KMVA 8658: Etterberegning av utgående avgift for 2010 og 2011 etter bokettersyn som følge av uoppgitt omsetning fra næringsinntekt. 20 % tilleggsavgift på skjønnsfastsatt utgående avgift. Mval: § 18-1 (1) b, § 21-3 (§ 55, § 73)

Klagedato:  17. april 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen 

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift for 2010 og 2011 etter bokettersyn som følge av uoppgitt omsetning fra næringsinntekt. 20 % tilleggsavgift på skjønnsfastsatt utgående avgift

Samlet påklaget beløp utgjør kr 140 223

 

Stikkord: Skjønnsfastsatt omsetning Tilleggsavgift

 

Bransje: Utleie av biler, samt kjøp, salg og import av biler

 

Mval:    § 18-1 (1) b, § 21-3 (§ 55, § 73)  

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. september 2015  i sak KMVA 8658 - Klager

Skatt x har avgitt slik

 

i n n s t i l l i n g :

Klager, org.nr. xxx xxx xxx er registrert som et NUF (Norskregistrert avdeling av utenlandsk foretak) og ble stiftet 23. august 2010. Selskapets virksomhet består i utleie av biler, samt kjøp, salg og import av biler. AA er i enhetsregisteret oppført som daglig leder, men hennes samboer, BB, har også vært medvirkende i selskapets drift.

 

På bakgrunn av etterkontroll for inntektsårene 2010 og 2011, jf. rapport av 25. april 2013, fattet skattekontoret den 12. februar 2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter. Total fastsatt merverdiavgift utgjorde kr 120 193, 20 % tilleggsavgift kr 24 038.

 

Klage fra Advokatene NN v/ adv. CC er datert 17. april 2015, og anses som rettidig.

 

Skattekontoret har etter en gjennomgang av klagen funnet å redusere skjønnet for LS 00000  fra kr 23 600 med kr 16 700 til kr 6900 (jf vedlegg 11). Reduksjon i merverdiavgiften utgjør kr 3340. Tilleggsskatten reduseres for tilsvarende beløp, og utgjør en reduksjon på kr 668.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

Det vises forøvrig til vedtaket.
Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Rapport etterkontroll 25.04.13
2 Rapport etterkontroll - vedlegg
Oppsummering biler for 2010 og 2011 25.04.2013
3 Vedlegg  til rapport
Tilsvar fra virksomheten  Mottatt 22.04.13
4 Skattekontorets varsel om endring  06.03.14
5 Tilsvar fra skattyters fullmektig m/vedlegg 19.05.14
6 Tillegg til tilsvar fra skattyters fullmektig 03.09.14
7 Skattekontorets svar på fullmektigens tilsvar 15.09.14
8 Skattekontorets vedtak  12.02.15
9 Fastsettelse-flere terminer 17.02.15
10 Klage fra skattyters fullmektig 17.04.15
11 Skattekontorets vedtak, delvis omgjøring 06.08.15

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Skjønnsfastsatt utgående avgift på kr 107 276 og endring av inngående avgift på kr 9577 2. Tilleggsavgift på kr 23 370

 

1. Skjønnsfastsatt utgående avgift

 

Sakens faktum

På bakgrunn av kontrollen for årene 2010 og 2011 fattet skattekontoret den 12. februar 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift. Skjønnsmessig fastsatt utgående avgift utgjorde kr 110 616, endring av inngående avgift utgjorde kr 9 577 og tilleggsavgift utgjorde kr 24 038, samlet kr 144 231 å betale.

 

Kontrollen avdekket at det forelå brudd på grunnleggende bokføringsprinsipper ved at det ikke var innlevert pliktige oppgaver, det var bokførte opplysninger som ikke viste om de var berettigede og manglende fullstendighet av bokførte opplysninger i forbindelse med kjøp og salg av biler. Videre ble det avdekket at dokumentasjonen ved utleie av biler var utilfredsstillende - mangelfull salgsdokumentasjon, manglende dokumentasjon ved kontantsalg og kostnadsbilag som ikke oppfylte vilkårene for legitimasjon.

 

Gjennom kontrollen har skattekontoret funnet at det er svært vanskelig å sette opp en fullstendig oversikt over utleie av biler i kontrollårene på grunn av alle manglene ved selskapets dokumentasjon. Som følge av alle manglene har skattekontoret således foretatt en skjønnsfastsettelse. Skattekontoret har lagt ned en betydelig innsats i å komme frem til så riktig resultat som mulig. Det er innhentet en rekke opplysninger fra ulike registre og for bilenes bevegelser. Ut fra de opplysninger skattekontoret har innhentet har man så satt en årlig utnyttelsesgrad på bilparken og trukket i fra dager hvor det er dokumentert at bilene ikke har vært disponible. Utnyttelsesgraden er satt svært lavt (50 %) og medfører at utgående avgift er øket med kr 34 750 for 2010 og kr 75 866 for 2011. I tillegg tilbakeføres inngående merverdiavgift med kr 1836 for 2010 og kr 7741 for 2011. Tilleggsavgift er beregnet med 20 %, og utgjør kr 7317 for 2010 og kr 16 721 for 2011.

 

I forbindelse med klagen er det fremlagt dokumentasjon for at en av bilen har stått på verksted deler av tiden den var ansett som disponibel for selskapet. Skattekontoret har derfor foretatt et omgjøringsvedtak som berører dette kjøretøyet. Omgjøringen innebærer en reduksjon i merverdiavgift på kr 3340 og reduksjon i tilleggsskatten på kr 668 for 2011 (jf vedlegg 11).

