Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8669: Ileggelse av tilleggsavgift. Mval. § 21-3.
Ileggelse av tilleggsavgift. Mval. § 21-3.
Klagedato: 28. mai 2015
Klagenemnda stadfestet innstillingen
Saken gjelder: Tilleggsavgift med 20 %, kr 66 678
Påklaget beløp utgjør kr 66 678
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje: Utvikling av produkter og tjenester
Mval: § 21-3
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8669 – Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g :
Selskapet Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 2003. Klager driver med utvikling av produkter og tjenester for gründerbedrifter, utleie av fast eiendom og investeringer i andre selskaper.
På bakgrunn av oppgavekontroll av tilleggsoppgave for 6. termin 2013, fattet skattekontoret den 30.4.2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.
Klage fra selskapets daglige leder ble mottatt 28.5.2015. Klagefristen anses overholdt. Kun tilleggsavgiften er påklaget. Etter minkingsvedtak 24.6.2015 utgjør påklaget beløp:
Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.
Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som har kommentert denne i e-post av 17.8.2015. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 16.02.2015
2 Tilsvar med virksomhetsbeskrivelse, regnskapsutdrag og kopi av utgående faktura fra 2007 04.03.2015
3 Varsel om etterberegning 23.03.2015
4 Tilsvar 20.04.2015
5 Vedtak om etterberegning 30.04.2015
6 Fastsettelse 30.04.2015
7 Klage 25.05.2015
8 E-post fra klager angående kreditnota 19.06.2015
8 a Vedlegg: Kopi av kreditnota
9 Minkingsvedtak 24.06.2015
10 E-post vedrørende merknader til innstilling 17.08.2015
10 a Vedlegg: Merknader til innstillingen
Klagen gjelder
Tilleggsavgift med 20 %, kr 66 678, vedrørende uriktig føring av tap på krav.
Sakens faktum
Som det vil fremgå av vedtaket inntatt nedenfor sendte klager inn en tilleggsoppgave for 4. termin 2013 som viste kr 333 390 i inngående avgift. I merknadsfeltet fremgikk det at oppgaven gjaldt tap på kundefordring. Etter at kontroll ble igangsatt ble det sendt inn en korrigert oppgave som økte inngående avgift med kr 42 175. I vedtaket inntatt nedenfor ble begge beløp etterberegnet (totalt kr 375 565) og ilagt tilleggsavgift.
Etter mottatt klage ble det gitt forklaringer, og sendt inn dokumentasjon i form av blant annet en kreditnota for beløpet på kr 42 175, se dokument 8 og 8 a til innstillingen. Denne delen av etterberegningen ble frafalt og tilleggsavgiften redusert tilsvarende, se dokument 9.
Saken gjelder dermed kun tilleggsavgiften for tilleggsoppgaven på kr 333 390 i inngående avgift.
Det er på det rene at tilgodebeløpet var feilaktig, og at det ikke var grunnlag for tap på krav. Vi viser her til tilsvar sitert i vedtaket inntatt nedenfor:
"Dette fordi det ikke var snakk om en reell kreditering av fakturaer til A, men derimot sletting av gjeld iht. avtalen med kjøper av aksjene i A."
Spørsmålet i saken er om det er grunnlag for å ilegge selskapet tilleggsavgift med 20 % for innsendelsen av dette uriktige tilgodebeløpet.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak av 30.4.2015:
"Vi viser til vårt varsel av 26.03.2015, og svar fra dere datert 20.04.2015, samt kopi av epost mellom revisor og daglig leder datert 19.12.2014.
Vedtak
Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven (mval) § 18-1 1.ledd bokstav b etterberegnet merverdiavgift med kr 375 565. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.
Skattekontoret har videre med hjemmel i mval. § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp. Tilleggsavgiften utgjør kr 75 113. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.
I tillegg har skattekontoret ilagt lovbestemte renter etter skattebetalingsloven § 11-2.
Totalbeløpet fremgår av vedlagt betalingsinformasjon.
Begrunnelse for vedtak om etterberegning
Faktum/saksforhold
Klager AS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 15.07.2003 med oppgaveplikt fra termin 3/2003. Virksomhetens formål er i forbindelse med registreringen oppgitt til å være; utvikling og salg av produkter og tjenester og alt som står i forbindelse med dette, utleie av fast eiendom samt deltakelse og investering i andre selskaper".
Varsel om kontroll ble sendt ut 16.02.2015 på bakgrunn av innkommet tilleggsoppgave for termin 6/2013.
