Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8668: Skjønnsmessig fastsetjing av utrekningsgrunnlaget for utgåande meirverdiavgift, samt tilleggsavgift. Mval. § 4-4 (1), § 18-3 (1) b, § 21-3

  • Publisert:
  • Avgitt 26.10.2015
Saksnummer KMVA 8668

Klagenemnda si avgjerd av 26. oktober 2015 Klager AS

Klagedato: 8. mai 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen

Saka gjeld: Skjønnsmessig fastsetjing av utrekningsgrunnlaget for utgåande meirverdiavgift på bakgrunn av interessefellesskap mellom partane, jf. mval. § 4-4 (1). Ilagt 20% tilleggsavgift.

Påklaga beløp utgjer tilsaman kr 319 700.

 

Stikkord: 

Auke i utgåande avgift pga interessefellesskap

Tilleggsavgift

 

Bransje: Utvikling og sal av eigen fast eigedom elles

 

Mval.:  § 4-4 (1), § 18-3 (1) b, § 21-3

 

KLAGENEMNDA FOR MEIRVERDIAVGIFT

 

Avgjerd i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8668 - Klager AS

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

Klager AS (heretter kalt selskapet) org.nr. xxx xxx xxx, vart registrert i Meirverdiavgiftsregisteret med tomånadleg oppgåveplikt frå 3. termin 2014. Verksemda er registrert med næringskode 41.109 "Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers". Verksemda sitt vedtektsfesta føremål er "Utvikling og salg av eiendommer."

 

På bakgrunn av avgrensa kontroll av omsetnadsoppgåva for mai-juni 2014 fatta skattekontoret den 20.04.2015 vedtak om å etterrekna utgåande meirverdiavgift med kr 266 417, samt vedtak om å ileggje 20 % tilleggsavgift (kr 53 283).

 

Skattekontoret mottok 08.05.2015 klage frå A i Klager AS. Klagen er rettidig.

 

Påklaga beløp utgjer:

 

 

Det er rekna renter i samsvar med skattebetalingslova sine reglar, sjå vedtaket.

 

Saka er ikkje brakt inn for domstolane eller sendt påtalemyndigheita.

 

Kopi av følgjande dokument er vedlagt innstillinga:

Dok.nr.  Dokument  Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 07.10.2014
2 Henvendelse 30.10.2014
3 Fakturadokumentasjon  21.08.2015
4 Varsel om fastsettelse 19.02.2015
5 Fastsettelse-kontroll 21.04.2015
6 Vedtak om etterberegning 16.04.2015
7 KLAGE på vedtak i sak 18123749 13.05.2015
8 Utkast til innstilling til Klagenemnda for Meirverdiavgift 10.06.2015
9 Merknad til innstilling 13.08.2015

 

Klagen gjeld

 

1. Skjønnsmessig fastsetjing av utrekningsgrunnlaget for utgåande meirverdiavgift på bakgrunn av interessefellesskap mellom partane, jf. mval. § 4-4 (1).

2. Ilegging av 20% tilleggsavgift, jf. mval. § 21-3

 

1. Skjønnsmessig fastsetjing av utrekningsgrunnlaget for utgåande meirverdiavgift på bakgrunn av interessefellesskap mellom partane, jf. mval. § 4-4 (1).

 

1.1 Faktum i saka

Som tomteeigar igangsette A utvikling av eit område for nye bustader på B i C kommune. Klager AS vart etablert som eit mellomliggjande selskap i høve til eksterne entreprenørar/leverandørar og tomteeigar. A er eineaksjonær, styreleiar og dagleg leiar i Klager AS.

 

Klager AS har hatt ein avtale med tomteeigar A om at selskapet kunne avvente utfakturering for avgiftspliktige leveransar inntil infrastruktur/tomteopparbeiding var ferdigstilt. Når området var klart skulle selskapet vidarefakturere for utlegg med påslag til A som eig tomtane, som igjen skulle selje desse til potensielle tomtekjøparar.

 

Ved registrering i Meirverdiavgiftsregisteret vart det utferda ein faktura kor det står følgjande: "a konto graving/spregning i Byggjefelt, D, B". Det vart etter denne fakturaen utferda ein anna faktura, til E. Tekst på fakturaen er "graving og spreging på tomt 202/154, C. Det vart fakturert utan påslag.