 

Klagen gjelder forøvrig også økning av arbeidsgiveravgift og tilleggsavgift samt økning av lønnsinntekt for BB og tilleggsskatt for årene 2010 og 2011 for de samme forholdene. Skatteklagenemnda skal behandle denne delen av klagen.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 12. februar 2015:
"MERVERDIAVGIFT

 

Skjønnsgrunnlag

Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd at beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift kan fastsettes ved skjønn, når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke finnes ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

 

Ettersynet har vist at det foreligger vesentlige mangler ved regnskapet. I følge punkt 5 i rapporten foreligger det brudd på grunnleggende bokføringsprinsipper, salgsdokumentasjonen er mangelfull, det er manglende dokumentasjon i forhold til kontantsalg og kostnadsbilagene er ikke tilfredsstillende. Regnskapet finnes derfor ikke å være ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning og dette er egnet til å svekke tilliten til regnskapet. Vilkårene for fastsettelse ved skjønn er således oppfylt.

Skjønnsutøvelsen

Skattekontoret har brukt et belegg av bilflåten på 60 % ved beregning av omsetningstillegget. Fra selskapets side er skjønnsutøvelsen blitt anført å være altfor høyt og sterkt urimelig. Begrunnelsen er blant annet at selskapets biler er gamle med behov for en del reparasjoner, at virksomheten ikke har eget forretningslokale og at de ikke kan sammenlignes med de store aktørene som for eksempel AVIS. Skattekontoret vil bemerke at selskapet ikke er blitt sammenlignet med mer profesjonelle aktører ved beregning av utnyttelsesgraden, og at selskapet således ligger betydelig lavere enn for eksempel AVIS.

 

Det anføres fra selskapets side at antatt utleiepris er satt altfor høyt, og at det strider mot sin egen urimelighet at det i skjønnet ofte er lagt til grunn en langt høyere utleiepris i 2011 enn 2010 for samme bil. Til dette vil skattekontoret bemerke at det i hovedsak er benyttet det samme tallmaterialet som selskapet har benyttet.

 

Skattekontoret vil videre påpeke at BB har drevet lenge i bransjen, og har opparbeidet seg et relativt fast kundegrunnlag. Det har derfor ikke vært nødvendig med noen omfattende annonsering for å få leid ut bilene.

 

Avgiftspliktig omsetning

Det følger av hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 3-1 at utleie, kjøp, salg og import av biler er avgiftspliktig omsetning.

 

Omsetning – rapportens punkt 6.2

Det følger av hovedreglen i mval § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Etter mval § 8-4 gjøres det unntak fra hovedregelen for personkjøretøy med mindre de benyttes som salgsvare, utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet, jf første ledd, annet punktum bokstav a, b og c.

 

2010

Bil med registreringsnummer BR 00000 ble 22.juni 2010 kjøpt fra selskapet Selskap 1 som gikk konkurs 6. mai 2010. Bilen ble benyttet som utleiebil i Selskap 1. Bilen ble solgt 26.08.2010, og den har ikke vært utleid i følge selskapets brev datert 22.04.2013. Det er bokført kostnader for bilen i utleievirksomheten både i 2010 og 2011. Verken kostpris eller salgssum er bokført i regnskapet. Ovennevnte salg oppfyller ikke vilkåret for fradrag.

 

Bilen er ikke nevnt i tilsvarene av 19.05.14  og av 03.09.14.

Varslet tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 1 836 vedtas.

2011

Varslet tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr 2 400 for ovennevnte bil med registreringsnummer BR 00000 vedtas.

 

Bil med registreringsnummer UR 00000 ble solgt i februar, og har i følge virksomhetens brev datert 22.04.2013 ikke vært utleid dette året. Virksomheten har for 2011 krevd fradrag for årsavgift, omregistreringsavgift og vedlikeholdskostnader i regnskapet. Merverdiavgift på vedlikeholdskostnadene utgjør kr 1 799. Salget er ikke bokført i regnskapet, og kostnadene er således ikke fradragsberettigete.

 

I tilsvar av 19.05.14 anføres det at bilen ikke er benyttet i utleievirksomheten. Den ble anskaffet for salg og det anføres at det ikke er mottatt leieinntekter på bilen. Det er vedlagt et dokument hvor Espen Strand bekrefter å ha lånt bilen i 5 måneder med formål om å kjøpe den. Etter møtet 11.09.14 besvarte Skatt xtilsvaret i brev datert 15.09.2014, og fant ikke grunnlag for å endre det foreslåtte skjønnet. Begrunnelsen var at kostnadene på bilen var bokført i regnskapet samt at det ikke virker sannsynlig at den ble lånt ut i 5 måneder sett hen til selskapets økonomiske situasjon. Senere bemerkninger fra selskapet foreligger ikke.

 

Skattekontoret finner ikke grunnlag for å fravike tilsvaret av 15.09.2014, og varslet tilbakeføring av fradragsført inngående avgift vedtas.

 

Bil med registreringsnummer BR 00001 eies av DD, men det er for august og september 2011 bokført kostnader på bilen i Klagers regnskap. Bilen er ikke benyttet i utleievirksomheten, og omsetningen av bilen er ikke ført i regnskapet. Vilkårene for fradragsrett er ikke oppfylt.

