KMVA 8523

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift med 20%/kr 21 339

Påklaget beløp utgjør kr 21 339

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: Blikkenslagerarbeid

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 13. mars 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 8. april 2015 i sak KMVA 8523 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Selskapet (klager), org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 2012.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 4. termin 2014, fattet skattekontoret den 24.11.2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Klage fra selskapet ble mottatt 15.12.2014. Klagefristen er overholdt. Kun tilleggsavgiften er påklaget og utgjør:

 

Termin Tilleggsavgift
4/2014 21 339
Sum 21 339

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, som har inngitt merknader i brev datert 25. februar 2015. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Dok. nr. Dokument Dato
01 Varsel om oppgavekontroll 10.10.14
02 Tilsvar til varsel om oppgavekontroll 17.10.14
03 Varsel om fastsettelse 24.10.14
04 Tilsvar til varsel om fastsettelse 12.11.14
05 Vedtak om etterberegning 24.11.14
06 Klage på vedtak om etterberegning 12.12.14
07 Merknader til skattekontorets utkast til innstilling 25.02.15

Klagen gjelder

Tilleggsavgift med 20 %, kr 21 339, vedrørende utestående fordringer uriktig ført som tap på fordringer.

Sakens faktum

Selskapet hadde på omsetningsoppgaven for 4. termin 2014 oppgitt et tilgodebeløp og i kommentarfeltet var det anført at det var ført tap på fordringer med kr 512 781, 60.

Selskapet opplyste i tilsvar til varsel av 12.11.2014 at det var sendt purringer og inkassovarsel samt holdt møter knyttet til disse fakturaene, men at kundene bestrider beløpene og derfor aldri kommer til å betale fakturaene.

Skattekontoret anfører at utfra selskapets begrunnelse kan vi ikke se at tapsføringen skyldes manglende betalingsevne hos kjøper men derimot en uenighet om arbeidets utførelse og størrelsen på fakturaene. Det er forøvrig heller ikke lagt frem dokumentasjon som underbygger at tapsføringen skyldes manglende betalingsevne hos kunden.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 24.11.2014:

"Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 106 697,- samt ilagt tilleggsavgift med 20%, kr 21 339,-. Jf.merverdiavgiftsloven §§ 18-1 første ledd bokstav b og 21-3.

Begrunnelse for vedtaket Fra vårt varsel gjengis følgende:

Saksforholdet i korte trekk

Selskapet er registrert i Merverdiavgiftregisteret fra 5. termin 2012 under næringskode 43.911Blikkenslagerarbeid.

Skattekontoret har avholdt en avgrenset kontroll for 4. termin 2014, som ble tatt ut på grunnlag avinnsendt omsetningsoppgave mottatt 09.10.2014.

Varsel om kontroll ble gitt i brev av 10.10.2014 og Skattekontoret mottok Deres svar den 20.10.2014.

Kopi av følgende regnskapsmateriale er fremlagt ved kontrollen:

• Bilag, bokføringsspesifikasjon, kontospesifikasjon, merverdiavgiftsspesifikasjon, leverandør- og kundespesifikasjon og redegjørelse av virksomheten.

Regelverk

I henhold til merverdiavgiftslovens § 3-1 skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Dette gjelder også når varen eller tjenesten tas ut fra den registrerte eller registreringspliktige virksomheten, jf. lovens § 3-21 og 3-22. Beregningsgrunnlaget for merverdiavgift er beskrevet i lovens kapittel4, hovedregelen er varens eller tjenestens vederlag.

I følge merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en uteståendefordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Etter forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 anses en utestående fordring tapt dersom

 

• Foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves.
• Fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purreintervaller og slik aktivitet fra kreditors som  forholdene tilsier.
• Offentlig gjeldsmegling, konkurs, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldners bo gjør detklart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning.
• Eller at fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 kan næringsdrivende som er registrert i avgiftsmanntallet gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Vurderingen om anskaffelsen anses å være til bruk i virksomheten tas ut fra om anskaffelsen er relevant for og har en naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.

Det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående merverdiavgiften kan legitimeres ved bilag, jf.merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd.

