KMVA 8583 - Tilleggsavgift på kr 18 154 ilagt for urettmessig fradrag av inngående merverdiavgift, jfr. Mval. §21-3

Klagedato: 23. februar 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift på kr 18 154 ilagt for urettmessig fradrag av inngående merverdiavgift

Påklaget beløp utgjør kr 18 154

Stikkord: Tilleggsavgift, tap på krav

Bransje: Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi

Mval: § 21-3

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8583 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA (klager), ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 4. februar 2013. Det fremgår av Merverdiavgiftsregisteret at virksomheten er registrert med næringskode 62.02: " Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi".

Skattekontoret holdt en avgrenset oppgavekontroll i selskapet for 5. termin 2014 den 17.　desember 2014. På bakgrunn av kontrollen fattet skattekontoret vedtak 2. februar 2015 om etterberegning av avgift med kr 45 454 samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 18 154.

Klage over tilleggsavgiften ble mottatt 23. februar 2014. Klagen anses som rettidig, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Saken er ikke brakt inn for domstolene, og det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokumenter	Dato
1	Varsel om kontroll	17.12.2014
2	Opplysninger fra klager	08.01.2015
3	Opplysninger fra klager	12.01.2015
4	Varsel om fastsettelse	16.01.2015
5	Merknader til varselet	01.02.2015
6	Vedtak om etterberegning	02.02.2015
7	Klage	23.02.2015

Klagen gjelder

Tilleggsavgift ilagt etter innsendelse av oppgave som urettmessig viste fradrag for inngående merverdiavgift grunnet tap på utestående fordringer.

Klager har ikke gitt kommentarer til innstillingen.

Sakens faktum

Klager AS sendte inn merverdiavgiftsoppgave for 5. termin 2014 den 10. desember 2014. Oppgaven viste inngående avgift til gode med kr 51 218. I merknadsfeltet til oppgaven fremgikk følgende: "Tapt på fordringer ved konkurs hos kunde".

På bakgrunn av omsetningsoppgaven sendte skattekontoret ut varsel om avgrenset oppgavekontroll for nevnte termin den 17. desember 2014. Skattekontoret ba i den forbindelse om å få tilsendt dokumentasjon som viste at fordringene kunne anses endelig tapt. I e-poster av 4. november og 10. desember 2014 viser virksomheten til at tapet skyldtes fakturering til A, som var konkurs.

En ny redegjørelse fra klager samt fakturakopier ble mottatt hos skattekontoret ved e-post 8.　januar 2015. Virksomheten opplyste om at det høsten 2012 ble sendt fakturaer fra Klager AS til B AS for utført arbeid. C var ansatt i B AS og deler av konsulenthonoraret ble derfor utbetalt som lønn. Lønnen ble trukket fra i fakturaene.

Videre opplyste Klager AS om feil i regnskapet som var gjort av regnskapsfører. Ifølge Klager AS kunne feilen rettes opp ved at fordringen ble ansett som klart uerholdelig.

I e-post av 12. januar 2015 opplyste virksomheten på ny om at det ved gjennomgang av fordringer ble oppdaget feil på fakturaene. Ifølge virksomheten er det avskrivninger av disse feilføringene som er årsaken til tilgodebeløpet og ikke konkursen i A.

Skattekontoret varslet den 16. januar 2015 om etterberegning av avgift med kr 45 454 samt tilleggsavgift med kr 18 154.

Tilleggsavgift ble ilagt ettersom virksomheten ved å tapsføre fordringene som tap på krav uaktsomt hadde brutt merverdiavgiftsloven med det resultat at staten var påført tap.

I merknader til varselet av 1. februar 2015 viste Klager AS på ny til utfordringer i forbindelse med regnskapsføreren, noe som resulterte i "en utestående fordring som fortsatt ikke har blitt lukket, siden det rett og slett ikke finnes noen faktura som ikke er betalt". Det ble også opplyst om at totalt fakturert merverdiavgift stemte med totalt rapportert merverdiavgift.