 

Bilen er ikke nevnt i tilsvarene av 19.05.14 og av 03.09.14.

 

Varslet tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 3 542 vedtas.

 

Samlet tilbakeføres fradragsført inngående avgift med kr 1 836 for 2010 og kr 7 741 for 2011.

Utleie

Det er bokført driftsunderskudd for utleievirksomheten for begge kontrollårene. I rapporten antas det at det foreligger mer omfattende utleie. Dette begrunnes blant annet i følgende forhold:

• Det foreligger mange registreringer av bompasseringer for bilene i perioder hvor det ikke er bokført utleie av bilene. Virksomheten har forklart dette med intern bruk, bompasseringer som følger bombrikker hvor disse kan være fjernet fra bilen, bytting av biler og biler til prøvekjøring.

• Bilene har lav utnyttelsesgrad, det vil si besatte utleiedager i prosent av antatte dager til disposisjon. I rapporten er utnyttelsesgraden i gjennomsnitt beregnet til 13 % for 2010 og 25 % for 2011. I rapporten foreslås det en utnyttelsesgrad på 60 %.

• Klager har en del biler, og har ikke plass til dem hjemme. Det er forklart at bilene kunne være på verksted, stå parkert på bensinstasjoner, på flyplassen Torp og lignende. I følge rapporten er dette en indikasjon på kontinuerlig utleievirksomhet

• Det er lav omsetning i kontrollårene.

• Dokumentasjonen av kontantomsetningen er mangelfull. Det ble ikke registrert kontantomsetning i 2010, mens for 2011 utgjorde kontantomsetningen halvparten av omsetningen. Det legges til grunn at det var kontantomsetning i 2010 også.

Utnyttelsesgrad

Bilenes utnyttelsesgrad er beregnet med grunnlag i fakturaer og leiekontrakter, hvor utleieperioder og disponeringstidspunkt er oppgitt. Det er i rapporten lagt til grunn en utnyttelsesgrad på 60 %. Dette er en langt lavere utnyttelsesgrad enn det som av bransjen anses å være lønnsomt. Selskapet anfører at utnyttelsesgraden på 60 % av bilene er satt for høyt. Det vises blant annet til selskapets nyetablering i 2010, ingen forretningsadresse og annonsering, og gammel bilpark. Skattekontoret fremhever at når virksomheten har en del faste kunder, vil dette være med på å øke beleggingsprosenten og anførselen forretningsadresse og annonsering mister noe av sin betydning. I tillegg er regnskapet ufullstendig, beleggingsprosenten er lav og kontantomsetning holdes utenfor regnskapet.

 

Det er registrert bompengepasseringer i perioder hvor bilene ikke er registrert utleid, og det er krevd fradrag for både bomkostnader og parkeringsbøter i samme perioder.

 

Det er stilt spørsmål til selskapet om bilenes plassering når de ikke er utleid. Utfra selskapets anførsler er det fem biler som stod hver dag i 2010 og ni biler som stod hver dag i 2011. Selskapet anfører at bilene blant annet står hos profesjonelle kunder, på verksted og en står på Torp flyplass.

 

Skattekontoret er av den oppfatning at det foreligger tvil om selskapets anførsler og dokumentasjon for den enkelte bil. I skattekontorets brev datert 15.09.2014 foreslås det å redusere skjønnet med kr 18 100 for BD 00000 og med kr 16 500 for LS 00001 i 2011.

 

Skatteetaten skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Skatteetaten finner det lite sannsynlig at selskapet til enhver tid har 5 biler stående i 2010 og 9 biler i 2011. Det er ikke gitt forklaring på hvor bilene er plassert, sett bort fra at det er antydet at bilene står hos profesjonelle kunder. I tillegg anføres det at bilene står en del på verksted, og at det står en bil på Torp flyplass. Det er videre anført at behovet for utleie ikke er så stort for så billige og gamle biler, og at det er varierende utnyttelsesgrad.  Det anses tvilsomt at det er et såpass stort omfang av biler som til enhver tid ikke er utleid i en utleievirksomhet. Skattekontoret finner det etter en helhetsvurdering mest sannsynlig at bilene er utleid utover det som er oppgitt.

 

Det foreligger ikke uenighet som at skattekontoret har skjønnsadgang i saken. Skattekontoret finner det lite hensiktsmessig å gå inn på den enkelte bil sett hen til usikker dokumentasjon i saken. Etter å ha vurdert selskapets merknader, og for å tilstrekkelig imøtekomme dets anførsler endrer skattekontoret selskapets skjønnsmessige utleiebelegg fra 60 % til 50 %. Beløpsmessig utgjør dette kr 153 975 for begge kontrollårene. For 2010 gir det en reduksjon i omsetningen på kr 43 415 for utleie av 11 biler, fra varslet beløp, kr 215 846 til kr 172 431. Følgende biler er tatt med i beregningen: BD 00000, BP 00000, DK 54127, LH 00000, LH 00001, LJ 00002, LJ 00003, LJ 00004, LJ 00008, LS 00001og UR 63168.

 

For 2011 gir det en reduksjon i omsetningen på kr 110 560 for utleie av 14 biler, fra varslet beløp, kr 496 113 til kr 385 553. Følgende biler er tatt med i beregningen: BD 00000, BP 00000, DL 00000, LH 00000, LH 00001, LJ 00001, LJ 00002, LJ 00003, LJ 00004, LJ 00005, LJ 00006, LJ 00007, LJ 00008, LS 00001og LS 00000.

