KMVA 8622 Etterberegning av merverdiavgift på omsetning av servicetjenester. Klager AS. Mval. § 18-1, § 21-3

Klagedato:  18. desember 2014

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Klagen gjelder skattekontorets vedtak om å etterberegne merverdiavgift på omsetning av serveringstjenester og take-away

Samlet påklaget beløp inkludert renter og tilleggsavgift utgjør kr 296 163

Stikkord: Utgående merverdiavgift. Tilleggsavgift

Bransje:  Restaurant

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2, § 21-3 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2015 i sak KMVA 8622 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS ble stiftet den 22.03.2010 og ble 24.03.2010 registrert i Enhetsregisteret med næringskode: 56.101 Drift av restauranter og kafeer. Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 3. termin 2010.

Klager AS er hjemmehørende i A kommune.

Virksomheten eies av B (XX) og C (XX), med 50 % eierandel på hver.

Etter avholdt kontroll ble det den 19.11.2014 truffet vedtak om etterberegning av avgift med følgende beløp for årene 2011 og 2012:

Utg. avg. 25% Utg. avg. 14 %  Samlet avgift Tilleggsavgift 20% Renter Kr 126 200      Kr 135 857        Kr 262 057    Kr 52 411             Kr 17 695

Selskapets klage er datert 18.12.2014. Vedlagt klagen ligger et brev hvor det vises til en telefonsamtale hvor vedtaket ble etterlyst, og vedtaket ble på nytt sendt selskapet. Det ble sendt klage 20.12.2014, men denne er ikke mottatt på skattekontoret. I brev datert 17.04.2015 til selskapets fullmektig, hvor det etterlyses fullmakt som viser at fullmektigen er i posisjon til å representere selskapet, godtas det at vedtaket ble påklaget 18.12.2014, og på denne bakgrunn anses klagen rettidig fremsatt.

Påklaget beløp utgjør kr 332 163.

Onsdag 22.04.2015 tok selskapets fullmektig kontakt, og møtte på skattekontoret sammen med C og overleverte fullmakt. Senere på dagen ringte advokat D, som nå representerte selskapet, og ba om å få oversendt vedtak og klager som kom i kjølvannet av skattekontorets ettersyn. Dette ble oversendt, og svarfrist ble satt til 6. mai 2015.

Selskapets fullmektig D har sendt inn en utfyllende klage som er datert 27.04.2015.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager v/ advokat D med frist for eventuelle merknader 8. juni 2015. Pr. 11. juni 2015 foreligger det ikke merknader til innstillingen fra klageren.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr Dokument type Dato
1 Bokettersynsrapport 28.03.2014
2 1 vedlegg til rapporten 
3 Varsel om endring av merverdiavgift og ligning  13.08.2014
4 Tilsvar 02.09.2014
5 Vedtak 19.11.2014
6 Fastsettelse – flere terminer 19.11.2014
7 Klage 24.02.2015
8 Fremleggelse av fullmakt 17.04.2015
9 Fullmakt 22.04.2015
10 Tilsvar 27.04.2015

Klagen gjelder:

Etterberegnet utgående merverdiavgift på omsetning av serveringstjenester og take-away.

Sakens faktum:

Virksomheten ble tatt ut til etterkontroll for årene 2011 til 2012. Kontrollen ble basert på stikkprøver og avgrenset til kontroll  av omsetningen. Kassadataene ble kopiert ut i forbindelse med kontrollen. Det ble foretatt 2 heldagsobservasjoner i restauranten, onsdag 26. februar 2014 og torsdag 13. mars 2014, hvor hovedfokuset var bruken av kassaappratet. Kontrollen påviste at oppnådd bruttofortjeneste for selskapet i kontrollperioden er betydelig lavere enn for tilsvarende virksomheter i Skatt x. Antall skuffåpninger uten registrert salg ligger på mellom 60 og 70 ganger daglig. Korrigeringer på kassa av registrerte salg utgjorde et stort volum både beløps- og antallsmessig. Antallskontroll av brus viste et merforbruk av 7 776 0,5 L i 2011 og 10 534 i 2012 etter at det var trukket fra 2000 flasker pr år for brus på studentmenyer. Det ble også påvist en vesentlig forskjell mellom innrapportert kontantandel og observert kontantandel.

