Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8593- Fradrag for inngående merverdiavgift, jfr. Mval. §8-1
Klagenemndas avgjørelse av 22. juni 2015, Klager
Klagedato: 10. januar 2015
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Fradrag for inngående merverdiavgift. Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 1 335 812.
Stikkord: Fiktive fakturaer.
Bransje: Malerarbeid.
Mval.: § 8-1.
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8593 - Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden 1. termin 2008 – 1. termin 2015. Det er levert omsetningsoppgaver for hele kontrollperioden.
A har vært registrert som styreleder og daglig leder fra 12.03.2008. Selskapet er under tvangsavvikling. B ble oppnevnt som bostyrer 14.01.2015.
Selskapet er registrert med bransjekode 43 341 Malerarbeid. Klager AS har utført malerarbeid og annet arbeid.
Skattekontoret fattet vedtak 15.10.2014 om fastsetting av beløp for inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 nr. 1 bokstav b. Merverdiavgift ble etterberegnet (tilbakeført) med kr 799 000 som fordelte seg slik:
Det ble ilagt tilleggsavgift med 60 % til etterberegnet merverdiavgift som utgjør kr 479 400.
Advokatfirma C AS kommer i brev av 22.11.2014 med bemerkninger til varsel om endring. Da vedtak var fattet 15.10.2014, ba skattekontoret i brev av 11.12.2014 til Advokatfirma C AS om bekreftelse på om brev av 22.11.2014 skulle anses som en klage. I brev av 10.01.2015 ber Advokatfirma C AS om at brev av 22.11.2014 behandles som en klage.
Skattekontoret anser klagen av 10.01.2015 som rettidig og tar klagen til behandling, jf. forvaltningsloven § 30.
Påklaget beløp utgjør etterberegnet inngående merverdiavgift med kr 799 000 samt ilagt tilleggsavgift med kr 479 400.
Renter beregnes fra terminens opprinnelige forfall og frem til betaling finner sted. Rentene utgjør per 15.10.2014 kr 57 412.
A er under etterforskning ved D politidistrikt for blant annet overtredelse av merverdiavgiftsloven som følge av de forhold som er behandlet i denne sak.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato
- Rapport om bokettersyn 06.06.2014
- Vedlegg 1-9 06.06.2014
- Vedlegg 10 06.06.2014
- Varsel om endring 24.06.2014
- Skattekontorvedtak 15.10.2014
- Tilsvar 22.11.2014
- Tilbakemelding 11.12.2014
- Klage 10.01.2015
- Oversendelse av innstilling til vedtak i Klagenemnda 04.05.2015
1 Klagen gjelder:
Klagen gjelder etterberegning av merverdiavgift med kr 799 000 for perioden 2. termin – 6. termin 2010, 5. termin – 6. termin 2011 og 1. termin – 6. termin 2012, samt ilagt tilleggsavgift med 60 % som utgjør kr 479 400.
1.1 Sakens faktum
Saken har sitt utspring i dokumenter innhentet ved D politidistrikts ransaking og beslag ved virksomhetens adresse 08.10.2013. Bokettersynsrapport, datert 06.06.2014, er utarbeidet av seniorrådgiver E.
Fra bokettersynsrapporten inntas følgende tabell, basert på selskapets regnskap:
År 2010 2011 2012
Driftsinntekter 6 919 579 6 296 066 8 987 810
Varekostnad 776 529 945 323 1 467 371
Fremmedytelser 2 165 420 746 950 3 215 410
Lønnskostnader 2 613 919 3 025 112 2 843 075
Årsresultat 286 988 369 425 266 857
I bokettersynsrapporten ble det konkludert med at selskapet var involvert i fiktiv fakturering.
Formålet med fiktiv fakturering er urettmessig fradrag for inngående merverdiavgift, urettmessig skattefradrag for fremmedtjenester, og å frigjøre midler som kan brukes til svart avlønning av rimelig arbeidskraft.
Klager AS har benyttet 22 ulike underleverandører i perioden 2010-2012. Fakturaene er bokført på konto 4500 Fremmedytelser og underentreprise i selskapets regnskap, og er benyttet som legitimasjon for skatte- og merverdiavgiftsmessige fradrag.