2010

Det ble varslet økning av merverdiavgift som følge av utleie av 11 biler. Beløpsmessig utgjør dette kr 41 700.

 

Reduksjon av skjønnsmessig utleiebelegg fra 60 % til 50 % gir følgende beregning:

 

41 700 x50/60 = kr 34 750.

 

Etterberegning av utgående merverdiavgift utgjør kr 34 750.

 

2011

Det ble varslet økning av merverdiavgift som følge av utleie av 14 biler. Beløpsmessig utgjør dette kr 91 040.

 

Reduksjon av skjønnsmessig utleiebelegg fra 60 % til 50 % gir følgende beregning:

 

91 040 x50/60 = kr 75 866.

 

Etterberegning av utgående merverdiavgift utgjør kr 75 866.

 

Etterberegning av utgående merverdiavgift for 2010 og 2011 utgjør totalt kr 110 616.

 

Det varsles om en samlet øking av merverdiavgift ved salg og utleie for 2010 og 2011 på kr 120 193.

Renter

Det følger av skattebetalingslovens kap. 11 at det skal ilegges renter når det fastsettes avgift etter mval § 18-1. Renter beregnes etter skattebetalingsloven § 11-2, jf. § 11-6. Det vises ellers til vedlegg til vedtak om minking/økning av merverdiavgift."

 

Klagers innsigelser

Advokatene NN v/adv. CC har på vegne av avgiftspliktige i brev av 17. april 2015 påklaget skattekontorets vedtak. Klagen omfatter skjønnsfastsatt omsetning, omgjøring av inngående avgift samt ilagt tilleggsavgift i den forbindelse.

 

Klagen begrunnes med at skjønnet er sterkt urimelig. Klagen hitsettes i sin helhet:

 

"Jeg viser til vedtak fattet av Skatt x den 12. februar 2015. Klagefristen er innvilget utsatt til den 17. april d.å. Klagen er rettidig innsendt.

 

Vedtak om skjønnsmessig økning av lønnsinntekt for BB samt vedtak om økning av merverdiavgift og arbeidsgiveravgift påklages herved.

 

Det som er anført i vårt tilsvar og tillegg til tilsvar fastholdes.

I  Klager
Følgende vedtak er fattet:

Merverdiavgift:
2010:
Skyldig merverdiavgift kr 36 586
Tilleggsavgift ilegges med 20 % kr 7 317

 

2011:
Skyldig merverdiavgift kr 83 607
Tilleggsavgift ilegges med 20 % kr 16 721

 

2010:
Skjønnsmessig økning av lønnsinntekt kr 172 431,-
Personinntekt økes med samme beløp
Tilleggsskatt ilegges med 30 % av unndratt skatt

 

2011:
Skjønnsmessig økning av lønnsinntekt kr 385 553,-
Personinntekt økes med samme beløp
Tilleggsskatt ilegges med 30 % av unndratt skatt

 

1  Årsoppgaver og selvangivelse er innlevert til Skatteetaten i Danmark Det fremgår av vedtakets side 5 at det ikke er fremlagt dokumentasjon på at morselskapet har oppfylt sine forpliktelser overfor danske myndigheter. Det legges derfor til grunn at forpliktelsene ikke er oppfylt.

 

Det har tatt tid å få slik fremskaffet slik dokumentasjon, men nå fremlegges den.

Vedlegg 1:  Bekreftelse fra danske offentlig skattevesen om at årsoppgave og selvangivelse er innsendt for kontrollperioden

 

2  Skatteetatens begrunnelse for utholdt omsetning «Klager har en del biler, og har ikke plass til dem hjemme. Det er forklart at bilene kunne være på verksted, stå parkert på bensinstasjoner, på flyplassen Torp og lignende. Ifølge rapporten er dette en indikasjon på kontinuerlig utleievirksomhet»

 

Vedlagt følger en bekreftelse fra Selskap 1 om at Klager parkerte biler på deres parkeringsplasser i xx veien.

 

Vedlegg 2:  Bekreftelse fra Selskap 1, datert 11. desember 2014

 

Vedlagt oversendes bekreftelse fra Selskap 2 hvor det bekreftes at LS 00000 har i store perioder stått på verkstedet.

 

Vedlegg 3:  Bekreftelse fra Selskap 2

 

Dokumentasjonen indikerer nettopp ikke kontinuerlig utleievirksomhet, men at det har vært store reparasjoner på bilene herunder lite utleie.

 

2.1  Utnyttelsesgrad

Som det fremgår av bokettersynsrapportens punkt 6.4 er skjønnsgrunnlaget lav utnyttelsesgrad. Det fremgår videre av rapportens side 14 at «Det momentet som imidlertid vil kunne tillegges stor vekt er den enkelte bils beregnede utnyttelsesgrad...»

 

Utnyttelsesgraden til Selskap 3 er brukt som sammenligningsgrunnlag for Klager. Dette er et selskap som har tilgang på en bilpool og som ikke kan sammenliknes med Klager. Selskap 3 har nye biler, dvs. lite reparasjoner og kan ta ut og innlevere biler til en bilpool når man ikke trenger bilene. De har også faste avtaler med verksteder og forsikringsselskaper om utleie til deres kunder. De har også egen skranke på xx flyplass og kontor i xxxx og i zzzz.