 

Skattekontoret fatta 20.04.2015 vedtak om skjønnsmessig fastsetjing av utrekningsgrunnlaget for utgåande meirverdiavgift med kr 266 417. Det vart nytta 10 % påslag. Det vart samstundes ilagt 20 % tilleggsavgift.

 

1.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjevinga

Det vert sitert frå vedtaket:

 

"Grunngjeving for etterrekninga

Verksemda:

Klager AS har opplyst at det utvikler og tilretteleggjer eit bustadfelt i C kommune. A er styreleiar og dagleg leiar i Klager AS, og i tillegg eig A tomteområdet. Tomteområdet er ikkje eigd av verksemda. Verksemda har vidare opplyst at det vil etter kvart som området vert klart, viderefakturere for utlegg med påslag til eigar av tomtane, som på si side vil selje desse til potensielle tomtekjøparar. Verksemda skriv vidare at avgiftspliktig omsetjing er a konto for tomt under utbyggjing. Det er A som vil selgje tomtane, ikkje verksemda. Verksemda utfører ikkje arbeidet på tomtane, det blir leigd inn forskjellege firma til å utføre arbeidet. Rekneskapsfører har opplyst om at verksemda driv med kjøp og sal av tjenester knyttet til eigedomsutvikling. Verksemda kjøper tenester frå underleverandørar, herunder tenester til regulering, planlegging, tilrettelegging av infrastruktur etc.

 

Det er utsteda ein avtale mellom A og Klager AS/A. Avtalen er utsteda 19.04.2007. I avtalen står det følgjande: "Kostnadene skal viderefakturerast til A med påslag slik at det vert forteneste liggjande att i Klager AS".

 

Verksemda er ikkje førehandsregistrert i Meirverdiavgiftsregisteret. Verksemda har ved registrering i Meirverdiavgiftsregisteret utsteda ein faktura som er frå A til verksemda. På faktura står det følgjande: "a konto graving/sprenging i byggjefelt, D, B". Det er utsteda ein faktura (i kontrollperioden) etter dette og den er utsteda til E. Tekst/leveranse på denne faktura er: graving og sprenging på på tomt 202/154, C. Forskottering av arbeid utført ved F AS utdrag frå F sine timelister er vedlagt. Den er viderefakturert utan påslag.

 

Faktum er at verksemda ikkje har foreteke påslag på viderefakturering på dei 3 første terminene etter registrering ( 3., 4. og 5. termin 2014). Utgangspunktet er at det då ikkje foreligg omsetjing som er ein forutsetnad for registrering i Meirverdiavgiftsregisteret dersom det ikkje foreligg førehandsregistrering.

 

Regelverk:

Utgangspunktet etter lov 19.juni 2009 nr 58 om meirverdiavgift (mval.) § 3-1 er at det skal reknast meirverdiavgift ved omsetjing av varer og tenester.

 

Eit av vilkåra for avgiftsrekning er at det ligg føre ei omsetjing. Begrepet er nærare presisert i mval. § 1-3 første ledd bokstav a). Her fremgår det at med omsetjing meiner ein levering av varer og tenester mot vederlag. Det må altså liggje fore ein gjensidig forpliktande avtale mellom to eller fleire partar, der det blir ytt ei teneste eller vare mot vederlag.

 

Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 3-11 første ledd at omsetjing og utleige av fast eigedom og rett til fast eigedom er unnateke frå lova.

 

Skattekontoret har tidlegare sendt brev vedrørande byggeverksemd i eigenregi, jf. Mval. § 3-26 og motteke svar viser at det ikkje ligg føre eigenregi. Skattekontoret meiner likevel at nokon eigenregi vil det vere i verksemda.

 

Meirverdiavgiftslova § 15-9 Tidfesting:

Beløp som nevnt i § 15-1 og 15-6 skal bli oppgitt i omsetjingsoppgåva for den terminen dokumentasjonen er utsteda. Beløp som nevnt i § 15-6 tredje ledd skal bli oppgitt for den terminen betalingen skjedde.