Oppgaven viste et tilgodebeløp på kr 333 390, i merknadsfeltet var det anført at oppgaven gjaldt tap på kundefordring.
I varselet ble det bedt om dokumentasjon av tap på fordringer i henhold til mval. § 4-7, jf. forskrift til mval. § 4-7-1.
Etter at kontroll var varslet ble det sendt inn korrigert oppgave for termin 6/2013. Denne oppgaven ble mottatt 03.03.2015, og viste kr 45 712 tilgode. Denne korrigerte oppgaven viste en økning i fradragsført inngående avgift med kr 42 175 i forhold til hovedoppgaven for terminen som ble mottatt 10.02.2014.
Skattekontoret mottok 04.03.2015 spesifisert hovedbok, detaljert avgiftsoppgave, kundereskontro, saldobalanse samt en kortfattet redegjørelse om virksomheten. I tillegg er det mottatt kopi av utgående fakturanr. 50 med fakturadato 30.09.07, utstedt til B AS. På fakturaen er det beregnet merverdiavgift med kr 42 175.
Varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift ble sendt ut 26.03.2015 på grunn av at fradragsført merverdiavgift vedrørende tap på fordring ikke ble dokumentert.
Tilsvar på varsel om ileggelse av tilleggsavgift ble mottatt 21.04.2015.
Anførsler/forklaringer
I tilsvaret er det ikke kommet bemerkninger til vårt varsel om etterberegning av merverdiavgift.
Skattekontorets vurdering
Hjemmelsgrunnlaget for etterberegningen
Beregningsgrunnlaget for utgående avgift kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt jf. mval § 4-7, jf. forskrift til mval § 4-7-1.
Etter gjeldende regler føres dette i omsetningsoppgaven som en økning av inngående avgift.
Skattekontorets konkrete vurdering
Skattekontoret mener, på grunnlag av den dokumentasjon som er mottatt og den kontroll som er gjennomført, at fradragsført avgift på tilleggsoppgaven innkommet 10.02.2015 er feil.
I tillegg er tap på fordring fradragsført på den korrigerte oppgave innkommet 03.03.2015 ikke dokumentert i henhold til lov og forskrift. Med dette menes at det ikke er mottatt dokumentasjon på at fordringen kan anses som endelig tapt.
Mottatte omsetningsoppgaver varsles med det å være uriktige. Vilkårene for å etterberegne etter mval § 18-1 første ledd bokstav b antas dermed å være oppfylt.
Konklusjon
Skattekontoret fastholder etter dette varslet etterberegning med tilsammen kr 375 565.
Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift
Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 75 113.
Anførsler/forklaringer
I deres tilsvar på varsel om ileggelse av tilleggsavgift anføres det at utkast til tilleggsoppgave ble lagt inn i Altinn av deres utførende revisor, samtidig ble daglig leder orientert om at tapet måtte dokumenteres før tilleggsoppgaven ble signert og sendt inn. Dette er dokumentert med kopi av epost mellom revisor og daglig leder som ble sendt 19.12.2014.
Fra deres tilsvar gjengis; "Det ulykksalige var at regnskapsfører C, som ikke var satt inn i kommunikasjonen mellom utførende revisor og daglig leder, kom over oppgaven på Altinn. I forbindelse med ordinær rapportering for mva termin 6/14 la hun inn oppgaven som vanlig og sendte inn 10. februar. Samtidig med at hun sendte inn oppgaven, oppdaget hun utkastet til tilleggsoppgave og trodde dette var en oppgave som hun hadde oversett, og som skulle vært sendt inn ettersom den var lagt opp av revisor. Hun skyndte seg derfor med å sende inn oppgaven for at den ikke skulle bli ytterligere forsinket."
Først etter at varsel om kontroll ble mottatt ble daglig leder oppmerksom på at tilleggsoppgaven var blitt sendt inn.
Ansvarlig revisor ble da kontaktet, og det ble konkludert med at tilleggsoppgaven ikke var korrekt. Fra tilsvaret gjengis; "Dette fordi det ikke var snakk om en reell kreditering av fakturaer til A, men derimot sletting av gjeld iht. avtalen med kjøper av aksjene i A".
I tilsvaret oppsummeres dette til to beklagelige hendelser;
1. utførende revisor var ikke klar over at krediteringen var ettergivelse av gjeld
2. regnskapsfører sendte inn oppgaven uten å konferere med daglig leder
Skattekontorets vurdering
Det er konstatert av ansvarlig revisor at tilleggsoppgaven ikke var korrekt, og følgelig ikke skulle vært innsendt. At oppgaven ble sendt inn skyldes manglende kommunikasjon mellom daglig leder og regnskapsfører.