Bokettersynet omfatter kontroll av fakturaene fra F, G, H og I. Det ble konkludert med at fakturaene fra de nevnte foretakene ikke gjaldt reell underentreprise utført av de angitte foretakene.
Inngående merverdiavgift som er knyttet til de fiktive fakturaene er fradragsført på omsetningsoppgavene for perioden 2. termin – 6. termin 2010, 5. termin 2011 – 6. termin 2011 og 1. termin 2012 – 6. termin 2012.
1.2 Skattekontorets vedtak
Skattekontoret fattet vedtak 15.10.2014. I vedtakets pkt. 4.3 ble fradragsført inngående merverdiavgift for perioden 2. termin – 6. termin 2010, 5. termin – 6. termin 2011 og 1. termin – 6. termin 2012 reversert. Inngående merverdiavgift knyttet til fakturaene fra de anførte underleverandørene ble i vedtaket tilbakeført, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, da inngående merverdiavgift var fradragsført i strid med merverdiavgiftsloven § 8-1. Etterberegnet merverdiavgift utgjør tilsammen kr 799 000. Det ble ilagt tilleggsavgift med 60 % til etterberegnet merverdiavgift.
I vedtaket la skattekontoret til grunn at fakturaene ikke gjaldt reell underentreprise utført av de angitte foretakene F, G, H og I. Foretakene har ikke levert de tjenester som er fakturert i disse foretakenes navn. Det ble vist til at ingen av foretakene har trekk ved sin aktivitet som tilsier at det har skjedd en tjenesteleveranse fra foretakene. Det ble vist til at det var på det rene at G og H ikke er reelle foretak idet det ble vist til den strafferettslige behandlingen av foretakene. For F og I ble vist til at det ikke foreligger noen omstendigheter som tilfredsstiller det skatte- og avgiftsrettslige virksomhetsbegrepet.
Det ble konkludert med at det ikke foreligger fradragsrett for fakturaene fra de nevnte foretakene og fradragsretten for inngående merverdiavgift var således avskåret.
Følgende fakturaer ble ansett å ikke representere reell omsetning mellom foretakene oppført på fakturaene og Klager AS:
2010Fakturert fra Fakturadato Beløp inkl. mva Merverdiavgift
F 25.03.2010 100 000 20 000
F 31.05.2010 100 000 20 000
F 15.07.2010 180 000 36 000
F 08.08.2010 100 000 20 000
F 14.08.2010 120 000 24 000
F 15.10.2010 120 000 24 000
F 01.09.2010 140 000 28 000
F 20.10.2010 120 000 24 000
F 26.10.2010 120 000 24 000
F 05.11.2010 120 000 24 000
F 15.11.2010 100 000 20 000
Sum 1 320 000 264 000
2011
Fakturert fra Fakturadato Beløp inkl. mva Merverdiavgift
G 26.12.2011 62 500 12 500
H 12.09.2011 162 500 32 500
Sum 225 000 45 000
2012Fakturert fra Fakturadato Beløp inkl. mva Merverdiavgift
G 20.01.2012 217 500 43 500
G 14.02.2012 137 500 27 500
G 24.03.2012 80 000 16 000
G 26.03.2012 80 000 16 000
G 24.04.2012 250 000 50 000
G 18.05.2012 250 000 50 000
G 22.06.2012 250 000 50 000
G 13.07.2012 200 000 40 000
G 26.07.2012 200 000 40 000
G 25.08.2012 160 000 32 000
I 01.09.2012 100 000 20 000
I 18.09.2012 125 000 25 000
I 16.10.2012 200 000 40 000
I 10.11.2012 200 000 40 000
Sum 2 450 000 490 000
Oversikt over alle fakturaene med fordeling på prosjekt fremkommer av rapporten av 06.06.2014 pkt. 7.