 

Meirverdiavgiftslova § 4-4-1 Interessefellesskap:

Er det eit interessefellesskap mellom leverandør og mottakar av varer og tjenester, og dette interessefellesskapet må antas å kunne føre til denne fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget, kan beregningsgrunnlaget ikke settes lavere enn den alminnelige omsetnadsverdien.

 

Meirverdiavgiftslova § 4-3-1 Byttehandel:

Er vederlaget heilt eller delvis av anna enn vanlege betalingsmidler, er berekningsgrunnlaget prisen på den leverte ytinga. Dersom prisen i slike tilfeller er lågare enn den alminnelege omsetningsverdien for tilsvarande varer eller tjenester som omsettes i verksemda, er berekningsgrunnlaget den alminnlige omsetnadsverdien. Det samme gjeld desom det ikkje er avtalt nokon særskilt pris.

 

A (som nemd over) eig tomtane og han er og dagleg leiar og styreleiar i verksemda. Det er difor eit interessefellesskap mellom verksemda og dagleg leiar/tomteeigar, jf. Mval. § 4-4 (1).

 

Ved vanleg registrering i Meirverdiavgiftsregisteret skal det då liggje føre ei omsetnad ved registrering og verksemda skal fortsatt ha omsetnad etter registreringstidspunktet.

 

På mottekne omsetnadsoppgåver for 3. termin, 4. termin og 5. termin 2014 er det ikkje innrapportert omsetnad, men det er frådragsført inngåande meirverdiavgift. Omsetnad som er innrapportert på 4. termin 2014 er kun vidarefakturering av kostnader og ikkje omsetnad.

 

Verksemda har opplyst at det skal gjerast påslag på viderefakturering, men dette var ikkje gjort då skattekontoret starta kontrollen. Som nemd over var dette ikkje gjort dei 3 første terminane.

 

Arbeidet blir utført for dagleg leiar og aksjonær A. Selskapet eig ikkje tomtane. Avtalen mellom verksemda og A er ikkje konkret nok i korleis påslag og fakturering skal gå føre seg. Ved ikkje å viderefakturere med påslag før sal av tomtane tar verksemda ein risiko. Tomteeigar har overført risikoen til verksemda.

 

Skattekontoret vurderer det som urimelig å overføre all risiko frå seg til verksemda. Meirverdiavgiftslova § 4-3 kjem til bruk. Den alminnelege omsetnadsverdi skal nyttast. Dersom det ikkje hadde vore interessefellesskap ville det mest sannsynleg vore viderefakturert med påslag frå første faktura. Skattekontoret vil difor nytte et påslag på kostnadene som til no føreligg.

 

Skattekontoret har varsla om at det meiner at for kvar faktura som blir frådragsført på innrapportert oppgåve skal gjerast eit påslag på 10 % og fakturerast til kunden, i dette tilfellet A. Skattekontoret viser her til tidfestingsreglar, jf. Mval. § 15-9. I tilsvar frå dykk datert 13.04 2015 ber adv. G om at påslaget må utgjere maksimalt 5 %. Verksemda er dermed einig i at det skal foretakast påslag men det er usemje om storleiken på påslaget.

 

Skattekontoret viser til KMVA 8354 kor det er liknade tilfelle. I den saka foretok skattekontoret søk i Orbis for å finne liknende tilfeller. Søket ga eit vekta gjennomsnittleg påslag på 11.21%. I nemnde klagesak brukte skattekontoret 11 % i påslag. Skattekontorets påslag på 10% synest då ikkje å vere urimeleg.

 

Skattekontoret vurderer det slik at fortenestepåslaget på 10% er funne ved å bruke statistikk frå samanliknade bransjar og forhold og framstår ikkje som vilkårleg eller urimeleg. Avtalen mellom verksemda og A inneheld inga rettleiing og eit påslag på 5% vurderer skattekontoret til å vera under den alminnelege omsetnadsverdi, jf. vurdering ovanfor, jf. Mval. § 4-3.