Daglig leder ble gjort oppmerksom på at utkast til tilleggsoppgave var lagt inn i Altinn, jf. epost fra utførende revisor av 19.12.2014. Oppgaven ble først innsendt av regnskapsfører 10.02.2015, samtidig med at hovedoppgaven for terminen ble sendt inn. Dette er 53 dager etter at daglig leder ble gjort oppmerksom på at tilleggsoppgaven var lagt inn i Altinn.
I løpet av denne tiden burde daglig leder ha gjort regnskapsfører oppmerksom på at det lå en tilleggsoppgave klar til signering i Altinn, men at denne måtte dokumenteres nærmere før signering.
Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift
Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Fra bestemmelsen gjengis:
"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.
(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."
Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014.
Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten er blitt eller kunne ha vært påført tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.
Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.
Det følger videre av mval § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet.
Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.
Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.
Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt.3.
Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.
Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.
Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.
Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår
På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at fradragsført avgift på tilleggsoppgaven og den korrigerte oppgaven for terminen ikke er dokumentert i henhold til mval. § 4-7, og dermed er feil.
Innsendt tilleggsoppgave og korrigert oppgave for terminen kunne gitt virksomheten urettmessig avgift tilgode.
Bestemmelser i mval. er med dette overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.
Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår
Skattekontoret mener at daglig leder har opptrådt uaktsomt da han ikke gjorde regnskapsfører oppmerksom på at det lå en tilleggsoppgave klar til signering i Altinn, men at denne måtte dokumenteres for den ble sendt inn.
Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret er oppfylt.
Konklusjon
Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet. [...]"
Klagers innsigelser
Det vises til vedlagte klage hvor daglig leder i selskapet skriver at saken oppleves veldig urettferdig, at det strider mot folks allmenne rettsoppfattelse, og at det føles feil at man skal "straffes" for noe som beviselig ikke er gjort i vinnings hensikt. Selskapet har levert tjenester til et selskap som ikke kunne gjøre opp for seg. I denne forbindelse har første antagelse vært at innbetalt utgående merverdiavgift skulle tilbakeføres, men for å være på den sikre siden ble det iverksatt en prosess med revisor.
Daglig leder hadde i 2014 en dialog om tilbakeføring av merverdiavgift med ansvarlig revisor. Dette var før utførende revisor la inn oppgaven på Altinn 19.12.2014. Svaret fra ansvarlig revisor var at dette ville kreve en mer detaljert gjennomgang og at det ikke var åpenbart hva som var korrekt. Når utførende revisor senere la inn en foreløpig oppgave i Altinn var det naturlig for daglig leder å anta at det hadde vært dialog mellom utførende revisor og ansvarlig revisor om dette.
Klager skriver videre at det er lett å se nå at det var en tabbe at regnskapsfører ikke ble orientert om e-posten fra revisor 19.12. Det er også, når man ufrivillig har begynt å skaffe seg en liten "bachelorgrad" i merverdiavgift, lett å se begrunnelsen for de reglene som ligger der. Klager skriver at med de kompliserte reglene for merverdiavgift og de alvorlige konsekvensene feil håndtering man får, så er dette et vanskelig felt for næringslivet.
Klagen er videre delt inn med overskrifter som vi også gjengir her.
1) Burde daglig leder ha sett for seg at regnskapsfører kunne oppdage oppgaven og dermed ved en feiltagelse sende inn denne?
Svaret på dette spørsmålet har sammenheng med hvordan Altinn er strukturert. Altinn samler alt på et sted. I innboksen finnes det for eksempel en mengde kvitteringer, oppgaver, meldinger, noen påbegynte skjemaer osv. Det er ikke enkelt å rydde løpende i innboksen fordi det det er vanskelig å se konsekvensene av sletting. Dermed blir vesentlige dokumenter liggende i listen side om side med uvesentlige dokumenter. Det er ikke innlysende hva som krever aksjon og hva som ikke gjør det. Det er for eksempel ikke åpenbart at et utkast til et skjema nødvendigvis skal sendes inn. Til å passe på tidsfrister og korrekte versjoner av skjemaer og oppgaver bruker klager andre systemer enn Altinn. Med mange selskaper man har roller i, blir ikke Altinn noe sted der det er enkelt å strukturere informasjonen, og det er heller ikke uvanlig at det ligger foreløpige skjemaer og oppgaver i Altinn.
