KMVA 8693 Tilleggsavgift på uinnberettet omsetning. Klager ENK. Mval. § 18-1 (1) nr 2, § 21-3.

Klagedato: 13. juli 2013

Klagenemnda endret tilleggsavgiften til 20%.

Saken gjelder: 40% tilleggsavgift på uinnberettet omsetning. Samlet påklaget beløp utgjør kr 32　829.　

Stikkord: Tilleggsavgift.

Bransje: Konsulent. Offshoreindustri.

Mval.: § 18-1 første ledd nr. 2, § 21-3.

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8693 - enkeltpersonforetaket Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

Enkeltpersonforetaket Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i og slettet fra Merverdiavgiftsregisteret 13.05.2013. Foretaket var registrert i Enhetsregisteret fra 08.05.2013 til 13.06.2013. Registreringene ble foretatt av skattekontoret i anledning saken denne klagen gjelder (tvangsregistrering).

 

Bakgrunnen for saken er arbeidsgiverkontroll utført av skatteoppkreveren i A i B, org.nr. xxx, norsk avdeling av det britiske selskapet C Ltd., jf. skatteoppkreverens rapport nr. 52/2012 av 19.12.2012 (dok. 1). Virksomheten i den norske avdelingen var utleie av Klager som senioringeniør til offshoreindustrien innen spesialfeltene instrumentering og prosesskontroll.

 

På bakgrunn av funnene i skatteoppkreverkontrollen, fattet Skatt x vedtak 26.06.2013 (dok. 2) om blant annet økning av grunnlaget for utgående merverdiavgift for 2009 for Klager som personlig næringsdrivende med til sammen kr 328　295, og 40　% tilleggsavgift. Økningen i utgående merverdiavgift utgjorde kr 82　074. Tilleggsavgiften utgjorde kr 32　829.

 

Klager påklaget vedtaket ved klage av 13.07.2013 (dok. 3). Klagefristen er overholdt. Skattekontoret beklager lang saksbehandlingstid. Klager purret på klagebehandlingen ved å sende klagen på nytt i kopi til skattekontoret 02.03.2015 og 08.06.2015. Vedlagt purringen av 08.06.2015 var to artikler fra Skattebetaleren (dok. 4).

 

Klagen gjelder tilleggsavgiften på kr 32　829.

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt Klager ved brev av 10.08.2015. Skattekontoret har mottatt kommentarer til innstillingen ved brev fra Klager av 27.08.2015 (dok. 5). Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokumentnavn	Dato
1	Rapport nr. x/2012 fra skatteoppkreveren vedr. B	19.12.2012
2	Skattekontorets vedtak vedrørende Klager	26.06.2013
3	Klage fra Klager	13.07.2013
4	Purring nr. 2 på klagebehandling, med vedlegg	08.06.2015
5	Kommentarer til innstilling	27.08.2015
A	Uttalelse fra Sivilombudsmannen	13.11.2014

1. Klagen gjelder

Klagen gjelder bare tilleggsavgiften – om vilkårene for ileggelse av 40　% tilleggsavgift på grunnlag av økt utgående merverdiavgift av uinnberettet omsetning på kr 328　295 er oppfylt.

2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse

2.1 Faktum

Økningen i grunnlaget for utgående merverdiavgift for Klager som personlig næringsdrivende gjelder uinnberettet omsetning i Bs navn i 2009.

 

B ble registrert i Enhetsregisteret 15.08.2005 og slettet 12.01.2010. B ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 16.11.2005 og slettet 08.12.2009. Hovedforetaket C Ltd. ble registrert i britisk foretaksregister 01.07.2005 og slettet 05.07.2008. Hovedforetaket var et selskap med begrenset ansvar eid av Klager personlig med 100　%.

 

I 2009 fakturerte B kr 328　295 eks. mva. til D AS (se vedtaket side 5). Under skatteoppkreverkontrollen ble det avdekket at beløpet ikke var innberettet for merverdiavgift.

 

Skattekontoret fattet derfor vedtak om økning av grunnlaget for utgående merverdiavgift for 2009 med kr 328　295.

