retten til å ettersende denne informasjonen til skattekontoret.

PK har betalt tilbake deler av lånet til I ved kontant betaling til skattyter. Samtlige betalinger er foretatt kontant og det foreligger ikke skriftlig dokumentasjon som viser disse betalingene.

Som ektefeller er det etter vårt syn ikke unaturlig at skattyters og Is økonomi er sammenblandet og at skattyter derfor har mottatt betalinger på lånet på vegne av sin ektefelle. Skattyter har opplyst at PK har vært fast ansatt i Klager i Norge og det har derfor vært enklere for han å foreta betalingene direkte til skattyter som er hans arbeidsgiver i Norge enn å overføre betalingene til skattyters ektefelle i C."

På denne bakgrunn foreligger det etter As vurdering ikke grunnlag for å etterberegne merverdiavgift på bankinnskuddene.

Skattekontorets vurdering av klagen

Innledningsvis nevner skattekontoret at bokettersynet har avdekket at avgiftspliktige har hatt omsetning av byggematerialer som ikke er medtatt i innsendte omsetningsoppgaver, jf. vedtaket s. 9 (dok. 5). Følgelig foreligger skjønnsgrunnlag i henhold til merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Skattekontoret er forøvrig fortsatt av den oppfatning at den gitte forklaringen vedrørende bankinnskuddene er lite troverdig. I denne forbindelse viser vi til det som fremgår av vedtaket s. 8 (dok. 4).

A anfører for det første at bankinnskuddene refererer seg til polske arbeidere som har satt inn penger på As personkonto / bedriftskonto, alternativt gitt penger til A, som han deretter har satt inn på personkonto / bedriftskonto for videreformidling av beløpene til arbeidernes familie i C. I denne forbindelse vedlegger han i klagen bekreftelser fra tre arbeidere på dette. Bekreftelsene er datert oktober / november 2012, dvs. etter at A fikk oversendt rapporten hvor forholdet vedrørende de uforklarte bankinnskuddene tas opp.

Som begrunnelse for hvorfor pengeformidlingen skjer på denne måten anføres at ikke alle i C har bankkonto. Til dette bemerker skattekontoret generelt at det er merkelig at polske arbeidere som reiser til Norge for å arbeide ikke innehar noen konto som vederlagene for arbeidene kan settes inn på.

Dernest bemerker skattekontoret at A i møte med skattekontoret den 03.02.2011 opplyste at de polske arbeiderne han benytter er selvstendig næringsdrivende i C, jf. bokettersynsrapporten s. 9 (dok. 1). Det er fremlagt regninger/fakturaer utstedt av hver enkelt arbeider stilet til J I, samt polske firmaattester. Gjennomgang av regnskapet til Klager viser at det ikke er bokført lønn for disse arbeiderne. Arbeiderne får betaling i C av I. For skattekontoret blir det enda merkeligere at disse arbeiderne, som altså er selvstendig næringsdrivende i C, ikke har bankkonto.

I denne forbindelse nevner skattekontoret at ihvertfall en av de som har avgitt erklæring på å ha gitt penger i kontanter for videreformidling, PM, er av disse arbeiderne.

Videre bemerker skattekontoret at det har formodningen mot seg at disse arbeiderne, som får betaling i C av I, innehar såpass store beløp i Norge (kr 5 000 – kr 10 000) som overleveres A flere ganger, jf. erklæringen fra RR hvor han opplyser at han er usikker på hvor mange ganger, men mindre enn 10.

Sett hen til at det foreligger andre pengeformidlingsmåter, eksempelvis postgiro, finner skattekontoret det også merkelig at arbeiderne udokumentert, dvs. uten noen form for kvittering, gir A forholdsvis store beløp for videreformidling til familie i C.

A har forøvrig anført at en del av bankinnskuddene gjelder tilbakebetaling av lån som han har ytt til sin fetter i C, ca. kr 400 000.

I denne forbindelse bemerker skattekontoret innledningsvis at det i utgangspunktet skal ses bort fra påstander om større lån fra familie eller venner som ikke fremgår av innsendte selvangivelser og heller ikke kan dokumenteres på annen måte. Manglende dokumentasjon taler mot at det er ytet slike lån.   Videre skal bekreftelser fra slekt / venner som skal underbygge at det er gitt lån vurderes kritisk, og kan normalt ikke godtas hvis det ikke er andre forhold som støtter opp om at lånet er reelt.