Skattekontorets merknader

I oppgaven vi mottok 09.10.2014 var det skrevet følgende i kommentarfeltet:"Mva til gode skyldes at det i perioden er ført tap på fordringer med kr 512 781,60"

I redegjørelsen sin skriver selskapet at det er sendt purringer og inkasso varsel og holdt møter om fakturaene, men kundene mener at beløpene ikke er riktige og kommer derfor aldri til å betale fakturaene.

I følge merverdiavgiftsloven § 4-7 så er det en forutsetning for å kunne tapsføre utestående fordringer atfordringene anses som konstatert tapt på grunn av kjøpers manglende betalingsevne.

I henhold til selskapets begrunnelse for tapsføringen så kan ikke vi se at denne skyldes manglende betalingsevne hos kjøper men uenighet om arbeidets utførelse og størrelsen på fakturaene. Det er heller ikke lagt frem dokumentasjon som underbygger at tapsføringen skyldes manglende betalingsevne hos kunden. Ut i fra dette så mener vi at dette ikke kan betegnes som tap på krav, men som en uenighet om kravets størrelse der løsningen er å korrigere omsetningen ved at det utstedes kreditnota til kjøperne slik at avgiftsregnskapet blir korrigert både hos selger og kjøper.

Skattekontoret vurderer å tilbakeføre fradragsført inngående avgift med kr 127 849,-, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven er straff etter EMK

Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6 nr. 1 er tilleggsavgift å anse som straff. Dette har som konsekvens at den som blir varslet om tilleggsavgift har et vern mot selvinkriminering.Dette betyr at dere ikke plikter å fremlegge eller gi opplysninger som kan ha betydning for vurdering avsubjektiv skyld. Ved utmåling av straff er det et skjerpet beviskrav knyttet til selve overtredelsen og grad avutvist skyld. Skattekontoret oppfordrer allikevel dere til å gi informasjon som kan bidra til mest mulig faktaavklaring.

Kontrollen viser at virksomheten har tilbakeført avgift på kundefordringer som skattekontoret mener ikke er konstatert tapt og merverdiavgiftsloven § 4-7 er således overtrådt.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksisvurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Det legges til grunn at aktsomhetsnormen i disse tilfellene er streng. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for disse næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, evt. ikke sørger for den nødvendige bistand, må i seg selv anses som uaktsomt. Virksomheten hefter også for medhjelpers uaktsomme eller forsettelige overtredelser av avgiftslovgivningen.

Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført for mye merverdiavgift, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Skattekontoret mener at virksomheten ved den feil som her er påvist, har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til overtredelse av merverdiavgiftsloven § 21-3. Utgangspunktet for tapsføring er at kreditor sannsynliggjør at fordringen er tapt og ikke lar seg inndrive. Etter vårt syn gjelder dette uenigheter om størrelsen på fakturaene og skal løses ved at det utstedes kreditnotaer slik at både selger og kjøper korrigerer avgiftsregnskapet sitt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt. Normal sats ved uaktsom overtredelse av regelverket er 20% tilleggsavgift. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.

Etter en konkret helhetsvurdering vurderer vi å ilegge 20% tilleggsavgift som i dette tilfellet utgjør kr 25 569,-.

Virksomhetens merknader til varslet tilbakeførsel av inngående avgift

I sitt tilsvar datert 12.11.2014 så fremkommer det at kr 426 790,- av fordringssummen på kr 512 781,- gjelder fakturaer som det hefter uenighet om. Virksomheten vil utstede kreditnotaer på disse kravene og tapsføringen reduseres med tilsvarende beløp. Resterende beløp er reelle tap som er dokumentert med konkursvarsler.

Skattekontorets merknader

Vi har gått igjennom dokumentasjonen som ble sendt med tilsvaret og legger til grunn at kr 426 790,-gjelder uenighet mellom partene og kan ikke føres som tap på fordringer.

Skattekontoret vil derfor fatte vedtak om å tilbakeføre kr 106 697,- i inngående merverdiavgift da dissefordringene må krediteres og ikke kan tapsføres, jf. merverdiavgiftsloven §§ 4-7 og 18-1 første ledd bokstav b.