I vedtakets pkt. 4.2.2 ble det fastsatt summarisk fellesoppgjør for skatt og arbeidsgiveravgift for årene 2010-2012. I vedtakets pkt. 4.2.1 ble ligningen for årene 2010-2012 endret ved at fradrag for fremmedtjenester ble strøket. I vedtaket ble det lagt til grunn at Klager AS har gjennomført arbeidet som selskapet har fakturert sine kunder, og at oppdragene er gjennomført med uregistrerte arbeidere som Klager AS har arbeidsgiveransvaret for. For 2010 ble beløpet for fremmedytelse omklassifisert til fradrag for lønnskostnad. For året 2011 og 2012 ble det ikke gitt fradrag for lønnskostnad, jf. skatteloven § 6-51.
2 Klagers innsigelser:
I brev av 10.01.2015 fra Advokatfirmaet C AS bes det om at brev av 22.11.2014 anses som en klage.
I brev av 22.11.2014 fra Advokatfirmaet C AS inngis det kommentarer til bokettersynsrapporten.
Blankettnummerserie, rapporten pkt. 7.2.3
Det har vært nærhet i firmaene som nevnt på side 16 i rapporten, jf. også straffesaker som er tilknyttet G. Det har også skjedd interne overføringer mellom de firmaene som nevnes.
Selv om det kan legges til grunn at firmaene har benyttet samme blankettnummerserie, innebærer dette ikke at de aktuelle fakturaene ikke er fakturaer for reelt utført arbeid av disse firmaene.
Betaling av fakturaer, rapporten pkt. 7.2.4
Fakturering ble utført etter at arbeidene var kontrollert og akseptert av Klager AS. Reklamasjoner ble tatt før fakturering.
Underentreprenøravtaler, rapporten pkt. 7.2.5
Det kan forefinnes feil, men det innebærer ikke at fakturaene ikke er fakturaer for reelt utført arbeid av fakturautsteder.
Skatteetatens kontroll hos G, rapportens pkt. 7.2.6
Det har vært drevet næring i G, men virksomheten har vært drevet svart. Dette var ikke mulig å se på det tidspunkt G utførte arbeid for Klager AS.
Dom i D tingrett, rapportens pkt. 7.2.7
Dette viser bare at G drev svart.
Blankettnummerserie, rapportens pkt. 7.3.3
Likheten i nummereringen kan ha samme årsaker som for G, uten at dette er noe Klager AS kjenner til.
Betaling av fakturaer, rapportens pkt. 7.3.4 Som pkt. 7.2.4.
Konkurs, rapportens pkt. 7.3.5
J har uttalt at han har utført arbeid med svart arbeidskraft.
Politietterforskningen, rapporten pkt. 7.3.6
Dette samsvarer ikke med hva J har uttalt i andre sammenhenger.
Skatteetatens kontroll, rapportens pkt. 7.3.7
H har drevet svart, men det var ikke kjent for Klager AS.
Blankettnummerserie, rapportens pkt. 7.4.3
Noen av firmaene på side 25-28 inngår i det såkalte "K-komplekset", og det er ikke overraskende at det finnes forbindelse mellom firmaene, men det har gått svært lang tid mellom utstedelse av fakturaer det skal være nummersammenheng mellom.
Det er kjent at firmaene F, L, M og N samarbeidet.
Dette innebærer ikke at fakturaene sendt til Klager AS ikke er for reelt utført arbeid.
Bankkonto, rapportens pkt. 7.4.5
F har drevet svart omsetning uten at Klager AS var kjent med det.
Bostyrers innberetninger, rapportens pkt. 7.4.6
Det er systemet i Norge som er uforsvarlig når en person kan komme til Norge for å starte virksomhet, for så å forlate Norge uten at Norske myndigheter kan komme i kontakt med han. Dette kan ikke belastes Klager AS.
Skatteetatens kontroll, rapportens pkt. 7.4.7
F drev svart virksomhet.
Skattekontorets kontroll hos andre, rapportens pkt. 7.4.8
Det som er gjengitt vedrørende O AS er fullstendig feil. Henvisning til skatteetatens vurderinger er forøvrig uinteressant.
Blankettnummerserie, rapportens pkt. 7.5.3
Det er kjent samarbeid mellom G og I.
