Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8730- Avgiftspliktig omsetning, jfr. Mval. §§ 3-1, 8-1 og 15-1

  • Publisert:
  • Avgitt 14.12.2015
Saksnummer KMVA 8730

Klagenemndas avgjørelse av 14. desember 2015 Klager

Klagedato:  17. juni 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  - Avgiftspliktig omsetning - Inngående avgift for fremmedytelser - Inngående avgift for andre kostnader

Samlet påklaget beløp utgjør kr 947 949

Stikkord:   -Avgiftsmessig omsetning -Inngående avgift
Bransje:  Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet

Mval.:   § 3-1, § 8-1, § 15-1

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8730 - Klager

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g

Selskapet Klager med organisasjonsnummer xxx xxx xxx ble i følge opplysninger fra enhetsregisteret stiftet 05.09.2006. Innehaver har i hele perioden vært A med fødselsnummer X. Virksomheten ble registrert i merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2007, og det er levert pliktige oppgaver for hele den kontrollerte perioden. I forbindelse med kontrollen ble det levert regnskap. Med bakgrunn i innsendte bilag sammenholdt med innhentede utskrifter fra klagers bankkonti fattet skattekontoret vedtak 28.05.2015 om å etterberegne avgift med kr 252 027 i 2010, med kr 200 628 i 2011, med kr 224 428 i 2012 og med kr 270 866 i 2013.

Det ble ikke ilagt tilleggsavgift.

Skattekontoret vurderer å inngi anmeldelse i saken.

Klager har påklaget skattekontorets vedtak, ved advokat B i brev av 17. juni 2015.

Klagen er rettidig innkommet jf. forvaltningsloven § 29.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato
1 Klagers merknader 21.09.2015
2 Skattekontorets innstilling 10.09.2015
3 Klagers brev 18.08.2015
4 Skattekontorets brev 05.08.2015
5 Opphør av fullmektig 02.07.2015
6 Mottak av klage 01.07.2015
7 Klage 17.06.2015
8 Skattekontorets vedtak 28.05.2015
9 Tilsvar til varsel 17.03.2015
10 Skattekontorets svar på brev av 13.10 og 12.11.2014 06.03.2015
11 Tilsvar til varsel 12.11.2014
12 Tilsvar til varsel 13.10.2014
13 Varsel om endring 15.09.2014
14 Bokettersynsrapport 02.09.2014
15 Svar på klagers brev av 16.06.2014 19.06.2014
16 Klagers svar på foreløbig rapport 16.06.2014
17 E-postkorrespondanse 02.06.2014
18 Klagers brev 28.05.2014
19 Utkast til rapport 07.04.2014

 

Klagen gjelder

Avgiftspliktig omsetning.

Inngående avgift for utbetalinger til underleverandører. Inngående avgift for materialkostnader og andre kostnader.

 

Sakens faktum

Skattekontoret har avholdt bokettersyn i virksomheten i tidsrommet 17.10.2013 til 02.09.2014, for perioden 2010. Ettersynet er foretatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 16-6 og ligningsloven § 6-5, og har resultert i rapport av 02.09.2014.

I rapporten er det foreslått å etterberegne avgift med kr 254 839 i 2010, med kr 200 628 i 2011, med kr 224 248 i 2012 og med kr 270 866 i 2013.

Virksomheten ble varslet om endringene i brev av 15.09.2014 samtidig med skatteetatens rapport.

Virksomheten svarte i brev av 13.10.2014, 14.11.2014 og 20.03.2015.

Skattekontoret traff vedtak i saken 28.05.2015 med følgende slutning:

 

"2010 Etterberegnet merverdiavgift utgjør kr 254 830 – kr 2 803 = kr 252 027

 

2011 Etterberegnet merverdiavgift utgjør kr 200 628

 

2012 Etterberegnet merverdiavgift utgjør kr 224 248

 

2013 Etterberegnet merverdiavgift utgjør kr 270 866"

 

Det ble ikke ilagt tilleggsavgift.

Klager har påklaget vedtaket, ved advokat B, 17.06.2015. I brev av 02.07.2015 opplyser advokat B at han ikke lenger representerer klager.