Virksomhetens merknader til varslet tilleggsavgift

Fra virksomhetens tilsvar gjengis følgende:

(...)

"Det har aldri vært til hensikt å prøve å unndra avgift og det mener vi er bevist med at vi har gitt de opplysningene vi mente var tilstrekkelige på mva oppgave + svar i brev.

I denne saken er det heller ikke bevist at det er unndratt merverdiavgift, kun antagelser fra skatteetaten.Vedlagt følger også kontoutskrifter som viser at de fakturaene det har vært uenighet om ikke har vært bokført i regnskapet til Klager AS sin kunde. Moa det er ikke unndratt mva.

Vi ber om at varslet tilleggsavgift ikke blir tillagt på bakgrunn av opplysninger gitt over, da vi mener at det ikke er utført tilstrekkelig grad av uaktsomhet og viser også til Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgiftpunkt 3.5, hvor vi mener at vi har redegjort for hvordan vi har tenkt ved innsendelse av omsetningsoppgaven og i brev av 17.10.14."

Skattekontorets merknader

Når det gjelder tapsvilkåret vil skattekontoret gjenta vår opprinnelige begrunnelse og fastholde at den uriktige avgiftsbehandlingen medførte en fare for tap for staten. Skattekontoret legger til grunn at det skal lite til før en overtredelse av merverdiavgiftsloven anses for å kunne påføre staten tap. Skattekontoret mener derfor at den feilaktige tapsføringen av kundefordringer kunne påført staten tap. Virksomheten mener at faren for tap ikke var til stede da kunden ikke hadde bokført de omstridte fakturaene. Etter fast praksis skal imidlertid tapsvilkåret vurderes etter forholdene til det enkelte avgiftssubjekt.

Fra Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 s. 937 siteres følgende:

”Tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt. Hvordan det foregående eller etterfølgende ledd i kjeden har behandlet avgiften i sitt avgiftsoppgjør er uten betydning." Dere har videre anført at pkt 3.5 i skattedirektoratets "Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift" kommer til anvendelse i denne saken. Retningslinjenes pkt. 3.5 lyder: "Når virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave eller registreringsmelding (ev. forespørsel omregistreringsplikt), hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverk er vurdert,skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering avavgiftsplikten."

I dette tilfellet var oppgaven merket med følgende: "Mva til gode skyldes at det i perioden er ført tap på fordringer med kr 512 781,60". Denne merknaden oppfatter vi som en opplysning om hva somgjort og ikke en utfyllende kommentar om hvilke vurderinger som ligger til grunn for tapsføringen eller hvordan regelverket er vurdert.

Skattekontoret er enig i at virksomheten har bidratt til å opplyse saken og opptrådt ryddig underkontrollen. Samtidig mener skattekontoret at det er forholdene på overtredelsestidspunktet som er avgjørende for spørsmålet om tilleggsavgift. Skattekontoret mener virksomheten burde foretatt en bedre vurdering av tapsføringsspørsmålet før tapsføringen ble gjennomført i omsetningsoppgaven for 4. termin2014.

Skattekontoret finner at vilkårene for illeggelse av tilleggsavgift er oppfylt og opprettholder den varslede tilleggsavgiften og ilegger 20% tilleggsavgift som utgjør kr 21 339,-. Jf. merverdiavgiftsloven § 21-3".

Klagers innsigelser

Klager påpeker igjen i klage av 12.12.2014 at selskapet er uenig i at den uriktige avgiftsbehandlingen medførte en fare for tap for staten.

Dette begrunnes med at klager var klar over at disse fakturaene ikke var bokført hos mottaker samt at god regnsskapsskikk tilsier at man ikke skal bokføre fakturaer som man mener er uriktige. Klager vurderte på bakgrunn av dette at det ikke var behov for å skrive kreditnotaer.

Videre anføres det at det oppfattes som merkelig at når tilleggsavgiften ilegges på bakgrunn av bokføring som kunne ha skjedd i et annet selskap, og at når klager nå kan vise til at slik bokføring ikke har skjedd, allikevel ikke blir hørt med dette av skatteetaten.