2) Er 53 dager spesielt lang tid?
Klager anfører at det er relevant å trekke fram spørsmålet om saken kunne vært oppfattet som en måte å lure systemet på. Revisor og daglig leder visste at det ikke bare er å sende inn en slik oppgave som dette uten at håndteringen av merverdiavgift er korrekt. Klager skriver at revisor og daglig leder visste at det ville komme et brev med spørsmål om forklaring fra myndighetene. Det hadde revisor allerede orientert om i sin e-post. Klager skriver at som en liten virksomhet med stort press på daglige aktiviteter, så har man ikke noe spesielt system for å håndtere saker som ikke blir til noe. Etter at utførende revisor sendte sin e-post om dokumentasjon gikk daglig leder mer inn i saken. Hvis det går mot en antagelse om at man ikke har krav på fradrag og dermed ikke har noen frister å forholde seg til, er ikke 53 dager nødvendigvis spesielt lang tid i forhold til å avslutte en intern sak om hvorvidt man har rett til fradrag eller ikke.
Klager skriver at det for eksempel i skrivende stund har gått mer enn nitti dager siden man fikk første brev fra Skatt x i denne saken, med normale saksbehandlingstider.
3) Hadde daglig leder grunn til å anta at det hadde vært direkte kontakt mellom utøvende revisor og regnskapsfører?
Det er vanlig at revisor og regnskapsfører snakker direkte sammen for ulike avklaringer. Daglig leder er for eksempel løpende involvert i avslutningen av årsregnskapet, men når dette er ferdig og alle spørsmål er besvart, sender regnskapsfører gjerne direkte over til revisor uten at daglig leder er spesifikt orientert om dette. Daglig leder hadde således grunn til å anta at det hadde vært direkte dialog mellom ansvarlig revisor og utførende revisor samt mellom revisor og regnskapsfører i denne saken.
4) Hadde daglig leder grunn til å anta at det hadde vært direkte kontakt mellom ansvarlig revisor og utøvende revisor?
Med bakgrunn i at daglig leder i 2014 hadde en innledende dialog om tilbakeføring av merverdiavgift med ansvarlig revisor, var det grunn til å anta at ansvarlig revisor hadde diskutert dette med utførende revisor før hun la inn oppgaven på Altinn 19.12.2014. I den innledende dialogen i 2014 var svaret fra ansvarlig revisor at dette ville kreve en mer detaljert gjennomgang ettersom det ikke var helt åpenbart hva som var korrekt. Revisor sa samtidig at det var langt fra sikkert at selskapet ville ha noe rettmessig krav på slik tilbakeføring. Når utførende revisor så 19.12 la inn utkast til oppgave antok daglig leder at dette bygget på en forståelse mellom ansvarlig revisor og utførende revisor.
Under en oppsummering anfører klager at det ikke var uaktsomt at daglig leder ikke orienterte regnskapsfører om at det lå inne en foreløpig oppgave som var lagt inn av revisor og ikke var ferdig behandlet av ledelsen i løpet av et tidsrom på 53 dager. Videre viser klager til:
- At Altinn fremstår som en uordnet samling av dokumenter, skjemaer, kvitteringer, osv. og mange dokumenter krever ikke videre oppfølging. Det er ikke åpenbart at et utkast til en oppgave er ferdig kvalitetssikret og klar til innsending
- At 53 dager for å vurdere og eventuelt bestemme seg for ikke å gå videre med en sak er ikke spesielt lang tid.
- At det var grunn til å anta at revisor hadde direkte kontakt med regnskapsfører i en sak som omhandler merverdiavgift.
- At det var grunn til å anta at det hadde vært dialog mellom utførende revisor og ansvarlig revisor i forkant av revisors orientering i desember 2014 og at denne bygget på en misforståelse mellom ansvarlig revisor og utførende revisor.
Klager avslutter med å kalle det som har skjedd i saken en serie beklagelige uheldigheter heller enn uaktsomhet.
I e-post av 17.8.2015 har klager kommet med flere merknader til utkast til innstilling, ved å sitere store deler av innstillingen og innta merknader ulike steder i utkastet. Det ble gitt beskjed fra skattekontoret om at man la opp til en samlet tilbakemelding i eget svar, men dette ble likevel ikke gjort. Skattekontoret vil derfor i det følgende oppsummere merknadene til klager, som for øvrig vurderes å være forhold klager allerede har anført i klagen. For en fullstendig oversikt over klagers merknader vises det til dokument nr. 10 a til innstillingen.