 

Skattekontoret har føreteke rekninga etter mottekne omsetnadsoppgåver. Rekninga er i tabell under med 10 % påslag:

 

 

Utgåande meirverdiavgift for termin 3 utgjer kr 194 037

Utgåande meirverdiavgift for termin 4 utgjer kr 42 556

Utgåande meirverdiavgift for termin 5 utgjer kr 29 824

 

Med heimel i meirverdiavgiftslova § 18-1 første ledd bokstav b har skattekontoret etterrekna utgåande meirverdiavgift med kr 266 417."

 

1.3 Innvendingane til klagar

Klagar aksepterer etterrekning av utgåande avgift, men er ueinig i skattekontoret si fastsetjing av sats for påslaget. Klagar meiner at 10 % er altfor høgt i høve til marknaden. Klagar viser til at ein sats på 3 % må vere tilstrekkeleg.

 

Det vert vist til at skattekontoret ikkje har vektlagt at Klager AS er eit selskap utan tilsette og som i prinsippet berre har engasjert to leverandørar; ein konsulent og ein entreprenør. Korkje A sjølv eller selskapet har godkjenningar til å ha ein aktiv rolle i byggjesaka, unnateke det å engasjere leverandørar og sjå til at faktura er i tråd med avtalt framdrift. Klagar viser til at "[f]or eit selskap som i prinsippet "snur faktura" og sender den vidare til grunneigar, er 10 % altfor høgt i høve til marknaden."

 

Det vert vidare vist til at klagenemndssaka 8353 ikkje er eit godt samanlikningsgrunnlag då det ikkje er tale om eit tilsvarande mishøve i verksemda sitt rekneskap som i referansesaka.

 

1.5 Klagar sine innvendingar til skattekontoret sitt utkast til innstilling

Klagar meinar at skatteetaten har feil oppfatning/vurdering av faktura til E. I det følgjande vert det sitert frå klagar sitt brev av 13.08.2015.

"Dotter mi, E, kjøpte ein tomt av meg, den første tomten i feiltet Samstundes som entreprenøren arbeidde med feltet til Klager as, så arbeidde han også på tomten hennar. Det vart gjort ei fordeling oss i mellom, slik at entreprenøren fakturerte Klager as, og Klager as vidarefakturerte E utan påslag. Dette var fordi arbeidet ikkje var noko av Klager as sitt oppdrag, men det minska administrasjonsarbeidet for entreprenøren. Det er innlysande at dette er eit særtilfelle på grunn av nær slektskap, og ikkje ein måte som anleggsarbeidet skal drivast på i byggjefeltet. Staten har verken tent eller tapt på dette. Klager as skal ha påslag, og kome ut med forteneste, og dette har vi sendt inn budsjett på til Skatteetaten. Likevel har forholdet vedr E sin tomt farga heile denne saka i skattejuristen sine auge, og det opplever eg som utruleg feilaktig og illojal åtferd mot staten sine innbyggjarar- for å bruke skattefagspråket."

 

1.6 Skattekontoret si vurdering av klagen

Meirverdiavgiftslova (mval.) § 3-1 slår fast at det skal "beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester". Vidare framgår det av mval. § 4-1 (1) at utrekningsgrunnlaget for meirverdiavgift ved omsetnad av varer og tenester er "vederlaget, herunder tilskudd som utgjør en del av prisen på varen eller tjenesten. Selve merverdiavgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget."

 

Mval. § 4-4 (1) viser vidare til at dersom det er "interessefellesskap mellom leverandør og mottaker av varer og tjenester, og dette interessefellesskap må antas å kunne føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget, kan beregningsgrunnlaget ikke settes lavere enn den alminnelige omsetningsverdien".

 

Det er klart at det er eit "interessefellesskap" mellom Klager AS og tomteeigar A, og at interessefellesskapet kan "føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn om det ikke hadde foreligget", jf. skattekontoret sitt vedtak av 20.04.2015 og klagar sine brev av 13.04.2015 og 08.05.2015 kor etterrekninga vert akseptert ved at berre påslagsprosenten er påklaga. Utrekningsgrunnlaget må difor setjast til den alminnelege omsetnadsverdien.