 

Ett eksempel på hvor urimelig skjønnet er: BD 00000 (2000 modell Renault Senic, Golf). Denne bilen ble kjøpt for kr 14 000,- i juni/juli 2010 og bokførte leieinntekter var ut året på kr 12 400 inkl. mva. Ved skjønnsutøvelsen er inntekten økt med kr 11 000. Samme bil er bokført leieinntekter på ca. kr 16 500,-. Ved skjønnsutøvelsen er inntekten økt med kr 46 900. Man får her en samlet inntekt på kr 86 700,- på 18 måneder på en investering på kr 14 000. Dette er en 11 år gammel bil som er kjørt 235 000 km.

  Det er både i tilsvaret og tillegg til tilsvaret forklart hvorfor skjønnsutøvelsen er uriktig. Skatteetaten har valgt å unnlate å gå inn på hver enkelt bil herunder skjønn for hver enkelt bil, selv om vår side mener å ha fremlagt god dokumentasjon på at skjønnet er sterkt urimelig.

 

I vårt tilsvar er det fremlagt dokumentasjon som tilsier at skjønnet er sterkt urimelig.

 

For 2010, mener vår side det er fremlagt dokumentasjon som tilsier at skjønnsmessig fastsatt inntektstillegg skal reduseres med kr 112 900,-.

 

For 2011, mener vår side at det er fremlagt dokumentasjon som tilsier at skjønnsmessig fastsatt inntektstillegg skal reduseres med kr 86 700,-

 

I vårt tillegg til tilsvaret er det fremlagt ytterligere dokumentasjon.

 

For 2010, mener vår side det foreligger dokumentasjon som tilsier at skjønnsmessig fastsatt inntektstillegg skal reduseres med kr 12 400,-.

 

For 2011, mener vår side at det foreligger dokumentasjon som tilsier at skjønnsmessig fastsatt inntektstillegg skal reduseres med kr 197 400,-.

 

Tillagt stor vekt ved skjønnet er også spørsmålet hvor bilene til enhver tid har vært plassert. I møter har mine klienter forklart dette, men deres forklaring har ikke blitt lagt til grunn. Nå har vi også innhentet bekreftelse fra ulike hold om at deres forklaring medfører riktighet.

 

2.2  LJ 00003

Vedlagt oversendes kjøpekontrakt for LJ 00003. Kjøpekontrakten dokumenterer at bilen ikke var tilgjengelig fra selskapet før i november. Det fremgår videre av kjøpekontrakten at det må utføres en større reparasjon før den kan leies ut.

 

Vedlegg 4:  Kjøpekontrakt datert november 2010 Skatteetaten har feilaktig lagt til grunn at bilen ble leid ut allerede fra 1. juli 2010.

 

2.3  BP 00000

Av skatteetatens brev datert 15. september 2014 på side 1, tredje avsnitt fremgår det blant annet at

 

«For 2010 er det således akseptert at to biler uten leieinntekter likevel er utleid. Trolig gjelder det BP 00000 og LH 00001.»

 

Det bestrides at det er akseptert at biler uten oppgitt utleieinntekter aksepteres. Det er arbeidet med å fremskaffe dokumentasjon på en rekke biler. Det er utrolig ressurskrevende og derfor har man prioritert de bilene hvor skjønnet er størst.

 

Det bestrides at BP 00000 ble leid ut i 2010. Det er tidligere fremlagt dokumentasjon på at bilen var avregistrert i 2010. Den kunne således ikke vært utleid. Bilen hadde en feil som ikke ble godkjent gjennom EU-kontroll før den ble reparert.

 

2.4  LH 00001

Det er også fremlagt dokumentasjon på at denne bilen ikke var utleid, da den sto på verksted en lengre periode pga. stor reparasjon. Det finnes heller ingen bompasseringer på denne bilen. Dette underbygger at skjønnet må korrigeres.

 

2.4  Skjønnsutøvelsen Skjønnet er korrigert noe, ved at skjønnsmessig utnyttelsesgrad er redusert fra 60 % til 50 %. Det kan synes som om skatteetaten ikke har vurderte dokumentasjonen som er fremlagt for hver enkelt bil. Det anmodes om at dette gjøres, og at skjønnet blir redusert tilsvarende.

 

På bakgrunn av innsendt dokumentasjon bør da skjønnsmessig økning av lønnsinntekt for 2010 reduseres fra kr 172 431,- med kr 125 300,- til 47 131,-.

 

På bakgrunn av innsendt dokumentasjon bør da skjønnsmessig økning av lønnsinntekt for 2011 reduseres fra kr 385 553,- med kr 284 100,- til kr 101 453,-.

 

Mine klienter har hele tiden fastholdt at de ikke har uteholdt omsetning fra beskatning. Dokumentasjon som er fremlagt viser også at det er forklaring på hver enkelt bil. Det er svært tidkrevende å fremskaffe slik dokumentasjon, men dette arbeider har de valgt å gjøre. Ytterligere dokumentasjon kunne nok også vært fremlagt.

 

Det som er anført i vårt tilsvar og tillegg til tilsvar fastholdes og er en del av klage."

 

Skattekontorets innstilling ble oversendt fullmektigen, men svarfrist 30. juli 2015. Da det ikke var mottatt noe tilsvar innen fristen, tok skattekontoret kontakt med advokatkontoret pr. telefon. Det ble fra advokatkontoret opplyst om at de ikke hadde kommentarer til innstillingen.