Betaling, rapportens pkt. 7.5.5.
Arbeidene er godkjent til fakturering før fakturaene utstedes.
Underentreprenøravtaler, rapportens pkt. 7.5.6
Det har oppstått en feil her. I utgangspunktet har underentreprenøravtaler kun regnskapsmessig betydning på grunn av skatteetatens praksis.
Skatteetatens kontroll, rapportens pkt. 7.5.6
I drev svart uten at det var mulig for Klager AS å oppdage dette.
Konklusjon:
Det er ikke grunnlag for vedtak slik som varslet fra skattekontorets side.
3 Skattekontorets vurderinger av klagen:
3.1 Innledning
Skattekontoret kan med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 nr. 1 bokstav b fastsette beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når mottatte omsetningsoppgaver er uriktige eller ufullstendige eller bygger på et regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.
Avgiftspliktige har drevet med malerarbeid og annet arbeid, som er avgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1.
Klager ble i vedtak av 15.10.2014 etterberegnet for merverdiavgift med kr 799 000. Grunnlaget for fastsettelsene i vedtaket er inngående fakturaer kostnadsført på hovedbokskonto 4500 Fremmedtjenester og underentreprise i regnskapet til Klager AS.
Skattekontoret har i vedtaket lagt til grunn at fakturaene ikke gjaldt reell underentreprise utført av de anførte foretakene. Det ble lagt vekt på at de nevnte foretak ikke har noen trekk ved sin aktivitet som tilsier at det har skjedd en tjenesteleveranse fra et subjekt som tilfredsstiller det skatte- og avgiftsrettslige virksomhetsbegrepet.
Det er ikke levert tjenester i henhold til det som fremkommer på fakturaene, hverken med de beløp som er angitt eller fra de subjektene som er angitt. Det ble lagt til grunn at Klager AS var klar over den fiktive faktureringen.
Klager anfører i brev av 22.11.2014 at arbeidet er utført av underleverandørene. Underleverandørene drev svart, uten at Klager AS var kjent med dette.
3.2 Endrings- og skjønnsadgang merverdiavgift
Det sentrale spørsmålet er om fakturaene fra de anførte underleverandørene gjelder reelle leveranser av entreprise. Dersom fakturaene ikke representerer reelle entrepriseforhold er fakturaene fiktive.
Ved fiktive fakturaer vil beløpene på fakturaene ikke være merverdiavgift. Klager AS har ikke fradragsrett for beløpene uriktig betegnet som merverdiavgift.
Skattekontoret legger til grunn at det gjelder et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt, jf. Ot. prp. nr. 29 (1978-1979) side 100 og Rt. 2001 side 187 (Media Bergen) og f.eks. Borgarting lagmannsretts dom av 26.01.2015 (LB-2014-66489), Utv. 2015-198, og Eidsivating lagmannsretts dom av 20.06.2013 (LE-2013-19153), Utv. 2013-1312. Bevisbyrden for realiteten i entrepriseforholdene er hos Klager AS.
Skattekontoret fastholder at alle fakturaene fra de fire foretakene til Klager AS i 2010, 2011 og 2012 er fiktive. Det forelå ikke reelle entrepriseforhold mellom Klager AS og foretakene F, G, H og I. Skattekontoret fastholder også at Klager AS var klar over den fiktive faktureringen.
Skattekontoret viser til at de typiske indikatorer for fiktiv fakturering gjør seg gjeldende når det gjelder alle fakturaene fra de fire foretakene, jf. rapportens pkt. 7.2 for G, pkt. 3 for H, pkt. 7.4 for F og pkt. 7.5 for I. Skattekontoret legger vekt på følgende indikatorer:
Indikatorer knyttet til selve foretaket; forhold knyttet til registrering i Merverdiavgiftsregisteret, manglende innberetning, ukjente adresser, ingen ansatte mv.
De anførte underleverandørene i denne sak har blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret i tiden rundt utstedelse av de fiktive fakturaene, og har av ulike årsaker blitt slettet kort tid etter.