I brev av 12.05.2014 (dok. 7) spurte skattekontoret blant annet om lånet er medtatt i As selvangivelse som utestående fordring de angjeldende år. I svarbrev av 20.06.2014 (dok. 8) endrer A forklaring, idet det nå opplyses at det er hans kone, I (bosatt i C), som har ytt lånet.

Skattekontoret kan ikke se at lånet på annen måte er tilfredsstillende dokumentert / sannsynliggjort.

I denne forbindelse bemerker skattekontoret at det ikke foreligger noen låneavtale. I polsk målestokk må et lån på nevnte beløp fremstå som stort. Det er da merkelig at låneavtale ikke inngås, selv om lånet ytes til familie.

Utbetalingen av lånet er heller ikke, slik skattekontoret ser det, tilfredsstillende dokumentert. Det er innsendt en bankutskrift som viser en overføring av PLN 60 000 (ca. kr 120 000) til fetteren KP. Slik vi leser utskriften skjer imidlertid utbetalingen fra LA, ikke I som anført, jf. brev av 20.06.2014 vedlegg 2 (dok. 9).

Restlånet består ifølge A av at kona I har leaset en varebil, Mercedes VITO, på vegne av fetteren. Som dokumentasjon for dette er det oversendt en kopi av en leasingavtale hvor leaser er Is firma J. Det fremgår ikke av leasingavtalen, slik skattekontoret leser den, at denne er inngått på vegne av KP jf. brev av 20.06.2014 vedlegg 1 (dok. 9). Eneste foreliggende "dokumentasjon" for lånet er erklæringen fra KP om at han i perioden 2006 – 2009 har betalt tilbake et lån, som han opptok i C i forbindelse med kjøp av bil, Mercedes VITO (dok. 8 s. 2), jf. dok 6. Slike erklæringer skal, som nevnt, vurderes kritisk.

Forøvrig finner skattekontoret det merkelig at KP "kjøper" bil på en måte som tilsynelatende ikke gir ham noen formelle rettigheter til denne.

På bakgrunn av det ovenfor nevnte finner skattekontoret ikke å kunne feste lit til den gitte forklaringen vedrørende bankinnskuddene.

Konklusjon

Bankinnskuddene er ikke tilfredsstillende forklart. Skattekontoret legger til grunn som det mest sannsynlige faktum at innskuddene gjelder leveranser av varer og tjenester som er avgiftspliktige etter merverdiavgiftsloven av 1969 § 13.

2. Tilleggsavgift

Sakens faktum

Gjennomgang av virksomhetens bankkonti (personkonto og bedriftskonto) viser en rekke innskudd som ikke er bokført i regnskapet. Disse er i vedtaket ansett som betaling for leverte varer og/eller tjenester. Denne omsetningen er merverdiavgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven av 1969 § 13.

Skattekontoret la i vedtaket til grunn at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift i henhold til merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd er oppfylt (merverdiavgiftsloven av 1969 § 73).

Skattekontoret ila med hjemmel i nevnte bestemmelse tilleggsavgift med 20 %. Denne utgjør for årene 2007 og 2009 henholdsvis kr 4 272 og kr 7 088.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret redegjør innledningsvis for vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift. I denne forbindelse siteres følgende fra vedtaket (dok. 4 s. 11): "Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan skattekontoret ilegge tilleggsavgift på inntil 100 % dersom avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller merverdiavgiftsforskriften, og staten ved dette har eller kunne blitt påført tap. I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må avgiftssubjektet ha utvist forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen "har eller kunne ha påført staten tap". Det følger av retts- og forvaltningspraksis at den avgiftspliktige skal kjenne til reglene for beregning av avgift, og at unnlatelse av å søke opplysninger om riktig anvendelse av regelverket i seg selv er uaktsomt. Graden av skyld har betydning ved fastsettelse av satsen for tilleggsavgift.

Ved ileggelse av tilleggsavgift skal skattekontoret vurdere de ulike typer avgiftsunndragelse hver for seg."