 

Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret kan ikke se at skjønnsadgangen er bestridt. Problemstillingen i saken er skattekontorets utøvelse av skjønnet, som fullmektigen mener er urimelig. Fullmektigen fremlegger dokumentasjon som mener å vise at det ikke har vært kontinuerlig utleievirksomhet i selskapet, og at en av bilene har stått på verksted i store perioder. Videre anføres det at skattekontoret har lagt til grunn en alt for høy utnyttelsesgrad av bilparken, og fullmektigen gjennomgår bruken/ikke bruken av en rekke biler.

 

Det avgjørende her vil være hvordan den enkelte bil har vært benyttet i selskapet. Skattekontoret har lagt ned betydelige resurser for å få klarhet i dette all den tid selskapet selv ikke har hatt tilstrekkelig oversikt og dokumentasjon i sin virksomhet samt at deler av det som er fremlagt fra selskapet viser seg å ikke være korrekt.

 

Selskapets fullmektig har i tilsvar 19. mai 2013 og tillegg til tilsvar av 3. september 2013 kommet med anførsler i tilknytning til bruken av en rekke av bilene som er disponert av selskapet/har tilknytning til selskapet. I klagen hevdes det at skattekontoret ikke har gått inn på hver enkelt bil herunder skjønn for hver enkelt bil, selv om det fra selskapets side hevdes å være fremlagt god dokumentasjon på at skjønnet er urimelig. Skattekontoret har i brev av 15. september 2014 tilbakevist disse anførslene og det vises således til dette brevet (vedlegg 8). Skattekontoret kan ikke se at det har fremkommet nye opplysninger om bilene nevnt her og de vedtatte endringer fastholdes for disse bilene.

 

Det anføres i klagen at LJ 00003 ikke var tilgjengelig for selskapet før i november 2010. Kontrollen har imidlertid avdekket at selskapet har fakturert leie for bilen lenge før den tid (faktura nr 1007). Her fremgår det at LJ 00003 ble leid ut til en tredjeperson i perioden 30. juli til 15. august 2010. I tillegg har skattekontoret funnet en rekke bompasseringer fra og med august til og med desember, som er belastet selskapet i begynnelsen av 2011. Skattekontoret er således av den oppfatning at bilen har vært til disposisjon for selskapet lenge før den rent faktisk ble registrert på selskapet, og den vedtatte endring fastholdes for LJ 00003.

 

I klagen anføres det videre at BP 00000 var avregistrert i 2010 og derfor ikke ble leid ut det året. Skattekontorets kontroll viser at dette ikke er korrekt. I følge AFS-registeret ble bilen først avskiltet i perioden 4. desember 2013 til 22. april 2014, med dette har ingen betydning for herværende sak. Skattekontoret fastholder følgelig endringen for BP 00000.

 

Når det gjelder LH 00001 anfører fullmektigen at bilen ikke kan ha vært utleid siden den har stått på verksted i en lengre periode. Det anføres at det heller ikke finnes bompasseringer på denne bilen. I fullmektigens tilsvar av 19. mai 2014 innrømmes det imidlertid at det finnes 7 bompasseringer for denne bilen i 2010. Skattekontorets kontroll har avdekket at det foreligger langt fler enn 7 bompasseringer for bilen i 2010, og skattekontoret fastholder den vedtatte endringen for LH 00001.

 

For LS 00000 har fullmektigen nå fremlagt dokumentasjon som viser at denne bilen har stått på verkstedet store deler av tiden den var ansett som disponibel. Det er i rapporten og vedtaket lagt til grunn at bilen var til disposisjon i 99 dager, fra 23. september til 31. desember 2011. Ny dokumentasjon viser imidlertid at bilen har stått på verksted i tilsammen 53 av de 99 dagene, og skattekontoret finner følgelig å redusere antall disponible dager til 46. En utnyttelsesgrad på 50 % tilsier at bilen var utleid 23 dager i 2011. Fakturaer viser at bilen har vært leid ut for kr 300 pr. dag, noe som igjen gir en inntekt på kr 6900. Skattekontoret har i omgjøringsvedtak av 6. august 2015 redusert skjønnet for LS 00000 fra kr 23 600 med kr 16 700 til kr 6900.

 

Skattekontoret har ved utarbeidelse av skjønnet tatt utgangspunkt i de dagene selskapet har hatt bilene til sin disposisjon. Dager bilene har vært til disposisjon fremkommer av fakturaer, leiekontrakter, bompasseringer og parkeringsbøter som er fremskaffet gjennom kontrollen. Det er lagt til grunn 360 dager i de tilfeller hvor bilene har vært til selskapets disposisjon gjennom hele året. Hvor bilene pga. verkstedopphold eller kjøp/salg ikke har vært til selskapets disposisjon hele året, har skattekontoret lagt til grunn 365 dager minus antall dager indisponible. Ut fra antall disponible dager har skattekontoret i rapporten skjønnsmessig kommet til en utnyttelsesgrad på 60 % av disponible dager på hver enkelt bil.

 

Sammenlignet med andre bilutleiefirma er dette en svært lav utnyttelsesgrad, og ligger under det som anses å være lønnsomt i bransjen. I vedtaket har skattekontoret redusert utnyttelsesgraden ytterligere, og fastsatt den til 50 % av tiden selskapet har hatt bilene til disposisjon.