 

Når det gjeld skattekontoret si fastsetjing av omsetnadsverdien hevdar klagar at eit påslag på 10 % er altfor høgt i høve til marknaden. Selskapet har ingen tilsette og har i prinsippet berre engasjert ein konsulent og ein entreprenør. Det vert vidare vist til at selskapet i prinsippet berre "snur faktura" og sender den vidare til grunneigar. Klagar meiner at eit påslag på 3 % er akseptabelt.

 

Argumenta til klagar for å setje påslaget så lågt som 3 % gir, under føresetnad av at løpande driftskostnader skal dekkjast, inntrykk av at verksemda i realiteten ikkje kan seiast å vere driven i næring. Det vil i så fall vere illojal åtferd av klagar å la verksemda bli registrert i Meirverdiavgiftsregisteret. Verksemda har då fått frådrag for inngåande meirverdiavgift utan at verksemda i realiteten har hatt inntekter til staten. Dette inneber statleg subsidiæring av verksemda si drift, noko som er i strid med føremålet bak meirverdiavgiftssystemet.

 

Skattekontoret syner til klagenemndsavgjerda av 9. desember 2014 (KMVA 8354), som også er omtala i vedtaket av 16.04.2015. I denne saka hadde klagar arbeidd med prosjektadministrasjon for eit nærståande selskap. Kostnadene var høgare enn inntektene i perioden kor klagar jobba med prosjektadministrasjonen. Skattekontoret vurderte interessefellesskapet som årsak til den låge utfaktureringa og fastsette avgiftsgrunnlaget til påløpte kostnader med eit påslag på 11 % utifrå at det framstod som lite sannsynleg at klagar ville ha avtalt ein så låg pris med ein uavhengig part.

 

Som i den ovanfor nemnde saka meiner skattekontoret at det ikkje er sannsynleg at klagar ville fakturert ein uavhengig part med berre 3 % påslag. Skattekontoret viser til at verksemda skal dekkje kostnader, i tillegg til at dei skal ha forteneste. Eit påslag på 3 % står slik skattekontoret ser det ikkje i høve til dette og den risikoen som selskapet sit med.

 

Klagar kan ikkje høyrast med at klagenemndssaka ikkje har overføringsverdi. Som i føreliggjande sak gjaldt klagenemndssaka eit selskap som dreiv med prosjektadministrasjon innan eigedomsutvikling, og denne verksemda hadde heller ikkje tilsette, men vart driven ved å engasjere to eksterne oppdragstakarar/underleverandørar. Ut frå saksopplysningane og samanhalde med nemnde klagenemndssak kan ikkje skattekontoret sjå at verksemda og aktiviteten i Klager AS er av ein art som skulle tilseie at påslag på 3 % er marknadsmessig, og at dette ville bli lagt til grunn mellom uavhengige partar. Skattekontoret vil elles presisere at grunnlaget for utrekninga av påslagsprosenten i omtala klagenemndssak var statistisk materiale om fortenestepåslag i liknande verksemder.

 

Med tilvising til klagenemndssaka viser klagar til at det i føreliggjande sak ikkje er tale om eit tilsvarande stort mishøve i rekneskapen. Skattekontoret vil her presisere at den prosentvise auken i denne saka, som i nemnde klagenemndssak, er knytt til verksemda sine kostnader (d.v.s påslag på kostnader, ikkje påslag på inntekter som klagar synest å byggje denne innvendinga på).

 

Skattekontoret meiner at første instans si vurdering om at vederlaget må setjast til påløpte kostnader med eit tillegg av 10 % påslag, jf. mval. § 18-1 (1) bokstav b, jf. § 4-4, er rimeleg og forsvarleg. Skattekontoret sitt vedtak om skjønnsmessig fastsetjing av utrekningsgrunnlaget for utgåande meirverdiavgift må såleis stadfestast.

 

1.7 Skattekontoret si vurdering av innvendingane til klagar

Skattekontoret meiner klagar sine innvendingar til utkastet ikkje tilfører noko nytt i saka. Det omstridde i saka er knytt til at Klager AS ikkje har tatt påslag ved utfakturering av dei kostnadene som har påløpt i verksemda og kva påslagsprosent som skal brukast. Dette er ikkje nærare kommentert.

