KMVA 8737: Ileggelse av tilleggsavgift. Mval. § 8-1, § 21-3 (1)

Klagedato: 29.04.2013

Saken gjelder: Tilleggsavgift, 20 %, som ble ilagt som følge av etterberegning av inngående merverdiavgift.

Påklaget beløp utgjør kr 10 728

Stikkord:      

Tilleggsavgift

Inngående merverdiavgift

Bransje: Utleie og leasing av andre husholdningsvarer og varer til personlig bruk

 

Mval.: §8-1, § 21-3 (1)

 

SAKEN GJELDER KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse 19.oktober 2015 i sak KMVA 8737 – Klager AS.

 

Ved brev av 17. august 2015 fra Skatt x fikk Skattedirektoratet oversendt til behandling klage mottatt på skattekontoret 08.05.2015. Sammen med skattekontorets redegjørelse fulgte sakens dokumenter. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

 

Klager AS, org nr x, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med    . Virksomheten er registrert under bransje Utleie og leasing av andre husholdningsvarer og varer til personlig bruk.

 

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2014 fattet skattekontoret vedtak 28.04.2015 om etterberegning av inngående merverdiavgift på kr 53 642, og ileggelse av tilleggsavgift med kr 10 728.

 

Klage fra Advokat xx AS ved advokat x er mottatt 08.05.2015.

 

Klagefristen er overholdt, jf. forvaltningsloven § 29.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, som har kommentert denne i skriv av 02.07.2015. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 09.02.2015
2 Oppgavekontroll 18.02.2015
3 Vedrørende oppgavekontroll 25.02.2015
4 Forklaring til omsetningsoppgave 04.03.2015
5 Varsel om fastsettelse 12.03.2015
6 Oppgavekontroll (tilsvar) 20.03.2015
7 Vedrørende oppgavekontroll 16.04.2015
8 Oppgavekontroll 20.04.2015
9 Generelt brev enhet manntall 24.04.2015
10 Vedtak om etterberegning 28.04.2015
11 Klage 06.05.2015
12 Forklaring til omsetningsoppgave 02.07.2015
13 LB-2007-57596 31.03.2008
14 KMVA-2014-8034 17.02.2014

 

Klagen gjelder

 

Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av etterberegnet inngående merverdiavgift, kr 10 728.

 

Sakens faktum

Klager sendte inn en hovedoppgave på 6. termin 2014 den 04.02.2015 som viste kr 96 893 til gode.

 

Skattekontoret varslet om kontroll av oppgaven den 09.02.2015.

 

Skattekontoret mottok etterspurt regnskapsmateriell og forklaringer fra klager henholdsvis den 18.02.2015 og 04.03.2015.

 

Klager hadde fradragsført inngående merverdiavgift, som ikke var korrekt legitimert ved bilag jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 og som til dels ikke var til bruk i klager sin virksomhet jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. I forbindelse med en tvistesak, hvor både klager og A AS (klagers morselskap) var saksøkere ble advokatkostnadene fakturert til A AS. A AS viderefakturerte alle advokatkostnader til klager (fakturanummer 305068 av 27.11.2014 – bilag 103358). A AS beregnede merverdiavgift i forbindelse med viderefaktureringen.

 

Skattekontoret etterberegnet inngående merverdiavgift med kr 53 642.

 

Klager har akseptert etterberegningen og nå fått utstedt ny legitimasjon for den del av anskaffelsene som var til bruk i klager sin virksomhet.

 

Tvistetemaet i saken er hvorvidt vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift med 20 % er oppfylt.

 

Etter skattekontorets oppfatning, jf. redegjørelsen under, er vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift oppfylt, og skattekontoret varslet derfor i skriv av 12.03.2015 om ileggelse av tilleggsavgift pålydende kr 10 728.

 

Klager sendte inn merknader til varslet 20.03.2015 og 20.04.2015.

 

Vedtak ble truffet den 28.04.2015 der det bl.a. ble ilagt 20 % tilleggsavgift med kr 10 728.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

 

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 10 728.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven eller forskrifter med hjemmel i den, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

 

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunn av den enkelte forsømmelse og ut fra foreliggende regler og rettspraksis.

 

Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6, slik det også fremgår av Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr.1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

 

På bakgrunn av den underdokumentasjonen som forelå 6. termin 2014 legger skattekontoret til grunn at bilag 103358 ikke gjaldt virksomhetens advokatkostnader. Skattekontoret finner på denne bakgrunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten fradragsførte inngående merverdiavgift i omsetningsoppgaven for 6. termin 2014 som ikke var til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne blitt påført tap.

 

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

 

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er fradragsført avgift som ikke er legitimert med forskriftsmessige bilag. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

 

Skattekontoret ilegger på denne bakgrunn 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis."

 

Klagers innsigelser

Klager mener at det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

 

For det første anfører klager at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ikke er oppfylt. Det er klager sin oppfatning, at det ikke var fare for tap for staten. Selskapet er 100 % eid av A AS, som fakturaen var utstedt til. Staten ville ikke lidd noe tap dersom den opprinnelige bokføringen av sakskostnadene hadde vært opprettholdt.