 

Avgiftspliktig omsetning Følgende fremkommer av advokat Bs brev av 14.06.2014: "Disse betalingene relaterer seg til forskudd på utlegg til klienter. Det er grunnen til at A ikke har ført denne inntekten i regnskapet for foretaket sitt. Bakgrunnen for dette er at praksisen i forhold til kundene var at disse også ønsket at han i tillegg til jobben som skulle gjøres, også forestod for innkjøp av materialer. I den forbindelse innbetalte kunden som regel først forskudd på hans konto, og mens arbeidet pågikk kjøpte A inn materialene for kunden. På slutten av oppdraget gjorde partene opp, ved at kvitteringer for de respektive materialer ble levert til kunden. Dersom materialinnkjøpene ble foretatt på annen måte, via kreditt hos byggevarekjeden, fremgår dette av dette av det som ble regnskapsført i regnskapet.

På bakgrunn av dette må disse kontoene sees i sammenheng med de utgående transaksjoner som fremgår av de respektive kontoene. Som nevnt ovenfor stod A til tjeneste for sine kunder der han forestod innkjøp av materialer. For at det ikke skulle være slik at han la ut sine egne penger, for deretter ha full risiko for om kunden til slutt betaler eller ikke, utstedte han en slags «forskuddsfaktura» slik at kunden kunne betale for materialene på forskudd. Det hadde også sammenheng med at hans kunder krevde «en lapp/kvittering» på at de betalte noe på forskudd. Disse «forskuddsfakturaene» hadde derfor ikke noen reell sammenheng med selve regnskapet da formålet var å motta forskudd på utlegget som skulle brukes på innkjøp for kunden. Da oppdraget var ferdig, og av og til også under oppdraget, fikk kunden kvitteringene på det som var kjøpt inn. Av og til var det flere slike forskudd ettersom arbeidet ble dyrere, eller at man valgte andre løsninger enn dem man hadde ved kontraktsinngåelsen."

Skattekontoret besvarte Bs brev 19.06.2015. Fra dette brevet hitsettes:

"Du opplyser at innbetalingene til bankkonti 1080.23.X i Sparebank 1, bankkonto 9100.29.X i Storebrand Bank og bankkonto 6118.14.X i Nordea relaterer seg til forskudd på utlegg til klienter. Dette er årsaken til at A ikke har ført denne inntekten i regnskapet for foretaket sitt. Dersom materialinnkjøpene ble foretatt på annen måte, via kreditt hos byggevarekjeden, ble dette materialkjøpet fradragsført i regnskapet.

Disse "forskuddsfakturaene", der materialkjøpene ikke var gjort på kreditt hadde derfor ikke noen reell sammenheng med selve regnskapet, da formålet var å motta forskudd på utlegget som skulle brukes til innkjøp for kunden. Da oppdraget var ferdig, og av og til også under oppdraget, fikk kunden kvitteringene på det som var kjøpt inn.

Skattekontoret er enig i at innbetalinger fra kunder til bankkonti 1080.23.X i Sparebank 1, bankkonto 9100.29.X i Storebrand Bank og bankkonto 6118.14.X i Nordea i hovedsak relaterer seg til utlegg til materialkostnader for kundene. Det som derimot ikke medfører riktighet er at kunden har fått orginalkvitteringen for de utlegg Klager har hatt til materialkostnader. Innhentede kundeopplysninger viser at kunden har fått utstedt en materialfaktura med ordrekopi/pakkseddel eller kopi av kontant og/eller kassakvitteringer som underbilag. Ved alle stikkprøvekontroller av mottatte kundeopplysninger finner man at materialkostnadene som kundene har betalt, er fradragsført i regnskapet. Utleggene til Klager har således blitt dekket av kunden, og i tillegg har han krevd fradrag for disse kostnadene i regnskapet. Det vises forøvrig til foreløpig rapport pkt. 6.3.1.1 Materialkostnader. Mange av "forskuddsfakturaene" som er innbetalt til andre kontier enn næringskontoen, fortrinnsvis konto 1080.23.X, gjelder også fakturert arbeide med tilhørende timeliste."