 

Ettersom hovedforetaket C Ltd. ble slettet fra britisk foretaksregister 05.07.2008, var det reelt sett ingen avdeling av dette foretaket i Norge i 2009 (selv om foretaket formelt var registrert i både Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret). I den forbindelse besluttet Klager at alle inntekter og kostnader i B skulle overføres til E AS, der Klager eier 100　% av aksjene (se Klagers kommentarer til skatteoppkreverrapporten gjengitt i vedtaket side 8 nederst). Dette ble imidlertid ikke gjort med omsetningen til D AS (se vedtaket side 5 avsnitt 2). Rett subjekt for tilordning av omsetningen fra fakturaene til D AS, var dermed Klager personlig (se vedtaket side 11 øverst).

 

Vedtak om økning i grunnlag for utgående merverdiavgift ble derfor gjort for Klager som personlig næringsdrivende. Klager hadde ikke registrert noen virksomhet på seg personlig, og skattekontoret måtte derfor registrere virksomheten i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret (tvangsregistrering) – org.nr. xxx xxx xxx – som denne saken gjelder.

2.2 Nærmere om skattekontorets vedtak om tilleggsavgift

I vedtaket har skattekontoret gitt følgende begrunnelse for at vilkårene for ileggelse av 40　% tilleggsavgift er oppfylt (side 16 avsnitt 1):

«Det er under skatteoppkreverens kontroller påvist at B v/innehaver har unnlatt å innberette utgående merverdiavgift på omsetning som er utfakturert med avgift. Skattekontoret har derfor kommet til at virksomheten v/innehaver med klar sannsynlighetsovervekt uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftslovens bestemmelser, og at staten som følge av dette er påført et tap.

 

Skattekontoret viser til at innberettet omsetning for 2009 i E AS var kr　584 369. Når beløpet som ikke er innberettet utgjør kr 328 296, må dette anses som en betydelig del av den totale omsetningen i skattyters virksomheter for året 2009.

 

På bakgrunn av foranstående sammenholdt med Skattedirektoratets nye retningslinjer av 24. januar 2012 finner skattekontoret å ilegge tilleggsavgift med 40 % for 2009 hva gjelder uteholdt omsetning.»

3. Skattekontorets vurdering av klagen

3.1 Vilkår for tilleggsavgift

Reglene om tilleggsavgift følger av merverdiavgiftsloven §　21-3 første ledd. Denne bestemmelsen sier at Klager kan bli ilagt tilleggsavgift dersom han forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven, og gjennom dette har eller kunne ha påført staten tap.

 

Skattedirektoratet har gitt retningslinjer for hvordan Skatteetaten skal praktisere reglene om tilleggsavgift, datert 10.01.2012, sist revidert 21.10.2014 («retningslinjene»). Retningslinjene gjelder i saker der varsel om tilleggsavgift er sendt etter 01.01.2012, og de gjelder derfor i denne saken (varsel 29.04.2013).

 

Beviskravet for å ilegge tilleggsavgift er klar sannsynlighetsovervekt. Ved bruk av sats på 40　% eller 60　% er det krav om bevis utover enhver rimelig tvil.

 

I vedtaket har skattekontoret vurdert forholdet til å være bevist «med klar sannsynlighetsovervekt» (vedtaket side 16 avsnitt 1). Skattekontoret antar at dette er feilskrift, ettersom skattekontoret vurderer det samme faktiske forholdet som bevist utover enhver rimelig tvil tidligere i vedtaket (side 15 avsnitt 2-4).

3.2 Vurdering av vilkårene – Overtrådt merverdiavgiftsloven. Påført staten tap

Det er ingen tvil knyttet til at B hadde en omsetning på kr　328　295 til D AS i 2009 og at denne var merverdiavgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven §　3-1 første ledd og §　2-1 første ledd første punktum. Dette var også Klagers egen vurdering; fakturaene til D AS var utstedt med merverdiavgift.

 

Ifølge merverdiavgiftsloven §　15-1 skal avgiftspliktig omsetning innberettes på omsetningsoppgaven. Det er ingen tvil om at omsetningen på kr 328　295 til D AS ikke ble innberettet, verken hos Klager personlig, i B eller i E AS (se vedtaket side 5 avsnitt 2).