 

Det vert presisert at interessefellesskapet er mellom tomteeigar A og Klager AS, som A er eigar av. Klager AS skal vidarefakturere med påslag til A for kostnader med opparbeiding av tomteområdet.

 

Skattekontoret syner til vurderinga under punkt 1.6 og fastheld sitt syn om at tidlegare vedtak om skjønnsmessig fastsetjing av utrekningsgrunnlaget for utgåande meirverdiavgift må stadfestast.

 

2. Ilegging av 20 % tilleggsavgift, jf. mval. § 21-3

 

2.1 Faktum i saka

Det vert vist til punkt 1.1 ovanfor.

 

2.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjevinga

Det vert sitert frå vedtaket:

 

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjer kr 53 283.

 

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og om storleiken på denne skal, ut frå gjeldande reglar og rettspraksis, vurderast ut frå eit subjektivt grunnlag.

 

I Høgsteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6 nr. 2 inneheld krav til bevis i saker som er straff etter konvensjonens artikkel 6. Tilleggsavgift må likeins med tilleggsskatt sjåast som straff etter EMK artikkel 6 og protokoll 7 artikkel 4, jf. Høgsteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder og for ileggjing av tilleggsavgift. Dette innebærer eit strengare krav til bevis enn alminneleg sannsynsovervekt, men ikkje eit så sterkt krav som strafferettsleg sannsyn.

 

På bakgrunn av det som har kome fram under kontrollen, finn skattekontoret at det er klar sannsynsovervekt for at verksemda har unnlete å foreta påslag på kostnader og utfakturere dei til kunde. Det er difor ikkje oppgitt omsetnad i avgiftsoppgåvene, og verksemda har med dette brote lova med det resultatet at staten er eller kunne bli påført eit tap.

 

Det er tilstrekkeleg at det ligg føre aktløyse for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderinga av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige pliktar å setje seg inn i dei reglane som gjeld ved utrekning av avgift for si eiga verksemd.

 

Skattekontoret viser til at reglane om avgiftsplikt og unnataka frå denne er heilt sentrale på meirverdiavgiftsområdet, og at ein må gå ut i frå at verksemda er kjent med dette. Skattekontoret finn at det er klar sannsynsovervekt for at verksemda har vist tilstrekkeleg grad av aktløyse når det vert foreteke frådragsføring av inngåande meirverdidavgift men unnlete å utfakturere omsetnad.

 

Advokat G meiner at det er periodiseringsfeil/forskyvning av meirverdiavgifta. Skattekontoret er ikkje einig i dette då det ikkje er sikkert at verksemda ville fakturert desse kostnadene med påslag. Det visast til at avtalen ikkje inneheld opplysningar om påslagssats.

 

Vilkåra for å ilegge tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova blir etter dette rekna som oppfylte.

 

Skattekontoret ileggjer på dette grunnlag 20% tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis. "

 

2.3 Innvendingane til klagar

Klagar meiner at det er ein logisk brist i skattekontoret si framstilling då skattekontoret legg til grunn periodisering/forskyvning i samband med avgiftsetterrekninga, men avviser det i samband med tilleggsavgift.

Klagar viser til Skattedirektoratet sine retningslinjer for ileggjing av tilleggsavgift punkt 3.6 (nå 3.7) kor det framgår at "[d]er det foreligger en forskyving av avgiftsberegningen ved at omsetning eller uttak er bokført for sent eller fradragsberettiget inngående avgift er bokført for tidlig, ilegges ikke tilleggsavgift der periodiseringsfeilen ikke fremstår som bevisst for å oppnå uberettiget kreditt".

 

På denne bakgrunn meiner klagar at tilleggsavgift både vert feil og urettvist.

 

2.4 Klagar sine innvendingar til skattekontoret sitt utkast til innstilling

Klagar gjer gjeldande at han var i aktsam god tru. Han syner til at han er ein vanleg bonde som har lagt ut eit tomtefelt på garden. Han har ikkje kompetanse på mva-lovgjeving, men tok i bruk statsautorisert revisor og rekneskapsførar. Han meiner det provar hans aktsame tru.