Disse forhold sannsynliggjør at virksomheten har hatt omsetning som ikke er bokført. 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra avgiftsvedtaket hitsettes:

”Av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b fremgår det at avgiftsmyndighetene har adgang til å fastsette omsetningen ved skjønn når mottatte omsetningsoppgaver finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygger på et ikke korrekt regnskap ".

At skattekontoret hadde hjemmel for å fastsette omsetningen til virksomheten ved skjønn ble i avgiftsvedtaket begrunnet med;

"Av revisors rapport fremgår det at virksomhetens oppnådde bruttofortjeneste ligger betydelig under tilsvarende virksomheter. Det fremgår også at antall skuffåpninger utgjør mellom 60 og 70 ganger daglig uten at det er registrert noe salg. Det er også foretatt korrigeringer med stort volum både antallsmessig og beløpsmessig uten at det foreligger noen forklaring. Dette er med på å svekke tilliten til registreringen på kasseapparatet.

Av rapporten fremgår det at en også har sett på salg av mineralvann. Det viser seg da at det ikke er samsvar mellom antall innkjøpte enheter og det antall som er registrert solgt.

Tabellen som er gjengitt på s. 8 i rapporten viser at det er merforbruk på 7 776 stk. 0,5 L mineralvann i 2011 og 10 534 stk. i 2012 i forhold til solgt kvantum.

Det er registrert solgt 14 stk 1,5 L brus uten at det finnes innkjøp av 1,5 L mineralvann i regnskapet for 2011. Det er videre registrert et merforbruk på 299 stk 1,5 L i 2012 i forhold til solgt kvantum.

Disse forhold svekker tilliten til regnskapet slik at skattekontoret har hjemmel for å fastsette virksomhetens omsetning ved skjønn med virkning for merverdiavgift og ligning.

Skjønnsoppbygging

Andel salg som er betalt med kontanter er innrapportert med 21 % i 2011 og 19 % i 2012. Ved kontrollobservasjonene utgjorde kontantandelen 32,88 % og 33,84 %. Ved skjønnsfastsettelsen legges det til grunn at kontantandelen utgjør 32 % i 2011 og 2012.

Dette gir følgende beregning:

 2011 2012 Terminalsalg kr 3 631 973 kr 4 772 375 Kontantsalg - 32/68 kr 1 709 164 kr 2 245 824 Sum salg kr 5 341 137 kr 7 018 199 Innrapportert kontantsalg kr 4 624 136 kr 5 978 958 Underrapportert salg avrundet kr 700 000 kr 1 000 000 Salg - servering 33% / 40% kr 231 000 kr 400 000 Salg - take-away 67% / 60% kr 469 000 kr 600 000 Mva - servering 25% kr 46 200 kr 80 000 Mva - take-away 14% / 15% kr 57 596 kr 78 261    Underrapportert inntekt kr 596 204 kr 841 739 Avrundet kr 590 000  kr 840 000

Tilleggsavgift

Det fremgår av mval. § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer mval. § 18-1 og § 18-3 slik at staten kan lide tap, kan ilegges tilleggsavgift med opp til 100 %.

Det er et vilkår for å ilegge tilleggsavgift at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive vilkårene er oppfylt. Manglende kjennskap til regelverket anses i seg selv som uaktsomt.

Det objektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven som har eller kunne ha medført tap for statskassen. Bokettersynet har vist at foretaket har hatt omsetning som ikke er innberettet til staten. Av denne omsetningen skulle merverdiavgift vært innberettet og innbetalt til staten. Manglende innberetning av omsetningen har ført til at staten har lidt tap. Det objektive vilkåret med klar sannsynlighetsovervekt er således oppfylt.

Videre er det krav til skyld ved at den avgiftspliktige med klar sannsynlighetsovervekt må ha utvist uaktsomhet – det subjektive vilkår. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet må være at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for egen virksomhet, og eventuelt sørger for bistand etter behov.

Skattekontoret finner at uoppgitt omsetning skyldes at foretaket ikke har opptrådt i samsvar med reglene som gjelder for utøvelse av virksomhet ved og ikke å sørge for at alt salg ble registrert på kassaapparatet. Skattekontoret har ved oppbygging av skjønnet tatt utgangspunkt i forholdet mellom kontant- og terminalsalg og lagt til grunn en lavere andel kontantsalg enn det observasjonene tilsa. Skattekontoret finner således, med klar sannsynlighetsovervekt, at avgift i alle fall er unndratt med det avgiftsbeløpet som er fastsatt.

Skattekontoret ilegger tilleggsavgift med 20 %”.