 

Det økte grunnlaget for utgående merverdiavgift på kr 328　295 er lik virksomhetens omsetning til D AS slik den fremgår av fakturaer utstedt til D AS i Bs navn. Omsetningen er dermed fastsatt på grunnlag av fakturaer Klager selv utstedte til sin kunde. Det er derfor ingen tvil knyttet til at den avgiftspliktige omsetningen var kr 328　295.

 

At omsetningen ikke ble innberettet på omsetningsoppgaven, medførte at Klager fikk lavere grunnlag for beregning av utgående merverdiavgift enn han skulle hatt. Det er ingen tvil knyttet til dette.

 

Ut fra dette mener skattekontoret det er bevist utover enhver rimelig tvil at Klager har overtrådt merverdiavgiftsloven ved å ikke innberette på omsetningsoppgaven omsetningen til D AS på kr　328　295, og at dette har eller kunne ha påført staten tap.

3.3 Vurdering av vilkårene – Forsettlig eller uaktsomt

For å kunne ilegge tilleggsavgift, må overtredelsen av merverdiavgiftsloven være uaktsom eller forsettlig. Klagers overtredelse av merverdiavgiftsloven var at han ikke innberettet virksomhetens omsetning til D AS på kr 328　295.

 

Klager har opptrådt uaktsomt dersom han burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av merverdiavgiftslovgivningen. Klager har opptrådt grovt uaktsomt dersom overtredelsen er kvalifisert klanderverdig og han er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten, slik at han måtte forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av merverdiavgiftslovgivningen. Klager har opptrådt forsettlig dersom han var klar over at han overtrådte merverdiavgiftslovgivningen. Dette følger av retningslinjene punkt 2.2.1, 2.2.2 og 2.2.3.

 

Fakturaene til D AS var utstedt med merverdiavgift. Klager var derfor klar over at omsetningen var merverdiavgiftspliktig. Han må derfor også ha vært klar over at denne omsetningen skulle innberettes på omsetningsoppgaven og plikten til å betale merverdiavgift av den.

 

Klager har anført at han på grunn av stor arbeidsbelastning har overlatt regnskapsføring til andre, og at han regner med at disse sørger for at lover og regler blir fulgt. Klager påpeker at han er eneste ansatt i virksomheten, og derfor har mange arbeidsoppgaver i tillegg til den ordinære driften, som for eksempel reiseregninger, fakturaer, kundekontakt, faglig og markedsmessig oppdatering. Dette medfører at han ikke har mulighet til å sette seg inn i de reglene som gjelder for virksomheten han driver.

 

Til dette bemerker skattekontoret at det er klart at en næringsdrivende ikke kan fri seg fra ansvaret etter merverdiavgiftsloven ved å overlate regnskapsføring mv. til andre (se retningslinjene punkt 2.2.4). Den som driver virksomhet, må selv sørge for å ha tilstrekkelig personale til å ivareta nødvendige oppgaver, herunder rapportering til myndighetene.

 

Skattekontoret bemerker også at når Klager i samråd med regnskapsfører hadde satt i gang en prosess for å overføre alle inntekter og kostnader i B i 2009 til E AS, var dette i seg selv en sterk oppfordring for ham til å kontrollere at all relevant omsetning i B faktisk ble overført til og innberettet fra E AS. Da var det utvilsomt kvalifisert klanderverdig å ikke forvisse seg om at omsetningen til D AS ble overført til E AS eller ble oppgitt til avgiftsmyndighetene på annen måte. Skattekontoret mener derfor Klager er sterkt å bebreide for at omsetningen til D AS ikke ble innberettet på omsetningsoppgaven.

 

Skattekontoret mener ut fra dette det er bevist utover enhver rimelig tvil at Kvists overtredelse av merverdiavgiftsloven var grovt uaktsom.

3.4 Vilkårene for tilleggsavgift – konklusjon

Skattekontorets konklusjon er etter dette at det er bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene i merverdiavgiftsloven §　21-3 første ledd første punktum for å ilegge tilleggsavgift på grunnlag av en uinnberettet omsetning på kr 328　295 er oppfylt.

