KMVA 8588 Tilleggsavgift på etterberegnet merverdiavgift. Mval. § 21-3

Klagedato: 22. januar 2015

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift med 20 % på etterberegnet merverdiavgift. Samlet påklaget beløp kr 6 944.

Stikkord: Tilleggsavgift og andre sanksjoner

Bransje: 96.909 - Andre helsetjenester

Mval.: Mval. § 21-3

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 28. august 2015 i KMVA 8588 vedrørende Klager, org.　nr.　xxx xxx xxx MVA.

 

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

 

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 1. juli 2015. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, og det er ikke kommet inn merknader til innstillingen.

 

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2011. Selskapet driver næring innen frisering og skjønnhetspleie og tilbyr negledesign og vippeextensions.

 

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2011 og 2012, jf. bokettersynsrapport av 5.　desember　2013, fattet skattekontoret den 18. november 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift, tilleggsavgift og renter for inntektsårene 2011 og 2012.

 

Vedtaket ble påklaget ved brev mottatt 22. januar 2015. Klagefristen er overholdt.

 

Samlet påklaget beløp utgjør kr 6 994.

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt politianmeldelse i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i minkingsvedtak datert 30. juni 2015. Klager har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Klagen gjelder

Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift med 20 % for unnlatelse av å innberette avgiftspliktig omsetning samt fradragsføring av private kostnader og andre klart ikke fradragsberettigede kostnader for inntektsårene 2011 og 2012.

Sakens faktum

Skattekontoret avholdt bokettersyn i virksomheten for inntektsårene 2011 og 2012. Kontrollen var avgrenset til å omfatte:

• Formell kontroll av om bokføring og regnskapet oppfyller kravene i bokføringsloven og bokføringsforskriften.
• Materiell kontroll av om hele omsetningen og alle kostnadene er bokført.

Innsendte omsetningsoppgaver for 2011 og 2012 ble avstemt mot bokført regnskap. Det ble ikke funnet avvik mellom regnskap og innleverte oppgaver for de aktuelle årene.

 

I forbindelse med kontrollen ble det ved en gjennomgang av banktransaksjoner på virksomhetens bedriftskonto og innehaverens private konti gjennomgått. Skattekontoret avdekket da omsetning som avviker fra oppgitt inntekt for 2011 og 2012. Innsendt regnskapsdokumentasjon bar preg av mangler og kontrollen avdekket fradragsføring av private kostander og andre klart ikke fradragsberettigede kostander.

 

Skattekontoret fattet på bakgrunn av opplysningene vedtak 18. november 2014 om etterberegning av merverdiavgift med kr 30 000 for 2011 og kr 14 000 for 2012 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med 60 % med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.

 

I klage mottatt 22. januar 2015 kom klager med ytterligere informasjon og dokumentasjon vedrørende etterberegningen. Etter ønske fra klager ble det holdt et møte i skattekontorets lokaler 6. februar 2015.

 

Skattekontoret besluttet etter en fornyet vurdering å imøtekomme klagers anførsler vedrørende virksomhetens omsetning og kostnader. I omgjøringsvedtak datert 14. april 2015 tilbakeførte skattekontoret netto etterberegnet merverdiavgift med til sammen kr 11 134 for inntektsårene 2011 og 2012. Som følge av dette ble det også tilbakeført tilleggsavgift med kr 5 567 og renter på til sammen kr 1 449. Skattekontoret opprettholdt den ilagte tilleggsavgiften med en sats på 60 % for forsettlige handlinger.

 

Etter en fornyet vurdering av saken sendte skattekontoret den 18. mai 2015 en innstilling til Klagenemnda for Merverdiavgift. Skattekontoret innstilte på å gi klager delvis medhold i sin klage og satte satsen på tilleggsavgiften ned fra 60 % til 20 %. Det rettslige spørsmålet for Klagenemda for merverdiavgift var om ileggelse av en tilleggsavgift med en sats på 20 % var korrekt rettsanvendelse. Klagenemnda besluttet i møte 22. juni 2015 å returnere saken til skattekontoret for omgjøring med følgende begrunnelse: "Når skattekontoret imøtekommer klager må det fattes minkingsvedtak før sakens sendes klagenemnda - dette for å unngå unøding nemndsbehandling."

 

Skattekontoret fattet 30. juni 2015 et minkingsvedtak i saken hvor satsen på tilleggsavgiften ble satt ned fra 60 % til 20 %. Endringen av satsen på tilleggsavgiften medførte at klagegjenstandens verdi ble under kr 15 000 (kr 6 994) slik at klagen skal behandles av Skattedirektoratet, jf. mval. § 19-1 annet ledd. Virksomheten ble orientert om den videre klagebehandlingen og fikk oversendt en kopi av innstillingen til Skattedirektoratet. Innstillingen ble ikke sendt på innsyn til klager da skattekontoret ikke kom med nye vurderinger med hensyn til innstillingen til Klagenemda for merverdiavgift.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra minkingsvedtaket datert 30. juni 2015:

"Tilleggsavgift

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som "forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap" kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

 

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

 

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

 

Objektive vilkår

Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

 

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

 

Ifølge merverdiavgiftsloven § 3-1 nr. 1 skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Virksomheten har salg av varer og tjenester som er avgiftspliktig omsetning og det skal beregnes merverdiavgift. Avgiftspliktige har ikke oppgitt all omsetning og på grunn av dette er det ikke beregnet merverdiavgift av all omsetningen.