Foretaket G har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret for perioden 3. termin 2011 – 5. termin 2012. I perioden for de utfakturerte fakturaene (26.12.2011-25.08.2012) ble det levert avgiftsoppgave for 3. termin – 6. termin 2011 og for 3. termin 2012. For øvrige terminer er det ikke levert avgiftsoppgaver. Det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver for 2011 eller 2012. Innehaver av G er registrert som innflyttet fra Bulgaria 21.02.2010 og utflyttet til ukjent sted 14.04.2011.
Skatt Y har gjennomført kontroll i G. I rapport av 10.05.2013 ble det konkludert med at det ikke har vært drevet næring i G, jf. rapport av 06.06.2014 pkt. 7.2.6.
I dom av XX.2013 i D tingrett ble P dømt til fengsel i 4 år for blant heleri av i overkant 40 mill kroner som tilfløt bankkontoen til G. Retten fant det ikke tvilsomt at det ikke lå reelle oppdrag bak fakturaer utstedt av G og at fakturaene således var fiktive. Retten fant det utvilsomt at fakturaene var utstedt og honorert for å skjule reelt arbeid utført av andre uten at skattetrekk var foretatt eller avgifter beregnet. Retten konkluderte med at kontantuttakene skjedde for å kamuflere beløpene og gi gjerningsmennene tilgang til kontante penger. Tingrettens dom ble anket av P og i Borgarting lagmannsretts dom av X.2014 som gjaldt straffeutmålingen ble straffen satt til 3 år og 6 måneder.
H har vært registret i Merverdiavgiftsregisteret i perioden 5. termin 2008 – 1. termin 2012. I perioden for de utfakturerte fakturaen (12.09.2011) er det levert nulloppgave. Det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver for 2011.
Skatt x har gjennomført kontroll i H, jf. rapport av 07.01.2014. Det ble ikke funnet avtaler, kontrakter eller andre dokumenter som viser at det kan ha vært utført arbeid for Klager AS. Det ble åpnet konkurs i H X.2012. Tingretten besluttet 2 års konkurskarantene for innehaver av H. Virksomheten til H er under etterforskning av Q politidistrikt.
F har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden 2009 – 3. termin 2010. I perioden for de utfakturerte fakturaene (25.03.2010-15.11.2010) ble det ikke levert avgiftsoppgaver og merverdiavgiften ble fastsatt ved skjønn for perioden 1. termin – 3. termin 2010. Det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver for 2010.
Skatt øst har gjennomført kontroll i F. Skattekontoret har ikke oppnådd kontakt med foretaket eller innehaver, og har ikke mottatt noe regnskap eller annet materiale, jf. rapport av 06.06.2014 pkt. 7.4.7.
I har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden 4. termin 2012 – 6. termin 2012. I perioden for de utfakturerte fakturaene (01.09.2012-10.11.2012) ble det levert avgiftsoppgave for 4. termin som viste omsetning kr 60 000. For øvrige terminer er det ikke levert avgiftsoppgaver. Det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver for 2010.
Skatt Y har gjennomført kontroll i I. I rapport av 30.04.2013 ble det konkludert med at det ikke har vært drevet noen næring i I, jf. rapport av 06.06.2014 pkt. 7.5.6.
I dom av X.2015 i D tingrett (14-XX) ble det lagt til grunn at det ikke var omstridt at de 20 enkeltpersonforetakene (herunder G, F og I) som var mottakere av betalingene, var uten reell næringsvirksomhet og tjente som stråselskaper for å skjule svart arbeid.
Indikatorer knyttet til fakturaene; nærhet i blankettnummerrekkefølge, manglende angivelse av hva som er levert mv.
Fakturaene fra G, H, F og I Bygg mangler opplysninger om tidspunkt for og omfanget av levering av ytelsene. Det er ikke opplyst hvem som har utført arbeidet.
Blankettnummerne på fakturaene fra G inngår i en serie som er benyttet også av blant annet R, F, I.
Blankettnummerne på fakturaene fra H inngår i en serie med S, T og U. Blankettnummerne på fakturaene fra F inngår i en serie med blant annet R, G, V, N, M, W, Z og H.