Klagers innsigelser:

Det klages både over rettsanvendelsen, bevisvurderingen/skjønnsgrunnlaget og skjønnsutøvelsen i klage datert 24.02.2015, fra juridisk merarbeider E. Vedrørende rettsanvendelsen anføres det:

”Det er å bemerke at fastsatt tilleggsbeløp er en skjønnsmessige vurdering som er fattet utifra frie skjønn uten noe som helst teknisk eller andre bevis i saken".

Vedrørende bevisvurderingen/skjønnsgrunnlaget og skjønnsutøvelsen vises det til at skatteetaten har hatt kontroll i restauranten i to dager og kontrollert regnskapet. Det anføres at skatteetaten har bemerket bruk av kassaapparatet og gjort gjeldende at dette kan ha vært en bevisst handling fra de ansatte. Det fremgår av klagen at de ansatte mangler erfaring, at det har vært problemer med betalingen, det har vært svinn, at det restauranten var godt besøkt på observasjonsdagene og at gjestene har benyttet kontanter.

Fra klagen hitsettes:

”Det kan opplyses at i selskapet er stort sett til tider 10 ansatte og at alle er av utalandsk opphav og med dårlig både språk og erfærings ferdigheter.

Restaurant har til daglig hatt problemer ved betaling med kunder som deler regningen , bytter kort m.v. og særlig rettelse har vært tilfelle med skoleelever. Det er slik at kundene ofte forandrer på retten sin, om du slår på kassa rullet kebab og etterpå kundene ombestemmer seg at de skal ha tallerken kebab så vil selvsagt medføre til rettelse i kassaaparaten. Det gjelder samme når regningen skal splittes. Slike feil er normale og skjer dagligdags i alle utesteder uten unntak. Skatteetaten har ikke over hode tatt høyde i sin vurdering for at slike feil kan oppstå, ved sin skjønnsmessige vurdering skatteetaten har vært ensidige selv om de er pålagt å behandle saken så rettferdig som mulig og være upartisk.

Videre begrunnelser angående for eks salg av Cola er et eksempel på dårlig skjønnsvurdering. Tilbudet for elever kebab med cola slås i kassa som kebab under et. Skatteetaten går så langt som å hevde at elever drar i butikken å kjøpe cola så kommer etterpå og handler. Dette medfører ikke riktighet, tilbudet gjelder inkl. Cola og prisen på brus blir billigere i restauranten en i butikken ellers måte elever betale full pris på maten uten cola. Forøvrig skatteetaten bør ved sin vurdering ta høyde at denne saken handler om mat og matvarer og det er mye usolgte mat og grønnsaker som kastes og det er inntil 20% tap av kebab ruller på grunn av fet og resterende som ikke selges kastes. Eksempel med salg og beregning av cola som skatteetaten legger til grunn er en av mange momenter i saken hvor det mangler total objektivitet på saksbehandlingen.

Det er også mye variasjon når det gjeldet dagens omsetning, det vil være andre beløp av salg hadde kontrollen vært på en mandag og tirsdag en for eksempel på en onsdag og torsdag. De to dager som kontrollen har vært i restaurant i Drammen kino ble det visst en tyrkisk film og mange tyrkiske familier har i den anledning vært på middag og dette kan bekreftes også fra myndighets personer som har vært på kontroll her. Disse opplysninger er kontrollerbare og det er alment kjent at borgere av utlendsopphav oftere bruker kontant beløp en det er tilfelle men norske borgere.

Tatt i betraktning disse anførselen vi er av den oppfatning at skattemyndigheter i lys av disse nye faktiske opplysninger skal behandle saken på nytt.

Skattetaten har i denne konkrete saken visst lite kvalitet i skjønnsmesssige vurdering, den er basert på dårlig evaulering samt har unnlat totalt å ta i betraktning andre faktorer som taler til gunst for restaurant.

Vedtaket fra skattemyndigheter etter vårt syn har litte sannsynliggjort sitt krav tatt i betraktning helhetlige omstendigheter og vi mener at de anmerkninger som skatteetaten har skylde manglende erfaring og ferdigheter fra restaurant side".

I klage datert 27.04.2015 fra Advokatfirmaet F AS v/ D, er det gitt merknader til rapporten i forhold til korrigeringer av kassa, bruttofortjeneste, skuffåpinger og antallskontrollert brus.