 

Et avgiftssubjekt skal i henhold til merverdiavgiftsloven § 15-1 levere omsetningsoppgaver som skal vise samlet omsetning og uttak. Kontrollen har avdekket at klager har hatt omsetning som ikke er bokført i virksomhetens regnskaper og som ikke har vært innberettet som avgiftspliktig omsetning.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Avgiftspliktige har uberettiget fradragsført private utgifter og andre klart ikke fradragsberettigede kostnader i virksomheten.

 

Det er bevist ut over enhver rimelig tvil at foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven og at overtredelsen har påført staten et tap.

 

De objektive vilkårene er oppfylt.

 

Det subjektive vilkåret

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

 

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – "har eller kunne ha påført staten tap".

 

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

 

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

 

Et avgiftssubjekt svarer videre for medhjelpers, ektefelles og barns handlinger, jf. Merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd. Det er etter denne bestemmelsen avgiftssubjektets ansvar å holde blant annet regnskapet à jour, og å sende inn oppgaver. Han kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å utføre regnskapsføring mv., og kan ikke høres med at den økonomiske ansvarlige ikke har ført regnskap eller beregnet avgift i samsvar med de regler som til enhver tid gjelder. Ved uaktsomme feil fra medhjelpere som medfører bruk av tilleggsavgift, vil forholdet være erstatningsbetingende for medhjelperen.

 

Skattekontoret finner at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager har opptrådt uaktsomt ved ikke å innberette hele virksomhetens omsetning til skattemyndighetene. Det er innehaver sitt ansvar å sende inn korrekte oppgaver og etter skattekontorets syn må merverdiavgiftslovens bestemmelser om at omsetningsoppgavene skal vise virksomhetens samlede omsetning være kjent for virksomheten.

 

Videre finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det foreligger uaktsomme handlinger fra regnskapsførerens side. Bokettersynet har avdekket at regnskapsfører, A, har fradragsført private kostnader og andre klart ikke fradragsberettigede kostnader i regnskapet. Etter skattekontorets syn skal en regnskapsfører som profesjonell aktør ha god oversikt over de reglene som gjelder for beregning av avgift. Det faktum at regnskapsfører har brutt sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven er handlinger som innehaver er ansvarlig for. Det vises til merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd.

Det subjektive vilkåret er etter dette oppfylt.

 

Unntak fra tilleggsavgift

Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

 

Klager har lagt til grunn at hun har problemer med språket og at hun synes det er vanskelig å ha oversikt over de reglene som til enhver tid gjelder.

 

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Klager har ikke innberettet hele sin omsetning til skattemyndighetene og har videre fradragsført private og andre klart ikke fradragsberettigede kostnader. En slik overtredelse av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

 

Satser for tilleggsavgift

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

 

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 med tillegg av 15. februar 2013 og 21. oktober 2014 fastsatt nye retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift som erstatter Skattedirektoratets retningslinjer av 12. oktober 1987. Retningslinjene er revidert to ganger, men skattekontoret bemerker at punkt 4.1 som omhandler sats ved uaktsomhet ikke er revidert siden 10. januar 2012.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

 

Ilagt tilleggsavgift

Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

 

I det opprinnelige kravet på kr 30 000 og kr 14 000 var det tatt høyde for det straffeprosessuelle beviskravet. I omgjøringsvedtak av 14.04.2015 reduserte skattekontoret netto merverdiavgift med kr 1 783 i 2011 og kr 9 351 i 2012. Grunnlaget for tilleggsavgift ble på bakgrunn av dette redusert med samme beløp og det ble tilbakeført tilleggsavgift på til sammen kr 5 567 for inntektsåret 2011 og 2012.

 

Etter en fornyet vurdering av saken har skattekontoret kommet frem til at overtredelsen av regelverket har vært uaktsomt og det ilegges derfor 20 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt.

 

Virksomheten har tidligere blitt etterberegnet kr 20 833 (kr 26 400 – kr 5 567) i tilleggsavgift med en sats på 60 %. Tilleggsavgiften må på bakgrunn av dette reduseres.

 

Grunnlaget for tilleggsavgift utgjør samlet for inntektsåret 2011 og 2012 kr 34 722

(kr 20 833/60　%).

 

Tilleggsavgiften med en sats på 20 % utgjør samlet for inntektsåret 2011 og 2012

kr 6 944.

 

Virksomheten tilbakeføres kr 13 889 (kr 20 333 – kr 6 944)."

 

Klagers innsigelser

Klager har ikke kommet med noen ytterligere innsigelser til minkingsvedtaket datert 30.　juni　2015.

Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret har vurdert klagers innsigelser fra klage datert 22. januar 2015 og opprettholder at virksomheten skal ilegges tilleggsavgift med 20 % for uaktsomme handinger.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket om å ilegge 20 % tilleggsavgift stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

 

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

 

v e d t a k :

 

Det påklagede vedtaket stadfestes.