Med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b fattet skattekontoret vedtak den 2. februar 2015 om etterberegning av merverdiavgift med kr 45 454 for 5. termin 2014, samt tilleggsavgift med 40 %, dvs. kr 18 154.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket datert 2. februar 2014 siteres:

"Vi viser til vårt varsel om endring av 14.01.2015 og svar fra dere datert 01.02.2015.

Virksomheten har i tilsvar opplyst at etter å ha gått igjennom alle fakturaer på nytt og sammenholdt med hovedbok, tyder alt (fortsatt) på at det er bokført mellom 200.000 og 250.000 mer enn det som var av inntekter i 2012. Feilene har de i store trekk klart å identifisere. Det vil bli engasjert en ny regnskapsfører til å bistå med å rydde opp i dette, ta hånd om årsregnskapet for 2014 og sørge for at regnskapet blir riktig og konsistent i fremtiden.

Det opplyses videre at i motsetning til det vedkommende antok da vi snakket sammen den 19.1., ser de nå at feilen på inntektsføringen likevel ikke har medført at de har betalt for mye mva. Totalt fakturert mva. stemmer med totalt rapportert mva.

Virksomheten beklager det ekstraarbeidet deres tidligere feilslutning har medført, og de er enige i vår konklusjon.

Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift med til sammen kr 45 454, jf. merverdiavgiftsloven §　18-1 førsteledd bokstav b. Det er i tillegg ilagt tilleggsavgift med 40 %, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Tilleggsavgiften utgjør kr 18 154.

Begrunnelse for vedtaket

Skattekontoret har mottatt omsetningsoppgave på 5. termin 10.12.2014, som viser kr 51 218 til gode. Omsetningoppgaven har merknaden "Tapt på fordringer ved konkurs hos kunde" og utgående avgifter oppført med – 45 387 og inngående avgift 25%, 15% og 8% er fradragført med til sammen kr 5 831. I forbindelse med at det blir opprettet oppgavekontroll så mottar vi en redegjørelse fra virksomhetens styreleder C, datert 06.01.2015. Det opplyses at de i dette brevet dokumenterer tap på krav i Klager AS.

Vi gjengir redegjørelsen i sin helthet:

«Klager startet sin virksomhet fra juli 2012. Fra høsten 2012 ble det sendt fakturaer fra Klager AS til firmaet B AS for oppdrag som var utført for en klient. C var ansatt i B AS, og hadde fått deler av konsulenthonoraret betalt som lønn i B AS (som er oppgitt og skattet på vanlig måte fra B. For at B AS skulle ha et riktig fakturagrunnlag overfor klienten, så ble fakturaene sendt med fullstendig fakturagrunnlag fra Klager AS til B AS, men da fratrukket allerede betalte ytelser fra B til C (lønn).

Regnskapsfører på det tidspunktet, har misforstått det meste i sin føring denne høsten og har således skapt en UB i kundereskontroen til B på kr.234436,03. Dette er veldig feil og jeg har i oppstillingen nedenfor vist hvordan avvikene fremkommer.

Jeg overtok høsten 2014 regnskapsføringen selv og vil finne ny autorisert regnskapsfører i 2015. Feilen må på et eller annet tidspunkt rettes opp og som oppstillingen viser, så er det også betalt mva for bruttobeløpene og altså kr. 45 387,21 for mye i mva. Tapet må etter min vurdering kunne avskrives under vurderingen av at "fordringen er ellers ut fra en samlet vurdering å anse som klart uerholdelig".

Skattekontoret skal få bemerke at lønn ikke skal tas med på faktura. Det kan synes som om det er uklart hva Klager AS har utført og skal fakurere til B AS. De to selskapene er selvstendige avgiftsubjekt, og det at C er registrert som styreleder i B AS og daglig-/styreleder i Klager AS, gjør ikke at den jobben C utfører som lønnsmottaker hos B AS kan tas med på fakturaen som vedrører en avtale mellom to selskaper. Det går ikke frem av bilagene at deler av rådgivningstjenestene som det er fakturert for opprinnelig er lønn.