Videre anføres det at punkt 3.5 i retningslinjene må komme til anvendelse. Dette begrunnes med at selskapet ved innsendelsen av omsetningsoppgaven hadde merket denne med at tilgodebeløpet skyldtes at det var ført tap på fordringer med kr 512 781, 60. Dette er etter klagers oppfatning god nok dokumentasjon.

Det vises i denne sammenheng til at opplysningen i omsetningsoppgaven var det som førte til at skatteetaten den 10.10.2014 sendte ut brev hvor det ble varslet kontroll av oppgaven, samt at det i klagers tilsvar ble grundig redegjort for hvorfor dette beløpet ble bokført som tap på fordring.

Klager viser videre til andre tilfeller hvor et selskap har tilgodeoppgaver feks ved kjøp av firmabil, så har regnskapsfører kun opplyst i merknadsfeltet at merverdiavgiften tilgode skyldes kjøp av ny firmabil. Slike kommentarer har i følge regnsskapsfører blitt godtatt av skatteetaten.

Det anføres at klager ikke har handlet uaktsomt eller forsettlig. Etter klagers oppfatning har man helt fra innsendelsen av omsetningsoppgaven gitt nok opplysninger til at skatteetaten kan vurdere forholdet. Det vises også til et vedlegg fra NARF hvor det opplyses å stå at tilleggsavgift skal ilegges når man bevisst har forsøkt å oppnå uriktig avgiftsbehandling.

Klager skriver endelig at dersom skattekontoret velger å opprettholde vedtaket om å ilegge tilleggsavgift, så er det feil i dette tilfellet å bruke en prosentsats. Dette begrunnes med at tilleggsavgiften på kr 21 339 fremstår som urimelig høy, særlig i forhold til hva man må gjøre av straffeovertredeler ellers i samfunnet for å få en slik bot. Klager mener skattekontoret ved en eventuell opprettholdelse må ta i bruk retningslinjenes pkt 4.4 og heller fastlegge tilleggsavgift med et beløp.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har gjennomgått saken på nytt, og kan ikke se at klager har kommet med nye anførsler eller opplysninger som tilsier at den ilagte tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Det vises til vedtaket både hva angår vilkårene for tilleggsavgift og den konkrete begrunnelsen for utmålingen.

Vedrørende anførselen om at omsetningsoppgaven er merket med at tilgodebeløpet skyldes at det er tapsført fordringer vil vi vise til pkt 3.5 i de reviderte retningslinjene hvor det fremgår at når virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave eller registreringsmelding (ev. forespørel om registreringsplikt), hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert, skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten. Retningslinjene for tilleggsavgift er revidert på dette punktet og av Skattedirektoratets brev av 21.10.14 vedrørende de reviderte retningslinjene og dette punktet spesielt fremgår det følgende: "I retningslinjenes pkt 3.5 har vi fjernet kravet om at det skal foreligge berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen. Det sentrale vilkåret for å unnlate å bruke tilleggsavgift er at forklaringen er utfyllende både med hensyn til faktum og hvordan regelverket er vurdert. Ileggelse av tilleggsavgift kan likevel være aktuelt der feilen fremstår som bevisst forsøk på å oppnå uriktig avgiftsbehandling."

Det er altså uansett et vilkår for at tilleggsavgift eventuelt ikke skal ilegges at det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert. Vi mener slik tilstrekkelig fremstilling av faktum og regelvurdering ikke foreligger i dette tilfellet.

At kommentaren medførte at skattekontoret tok ut oppgaven til kontroll kan ikke være et tilstrekkelig argument for at tilfellet er tilstrekkelig opplyst.

Kommentaren om at tilleggsavgift kun kan være aktuelt der feilen fremstår som et bevisst forsøk på å oppnå uriktig avgiftsbehandling, mener vi knytter seg til tilfeller hvor forholdet fremstår som godt nok opplyst men allikevel fra avgiftspliktige er et forsøk på å unndra avgift.