 

Skatteetaten skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Ut fra skattekontorets kontroll av virksomheten og funn av fakturaer, bompasseringer mv. finner vi det ikke sannsynlig at over halvparten av bilparken står parkert til enhver tid. Etter en samlet vurdering av saken, foreligger det etter skattekontorets oppfatning sannsynlighetsovervekt for at bilene er utleid utover det som er oppgitt.

 

Kontrollen har avdekket store mangler og en ufullstendighet ved virksomhetens regnskap. Skattekontoret har ved sitt skjønn forsøkt å komme frem til et riktig resultat, og anser at man i herværende sak har komme frem til så riktig resultat som er mulig. Et skjønn vil imidlertid aldri kunne bli helt korrekt i forhold til virkeligheten, men dette er en risiko den næringsdrivende selv må bære all den tid skattekontoret har utøvet et forsvarlig skjønn. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 50 %, og skattekontoret fastholder at dette er rimelig.

 

På bakgrunn av ovennevnte (hvor reduksjonen for LS 00000 er medtatt) har skattekontoret fastsatt følgende etterberegning av merverdiavgift for årene 2010 og 2011:

 

 

 

Sum etterberegnet avgift utgjør kr 116 853

 

Konklusjon skjønn:

Ved skjønnsfastsettelse av avgiftspliktig omsetning og utgående avgift er det et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt for det faktum skattekontoret har lagt til grunn. På bakgrunn av det ovenstående og dokumentene i saken, foreligger det etter skattekontorets oppfatning sannsynlighets¬overvekt for at virksomheten har hatt omsetning som ikke er oppgitt til skatte- og avgiftsmyndighetene, og som heller ikke er ført i regnskapet.

 

Et mangelfullt og ufullstendig regnskap er vanskelig kontrollerbart. Dette medfører at manglende og feilaktige registreringer ikke vil gi den kontroll og tillit et fullstendig regnskap gir. Den nærings¬drivende må på denne bakgrunn selv ta risikoen for konsekvensene av et mangel¬fullt/ufullstendig regnskap for årene 2010 og 2011. Et skjønn kan aldri bli helt i overens-stemmelse med virkeligheten. Skattekontoret har ved fastsettelsen av skjønnet forsøkt å komme frem til det mest riktige resultatet.

 

Etter skattekontorets oppfatning anses skjønnet forsvarlig og det fremstår ikke som urimelig eller vilkårlig.

 

2. Tilleggsavgift

 

Sakens faktum

På bakgrunn av kontrollen for årene 2010 og 2011 fattet skattekontoret den 12. februar 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift. Kontrollen har avdekket at det er uteholdt avgiftspliktig omsetning fra virksomheten i 2010 og 2011. Det foreligger regnskap som etter skattekontorets oppfatning ikke omfatter all omsetning fra virksomheten disse årene. For 2010 er økning i utgående avgift og tilbakeføring av inngående avgift fastsatt til kr 36 586. Tilleggsavgift er beregnet til kr 7317 tilsvarende 20 % av skyldig avgift. For 2011 er økning i utgående avgift og tilbakeføring av inngående avgift fastsatt til kr 80 267. Tilleggsavgift er beregnet til kr 16 053, tilsvarende 20 % av skyldig avgift. Her er skattekontorets omgjøringsvedtak av 6. august 2015 medtatt.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 12. februar 2015:

"Tilleggsavgift

Det er varslet om ileggelse av tilleggsavgift med 20 % i varsel datert 06.03.2014.

 

Selskapet har i tilsvaret datert 19. mai 2014 bestridt varslet tilleggsavgift på etterberegning av merverdiavgift og på økningen arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Det er i varselet vist til at dette vil underbygges dersom saken ikke finner sin løsning i minnelighet. Som nevnt ovenfor ble det avholdt møte i anledning saken 11.09.2014 hvor dette ikke var gjenstand for diskusjon. Det er heller ikke kommet kommentarer til dette i ettertid.

 

Det fremgår av mval § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer mval § 18-1 og § 18-3 slik at staten kan lide tap, kan ilegges tilleggsavgift med opp til 100 %.

 

Det er et vilkår for å ilegge tilleggsavgift at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive vilkårene er oppfylt. Manglende kjennskap til regelverket anses i seg selv som uaktsomt.

 

Objektive vilkår

Det objektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven som har eller kunne ha medført tap for statskassen.

 

Ettersynet har vist at selskapet har hatt avgiftspliktig omsetning i perioden 2010 – 2011 som ikke er innberettet til avgiftsmyndighetene. Ikke oppgitt omsetning gjelder utleie av biler, hvor ikke all utleie er medtatt i regnskapet.

 

Av denne omsetningen skulle det vært oppkrevd merverdiavgift med kr 36 750 for 2010 og kr 83 607 for 2011, som deretter skulle vært innberettet og innbetalt til staten. Manglende innberetning av inntektene har ført til at staten har lidt tap.

 

Det må bevises at avgiftspliktige har hatt omsetnings- og avgiftsbeløpet som tilleggsavgiften skal beregnes av.

 

Den uteholdte omsetningen er avdekket ved gjennomgang av innlevert regnskapsmateriale, som ble funnet å være mangelfullt. Utfra foreliggende opplysninger har skattekontoret fastsatt en skjønnsmessig beregnet omsetning og grunnlag for beregning av merverdiavgift.