Etter den redegjørelsen styreleder C har gitt og som er gjengitt over, og den dokumentasjon som er mottatt, så er bilagene feil utfylt, noe C ønsker å korrigere ved å avskrive fordringen som tapt da fordringen ut fra en samlet vurdering er å anse som klart uerholdelig.

Skattekontoret skal få opplyse at dersom en faktura er feil utfylt er det anledning til å utstede kreditnota, og ny korrekt faktura, som skal leveres kunden. Bilagene vil da få dagens dato, det er ikke anledning til å utstede fakturaer tilbake i tid. Det er symmetri i avgiftsregnskapet, dette ved at leverandør innberetter utgående avgift med samme beløp og i samme termin som kunden får fradrag for den inngående avgiften.

I denne saken vil det si at den utgående avgiften som blir redusert i Klager AS sitt avgiftsregnskap ved utstedelse av kreditnota, vil føre til reduksjon av inngående avgift i B AS sitt avgiftsregnskap.

Skattekontoret har ikke mottatt dokumentasjon på at fordringen er å anse som klart uerholdelig og kan anses som tap på utestående fordring. I flg. C foreligger ikke purringer og redegjørelsen han gir tyder på at det ikke foreligger en tapt fordring.

Videre medfører det ikke riktighet at det er åpnet konkurs i B AS, slik som merknaden på omsetningsoppgaven viser. Det er uklart hvorfor C gir en slik opplysning om et selskap han selv er styreleder i.

Fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift kan korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

En fordring anses endelig tapt dersom

• foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves
• fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier
• offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning
• fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon el.

Skattekontoret kan ikke se å ha mottatt dokumentasjon i henhold til gjeldende krav som viser at den/de utestående fordring/-er kan anses endelig konstatert tapt, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7 og Forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1.

Inngående bilag A101I tillegg er tilbakeført med fradragsført inngående avgift med kr 67,- som gjelder overtidsmat. Fradragsretten omfatter ikke inngående merverdiavgift på servering, kost til og naturalavlønning av virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister samt representasjon, jf. mval. § 8-3 (1) a, d og e.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 40 %, som utgjør kr 18 154. Tilleggsavgiften er beregnet av kr 45 387.

Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten har gitt klart feil opplysninger til skattekontoret ved levering av omsetningsoppgaven via Altinn ved å påføre merknad om tap på fordringer ved konkurs hos kunde. I forbindelse med kontrollen får vi opplyst at kunden er et nærstående selskap der daglig/-styreleder i Klager AS er styreleder. Det er ikke registrert konkurs i det nærstående selskapet, slik som det er opplyst på omsetningsoppgaven som er levert via Altinn. Det er i tilsvar fra virksomheten mottatt 01.02.2014, her representert ved D, innrømmet at virksomheten ikke har fakturaer som ikke er betalt og det er dermed uriktig å innebrette tap på fordring. Det er bevist utover enhver rimelig tvil at virksomhetens tapsføring er feil og ikke i henhold til bestemmelsene i merverdiavgiftsloven. Det er derved levert en uriktig omsetningsoppgave. Skattekontoret finner det også bevist utover enhver rimelig tvil at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret legger til grunn at den avgiftspliktige måtte være kjent med at Klager AS sin kunde, et nærstående selskap, ikke var konkurs og ikke hadde ubetalte fakturar hos Klager AS. Dette på grunn av sine sentrale roller i de to selskapene.

Skattekontoret legger til grunn at den avgiftspliktige måtte forstå at å gi feilaktige opplysninger til skattekontoret og levere omsetningsoppgaver på bakgrunn av dette, medførte overtredelse av lov eller forskrift. Det foreligger grov uaktsomhet når handlingen er klart klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for ikke å ha vært aktsom nok for å unngå feilen.

Videre finner skattekontoret at det er framkommet at virksomheten i det minste har utvist tilstrekkelig grad av grov uaktsomhet knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven. Det er virksomhetens ansvar å ha kunnskap om de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt. På denne bakgrunn er tilleggsavgift ilagt med en sats på 40 %. [...]

