KMVA 8650: Etterberegning av oppkrevd, ikke innberettet avgift. Mval. § 15-9

Klagedato: 4. juni 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen

Saken gjelder: Etterberegning av oppkrevd, ikke innberettet avgift

Samlet påklaget beløp utgjør kr 36 500

 

Stikkord: Manglende innberetning

 

Bransje: Markedsføring og salg

 

Mval: § 15-9

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2015 sak KMVA 8650 - Klager

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

 

Klager xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med plikt til å levere årlig omsetningsoppgave fra og med 2011. Fra og med 2014 er oppgaveplikten endret til 2-månedlige terminer.

 

Selskapet driver med markedsføring og salg.

 

Skattekontoret tok ut årsoppgaven for 2014 til kontroll. Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning av merverdiavgift da det var flere fakturaer i regnskapet som ikke var innberettet.

 

I e-post av fra daglig leder og innehaver 4.juni 2015, ble etterberegningen påklaget. Klagen er rettidig.

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, men det er ikke kommet merknader til innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag
01.09.2014
2 Div. e-poster siden klage ble mottatt (Svar på oppgavekontroll) 30.03.2015
3 Varsel om fastsettelse 15.04.2015
4 Tilsvar til varsel 27.04.2015
5 Vedtak 11.05.2015
6 Sendt forklaring pr epost vedr. vedtak og mottatt tilsvar til dette (Klage)  04.06.2015 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Etterberegning av uteholdt omsetning

 

1. Etterberegning

 

1.1 Sakens faktum

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

”Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 36 500. Se vedlagte vedlegg.

 

Begrunnelse for vedtaket

 

Saken i korte trekk:

Vårt første vedtak datert 19.09.2014 ble gjort på grunn av at vi ikke mottok noe regnskap/bilag. I ettertid er dette avklart med at forretningsadressen på virksomheten ikke var korrekt, men det kan ikke ses at vi mottok brevene i retur. Skattekontoret mottok telefon på nyåret 2015 og det ble avtalt å sende kopi av våre utgående brev til den nye forretningsadressen og vi mottok tilsvar den 26.02.2015 sammen med regnskap/bilag. Etter gjennomgang av først innsendt regnskap/bilag ble det tatt opp pr epost datert 02.03.2015 at vi hadde noen merknader til føringene. I eposten ble det opplyst at det er fakturadato som skal gjelde som dokumentasjonsdato. Det er den som skal legges til grunn for hvilke år beløpet skal føres i og innberettes på. Det kan ikke trekkes fra åpne poster, men må innberettes og betales på vanlig måte.

 

Etter dette ble det avtalt at det skulle sendes inn et nytt regnskap som tok hensyn til ovennevnte. Nytt regnskap ble mottatt 23.03.2015. Ved gjennomgang av føringene på de utgående fakturaene var det fremdeles fire stk. åpne poster hvor fakturaene var stilet til Selskap 1 AS . Disse er holdt utenfor i regnskapet på grunn av at fakturaene ikke er blitt betalt. Beløpet utgjør kr 36 500 i utgående avgift.

 

Deres tilsvar:

Du skriver i epost datert 03.03.2015 at du har en kunde som ikke har gjort opp for seg på store deler av det som er fakturert både i 2013 og 2014, da han mener at det ikke er blitt levert det han bestilte. Dette bestrides fra deres side og det blir sak i forliksrådet om dette. Vi antar at det gjelder samme kunde som nevnt over hvor fire poster står åpne.

 

Du opplyser at det er purret skriftlig flere ganger og forsøkt flere ganger å komme til en løsning begge kan leve med, men saken må bli avgjort i forliksrådet.

 

Skattekontorets vurdering:

I henhold til Merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd står det at avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak.

 

Oppkrevd avgift på fakturaene skal innberettes og betales på den termin fakturadato viser, jf. § 15-9. Dette gjelder selv om de ikke er betalt. En leverandør vil ofte ta en risiko ved inngåelse av kontrakter med sine kunder, noe som ofte vil være en del av det å drive næringsvirksomhet for egen regning og risiko.