Vi mener derfor fortsatt at det også i dette tilfellet er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift iht merverdiavgiftsloven § 21-3 at staten kunne ha vært unndratt avgift, og at det er tiltrekkelig i denne sammenheng at selskapet har opptrådt uaktsomt.

Skattekontoret er videre av den oppfatning at det er forholdene på tidspunktet omsetningsoppgaven ble sendt inn som må være avgjørende. Dersom det i ettertid viser seg at staten allikevel ikke er unndratt avgift vil ikke dette påvirke vurderingen av hvorvidt tilleggsavgiften skulle ilegges. Vi viser til vedtaket sitert ovenfor for nærmere begrunnelse her.

At selskapet selv i dette tilfellet visste at kjøper ikke fradragsførte den inngående merverdiavgiften mener vi ikke kan være avgjørende. Alle næringsdrivende plikter å følge gjeldende regler for regnskap og bokføring og kan ikke seg i mellom avtale andre løsninger.

Normal sats ved uaktsom overtredelse av regelverket er 20% tilleggsavgift. I dette tilfellet utgjør dette kr 21 339. Skattekontoret kan ikke se at dette er et beløp som fremstår som urimelig høyt slik at den normale satsen bør fravikes.

Vi mener på denne bakgrunn at det ikke har fremkommet nye opplysninger i saken som tilsier at vi omgjør vårt vedtak av 24.11.2015.

Vi viser til begrunnelsen foretatt i vedtaket som er sitert ovenfor.

Klagers merknader til innstillingen

Klagers merknader i brev av 25. februar 2015 refereres etter klagers ønske her i sin helhet:

"Fakta i saken: I teorien mener skatteetaten at staten i denne saken er eller kunne blitt påført et tap. I praksis er saken at det IKKE er/var noen fare for at staten er eller kunne blitt påført et tap. Dette er også bevist med vedlegg i vår tidligere klage.

Videre sier skatteetaten at tilleggsavgiften er å anse som straff, man kan vel ikke få en staff for en sak som kun kunne ha skjedd i teorien men som ikke kunne ha skjedd i praksis og som det er bevist at ikke kunne ha skjedd?

Det virker for oss som at skatteetaten i denne saken ikke helt forstår forskjellen mellom hva som kan skje i teorien og hva som er praksis vedrørende regnskapsføring og hva som gjelder iflg god regnsskapsskikk. Der fremgår det helt klart at et selskap ikke skal bokføre fakturaer og kreve fradrag for mva på fakturaer de mener er helt feil. Dermed vil det i denne saken som bevist tidligere ikke være noen fare for tap for staten.

Dersom et selskap mot god regnskapsskikk allikevel skulle velge å bokføre slike fakturaer må de på ett eller annet tidspunkt tilbakeføres slik at fradragsført mva da må reverseres. Mao tap for staten er umulig.

Argumentasjon: Jeg skal da prøve å forklare saken med ett annet eksempel. Alle som eier en bil i Norge kan i teorien bryte alle fartsgrenser, når Politiet har kontroller stopper de personer som har brutt fartsgrensen og disse får straff, de stopper ikke alle biler og gir personene en fartsbot fordi de i teorien kan bryte fartsgrensen og at Politiet i teorien finner det klart sannsynlig at de vil bryte fartsgrensen i framtiden.

I denne saken har skatteetaten hatt kontroll og det er blitt bevist at staten ikke har lidd tap eller at det har vært fare for at staten kunne ha lidd tap, allikevel velger skatteetaten og opprett holde straffen.

I norge så har man vel ett rettsprinsipp som sier at man ikke kan straffes for ting man har bevist at man er uskyldig i, men det gjelder kanskje ikke for teoretiske brudd på mva loven?

Det er bevist at staten ikke kunne ha lidd tap da man på innsendelse punktet 09.10.14 var klar over at disse fakturaene ikke var bokført hos motparten og at det ikke var behov for å utstede kreditnotaer. Som nevnt tidligere har det vært møter mellom repsresentanter for selskapene og også god kommunikasjon mellom selskapenes regnskapsførere. Så i denne saken har man hatt veldig god kontroll på hva som er blitt bokført hos motparten. Dette bevises også med at det den 24.11.13 er laget en kreditnota på kr 45.000,- Dette kan ikke skattekontoret blankt avise.