I brevet er det videre vedlagt kopi av to eksempler av det klager omtaler som forskuddsfaktura.

Klager besvarte ikke dette brevet. I bokettersynsrapporten og skattekontorets vedtak av 28.05.2015 ble disse innbetalingene ansett som avgiftspliktig omsetning.

 

Inngående avgift for fremmedtjenester I henhold til innlevert regnskap er det ikke krevd fradrag for fremmedtjenester i 2010. I 2011 er det krevd fradrag med kr 109 154 og i 2012 med kr 98 300.

I foreløbig rapport som ble sendt klagers advokat er det gjennom bankutskrifter funnet utbetalinger til fremmedytelser med tilsammen kr 1 570 588.

I brev av 28.05.2014 mener foretaket at det ikke er hensyntatt ytterligere kostnader til underentreprenører. Det fremlegges en liste over følge underentreprenører som skal ha jobbet for foretaket.

• Selskap 1, org nr X
• Selskap 2, org nr X
• Selskap 3, org.nr X
• Selskap 4, org. nr X
• Selskap 5, org. nr X
• Selskap 6, org. nr X
• Selskap 7, org. nr X
• Selskap 8, org. nr X
• Selskap 9, org. nr X
• Selskap 10, org. nr X
• Selskap 11, org. nr X
• Selskap 12 org. nr X
• Selskap 13 org. nr X
• D, Rveien 45.

 

I skattekontorets e-post av 02.06.2014 bli foretaket bedt om å fremlegge ytterligere dokumentasjon dersom det gjøres krav på ytterligere fradrag for inngående avgift.

I telefonsamtale 03.06.2014 med skattekontoret opplyste advokaten at han ikke kunne se å ha mottatt spesifisert oversikt over utbetalinger til næringsdrivende, og han ba om å få dette oversendt. Ved spørsmål opplyste advokaten at han heller ikke kunne se å ha mottatt foreløpig spesifisert oversikt over omsetning i henhold til innhentede kundeopplysninger og bankopplysninger. Etterspurte opplysninger ble sendt pr. post samme dag. Svarfrist for å komme med tilbakemelding ble satt til 18.06.2014.

I henhold til bokettersynsrapporten side 14 er det foreslått å gi fradrag for følgende fremmedytelser som ikke er kostnadsført i regnskapet. Alle disse kostnadene er funnet via virksomhetens innhentede bankutskrifter.

 

2010: kr 253 536
2011: kr 397 610
2012: kr 566 046

Ytterligere spesifisering av utbetalingene følger av vedlegg 4 til bokettersynsrapporten.

Klager ble varslet om endringene i brev av 15. september 2014.

I brev av 13.10.2014 fra advokat B vedlegges en oversikt over kontantkvitteringer fra underentreprenører innehaver mener virksomheten skal ha avgiftsmessig fradrag for.

Samlet sum på disse utbetalingene er kr 2 087 910.

I skattekontorets brev av 15.10.2014 ble det bedt om følgende dokumentasjon:

"Det er i tilsvaret lagt ved kvitteringer på ytterligere utbetalinger til underentreprenører på kr 2 087 910 for kontrollperioden. De vedlagte kontantkvitteringene inneholder kun navn på underentreprenørene, ikke fødselsnummer/organisasjonsnummer. En god del av kontantkvitteringene har heller ikke komplett dato, da årstall mangler. For å kunne ta stilling til disse opplysningene bes det om at underentreprenørene identifiseres, at det går frem fra hvilken bankkonto disse kontantuttakene er foretatt og hvilken dato kontantuttakene er foretatt. Komplette bankutskrifter for kontrollperioden er tidligere sendt til deg under kontrollen."