Klagers innsigelser

Klage ble mottatt av skattekontoret ved e-post den 23. februar 2015. Virksomheten klager bare over den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgift, og ber om at denne strykes.

Klager hevder at det ikke foreligger grov uaktsomhet. I den grad det foreligger uaktsomhet, går den ifølge klager ut på at virksomheten ikke i tilstrekkelig grad etterkontrollerte kvaliteten på det arbeidet den autoriserte regnskapsføreren hadde gjort.

I forbindelse med opprydding i selskapet etter at regnskapsfører hadde sluttet, la virksomheten til grunn at de tapsførte fordringene hadde sammenheng med den "indirekte klienten" As konkurs og at de dermed ikke ville la seg kreve inn. For å korrigere regnskapet med disse uriktige utstående fordringene, førte klager dette som tap på krav.

Virksomheten betalte imidlertid merverdiavgift av omsetningen, og beløpet var fakturert til B AS og videre til sluttkunden. Klager viser til at inngående og utgående merverdiavgift dermed stemte overens, og at ingen ble skadelidne.

Klager påpeker også flere forhold som skattekontoret skal ha misforstått. Det har aldri vært hevdet fra klagers side at B AS gikk konkurs. Konkursen gjaldt derimot A. Videre var tapsføringen ikke gjort for å villede skatteetaten, men for å bli kvitt en feil i regnskapet. Feilen ble begått av autorisert regnskapsfører på et tidligere tidspunkt. Det vises også til at den uriktige omsetningen var et resultat at feilføringen, og at feilen skjedde grunnet automatikk fra regnskapssystemet.

Klager viser også til at virksomheten grunnet feilføringen trodde at de hadde betalt for mye merverdiavgift, og at de burde ha sjekket dette. Dette var ifølge klager en feil, men ikke en uaktsom handling.

Avslutningsvis stiller klager seg tvilende til om saken kunne påført staten tap. Det vises til symmetrien som oppstår ved at en reduksjon av utgående merverdiavgift hos Klager AS ville ha medført en tilsvarende reduksjon av inngående merverdiavgift hos B AS.

Klager opplyser også om at det ikke ble fakturert for lønn, slik skattekontoret skal ha lagt til grunn i vedtaket.

Skattekontorets vurdering av klagen

Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Ifølge lov av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 21-3 første ledd, kan "[d]en som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten et tap, [ …] ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen."

I tillegg har Skattedirektoratet den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Mval. § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det er oppstilt spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se retningslinjene punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet, er beviskravet "bevist ut over enhver rimelig tvil." Beviskravet gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene.

Etter skattekontorets syn er det klart at det har skjedd en overtredelse av loven.

Det følger av mval. § 4-7 første ledd, at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet og velter et avgiftstap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor dennes fradragsrett for inngående avgift. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner.

Det er et vilkår for fradragsretten at det på avskrivningstidspunktet foreligger en ordinær kundefordring som er endelig tapt.

Etter skattekontorets syn er det ikke tilfellet her, idet klagers krav ble betalt av B AS. Som dokumentasjon for dette vises til e-post fra klager av 1. februar 2015, hvor klager skriver at "[...] det rett og slett ikke finnes noen fakturaer som ikke er betalt". Videre fremgår det av klagen at Klager AS hadde betalt utgående merverdiavgift av beløpet, og at det samme beløpet var blitt fakturerte videre til B AS. Dette medførte ifølge klager at inngående og utgående merverdiavgift stemte overens, og at ingen ble skadelidne.

At fakturaen var betalt av B AS ble også bekreftet av C i telefonsamtale med skattekontoret 14. april 2015.

Etter vår oppfatning innebærer dette at det ikke foreligger en kundefordring som er gjenstand for fradragsrett. Oppgavekontrollen avdekket at Klager AS hadde tapsført en fordring som uerholdelig selv om virksomheten ikke hadde noe krav. Fradragsføringen i omsetningsoppgaven var dermed i strid med mval. § 4-7.