Blankettnummerne på fakturaene fra I inngår i en serie med G.
Indikatorer knyttet til foretakenes bankkontoer; umiddelbare uttak, ikke spor etter ordinære kostnader mv.
Samtlige fakturaer fra G har Klager AS betalt fult ut til bankkonto 1503 XX og i overenstemmelse med forfallsdato. Skatt Y sin kontroll i G viste at G mottok kr 40,7 mill i kontrollperioden. I samme periode ble beløpet tatt ut i kontanter, fordelt videre til innehavers private kontoer, eller til kontoer tilhørende andre virksomheter og personer. Fakturaen fra H har Klager AS betalt fult ut til bankkonto 1645 XX. Skatt x sin kontroll i H viste at H mottok kr 58,8 mill i kontrollperioden. I samme periode ble kr 55,6 mill hevet kontant eller vekslet til valuta.
Samtlige fakturaer fra F har Klager AS betalt fult ut (minus kr 100 000) til bankkonto 1645 XX. Kr 100 000 er ført mot leverandørgjeld og er gjort opp ved årsoppgjøret for 2011. Beløpene som er overført er enten tatt ut kontant, brukt til valutakjøp eller blitt overført til konto tilhørende R. Skatt Y har avholdt kontroll i R, og det ble i den forbindelse konkludert med at R ikke drev næring.
Samtlige fakturaer fra I har Klager AS betalt fult ut til bankkonto 1204 XX. Skatt Y sin kontroll viste at penger som kommer inn på konto ganske umiddelbart blir hevet i kontanter.
Det kan anføres at de typiske indikatorene for fiktiv fakturering i noen grad vil kunne foreligge når reelle underleverandører driver helsvart virksomhet. Skattyter er i brev av 22.11.2014 enig i at de anførte underleverandørene har drevet svart. Det anføres imidlertid at klager ikke kjente til at foretakene drev svart. Klager viser til at selv om det foreligger feil ved underentreprenøravtaler, og det er liket i blankettnummereringen, så forhindrer ikke dette at det er levert utført arbeid av fakturautsteder.
I denne sak har ikke klager fremlagt noen bevis som kan vise at det har vært levert reell underentreprise fra de helsvarte underleverandørene. Utgangspunktet er at Klager AS i regnskapet fradragsførte betydelige kostnader som fremmedytelser og underentreprise fra de fire foretakene, kr 1 320 000 i 2010, kr 225 000 i 2011 og kr 2 450 000 i 2012. Fakturaene gir uttrykk for at Klager AS har fått levert et stort antall arbeidstimer fra foretakene. Skattekontoret mener derfor at det er grunn til å forvente at foretakene viste tegn til ordinær forretningsdrift.
Klager har ikke fremlagt noen bevis for reell kommunikasjon med de foretak som anføres å være underleverandører. Klager har heller ikke lagt frem eksempler på avtaler, tilbud, anbud, bevis på kommunikasjon, e-poster, notater, reklamasjoner mv., som normalt finnes i tilknytning til reell underentreprise. Dette til tross for at de anførte underleverandørene har fakturert for ca. 4 millioner på 17 prosjekter i løpet av 2010-2012. Det dreier seg om leveranser av et vist omfang. Dersom entrepriseforholdet hadde realitet, måtte det forventes at Klager AS kunne vise til temmelig mye kommunikasjon mellom selskapet og underleverandørene.
I regnskapet til Klager AS foreligger det riktignok noen underentreprenøravtaler som er vedlagt enkelte av de bokførte fakturaene fra G og I. Mange av avtalene er imidlertid datert etter henholdsvis, fakturadato, forfallsdato og betalingsdato og har forøvrig også andre ulogiske feil, jf. rapportens pkt. 7.2.5. Dette indikerer at de såkalte avtalene er inngått etter at tjenestene er fakturert.
Klager begrunner full betaling av faktura og manglende reklamasjoner med at Klager AS kontrollerte det utførte arbeidet før betaling av fakturaen fant sted. Skattekontoret mener at uansett ville det normale være at det forelå korrespondanse i forbindelse med reklamasjoner.