Fra klagen hitsettes:

"Ad. Korrigeringer: Virksomheten har nå innført rutiner for dokumentasjon for kontroll. Bakgrunnen for korrigeringene av kassa er ikke bare at kunden ombestemmer seg, det er også rene feilslag på kassa som skyldes at virksomhetene i stor grad benytter seg av arbeidere med innvandrer bakgrunn med tilhørende språkhindringer og opplæringsvansker.

Det må her bemerkes at under Skatteetatens kontroll var det A selv som stod ved kassen. Det er sjelden det er A selv som operer kassen, men han er godt kjent med denne og vet hvordan denne fungerer. Antall feilslag og korrigereringer blir naturligvis lavere da."

"Ad. Bruttofortjeneste: Skatteetaten bemerker at virksomhetens bruttofortjeneste ligger under hva «tilsvarende virksomheter» har. Det er ikke nærmere spesifisert hva som ligger i dette uttrykket. En vil likevel bemerke at både kebabkjøtt og hamburger -kjøtt har et meget høyt svinn. Kjøtt som er tint må kastes dersom det ikke benyttes samme dag. Det er nok ikke alle restauranter som praktiserer dette like strengt, men det gjør denne virksomheten. Dette i kombinasjon med uerfarne selgere som tar opp for mye kjøtt fra fryseren gjør at virksomhetens bruttofortjeneste blir lavere enn ellers. I tillegg har virksomheten presset prisene langt ned for å være konkurransedyktig."

"Ad. Skuff åpninger: Det fremgår av Skatteetatens rapport at det er registrert et unormalt antall skuffåpninger hvor det ikke registres salg samtidig. I dette ligger det at Skatteetaten mener dette underbygger at omsetning holdes utenfor.

Det høye antall skuffåpninger forklares med at virksomheten ligger sentralt til slik at de har stor tilgang på voksne og ungdommer som kommer inn for å veksle kontanter til ulike formål.

Det anføres at det blir for enkelt å konkludere med at det holdes omsetning utenfor grunnet den høye antall skuffåpninger. Dersom man holdt omsetning utenfor er det mer sannsynlig at man ville uttatt denne omsetningen i forbindelse med dagsoppgjøret, og ikke åpnet skuffen hver gang man mottok kontanter."

"Ad. Antallskontrollert brus: Det anføres at Skatteetatens beregninger bygger på mangelfull kunnskap om bransjen og matvarepriser. Det er ikke riktig at take-away-kunder velger bort brus for å kjøpe den et annet sted. Da ville menyen de kjøper blitt dyrere og differansen mellom mat og brus fra dagligvarebutikken blitt slik at det ikke vil lønne seg å kjøpe brus annet sted."

Avslutningsvis anføres det at det fremstår som at skatteetaten tolker foretatte observasjoner for å underbygge en forutinntatt konklusjon om at inntekt holdes utenfor omsetningen, og at det således ikke foreligger en objektiv vurdering.

Prinsipal anførsel er at det ikke skal etterberegnes mervediavgift eller ilegges tilleggsavgift.

Subsidiær anførsel er at omsetningstillegget og ilagt tilleggsavgift er satt for høyt.

Skattekontorets vurdering av klagen:

Skattekontoret har vurdert klagerens innsigelser, men kan ikke se at klagene kan føre frem.

Av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b har avgiftsmyndighetene adgang til å fastsette omsetningen ved skjønn når mottatte omsetningsoppgaver finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygger på et ikke korrekt regnskap.

I forbindelse med utøvelsen av skjønnet uttalte Høyesterett i Rt. 1994 s. 260 at ligningsmyndighetene plikter å fastsette det faktiske grunnlag for ligningen på grunnlag av en fri bevisbedømmelse som tar hensyn til alle foreliggende opplysninger. Målet er å komme så nær det faktisk riktige grunnlaget som mulig, og resultatet må ikke fremtre som vilkårlig eller åpenbart urimelig. Beviskravet er alminnelig sansynlighetsovervekt.

Det ble under kontrollen konstatert alvorlige mangler ved regnskapet som svekket troverdigheten til regnskapet. Det ble påvist at selskapet har et betydelig antall skuffåpninger pr dag uten registrerte salg og et stort antall korrigeringer av feilregistreringer uten forklaring og uten at det forekommer nytt salg. I tillegg er det påvist høyt merforbruk av brus i forhold til solgt kvantum etter at det er fratrukket et skjønnsmessig antall flasker brus som det legges til grunn er solgt på studentmeny.