I brev av 14.11.2014 opplyser advokat B følgende:

"Det ble i deres brev forespurt informasjon om når kontaktutbetalinger fra Klager til de respektive entreprenørene fant sted, samt informasjon som kan identifisere dem, herunder fødselsnummer/organisasjonsnummer. I den forbindelse har A utarbeidet en oversikt på når utbetalingene fant sted og til hvem. Han har oppgitt organisasjonsnummer, norsk fødselsnummer og polsk fødselsnummer på de respektive underentreprenørene. A har for øvrig meddelt at kontantuttaket fra kontoene fant sted suksessivt i hovedsak ved minibankuttak med ca. sum på kr. 9000 per uke, da det var en øvre grense på kr. 9900,- pr uke på kontantuttak i minibanken. Det vedlegges som Bilag 1: Oversikt utarbeidet av A"

Da det ikke forelå inngående fakturaer på fremmedytelser, ba skattekontoret om dette i brev datert 06.03.2015 og svar ble mottatt 20.03.2015 hvor det fremgikk at de ikke hadde annet enn kontantkvitteringene og at de håpet på en snarlig løsning av saken. I vedtaket ble det innrømmet fradrag for fremmedtjenester i samsvar med forslag i bokettersynsrapporten.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Avgiftsmessig omsetning Følgende fremkommer på side 16 i skattekontorets vedtak "Uoppgitt omsetning uten merverdiavgift i henhold til rapporten utgjør kr 1 272 848 for 2010, kr 1 200 109 for 2011, kr 1 463 031 for 2012 og kr 1 442 484 for 2013. Opplysningene er innhentet fra bank og kunder. I tillegg til hva som opprinnelig var ført i regnskap og levert av oppgaver, er det kommet inn opplysninger hvor det går frem at han har mottatt omsetning som ikke fremkommer av regnskap mv. Dette fremkommer av kunde-og bankopplysninger. Han hevder under kontrollen at disse uoppgitte beløpene er forskudd for utlegg til materialer. Da det under kontrollen er foretatt kontroll av disse bilagene og man har funnet at kostnadsbilagene er kostnadsført i hans regnskap, er dette ikke tatt til følge. Det er heller ikke anført noe om dette i tilsvaret hans."

Inngående avgift for fremmedytelser Det hitsettes fra skattekontorets vedtak side 17:

"Det anføres i tilsvaret datert 13.10.2014 at det går frem at han har hatt ytterligere utbetalinger til underentreprenører med kr 2 087 910 totalt og at disse utbetalingene har skjedd kontant da underentreprenørene ikke hadde bankkonto. Vedlagt lå masse "kontantkvitteringer" hvor underentreprenørene har kvittert ut på at de har mottatt penger. Det forelå ikke identifikasjon av hvem disse underentreprenørene var eller hvilket år det gjaldt, så avgiftssubjektet ble tilskrevet hvor skattekontoret ba om utfyllende informasjon.

I svar datert 12.11.2014 er underentreprenørene listet opp med org.nr eller fødselsnummer eller annet, men av de 33 underentreprenørene er fortsatt 20 på listen ikke identifisert ut fra mottatte opplysninger, flere antagelig på grunn av feil mottatt informasjon.

Avgiftssubjektet ble igjen tilskrevet og bedt om å sende inn inngående fakturaer fra underentreprenørene. I svar mottatt 20.03.2015 går det frem at underentreprenørene ikke har sendt ham fakturaer, men at de kun har kvittert ut på "kontantkvitteringene".

I henhold til merverdiavgiftsloven § 15-10, 1. ledd må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. For å få fradrag for inngående merverdiavgift plikter avgiftssubjektet å ha inngående fakturaer fra næringsdrivende som er registrert som merverdiavgiftspliktige. I tillegg foreligger det formelle krav til den inngående fakturaen, jf bokføringsforskriften § 5-1-1. Fakturaen skal være nummerert og ha dato for utsendelse av informasjon, partene skal angis, ytelsens art og omfang skal angis, tidspunkt og sted for levering av ytelser/tjenester skal angis samt vederlag og betalingsforfall.

Når den inngående fakturaen ikke tilfredsstiller alle lovens krav, vil merverdiavgift ikke kunne fradragsføres. Det er strenge formelle krav til dokumentasjon da man må se dette i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten.