Klager skriver at daglig leder hadde gode grunner til å anta at det var fradragsrett ettersom oppgaven var lagt inn av revisor som var kjent med bakgrunnen for tallene. Klager oppfatter revisor som den eksternt innhentede fagkompetanse og tilla revisors kunnskaper og handlinger betydelig vekt. Det var da ikke naturlig for klager å skulle innhente ytterligere ekstern kompetanse fra en uavhengig tredjepart for å vurdere hvorvidt revisors handlinger var korrekte eller ikke.
Revisor var kjent med bakgrunnen for oppgaven. Daglig leder og regnskapsfører hadde derfor grunn til å anta at revisors handlinger bygget på en korrekt forståelse av merverdiavgiftsbehandlingen. Slik sett hadde daglig leder grunn til å tolke revisors orientering om dokumentasjonskravet som mer en formalisering av faktum enn et åpent spørsmål om hvorvidt det var objektivt grunnlag for revisors oppgave eller ikke.
Slik klager så det, ble tilleggsoppgaven lagt inn i Altinn fordi revisor vurderte dette som korrekt merverdiavgiftsbehandling. Daglig leder hadde grunn til å anta at dette bygget på kommunikasjon mellom utøvende revisor og ansvarlig revisor som hadde innsikt i sakens faktum gjennom tidligere dialog og dokumentutveksling.
Det var verken daglig leder eller regnskapsfører selv som hadde tatt initiativ til at tilleggsoppgaven ble lagt inn i Altinn. Det er et paradoksalt tankekors at dette problemet og denne feilen aldri hadde oppstått dersom klager hadde benyttet seg av sin lovbestemte rett til ikke å ha revisor.
Til vedtaket om at daglig leder burde gjort regnskapsfører oppmerksom på at det lå en tilleggsoppgave klar til signering i Altinn, men at den måtte dokumenteres nærmere før signering, skriver klager at dette bare er gyldig hvis daglig leder hadde grunn til å anta at revisor hadde gjort en feil. Dersom daglig leder hadde grunn til å anta at revisor hadde behandlet saken korrekt og anvendt den informasjonen som revisor hadde tilgang til, var det heller ikke noen grunn til at daglig leder skulle ha orientert regnskapsfører på særskilt måte. Daglig leder besitter ikke den samme oversikt og breddeforståelse innenfor merverdiavgift som revisor. I kommentarer og argumenter fra Skatt x kan det se ut som om at man mener at daglig leder burde ha innhentet mer ekspertise enn den rollen revisor har fylt i dette feltet.
Til vedtaket om at en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket anses uaktsomt, anføres at klager, som beskrevet ovenfor, ikke har latt være å søke kunnskap om regelverket. Det var nettopp FORDI slik kunnskap ble søkt gjennom revisor, at oppgaven ble lagt opp i Altinn. Dersom klager ikke hadde søkt slik ekstern kunnskap, hadde heller ikke tilleggsoppgaven blitt lagt inn. Denne anførselen gjentar klager flere ganger i forhold til andre deler av innstillingen.
Skattekontorets vurdering av klagen
Skattekontoret har gjennomgått saken på nytt, og kan ikke se at klager har kommet med nye anførsler eller opplysninger som tilsier at den ilagte tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Det vises til vedtaket. Skattekontoret vil imidlertid særlig fremheve den delen av vedtaket hvor det fremgår at det ikke er et krav om vinnings hensikt og at selskapet også svarer for feil begått av medhjelpere:
"Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.
Det følger videre av mval § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet."
Retningslinjene for tilleggsavgift angir at det ikke skal foretas slik identifikasjon ved grov uaktsomhet eller forsett, men det er ikke aktuelt i denne saken.
I klagen fremsetter daglig leder i selskapet i det vesentlige anførsler som gjelder den interne kommunikasjonen mellom regnskapsfører, ansvarlig revisor, utførende revisor og han selv. Skattekontoret kan ikke se at dette er relevant, da det følger både av loven og retningslinjene som angitt i vedtaket at den næringsdrivende også svarer for feil begått av medhjelpere. Bakgrunnen for at en næringsdrivende også er ansvarlig for feil begått av medhjelpere er kontrollhensyn og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende.