 

Vidare syner klagar til at skatteetaten har medverka til at saka drog i langdrag og at storleiken på straffa dermed har auka. Klagar syner til mange brev frå skatteetaten med spørsmål om bilag, timelister, avtalar, organisering etc. Det gjekk lang tid før rekneskapsføraren forstod kva Skatteetaten var ute etter. Dei syner til at det var fyrst når dei kontakta advokat Skjelbred at dei fekk ei forståeleg forklaring. I samband med dette syner klagar til at han ikke kan sjå at argumentet om at han burde ha visst dette er haldbart.

 

Klagar syner og til at for kvart brev han får, så er det svarfrist mot Skatteetaten, medan Skatteetaten veljer sitt eige tempo inntil dei kjem med neste innspel. Det er ein ujamn kamp. Og straffa veks, fordi byggjeprosjektet går sin gang i mellomtida.

 

Til slutt skriv klager at han opprettheld dei påstandar som er sett fram, både gjennom hans sjølv og gjennom Skjelbred.

 

2.5 Skattekontoret si vurdering av klagen

Etter mval. § 21‑3 kan avgiftsstyresmaktene ileggje tilleggsavgift med inntil 100 % av unndrege beløp om det ligg føre forsettlege eller aktlause brot på lova eller forskrifter gitt i medhald av ho, og ein ved dette har eller kunne ha påført staten tap.

 

Etter Skattedirektoratet sine retningslinjer av 10.01.2012, revidert den 21.10.2014, kan ein gi tilleggsavgift der det er klart sannsyn for at den avgiftspliktige har brote reglar gitt i lov eller forskrift og at brotet er aktlaust.

 

Spørsmålet om å gi tilleggsavgift og storleiken på denne skal vurderast på grunnlag av den einskilde forsømminga.

 

Dei objektive vilkåra for å gi tilleggsavgift er at det har skjedd eit brot på lov eller forskrift og at brotet har ført til at staten er eller kunne ha blitt påført eit tap.

 

Grunna interessefellesskapet mellom tomteeigar og Klager AS har Klager AS unnlete å fakturere med forteneste då dei vidarefakturerte tomteeigar for dei utførte arbeida. Det er ut frå dette konstatert at det er fakturert for beløp under den alminnelege omsetnadsverdien, jf. mval. § 4-4. Verksemda har på denne måten unnlete å rapportere inn omsetnad for 3.,4. og 5. termin 2014. Klagar har dermed handla i strid med mval. § 15-1.

 

Vidare må lovbrotet ha ført til eller kunne ha ført til eit tap for staten. For at staten skal kunne ha blitt påført eit tap, er det tilstrekkeleg at det er sendt inn ei uriktig oppgåve. Det avgjerande er om handlemåten i seg sjølv er eigna til å unndra avgift, ikkje om ei slik unndraging ville vere mindre sannsynleg.

 

Då verksemda ikkje innrapporterte omsetnad for 3. , 4. og 5. termin 2014, men frådragsførte meirverdiavgift, er det klart at staten vart påført eit tap.

 

Skattekontoret finn det klart sannsynleg at dei objektive vilkåra for å ileggje tilleggsavgift er oppfylt.

 

Det er vidare eit vilkår for tilleggsavgift at klagar har handla aktlaust.

 

Det framgår av Skattedirektoratet sine retningslinjer at det er tilstrekkeleg at det ligg føre simpel aktløyse.

 

Meirverdiavgiftssystemet byggjer på sjølvdeklareringsprinsippet. Krava til den som førestår avgiftsoppgjeret er difor strenge og det skal ikkje mykje til før eit lovbrot vert rekna som aktlaust. Det vert kravd at den som førestår avgiftsoppgjeret pliktar å setje seg inn i dei reglane som gjeld for den aktuelle verksemda. Reglane om avgiftsplikt og unnataka frå denne er heilt sentrale og dei må være alminneleg kjent for næringsdrivande og deira medhjelparar.

 

Skattekontoret er ut frå dette av den oppfatning at verksemda burde forstått at dei ikkje kunne unnlate å vidarefakturere med påslag og samstundes krevje frådrag for inngåande meirverdiavgift for påløpte kostnader. Skattekontoret finn at det ligg føre klar sannsynsovervekt for at verksemda har handla aktløyst.