Her er det ikke mottatt inngående fakturaer, underleverandørene har kvittert på kontantkvitteringer. Vilkår for å innrømme fradrag for inngående merverdiavgift foreligger ikke."

 

Klager anfører:

Klager fremhever at i rapporten av 02.09.2014 er det angitt beløp pålydende kr 1 954 835 som var utbetalt til underleverandørenes bankkonto i perioden 2012-2013. Dette ble beregnet av skatteetaten, og ansett som virksomhetens kostnader som kommer til fradrag.

De resterende kostnadene foretaket ble pådratt i perioden 2012-2013 utgjør kr 2 087 910. Dette ble dokumentert av klager med de respektive kvitteringene som er blitt fremlagt til Skatteetaten.

Skatteetaten har derimot ikke tatt i betraktning de fremsatte kvitteringene for utbetalinger gjort for underentreprenørene. I brevet av 12.11.2014 ble underentreprenørene listet opp av klager med org.nr. eller fødselsnummer. Skatteetaten hevder at 20 av de 33 underentreprenørene ikke er identifisert. Det ble deretter ikke angitt hvilke av dem mangler opplysninger slik at foretaket kunne ta stilling til det. Det ble samtidig redegjort for bakgrunnen for at det ikke har vært mulig å fremlegge fakturaer, ettersom underentreprenøren ikke hadde bankkonto.

Sum pålydende kr 852 242 har blitt foretatt fra bankkontoer for materialkjøp, diesel, kjøp av kjøretøy samt kjøp av stillas. Alle disse utbetalinger samsvarer med bankutskrifter.

Oppsummeringsvis utgjør virksomhetens totale driftskostnader i perioden 2010-2013 kr 4 894 986. Som følge av dette er det ikke hensiktsmessig å pådra klager merverdiavgift i en grad som ikke samsvarer med den reelle næringsinntekten.

Det er ikke noe tvil om at Klager sitt regnskap i perioden 2010-2013 er preget av mye rot og mange feil i utbetalinger for underleverandører. Derfor ønsker innehaver å overgi seg til bot pålydende kr 50.000. Samtidig meddeler innehaver at han ikke er regnskapskyndig, og har derfor benyttet seg av tjenester fra autorisert regnskapsfører- Selskap 14 AS, som hadde i oppgave å holde orden i hans finansielle oppgjør. Slik det foregår nå, både på privatkonto og firmakonto, så meddeler innehaver at han ikke gjør noe uten regnskapsfirmaets viten. Skatteetaten anfører at innehaver er skyld i uoverensstemmelsene, men han er av en annen oppfatning.

Innehaver ønsker å understreke at det aldri var noen hensikt å lure noen, eller unndra inntekter fra beskatning. Dessuten ber klager om at Skatteetaten vil vurdere all tvil til fordel for virksomheten. Samtidig meddeler innehaver at han ønsker at denne saken behandles rettslig. Videre så vil klager fremme krav overfor Selskap 15, Selskap 14 AS.

Med bakgrunn i ovennevnte kreves vedtaket omgjort.

Klager har vedlagt en oversikt over betaling til underentreprenører.

Følgende fremkommer av klagers brev av 18.08.2015:

Innehaver bekrefter at han ikke lenger er representert ved advokat B.

01.07.2015 mottok han informasjon om å sende klage til en høyere avdeling. Han og hans advokat ser frem til å få en avgjørelse i saken. I tilfelle uenighet er han bestemt på å ta rettslige skritt siden han ikke har penger. Han mener ingen er interessert.

05.08 mottok han et annet brev i sakens anledning. Det materielle var forklart i et brev datert 16.06.2014/annex/ og settlement/annex/ total payments from Sparebank 1 = 1 674 300 kr og kr 893 050 fra Storebrand og Nordea. Pengene var betalt for kjøp av materialer. Hvis skattekontoret har en annen mening er det irriterende. Er det et prinsipp i Norge å løse tvister i disfavør av klager ? Hva om han hadde brukt alle pengene ? Uten materialer kunne han ikke jobbe. Så merverdiavgift var også betalt for å kjøpe materialer.