Også vilkåret om at staten har eller kunne blitt påført et tap, er oppfylt. I formuleringen "kunne ha påført staten et tap", ligger at det er tilstrekkelig at en uriktig omsetningsoppgave er innlevert til avgiftsmyndighetene. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgifts-systemet.

Klager sendte inn omsetningsoppgave for 5. termin 2014 hvor det feilaktig ble ført til fradrag kr 45 454. Forholdet kunne ha ført til et tap for staten dersom oppgavekontrollen ikke hadde blitt foretatt.

Klager viser til at en reduksjon av utgående merverdiavgift hos Klager AS ville ha medført en reduksjon av inngående avgift hos kjøper, og at dette gir symmetri i avgiftsregnskapet. Vi kan imidlertid ikke se at dette er et argument mot at staten kunne ha blitt påført tap, ettersom Klager AS ville fått merverdiavgift fra både B AS og staten dersom kontrollen ikke hadde blitt gjennomført.

Skattekontoret finner på bakgrunn av dette at det er bevist ut over enhver rimelig tvil at virksomheten har sendt inn uriktig omsetningsoppgave med det resultat at staten kunne ha blitt påført tap.

De objektive vilkårene for tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 er dermed oppfylt.

I tillegg til vilkårene om overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av loven og at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må overtredelsen ha skjedd forsettlig eller uaktsomt fra avgiftssubjektets side for at tilleggsavgift skal kunne anvendes, jf. mval. § 21-3 første ledd.

Spørsmålet er således om det er utvist tilstrekkelig grad av skyld ved overtredelsen.

Ifølge retningslinjene punkt 2.2.2, foreligger grov uaktsomhet "der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men avgiftssubjektet "måtte forstå" at handlingen / unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift." Etter skattekontorets syn har klager opptrådt grovt uaktsomt ved innsendelse av merverdiavgiftsoppgaven.

Klager AS sendte inn omsetningsoppgave for 5. termin 2014 med henvisning til tap på krav selv om kunden hadde betalt kravet og Klager AS dermed ikke hadde lidt noe tap. Det er etter vårt syn svært alvorlig å føre til fradrag et beløp med henvisning til tap på krav når beløpet allerede er betalt av kunden.

Som nevnt i vedtaket skal feil i faktureringen rettes opp gjennom utstedelse av kreditnota, og deretter en ny, korrekt faktura. Etter vårt syn måtte Klager AS ha forstått at man ikke retter opp feil fakturaer ved å sende inn omsetningsoppgave med henvisninger til tap på krav.

Virksomheten hadde i tillegg gitt skattekontoret direkte gale opplysninger ved å merke omsetningsoppgaven med "tap på fordringer ved konkurs hos kunde" selv om dette ikke var tilfellet. Klagers anførsel om at det var den "indirekte klienten" A som var konkurs kan ikke føre frem, ettersom merknaden om konkurs ikke var knyttet til noe navn. Det var derfor vanskelig for skattekontoret å trekke en annen konklusjon enn at det var kjøper av tjenestene, nemlig B AS, som var konkurs.

Skattekontoret vil i tillegg peke på det nære forholdet mellom klager og B AS. C er daglig leder og styreleder i Klager AS, og inntil 1. april 2013 var han bemyndiget til å sende inn oppgaver i Altinn. I tillegg er han styreleder B AS. Skattekontoret vil i denne sammenheng vise til langvarig forvaltningspraksis for at nære forhold er et moment for nekting av tapsføring etter mval. § 4-7. Se bl.a. KMVA 7057.

Ifølge klager var årsaken til at de førte fordringene som tapt, at de ville korrigere feilføringen i regnskapet. Det vises også til at den uriktige omsetningsoppgaven var et resultat av denne feilføringen, ettersom oppgaven kom automatisk fra regnskapssystemet.