 

Fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift kan korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt, jf. § 4-7.

 

Når en sak skal opp i forliksrådet er det usikkert hvilket resultat det blir i saken. Skattekontoret mener derfor at beløpet må betales inn, da det er utstedt utgående fakturaer med merverdiavgift. Resultatet i forhandlingene i forliksrådet vil avgjøre om beløpet kan føres som endelig tapt, eller om det kan utstedes kreditnotaer, hvis det er feil eller mangler ved varen, eller om det blir forlik på noe av beløpet.

 

Skattekontoret tolker innsendt regnskap slik at de åpne postene er holdt utenfor avgiftspliktig omsetning.

 

Oppgitt omsetning er: kr 610 175 + mva kr 152 543,75 som tilsammen utgjør kr 765 718,75

 

Inngående avgift til fradrag er oppgitt i regnskapet til kr 92 206,82

 

Åpne poster som også skulle vært oppgitt som omsetning er:

Kr 146 000 + mva kr 36 500 tilsammen kr 182 500 i tillegg til ovennevnte beløp.

 

Skattekontoret vedtar å etterberegne kr 36 500 i merverdiavgift som ikke er oppgitt som omsetning og legger ellers tallene i regnskapet til grunn.

 

Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående og inngående merverdiavgift når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, jf. Merverdiavgiftsloven § 18-1 bokstav b.

 

Skattekontoret anser derfor at oppkrevd avgift må innbetales, da saken ikke er avklart i forliksrådet pr d.d. hva utfallet av denne saken blir. ”

 

1.3 Klagers innsigelser

Følgende hitsettes fra klagen:

"Det jeg har protestert på, og som jeg fremdeles protesterer på, er at dere skjønnsligner mitt lille enkeltmannsforetak - som vakler seriøst i sømmene også fordi jeg har vært så mye syk – på fakturert beløp som aldri har blitt betalt inn, og som jeg sansynligvis, hvis jeg er heldig, kun vil få inn småpenger av når saken endelig en gang kommer opp i Forliksrådet.

 

Jeg protesterer fordi det fremstår som urettferdig at dere foretar en skjønnsmessig vurdering med utfall at det IKKE er økonomiske problemer som gjør at debitor nekter å betale. Og jeg undres hva motivet for den vurderingen er.  

Sånn jeg ser det, er økonomiske problemer den mest sansynligegrunn til at utestående ikke ble betalt - det siste halvåret var de nemlig ekstremt sene til å betale inn regningene jeg sendte dem. Til det stoppet helt opp. Så forklarer de det selvsagt med at de ikke var fornøyde med jobben, for da blir det en tvistesak og ikke en inkassosak. For meg er det innlysende at jobben ikke har vært dårlig, samtlige av mine kunder har kommet tilbake for flere oppdrag og de har alle vært svært fornøyde med jobben jeg har gjort. Ingenting er annerledes med dette firmaet i så måte.

 

En annen grunn til at jeg finner det så utrolig at dere kan fatte et slikt vedtak, er den klare konsekvensen dere vet det vil få for meg og mitt firma. Allikevel «stikker dere fingeren i været» som man sier for å finne vindretningen, og foretar et skjønn som jeg ikke kan se gagner noen – heller ikke dere i det lange løp. Jeg ville tro lille Norge er bedre tjent med at det tikker inn små momsbeløp og skattetrekk fra mitt firma fremover enn at jeg skal sitte hjemme og motta trygd. «Skjønnet» kunne like godt gått den andre veien; ingen hadde blitt skadelidende og alle hadde fått sitt når saken var ferdig i Forliksrådet.

 

Konklusjonen deres kunne like gjerne vært «uteblitt betaling antas å skyldes debitors betalingsvansker og momsinnkreving avventes til Forliksrådet har fastsatt skyldig beløp», jeg vil sågar tro det er nærmere sannheten. Og så hadde alt gått bra for alle parter."