Ut fra de fremlagte dokumenter er det klart at han ikke har hatt den påståtte inntekten. Alle vet det. Hvorfor ønsker skattekontoret å utslette ham ? Han har for tiden fem ansatte. Alle betaler skatt.

Hvis hans foretak slås konkurs vil hans ansatte bli arbeidsledige. Er dette god business for skatteetaten ? Vurder det igjen. Send gjerne klagen til en høyere avdeling.

Klager har vedlagt en oversikt over uttak fra minibanker samt kopi av advokat Bs brev av 16.06.2014.

Skattekontoret har sendt klager innstillingen på innsyn 10.09.2015. Klager har sendt inn merknader 21.09.2015.

 

Klagers merknader Klager er ikke enig i skattekontorets beregning av merverdiavgift.

Beregningen tar ikke hensyn til hans klage angående inntekten for 2010 til 2013.

Skattekontoret vil ikke legge klagers bevis til grunn.

Klager gjentar. Hvis materialene er kjøpt kontant og han har betalt en høy pris inkludert merverdiavgift, kundene har betalt ham for materialer. Hvor er bedrageriet ? Merverdiavgift er ikke beregnet korrekt. Det er sant han ikke prøvde å lure noen. Klager ber om en måneds utsettelse på innstillingen.

 

Skattekontorets merknader til klagers merknader

Skattekontoret kan ikke se at at klager har kommet med noen nye anførsler. Når det gjelder spørsmålet om en måneds utsettelse vil skattekontoret bemerke at klager ved en rekke anledninger under kontrollen og også under klagesaken har hatt mulighet til å fremlegge etterspurt dokumentasjon uten å etterkomme dette. Skattekontoret vil derfor ikke gi ytterligere utsettelse.

 

Skattekontorets vurderinger av klagen:

Avgiftspliktig omsetning Skattekontoret tar først for seg spørsmålet om dekningen av materialer m.v. skal anses som avgiftsrettslig omsetning slik det er foreslått i bokettersynsrapporten og fastslått i skattekontorets vedtak.
Det avgiftsrettslige utgangspunktet er at all betaling fra en kunde til virksomheten er avgiftspliktig omsetning. Dersom kjøper legger ut for kjøp av materialer vil dette være endel av omsetningen. Dersom materialene kjøpes og selges for samme sum vil nettoeffekten bli null. Dersom virksomheten gjør et påslag på materialene vil det påløpe utgående avgift på vanlig måte. De kostnadene virksomheten må ha hatt vil komme til fradrag i inngående avgift, men fradrag kan etter omstendighetene nektes for eksempel fordi de er betalt kontant.

Skattekontoret vil vise til advokat Bs brev av 16.06.2014 og skattekontorets brev av 19.06.2014.

I brevet er det videre vedlagt kopi av to eksempler av det klager omtaler som forskuddsfaktura.

Skattekontoret kan ikke se at klager har sannsynliggjort at hans måte å behandle disse forskuddsfakturaene på skal unntas for avgiftsplikt. Skattekontoret finner derfor å ikke endre klagers avgift på dette punkt.

 

Inngående avgift på fremmedtjenester Skattekontoret tar så for seg spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift for utbetalinger til underleverandører.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1 at et avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

I henhold til merverdiavgiftsloven § 15-10, 1. ledd må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. For å få fradrag for inngående merverdiavgift plikter avgiftssubjektet å ha inngående fakturaer fra næringsdrivende som er registrert som merverdiavgiftspliktige. I tillegg foreligger det formelle krav til den inngående fakturaen, jf bokføringsforskriften § 5-1-1. Fakturaen skal være nummerert og ha dato for utsendelse av informasjon, partene skal angis, ytelsens art og omfang skal angis, tidspunkt og sted for levering av ytelser/tjenester skal angis samt vederlag og betalingsforfall.

Når den inngående fakturaen ikke tilfredsstiller alle lovens krav, vil merverdiavgift ikke kunne fradragsføres. Det er strenge formelle krav til dokumentasjon da man må se dette i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten.