Skattekontoret kom til at ovennevnte forhold ga grunnlag for å fastsette omsetningen til virksomheten ved skjønn.

Det anføres i klagen at alle ansatte er av utenlandsk opprinnelse med manglende språkferdigheter og erfaring. Skattekontoret vil bemerke at restauranten har plikt til å gi opplæring til de som skal jobbe og at den type argumenter ikke kan føre frem.

Videre anføres det at det daglig har vært problemer med kunder som deler regningen, bytter kort mv og at korrigeringer særlig gjelder skoleelever. Til anførselen er å bemerke at det betydelige antall korrigeringer ikke etterfølges av nye salg. Det er korrigeringer uten nye salg som er grunnlaget i skjønnsoppbyggingen. Påstanden om at skatteetaten har vært ensidig i sin skjønnsmessige vurdering er derfor ikke korrekt.

Det anføres at tilbudet for elever med kebab og cola slås inn på kassa som kebab, og at skatteetaten hevder at elevene kjøper cola og etterpå kommer for å kjøpe kebab. Fra skattekontorets side avvises denne anførselen. I rapporten og vedtaket er det skjønnsmessig fratrukket 2000 flasker brus for hvert av kontrollårene, nettopp for å ta høyde for brus tilhørende studentmenyer. Videre er det lagt til grunn at den anses lite sannsynlig at noen stikker innom for kun å kjøpe brus fordi brus kan kjøpes langt billigere på matbutikker i nærheten.

Det anføres at restauranten har et svinn på 20%. Til dette bemerkes det at kontrollen er begrenset til å omfatte omsetningen med hovedfokus på bruk av kassa. Innkjøp av varer til matproduksjonen kontrollert mot salg av mat er således ikke foretatt.

Det anføres at det er stor variasjon i dagsomsetningen i restauranten. På de to obsevasjonsdagene ble det vist tyrkisk film  og at det derfor var mange tyrkiske familier og spiste i restauranten. Skattekontoret vil bemerke at kontrollen er basert på to hele år, og at de to observasjonsdagene ikke er grunnlaget for beregning av omsetningen pr år. I rapporten er det beregnet bruttofortjeneste pr år, som ligger vesentlig lavere enn sammenlignbare virksomheter i Skatt x. Det vil si at selv om de to observasjonsdagene hadde et stort antall gjester vil ikke det få utslag for skjønnsoppbyggingen.

Selskapet anfører at det er alment kjent at borgere av utenlandsk opphav oftere bruker kontanter enn nordmenn. Skattekontoret viser til rapporten hvor det i punkt 6.2.1 fremgår at andel salg betalt med kontanter ble innrapportert med 21% i 2011 og 19% i 2012. Dette er svært lavt for denne type virksomhet. Ved observasjonsbesøk onsdag 26/2-14 utgjorde kontantandelen 32,88% og torsdag 13/3-14 utgjorde kontantandelen 33,84%. Statistisk har det vært en synkende andel av salg betalt kontant de senere årene. Dette viser  et vesentlig gap mellom innrapportert kontantandel og observert kontantandel. Det viser også at kontantandelen ved observasjonene er tilnærmet lik. Dette sannsynliggjør at kontantandelen ligger på 32% som er lagt til grunn i rapporten og vedtaket, og er i samsvar med påstanden om at det blir benyttet en del kontanter.

Tilslutt anføres det at skatteetaten har vist lite kvalitet i den skjønnsmessige vurderingen, at den er basert på dårlig evaluering og har unnlatt å ta i betraktning andre faktorer som taler til gunst for restauranten.

Skattekontoret vil tilbakevise anførselen. Etter skattekontorets oppfatning bygger skjønnet på beregninger foretatt ut fra målinger av virksomhetens faktiske omsetning. Det er gjort skjønnsmessig fradrag for et betydelig antall brus tilhørende studentmeny pr år. Antall skuffåpninger og korrigeringer er reelle. Det skjønnsmessige omsetningstillegget som er vedtatt i saken øker bruttofortjenesten fra 44,6% til 51,4% i 2011 og fra 54,9% til 60,9% i 2012. Gjennomsnittelig bruttofortjeneste for tilsvarende virksomheter i Skatt x er 61,9% i 2011 og 62,6% i 2012. Restaurantens bruttofortjeneste ligger derfor fortsatt under gjennomsnittet i Skatt x etter vedtatt omsetningstillegg. Skjønnet fremstår derfor ikke som vilkårlig eller urimelig.