Etter skattekontorets syn kan ikke dette frita virksomheten fra å ha opptrådt grovt uaktsomt. Klager AS har ført til fradrag inngående merverdiavgift som allerede var betalt av kjøper. Skattekontoret viser til at det er en nødvendig betingelse for at avgiftssystemet skal fungere tilfredsstillende at de avgiftspliktige sender inn korrekt utfylte omsetningsoppgaver. Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklareringsprinsipp, slik at staten er avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de reglene som gjelder for beregning av merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er dermed helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. At den avgiftspliktige skal opptre aktsomt og lojalt og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, er også lovfestet i mval. § 15-1 åttende ledd.

Etter vår oppfatning måtte virksomheten ha forstått at den sendte inn en uriktig omsetningsoppgave, og at innsendelsen medførte overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Videre viser vi til at en intern kontroll av omsetningsoppgaven ville avdekket mulige feil. Virksomheten burde derfor hatt rutiner som fanget opp eventuelle feil før omsetningsoppgaven ble innlevert til skattekontoret. Det kan derfor ikke anses som unnskyldende at regnskapssystemet viste feil.

I denne sammenhengen vil skattekontoret også vise til klagers opplysning om at dette i utgangspunktet ikke var et komplisert regnskap, ettersom det i den aktuelle perioden var svært få transaksjoner i selskapet. Vi vil også påpeke at regnskapsførerens plutselige avgang måtte gi grunn til å være ekstra påpasselig med hva som ble sendt inn til skattekontoret.

Klager viser også til at feilen ble begått av virksomhetens regnskapsfører. I den grad virksomhetens selv har gjort feil, består den i å ikke i tilstrekkelig grad etterkontrollere feilen som regnskapsføreren gjorde. Ifølge klager kan dette ikke anses som uaktsomt.

Ifølge mval. § 21-3 annet ledd, svarer et avgiftssubjekt for medhjelpers handlinger. Det følger imidlertid av retningslinjene punkt 2.2.4, at det ikke skal foretas identifikasjon ved grov uaktsom opptreden hos medhjelper.

Skattekontoret er uenig i at feilen som er årsaken til ileggelsen av tilleggsavgift kan tilordnes regnskapsføreren. Vi legger til grunn at regnskapsføreren gjorde et dårlig arbeid, men Klager AS må selv ta ansvar for at de valgte feil måte å rette opp forholdet på. Virksomheten var klar over at regnskapsføreren hadde gjort en dårlig jobb, noe som gir et incentiv til å være ekstra påpasselig. Det var virksomheten, og ikke regnskapsføreren, som bestemte at forholdet skulle rettes opp gjennom å vise til tap på krav. Det var også virksomheten selv som stod for innsending av oppgavene i Altinn.

At selskapet hadde en aktiv rolle, innebærer etter vårt syn at det ikke skal foretas noen identifikasjon mellom virksomheten og regnskapsføreren. Retningslinjene punkt 2.2.4 kommer derfor ikke til anvendelse.

Skattekontoret finner det således bevist utover enhver rimelig tvil at avgiftssubjektet utviste grov uaktsomhet ved at avgiftssubjektet, til tross for at det måtte vite at det var feil (både i forhold til de faktiske omstendigheter og i forhold til gjeldende merverdiavgiftsregler), sendte inn en tilgodeoppgave med henvisning til tap på krav.

Mval. § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges, se retningslinjene punkt 3.1. I vurderingen må det vektlegges om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Ettersom skattekontoret har funnet at innsendelsen av oppgaven var grovt uaktsom kommer denne unntaksbestemmelsen ikke til anvendelse. Heller ingen av de andre unntaksbestemmelsene i retningslinjene punkt 3 antas å være aktuelle.

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn en tilleggsavgift på 40 % i henhold til retningslinjene punkt 4.2.

Skattekontorets innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Uenig

Jeg mener det i dette tilfellet er for strengt å ilegge tilleggsavgift med 40 pst. Uklart om påvist kvalifisert uaktsomhet. Burde da vært ilagt 20 pst tilleggsavgift." 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

 

Som innstilt.