Inngående merverdiavgift er under kontrollen foreslått økt med kr 63 384 for 2010, med kr 99 402 for 2011, med kr 141 512 for 2012 og med kr 89 757 for 2013. Økningen består i økning av kostnader til fremmedytelser da det under kontrollen er gått igjennom alle innehavers konti og det er funnet ytterligere fremmedytelser enn regnskapet la til grunn. Dette er det også opplyst om i flere møter under kontrollen med avgiftssubjektet. Det er også blitt spurt om det er ytterligere kostnader, noe han ikke har kommet med på møtene.

Skattekontoret har bedt om at disse utbetalingene dokumenteres ved hjelp av inngående fakturaer i brev av 23.10.2014 samt 06.03.2015. I forbindelse med klagesaken har klager i brev av 05.07.2015 igjen blitt bedt om å dokumentere dette.

Skattekontoret er kommet til at det ikke foreligger nødvendig dokumentasjon for inngående fakturaer og vilkårene for fradrag etter merverdiavgiftsloven § 15-1 ikke er oppfylt.

Det innrømmes derfor ikke ytterligere fradrag for inngående merverdiavgift på utbetalinger til underentreprenører.

Skattekontoret vil også bemerke at fra og med inntektsåret 2011 innrømmes det ikke fradrag for inngående avgift dersom varer/tjenester er betalt kontant over kr 10 000 jf. merverdiavgiftsloven § 8-8.

Andre fradrag
Klager krever i sin klage fradrag for inngående avgift for kostnader med kr 852 242 som er blitt foretatt fra kontoer for materialkjøp, diesel, kjøp av kjøretøy samt kjøp av stillas. Klager har ikke kommet med noen spesifikasjon av hvordan beløpet fremkommer, og det går heller ikke frem av hans regnskap. Til tross for at klager i brev 05.08.2015 er blitt oppfordret til å redegjøre for dette, har han ikke kommet med noen nye opplysninger.

Skattekontoret finner det derfor vanskelig å vurdere dette kravet, men noe finnes igjen i klagers brev av 12. november 2014. Her er det satt opp en oversikt, men kravet utgjør her kun kr 418 966.

Skattekontoret går så nærmere gjennom fradragene:

Fradrag for materialkostnader

Det er under kontrollen foretatt stikkprøver for å se om klager faktisk har fått fradrag for materialkostnadene. Dette fremgår av bokettersynsrapportens punkt 6.3.1.1. Skattekontoret legger derfor til grunn at Klager har fått fradrag for de materialkostnadene han har hatt. Klager har ikke fremlagt dokumentasjon eller annen form for sannsynliggjøring av at han ikke har fått fullt fradrag for materialkostnadene.

Fradrag for utgifter til varebil og diesel Ifølge innhentet dokumentasjon fra Statens vegvesen er det ikke registrert noen biler på foretaket.
Det er registrert to biler på innehaver, en kombinert bil med registreringsnummer DH XX anskaffet 22.08.2008 samt en varebil klasse 2 med registreringsnummer KH XX anskaffet 24.08.2012.

Skattekontoret vil bemerke at det foreligger fradragsrett for inngående avgift for varebil i klasse 2. Imidlertid foreligger det ingen bilag som dokumenterer dette kjøpet. Bilagsplikten etter merverdiavgiftsloven § 15-10 1.ledd er ikke oppfylt og det innrømmes derfor ikke fradrag for inngående avgift.
Når det gjelder utgifter til diesel og andre utgifter tilknyttet bilen kan ikke skattekontoret se at klager har dokumentert at han har hatt større utgifter enn det som fremkommer av hans regnskap.

Kjøp av stillas Klager har ikke kommet med noen opplysninger om hvor, når eller fra hvem stillaset er kjøpt. Skattekontoret legger også her til grunn at vilkårene etter merverdiavgiftsloven § 15-10 1.ledd ikke er oppfylt.
Etter en gjennomgang av de kostnadene klager har krevd inngående avgift for finner skattekontoret det ikke sannsynliggjort at klager har krav på ytterligere inngående avgift enn det som er lagt til grunn i skattekontorets vedtak.

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Skattekontorets vedtak av 28.05.2015 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.