 

Både dei objektive og dei subjektive vilkåra for å ileggje tilleggsavgift er oppfylte.

 

Sjølv om vilkåra for tilleggsavgift er oppfylte, må det vurderast om det ligg føre grunnar til at tilleggsavgift likevel ikkje skal ileggjast, jf. ordlyden "kan". Det er i Skattedirektoratet sine retningslinjer kapittel 3 gitt ei rekkje unnatak for ileggjing av tilleggsavgift.

 

Klagar viser til Skattedirektoratet sine retningslinjer for tilleggsavgift og unnataket om periodiseringsfeil i punkt 3.7. Av retningslinjene framgår det at "[d]er det foreligger en forskyvning av avgiftsberegningen ved at omsetning eller uttak er bokført for tidlig, ilegges ikke tilleggsavgift der periodiseringsfeilen ikke fremstår som bevisst for å oppnå uberettiget kreditt".

 

Skattekontoret kan ikkje sjå at tilhøve i denne konkrete saka kan falle inn under unnataket om periodiseringsfeil. Selskapet har i dette tilfellet bevisst innretta seg slik at dei fakturerte utan påslag for å først gjere dette når tomtane var klargjort for sal. Ei slik tilpassing kan ikkje kome inn under unnataket for periodiseringsfeil.

 

Det vert presisert at skattekontoret i vedtak av 20.04.2015 etterrekna utgåande meirverdiavgift då selskapet hadde unnlete å fakturere med påslag. Dette kan ikkje oppfattast som at skattekontoret meiner at det ligg føre ein periodiseringsfeil, jf. det klagar gjer gjeldande om at skattekontoret legg til grunn periodiseringsfeil i etterrekningsvedtaket og difor må leggje det til grunn ved vurderinga av tilleggsavgift.

 

Unnataket for periodiseringsfeil er ikkje aktuelt i denne saka.

Den ilagte tilleggsavgifta på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

 

2.6 Skattekontoret si vurdering av innvendingane til klagar

Skattekontotet kan ikkje sjå at innvendingane til klagar tilfører noko nytt i saka. Som klagar peiker på sjølv så er avgiftspliktige ansvarleg for medhjelper sine eventuelle feil. I dette tilfellet er lova broten og staten er påført eit avgiftstap, sjå vurderinga ovanfor.

 

Skattekontoret peiker vidare på at dersom avgiftspliktige sjølv eller rekneskapsførar er usikre på regelverket på området, bør dei søkje juridisk bistand. Skattekontoret kan ikkje klandrast for at dette ikkje vart gjort tidlegare i prosessen.

 

Vidare kan ikkje skattekontoret sjå at det er brukt uforholdsmessig lang saksbehandlingstid i denne saka. Noko tid må forventast, og vi syner til at avgiftspliktige sjølv drog ut saksbehandlingstida ved å ikkje svare på skattekontoret si anmodning om dokumentinnhenting, tross purring. Skattekontoret veljer difor ikkje å gå nærare inn på dette.

 

Til slutt oppfattar skattekontoret klagar som at han opprettheld tidlegare anførsel om periodiseringsfeil. Skattekontoret syner til vurdering under punkt 2.5 om at dette ikkje kan sjåast på som ein periodiseringsfeil.

 

Skattekontoret syner elles til vurderinga under punkt 2.5 og til at den ilagte tilleggsavgifta er i samsvar med retningslinjer og praksis.

 

Skattekontoret si innstilling til vedtak

 

Skattekontoret føreslår etter dette at det vert fatta slikt

V e d t a k:

 

Det påklaga vedtaket om skjønnsmessig fastsetjing av utrekningsgrunnlaget for utgåande meirverdiavgift, samt vedtak om ilagt tilleggsavgift, vert stadfesta.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Enig.

Kontroll igangsatt før utløpet av oppgaveterminen. Dette er uheldig og undergraver retten til og muligheten for egenretting. Ikke betydning for resultatet i saken."

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 V e d t a k:

 

Som innstilt.