Deretter drøfter skattekontoret om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt vedrørende omsetningsøkningen som følge av uforklarte bankinnskudd. Fra vedtaket siteres (dok. 4 s. 12): "Når det gjelder de uforklarte bankinnskuddene har den avgiftspliktige hatt inntekter som det ikke er beregnet og innbetalt merverdiavgift av. Dette er brudd på bestemmelsen i mval. 1969 § 18 og § 29 (1) (3), jf. § 21, og skattekontoret mener at det med klar sannsynlighet foreligger brudd på merverdiavgiftsloven og at det urettmessige fradraget er på kr 56 800. Skattekontoret finner at det objektive vilkåret for tilleggsavgift i merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt. I forhold til vurdering av skyldgraden har skattekontoret tatt utgangspunkt i mval. 1969 § 29 (1) (3). I følge denne bestemmelsen skal avgiftssubjektet i omsetningsoppgaver påføre utgående merverdiavgift. Spørsmålet i forhold til hvilken skyldgrad den avgiftspliktige har utvist i denne saken knytter seg derfor til om den avgiftspliktige har forstått eller burde ha forstått at det i sine omsetningsoppgaver ikke førte opp all utgående merverdiavgift på varer og tjenester som knytter seg til avgiftspliktig omsetning i virksomheten. Skattekontoret legger til grunn at daglig leder har drevet næringsvirksomhet i flere år, og det må kunne forventes at han kjenner eller burde kjenne til det aktuelle regelverket.

Skattekontoret finner det med dette bevist med klar sannsynlighet at den avgiftspliktige i det minste uaktsomt har overtrådt mval. 1969 § 29 (1) (3), jf. § 21. Avgiftspliktig, slik saken fremstår for skattekontoret, burde være klar over at det overtrådte merverdiavgiftsloven ved å sende inn omsetningsoppgaver hvor ikke all utgående merverdiavgift var beregnet. Samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift anses dermed oppfylte."

I henhold til gjeldende retningslinjer ble tilleggsavgift ilagt med 20 %.

Klagers innsigelser Innledningsvis redegjør advokat F for vilkårene for ileggelse av merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd (dok. 5 s. 8).

Deretter drøfter også han om vilkårene er oppfylt i denne saken.

Når det gjelder uforklarte bankinnskudd anføres prinsipalt at disse ikke representerer "omsetning" henhold til merverdiavgiftsloven. Klager har etter vår vurdering ikke overtrådt merverdiavgiftsloven når beløpene ikke er innberettet i omsetningsoppgaven. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således ikke oppfylt (dok. 5 s. 9 ). Subsidiært anføres at det i alle tilfelle må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at loven er overtrådt. I denne forbindelse siteres følgende begrunnelse fra klagen (dok. 5 s. 9): "Skattekontoret har som beskrevet over ikke begrunnet hvorfor de finner det mest sannsynlig at bankinnskuddene representerer omsetning i henhold til merverdiavgiftsloven.

Det er ikke spesifisert om etterberegningen gjelder varer eller tjenester, for eksempel er det ikke godtgjort at klagers innkjøp av materialer ikke samsvarer med utfakturert for materialer. Skattekontoret har heller ikke redegjort for hvor og når varene og/eller tjenestene skal være levert.

På denne bakgrunn mener vi at skattekontoret ikke har vist med klar sannsynlighetsovervekt at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således ikke oppfylt."

Skattekontorets vurdering av klagen Etter skattekontorets oppfatning er de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 første ledd oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger feil i de vurderingene som er gjort i vedtaket.

Etter klagers oppfatning har skattekontoret ikke vist med klar sannsynlighetsovervekt at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven, og at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift følgelig ikke er oppfylt.

I denne forbindelse anføres for det første at skattekontoret ikke har begrunnet hvorfor de finner det mest sannsynlig at bankinnskuddene representerer omsetning i henhold til merverdiavgiftsloven.

Til dette bemerkes at når kontantinnskudd skjer på kontoer som benyttes i virksomheten så er det nærliggende at disse relaterer seg til virksomheten. Når A ikke kan dokumentere / sannsynliggjøre hva innskuddene gjelder legger skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt til grunn at disse gjelder avgiftspliktig omsetning som ikke er innberettet. I denne forbindelse nevnes at skattekontoret ikke er kjent med at virksomheten har eller har hatt omsetning unntatt fra merverdiavgiftsberegning.

Dernest anføres at det ikke er spesifisert om etterberegningen gjelder varer eller tjenester, for eksempel er det ikke godtgjort at klagers innkjøp av materialer ikke samsvarer med utfakturert for materialer. Skattekontoret har heller ikke redegjort for hvor og når varene og / eller tjenestene skal være levert.

Til dette bemerkes at når skattekontoret har funnet at innskuddene gjelder avgiftspliktig omsetning behøver ikke skattekontoret ta stilling til om omsetningen gjelder varer eller tjenester. Dette fordi både omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven av 1969 § 13.  Tilsvarende behøver ikke skattekontoret redegjøre for hvor og når varene og / eller tjenestene skal være levert.

Konklusjon

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift foreligger i denne saken. En sats på 20 % er riktig i henhold til gjeldende retningslinjer.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Etterberegningen stadfestes. Ilagt tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.