Siter følgende fra innstillingen side 9: At selskapet selv i dette tilfellet visste at kjøper ikke fradragsførte den inngående merverdiavgiften mener vi ikke kan være avgjørende. Alle næringsdrivende plikter å følge gjeldende regler for regnskap og bokføring og kan ikke seg i mellom avtale andre løsninger.

Dette er direkte feil fra skatteetaten, det er ikke gjort noen avtale om at disse fakturaene ikke skulle bokføres hos motparten, MEN motparten har fulgt gjeldene regler for regnskap og bokføring og har korrekt ikke bokført uriktige fakturaer i sitt regnskap. Skatteetaten må forstå at dette ikke er to parter som har gjort avtaler seg imellom men to parter som er steile motstandere i en sak som handler om mye penger.

Vi er også ganske klare på at vi har redegjort godt nok for denne saken med våre kommentarer i mva oppgaven. Når skatteetaten i mange år har godt tatt at man kun gir kommentar om at mva til gode skyldes kjøp av firmabil (har sendt inn ca 50 mva oppgaver med dette) må man forvente at samme informasjon må være bra nok i en sak som dette også. Vi har gitt nok informasjon i denne saken slik at skattekontoret kan behandle den og det gir også skatteeten ros for i sitt svar.

Vedrørende påstand om at beløpet på kr 21.339,- ikke virker urimelig høyt synes vi også er merkelig. Man får her en straff for en sak som kunne skjedd i teorien men som ikke har skjedd i virkelighet, her vil vel de aller fleste synes at 10kr i bot er for mye. Ingen godtar vel en fartsbot fordi man i teorien kan kjøre for fort? Og hvis vi holder oss til eksemplet med fartsbøter kan jeg gjengi følgende eksempel på bøter der: Er den høyeste standard satsen jeg kan finne kr 9000,- da har man kjørt mellom 36-40 km over fartsgrensen. Hvordan kan man da hevde at mer enn dobbelt av dette ikke er urimelig?

Konklusjon:

Primært:

1. Vi mener vi har lagt frem nok bevis i saken slik at tilleggsavgift må trekkes tilbake
2. Vi mener også at punkt 3.5 i retningslinjene må brukes. Jfr brev datert 12.12.14

Sekundært:

Evt om tilleggsavgift opprettholdes må den fastsettes med beløp og ikke % sats. Jfr retningslinjenes pkt 4.4

Hvis man i denne saken blir sittende igjen med en slik bot vil man jo miste all tiltro til det offentlige og respekt for lover og forskrifter."

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Klager argumenterer ytterligere for at staten i denne saken faktisk ikke er blitt påført et tap og at det dermed er urimelig å ilegge tilleggsavgift. Skattekontoret vil til dette igjen vise til at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i flg merverdiavgiftsloven § 21-3 er at avgiftsubjektet har opptrådt på en måte som "har eller kunne ha" påført staten et tap. Dette innebærer at unndragelsen er fullbyrdet i det den uriktige omsetningsoppgaven er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt. Hvordan det foregående eller etterfølgende ledd i kjeden har behandlet avgiften i sitt avgiftsoppgjør er uten betydning.

Klager viser til at skattekontoret tar feil når vi legger til grunn at de næringsdrivende hadde inngått en avtale om at fakturaene ikke skulle bokføres hos motparten. Dette var kanskje et for uklart utsagn fra oss, og skattekontoret mente ikke med dette at det nødvendigvis var inngått en avtale mellom de to partene. Skattekontoret vil få frem at to parter ikke kan fravike korrekt avgiftsbehandling selv om selger i dette tilfellet vet at kjøper ikke har bokført fakturaene i sitt regnskap. Dersom det er tvist om et krav er det helt klart at beløpet ikke skal føres som tap på krav, se merverdiavgiftsloven § 4-7.

Skattekontoret kan ikke se at det i merknadene forøvrig fremkommer nye argumenter i saken som gir grunnlag for å endre eller frafalle den ilagte tilleggsavgiften.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.