Bemerkningene i klage datert 27.04.2015 er i stor grad behandlet ovenfor. Skattekontoret vil nedenfor knytte ytterligere bemerkninger til de enkelte anførslene.

Når det gjelder korrigeringer begrunnes det store antallet feilslag i at det benyttes arbeidere med innvandrerbakgrunn med tilhørende språkhindringer og opplæringsvansker. Som nevnt ovenfor kan ikke slike anførsler føre frem. Det er selskapets ansvar, og i selskapets interesse, at kassa er korrekt og med dette foreligger det en plikt til å sørge for at den som står bak kassa utfører sitt arbeid som rutinene tilsier. Antall daglige feilslag har pågått over tid og selskapet kan ikke høres med at dette har grunnlag i den enkelte arbeiders etniske bakgrunn.

Når det gjelder bruttofortjeneste vises det til et høyt svinn som medfører at bruttofortjenesten blir lavere enn ellers. Som nevnt ovenfor er ikke andel svinn kontrollert ved dette ettersynet. Skattekontoret vil likevel bemerke at ved beregning av bruttofortjeneste er det vist til hva gjennomsnittlig bruttofortjeneste i sammenlignbare virksomheter i Skatt x oppnår. Andre virksomheter har også svinn ved sin matproduksjon, og enhver virksomhet vil tilstrebe å holde svinnet så lavt som mulig. Skattekontoret legger derfor til grunn at Klager har rutiner som begrenser svinn i størst mulig grad. Når det gjelder anførselen om at selskapet har presset prisene er dette hensyntatt under ettersynet og i vedtaket, og faktiske tall er lagt til grunn ved kontrollen.

Når det gjelder skuffåpninger anføres det i klagen at dette beror på et høyt antall veksling av kontanter. Ved observasjonene var antall skuffåpninger hhv 7 og 0, mens det ellers er et  gjennomsnitt på 75 skuffåpninger daglig. Det anses påfallende at det skal foreligge et så stort avvik mellom veksling av kontanter ved observasjoner og når det ikke er observasjoner. Det fastholdes at antall skuffåpninger anses unormalt høyt, og at dette ikke kan forklares ved veksling av kontanter alene. Skattekontoret kan ikke kommentere at det er mer sannsynlig at en ville unntatt omsetning i forbindelse med dagsoppgjøret om en holdt omsetning utenfor, enn å åpne skuffen hver gang man mottok kontanter.

Når det gjelder antallskontrollert brus er dette behandlet ovenfor. Skattekontoret vil bemerke at det aldri har vært påstått at take-away-kunder har gått et annet sted for å kjøpe brus når det bestilles kebab inkludert brus. Påstanden er at det virker lite sannsynlig at noen ville velge å gå på restauranten å kjøpe kun brus, fordi brus alene kjøpes langt billigere i butikken ved siden av restauranten.

Når det gjelder tilleggsavgift behandles dette nedenfor.

Tilleggsavgift

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd første punktum.

Det er ilagt tilleggsavgift med 20% for overtredelsen, med begrunnelse at uoppgitt omsetning skyldes at foretaket ikke har opptrådt i samsvar med reglene som gjelder for utøvelse av virksomhet ved ikke å sørge for at alt salg ble registrert på kassaapparatet. Skattekontoret har ved oppbygging av skjønnet tatt utgangspunkt i forholdet mellom kontant- og terminalsalg og lagt til grunn en lavere andel kontantsalg enn det observasjonene tilsa. Skattekontoret finner således, med klar sannsynlighetsovervekt, at avgift i alle fall er unndratt med det avgiftsbeløpet som er fastsatt.

Uaktsomhet foreligger i de tilfeller den næringsdrivende ikke har satt seg inn i regelverket som gjelder for hans virksomhet. Unnlatelse av å sørge for nødvendig bistand for å kunne håndtere reglene om å betale korrekt avgift anses uaktsomt. Skattekontoret er av den oppfatning av at selskapet ville ha beregnet og betalt inn riktig avgiftsbeløp dersom det hadde satt seg inn i reglene for næringsvirksomheten som drives. Skattekontoret finner derfor med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet har opptrådt uaktsomt.

I de tilfeller den avgiftspliktige har utvist uaktsomhet ilegges det normalt 20% tilleggsavgift. Skattekontoret ser ikke at det foreligger grunnlag i saken for å fravike dette.

Skattekontoret innstiller på følgende

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.