Mangelen på dokumentasjon for entrepriseforhold gjør det helt usannsynlig at F, G, H og I har opptrådt som underleverandører for Klager AS.
Arbeidet på prosjektene er levert, og arbeidet er viderefakturert fra Klager AS til Æ AS, Ø AS, Å.
Det fremstår som om det er Klager AS som har resultatansvaret for utført arbeid. De anførte underleverandørene har ikke hatt et selvstendig ansvar for resultatet av arbeidet, arbeidet er ikke utført for de anførte underleverandørenes regning og risiko.
I dommen av 23.09.2013 fremkommer det at uttakene fra G er brukt til svart avlønning på byggeprosjekter. I dommen av 14.01.2015 fremkommer det at foretakene G, F og I var uten reell næringsvirksomhet og tjente som stråselskaper for å skjule svart arbeid. Skattekontoret er av den oppfatning at pengene som er tatt ut av G, og av H, F og I, er brukt til å betale svart avlønning for arbeidere som Klager AS har benyttet seg av. Skattekontoret fastholder at betaling av fakturaene ikke skjedde i reelle entrepriseforhold, men som ledd i et opplegg for å unndra merverdiavgift, skatt og arbeidsgiveravgift. Fakturaene er fiktive.
Skattekontoret fastholder at Klager AS har vært innforstått med og benyttet seg av den fiktive faktureringen. Klager AS kan ikke ha unngått å forstå at selskapets betaling ikke gikk til det enkelte foretak som betaling for reelle tjenester derfra, men at beløpene ble disponert til å betale uregistrert arbeidskraft som Klager AS ble tilført i sine oppdrag. Det ble anvendt svart arbeidskraft på hele 17 prosjekter, noe som fordrer Klager AS kunnskap og aksept.
Skattekontoret fastholder at fradragsretten for inngående merverdiavgift er avskåret da de ulike leverandørene ikke har levert det som er fakturert i disse foretakenes navn. Foretakene anført på fakturaene er ikke klager sine reelle avtalepartnere. Det er fakturert med et beløp betegnet som merverdiavgift. Merverdiavgiftsloven av § 8-1 gir bare rett til fradrag for inngående merverdiavgift som knytter seg til en reell avgiftspliktig transaksjon, jf. Rt 1997 s 1564 Naustdal Fiskefarm AS (Merverdiavgiftshåndboken 9 utgave 2013 s 569).
Skattekontoret legger videre til grunn at fradragsretten er avskåret selv om Klager AS ikke hadde visst om, eller kun opptrådt kvalifisert uaktsomt i tilknytning til hvem som har levert og om avgiftsbeløpet var merverdiavgift, jf. også dom av X.2015 i D tingrett (14XX).
Skattekontoret fastholder at inngående merverdiavgift skal tilbakeføres.
3.3 Tilleggsavgiften
I vedtak av 15.10.2014 er det med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilagt tillegg til etterberegnet merverdiavgift med 60 %. Tilleggsavgiften utgjør tilsammen kr 479 400.
Etterberegningen av merverdiavgift baserer seg på fiktive fakturaer og avgiftsbeløpet som er fradragsført på merverdiavgiftsoppgavene er uriktig betegnet merverdiavgift. Det er uriktig fradragsført inngående merverdiavgift på innsendte merverdiavgiftsoppgaver. Skattekontoret fastholder at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede.
I vedtaket av 15.10.2014 under pkt. 4.6 er det funnet bevist utover enhver rimelig tvil at forholdet er forsettlig for fakturaer utstedt i navnet til F, G, H og I.
Klager viser til at det er åpenbart at ikke beviskravet er oppfylt. Skattekontoret fastholder at det strafferettslige beviskravet er oppfylt med hensyn til at de anførte underleverandørene G, H, F og I ikke har levert underentreprise. Skattekontoret viser til det som fremkommer ovenfor om Klager AS kunnskap om den fiktive faktureringen.
Skattekontorets innstilling til vedtak:
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
Etterberegnet merverdiavgift og ilagt tilleggsavgift stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.