 

Skattekontoret finner på denne bakgrunn at beløpet for unndratt avgift på kr 120 193 for årene 2010 og 2011 er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

 

Subjektive vilkår

Det må foreligge forsett eller simpel uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne ilegges. Det foreligger simpel uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelser av lov/forskrift.

 

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om dette kan i seg selv være uaktsomt.

 

Utleie av biler skal avgiftsberegnes, jfr mval § 3-1. Når ikke all omsetning er tatt med i regnskapet, vil ikke all utleie av bilene være avgiftsberegnet. Bestemmelsen er ikke fulgt, og skattekontoret finner at det i det minste foreligger simpel uaktsomhet ved unnlatelse av å oppgi all omsetning av utleie til avgiftsmyndighetene.

 

Etter en totalvurdering av foreliggende opplysninger finner skattekontoret å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Dette er i samsvar med lignende saker."

 

Klagers innsigelser

Det er i klagen ikke kommet innsigelser på skattekontorets ileggelse av tilleggsavgift.

 

Skattekontorets vurderinger av tilleggsavgift

Etter mval § 21-3 (tidligere § 73) kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgifts¬loven eller forskrifter gitt i medhold av den, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til fastsatt merverdiavgift. Både de objektive og de subjektive vilkårene må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

 

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når det foreligger uaktsomhet, er klar sannsynlighets-overvekt. Når klager har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, må vilkårene være bevist utover enhver rimelig tvil. Det vises også til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggs¬¬¬avgift av 10. januar 2012.

 

Objektive vilkår

Det er ved kontrollen avdekket at klager har hatt avgiftspliktig omsetning i 2010 og 2011 som ikke er innberettet til avgiftsmyndighetene. Uteholdt omsetning bygger på skattekontorets kontroll som indikerer at selskapet har drevet utleie av biler og alle inntektene fra dette er ikke regnskapsført. De innleverte regnskaper ble funnet å være mangelfulle, og skattekontoret har på bakgrunn av dette fastsatt avgiftspliktig omsetning ved skjønn.

 

Terminoppgavene for 2010 og 2011 omfatter ikke den totale omsetningen for disse årene. Det er på denne bakgrunn bevist med klar sannsynlighets¬¬overvekt at virksomheten har overtrådt merverdi¬avgifts¬loven med forskrifter.

 

Når det gjelder tilbakeføring av inngående avgift, så har kontrollen avdekket at selskapet har kostnadsført utgifter til flere biler som ikke har vært benyttet i virksomheten.

 

Virksomheten har unnlatt å innberette utgående merverdiavgift og urettmessig krevet fradrag for inngående merverdiavgift på kr 116 853 for de ovennevnte år. Dette har medført at staten lider tap. Det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at statskassen derved er unndradd avgift.

 

Videre må det bevises at virksomheten har hatt det omsetnings- og avgiftsbeløpet som tilleggsavgiften skal beregnes av.

 

Det uteholdte omsetningsbeløpet er fastsatt skjønnsmessig. Skattekontoret anser at skjønnet (utnyttelsesgrad) er satt svært lavt ut fra hva som anses å være lønnsomt i denne bransjen. Videre er det beregning av inntjening på den enkelte bil lagt til grunn en lavere utleiepris enn hva som er funnet i ulike fakturaer for bilene - det er i alle henseender "rundet ned" for å ta høyde for variasjoner og ha sikkerhetsmargin.

 

Beløpet på kr 116 853 anses etter dette bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

 

De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift for unndratt avgift på kr 116 853 for årene 2010 og 2011 er oppfylt med klar sannsynlighets¬overvekt.

 

Subjektive vilkår

I tillegg til at overtredelsen har påført staten tap, må det fra klagers side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne ilegges. Det foreligger simpel uaktsomhet når klager burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelser av lov/forskrift. Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov/forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og klager er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten.

 

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses som uaktsomt.

 

Skattekontoret viser til at plikten til å sende omsetnings¬oppgaver basert på et korrekt ført regnskap er grunnleggende bestemmelser som det forutsettes at næringsdrivende setter seg inn i. Det er avgiftspliktiges ansvar at all omsetning blir innberettet korrekt til skatte¬myndighetene. Dokumentasjon av inntekter og utgifter er grunnleggende for et korrekt ført regnskap.

 

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager i det minste har utvist simpel uaktsomhet, og at det ikke har foreligget unnskyldelige forhold som kan medføre bortfall av tilleggs¬avgift. Skattekontorets kontroll har avdekket at selskapet ikke har oppgitt alle inntekter ved sin utleievirksomhet. Kontrollen har også avdekket at selskapet har utgiftsført kostnader til biler som ikke har vært utleid for denne perioden. I det minste burde selskapet forstått at dette kunne medføre overtredelser av lov/forskrift.

 

De subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt med klar sannsynlighets¬overvekt.

 

Sats Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift   20 %.

 

Skattekontoret er som det fremgår ovenfor av den oppfatning at unndragelsen av kr 116 853 anses som uaktsom. Skattekontoret finner på bakgrunn av det ovenstående at det foreligger grunnlag for å ilegge tilleggsavgift med 20 % av unndratt avgift.

 

Skattekontoret kan heller ikke se at andre unntak fra tilleggsavgift kommer til anvendelse i herværende sak, eller at det har fremkommet opplysninger som medfører at tilleggs¬avgiften skal reduseres eller falle bort.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

Som innstilt.