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret fastholder etterberegningen av utgående merverdiavgift. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere:

 

Det følger av mval § 15-1 første ledd og annet ledd bokstav c at avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave som viser all utgående merverdiavgift som er beregnet. Videre vises det Merverdiavgiftsforskriften § 15-10 jf. bokføringsloven og bokføringsforskriften hvor det fremgår at avgiftssubjekt plikter å ha et ajourholdt regnskap hvor dokumentasjon for omsatte tjenester, avgiftspliktige tjenester, og bilag som kan dokumentere rett til fradrag for inngående merverdiavgift foreligger, og hvor de beløp som fremkommer av regnskapet danner grunnlaget for innsendelse av hovedoppgaven. Videre følger det av mval. § 15-9 at beløp skal oppgis i omsetningsoppgaven for den termin dokumentasjonen er utstedt

 

Kontrollen viser at ikke all oppkrevd merverdiavgift er innberettet til staten. En gjennomgang av regnskapet oversendt 23. mars 2015 viste fire åpne poster i forbindelse med fakturaer stilet til Selskap 1 AS . Utgående avgift utgjør tilsammen kroner 36 500.

 

Det ble opplyst at disse er holdt utenfor regnskapet fordi fakturaene ikke er betalt, og at kunden bestrider størrelsen på beløpene som er fakturert. Videre at saken nå er klaget inn til forliksrådet da det ikke har lykkes å komme til en enighet om vederlaget.

 

Når det utstedes en faktura med utgående merverdiavgift plikter avgiftssubjektet å innrapportere beløpet på omsetningsoppgaven, jfr mval §§ 15-1 jf. 15-9 samt 15-10 jf. bokføringsloven og bokføringsforskriften overtrådt. Det er således uten betydning om beløpet er betalt og/eller omstridt.

 

Det vises i denne sammenheng til følgende i Merverdiavgiftshåndboken 11.utgave 2015 s.806:

"Et omtvistet krav må faktureres dersom selger mener at han har et krav på kjøper. Fakturering kan ikke unnlates ved å fremme kravet i f.eks. protokoller fra byggemøter mv. Videre skal avgiftspliktig omsetning bokføres og innberettes i den termin fakturaen er utstedt, uavhengig av om det underliggende kravet er omtvistet. Ved bokføring i avgiftsrettslig sammenheng er det realisasjonsprinsippet, og ikke forsiktighetsprinsippet, som gjelder. Hvorvidt kravet kan tapsføres etter mval. § 4-7 må vurderes for seg, se KMVA 5893 og KMVA 8014."

 

Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system, og staten er derfor avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de regler som gjelder for beregning og innberetning av merverdiavgift i sin virksomhet, samt å sørge for at reglene blir fulgt. Aktsomhetskravet til avgiftspliktige er strengt, da feil som avgiftspliktige gjør kun vil bli oppdaget ved kontroll.

 

I klagen anføres det at skattekontoret har foretatt en skjønnsmessig vurdering hvor det er konkludert med at manglende betaling ikke skyldes økonomiske problemer hos skyldner. Videre at den manglende betaling i dette tilfellet like gjerne kunne vært manglende betalingsevne som er årsak til det utstående. Til dette bemerkes det at det i dette tilfellet på nåværende tidspunkt uansett ikke er avgjørende hva som er årsaken til manglende betaling; den tid en virksomhet har oppkrevd merverdiavgift, skal den innbetales og innberettes i påfølgende termin. Dette gjelder uavhengig av om den er gjort opp eller ikke, slik at også omtvistede krav må innberettes. Dersom det på tidspunktet for innlevering av oppgaven var uklart om en faktura vil bli kreditert, vil ikke det få betydning for virksomhetens rapporteringsforpliktelse for 2014, ettersom en eventuell kreditnota tidligst skal tidfestes etter at saken er behandlet i forliksrådet.

 

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn en etterberegning av utgående avgift. Det bemerkes forøvrig at dersom det gis et prisavslag til en kunde som ikke har betalt kan innberettet merverdiavgift korrigeres først i den termin det er utstedt kreditnota, ikke for den termin det opprinnelig er fakturert.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.