3.5 Satsen for tilleggsavgift

Satsen for tilleggsavgift er ikke fast – det kan ilegges opp til 100　% tilleggsavgift. Ifølge retningslinjene punkt 4 skal satsen være 20　% ved uaktsomme og 40　% eller 60　% ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser.

 

Klagers overtredelse av merverdiavgiftsloven var grovt uaktsom, jf. punkt 3.3 over. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger forhold i saken som tilsier at en lavere sats skal benyttes (jf. også vurderingen av anførselen i punkt 3.3 over). Skattekontoret mener derfor satsen som er benyttet i vedtaket – 40　% – er riktig.

4. Anførsel om saksbehandlingstid

Klager har anført at lang saksbehandlingstid hos skattekontoret må medføre at tilleggsavgift ikke ilegges, se kommentarer til forslag til innstilling siste avsnitt (dok. 5) og dok. 4. Det rettslige grunnlaget for dette er EMK artikkel 6 nr. 1 første punktum. Bestemmelsen er inkorporert i norsk lov ved menneskerettsloven §　2, og gjelder derfor som norsk lov. Bestemmelsen lyder som følger:

«For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.»

 

I uttalelse av 13.11.2014 (dok. A) uttalte Sivilombudsmannen at en saksbehandlingstid på tre år og sju og en halv måned fra klagen ble sendt inn til det ble fattet vedtak i skatteklagenemnda i sak om ileggelse av tilleggsskatt, innebar at klager ikke hadde fått behandlet saken «innen rimelig tid». Den lange saksbehandlingstiden innebar derfor etter Sivilombudsmannens oppfatning en krenkelse av EMK artikkel 6 nr. 1 første punktum.

 

I den aktuelle saken gikk det to år og elleve måneder fra skattekontoret mottok klagen til skattekontorets forslag til innstilling til skatteklagenemnda ble sendt skattyter. Deretter gikk det ytterligere seks og en halv måned til saken ble sendt til skatteklagenemnda, og ytterligere to måneder til skatteklagenemnda fattet vedtak i saken, til sammen tre år og sju og en halv måned.

I denne saken gikk det to år og 26 dager fra skattekontoret mottok klagen til skattekontorets forslag til innstilling til skatteklagenemnda ble sendt skattyter, mot to år og elleve måneder i saken Sivilombudsmannen behandlet.

 

Sivilombudsmannen poengterer at det i tillegg tok lang tid fra skattekontoret sendte innstilling til skattekontoret sendte saken til skatteklagenemnda (vår understreking):

«Etter det opplyste gikk det så nærmere tre år fra klagen ble innsendt 16. april 2010 til Skatt øst 15. mars 2013 hadde utarbeidet forslag til skatteklagenemndas vedtak i saken. Deretter tok det ytterligere seks og en halv måned før saken ble oversendt skatteklagenemnda til behandling.»

 

Dette gjør seg ikke gjeldende i vår sak; saksbehandlingen har gått raskt etter at skattekontoret igangsatte behandlingen av saken. Dersom Klagenemnda for merverdiavgift fatter vedtak i løpet av høsten 2015, vil den samlede behandlingstiden fra klage til vedtak i Klagenemnda bli to år og mellom to og fem måneder, dvs. mer enn ett år kortere behandlingstid enn saken Sivilombudsmannen behandlet.

 

Ut fra dette mener skattekontoret at saksbehandlingstiden i denne saken ikke innebærer en krenkelse av EMK artikkel 6 nr. 1 første punktum om behandling «innen rimelig tid». Skattekontoret mener derfor at anførselen om lang saksbehandlingstid ikke kan medføre at tilleggsavgift ikke skal ilegges.

5. Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre har avgitt slikt votum:

"Uenig i tilleggsavgiftens størrelse. Jeg mener den bør settes ned til 20 % og viser særlig til anførselen om lang saksbehandlingstid."

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Uenig i ilagt tilleggsavgift. Det er ikke påvist grov uaktsomhet i vedtaket (bare i innstillingen) som grunnlag for tilleggsavgift ut over normal sats. Tilleggsavgiften må da settes ned til ordinær sats på 20 pst."

 

Nemndas medlem Frøystad sluttet seg til Hines Grape sitt votum.

 

Nemndas medlemmer Rivedal og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Tilleggsavgiften settes til 20%.