Etter dette er det ikke nødvendig å vurdere hvorvidt daglig leder burde gjort regnskapsfører oppmerksom på at tilleggsoppgaven burde dokumenteres nærmere før signering, jf. vedtakets begrunnelse for uaktsomhet. Vurderingstemaet er kun om overtredelsen av loven i form av innsendelse av et tilgodebeløp på kr 333 390 var uaktsomt av selskapet eller noen det svarer for. Det er på det rene at det ikke var grunnlag for føring av tap på krav etter merverdiavgiftsloven § 4-7. I tilsvaret ble det forklart at det ikke var snakk om en reell kreditering av fakturaer til A, men derimot sletting av gjeld iht. avtalen med kjøper av aksjene i A. Som klager selv viser til fikk daglig leder også tidlig beskjed fra revisor om at kravet ville kreve en mer detaljert gjennomgang og at det ikke var åpenbart hva som var korrekt.
Skattekontoret vurderer dermed innsendelsen av det betydelige tilgodebeløpet, uten at det var grunnlag for føring av tap på krav, men at forholdet gjaldt sletting av gjeld i forbindelse med en avtale om kjøp av aksjer, som en klart uaktsom overtredelse av loven. Vi gjentar at vi her ikke kan se at forklaringer om hvem som teknisk sett sendte inn oppgaven og den bakgrunn som er angitt av klager for dette, er relevante. Dette er forhold som selskapet uansett svarer for etter merverdiavgiftsloven § 21-3.
Vi kan heller ikke se, at anførsler om at Altinn ikke skal være tilstrekkelig brukervennlig, på noen måte skal virke ansvarsbefriende for selskapet i denne saken. I foreliggende sak burde det aldri vært opprettet eller innsendt noen oppgave før man hadde avklart hvorvidt det var grunnlag og dokumentasjon for tap på krav.
Vi kan ikke se at det i foreliggende sak skal være grunnlag for ikke å ilegge tilleggsavgift, eller med et lavere beløp, jf. at merverdiavgiftsloven § 21-3 åpner for en kan-vurdering. 20 % er den alminnelige sats ved uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven.
Skattekontoret kan ikke se at det fremkommer noe nytt i merknadene til innstillingen, og har derfor ikke ytterligere bemerkninger.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:
"Uenig i tilleggsavgift. Jeg ser ikke poenget å anvende straff på en slik utilsiktet innrapportering av mva, jfr retningslinjer for tilleggsavgift pkt 3.1.
Den næringsdrivende ilegges her straff for regnskapsførers feil og det blir etter mitt syn galt. Jeg er av den oppfatning at man må se bort fra identifikasjonsregelen i mval § 21-3 annet ledd, fordi bestemmelsen strider mot uskyldspresumpsjonen i EMK art 6 nr 2. Skattedirektoratet er delvis enig i dette synspunktet og har gitt instruks om at det ikke skal foretas identifikasjon etter mval § 21-3 annet ledd i retningslinjer for tilleggsavgift punkt 2.2.4 tredje avsnitt:
"Det skal ikke foretas identifikasjon ved forsettlig eller grov uaktsom opptreden hos medhjelper. Ved valg av sats for tilleggsavgift ved forsett eller grov uaktsomhet (se punkt 4) må vurderingen av skyldgraden knyttes til avgiftssubjektets valg av- og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift."
Jeg kan ikke se det rettskildemessige grunnlaget for å skille mellom simpel og grov uaktsomhet ved unnlatelse av å bruke identifikasjonsregelen. Skattedirektoratet har hverken begrunnet retningslinjens sondring mellom simpel og grov uaktsomhet, eller årsaken til unntaket fra formell lov i form av retningslinje.
Slik instruksen i dag lyder får man den paradoksale situasjonen at de mindre grove og unnskyldelige tilfellene straffes, mens de grovt uaktsomme og forsettlige slipper straff. Dette strider med proporsjonalitetsprinsippet og at straff skal ilegges ut fra subjektive forhold.
Det kan synes som om skattekontoret legger til grunn at 20% tilleggsavgift ikke er en straffesanksjon – muligens på grunn av beviskravets styrke. Rettspraksis gir etter mitt syn ikke grunnlag for å hevde dette – all tilleggsavgift har pønal begrunnelse og er å anse som en straffesanksjon. Spørsmålet om beviskravets styrke ved simpel uaktsomhet er noe kvalitativt annet enn det å ilegge den næringsdrivende straff for andre personers handlinger."
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
Det ble etter dette fattet slikt
V e d t a k:
Som innstilt.