 

Videre anføres det at klager uansett ikke har overtrådt merverdiavgiftsloven verken forsettlig eller uaktsomt da det er klagers oppfatning at de aktuelle fakturaene gir tilstrekkelig legitimasjon. Klager viser til at både klager og A AS stod som saksøkere i tvistesaken, som fakturaene relaterer seg til. Utgangspunktet er derfor at begge selskapene var solidarisk ansvarlig for sakskostnadene. I tillegg anføres det at selskapenes virksomhet er integrert. Tvistesaken gjaldt leveranser fra begge selskapene, A AS hadde levert varene og klager hadde levert leiefinansieringen. Klager har derfor ikke handlet forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med fradragsføringen.

 

Til slutt anfører klager at ileggelse av tilleggsavgift i dette tilfellet oppfattes som urimelig og unødvendig.

 

Med dette ber klager om at tilleggsavgiften oppheves.

 

Klagers merknader til innstillingen

I skriv av 02.07.2015 fra klagers fullmektig anføres det at det var gode grunner for å fakturere advokatkostnaden til morselskapet A AS, men at det også hadde vært gode grunner for å fakturere det hele til klager, idet virksomheten som rettstvisten omhandlet var svært integrert mellom de to selskapene.

 

Det er et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at handlemåten i seg selv er egnet til å unndra avgift. Det var ikke tilfellet her. Selskapene har samme forretningsadresse, begge selskapene er solvente. Utgangspunktet om at tapsfaren må vurderes i forhold til det enkelte avgiftssubjekt må praktiseres med litt rasjonell fornuft.

 

Hvis ikke man er enig i dette må et avgiftssubjekt imidlertid kunne henholde seg til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift, hvorav det fremgår at det ikke skal ilegges tilleggsavgift ved enhver uaktsom overtredelse.

 

Videre gjøres det fra klager sin side gjeldende at det ikke er handlet uaktsomt ved fradragsføringen. At en viderefakturering av faktura som ledd i en naturlig kostnadsfordeling mellom selskapene ikke betraktes som omsetning i henhold til merverdiavgiftsloven er nok uforståelig for de fleste. Rettsvillfarelse skader alltid, men vanlige folks oppfatning av hva som kan være riktig, må tas i betraktning når det vurderes om handlingen er så klanderverdig at det må ilegges tilleggsavgift.

 

På denne bakgrunn mener klager at skattekontorets vedtak må oppheves.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, senest revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

 

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

 

I forbindelse med fradragsføringen har klager både overtrådt merverdiavgiftslovens § 8-1 og § 15-10. For det første har klager erkjent at en del av advokatkostnadene relaterer seg til A AS sin virksomhet. For det andre har klager ikke hatt korrekt legitimasjon. Fakturaene fra advokaten er utstedt til A AS, som har viderefakturert beløpet til klager. I forbindelse med viderefaktureringen er det beregnet merverdiavgift.

 

Det bemerkes i den forbindelse at det er langvarig praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Dette selv om den materielle fradragsrett i og for seg er oppfylt. Det er ikke mulig å rette opp i fakturering til feil adressat ved at fakturamottaker (A AS) viderefakturerer til riktig adressat (klager). En ren viderefakturering, som i dette tilfellet, kan ikke anses som omsetning etter merverdiavgiftsloven § 1-3 og kan således ikke faktureres med merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Klager har således ikke hatt legitimasjon til å fradragsføre inngående avgift i forbindelse med viderefaktureringen fra A AS.

 

Ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag og å fradragsføre inngående avgift som ikke er til bruk i klagers virksomhet finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

 

Det er videre et vilkår at overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008, LB-2007-57596.

 

I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift som ikke er legitimert med bilag og som til dels heller ikke var til bruk i klagers virksomhet.

 

Det er uten betydning at klager og A AS sine virksomheter er integrert. Tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt. Hvordan det foregående eller etterfølgende ledd i kjeden har behandlet avgiften i sitt avgiftsoppgjør er uten betydning jf. Merverdiavgiftshåndboken 11. utgave 2015 side 957.

 

Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

 

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

 

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomheten. Reglene om fradragsføring av inngående avgift og legitimasjonsreglene er helt sentrale og må forutsettes kjent.

 

Klager anfører at selskapenes virksomhet er integrert og at begge selskaper var part i tvistesaken. Klager viser til den endelige skjønnsmessige fordeling med utstedelse av kreditnota samt ny faktura. Denne fordelingen avviker ikke vesentlig fra det som det opprinnelig ble krevd fradrag for. Klager kan derfor ikke sies å ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved å fradragsføre bilagene.

 

Skattekontoret mener at klager har opptrådt uaktsomt ved å fradragsføre inngående avgift uten tilstrekkelig legitimasjon samt ved å fradragsføre inngående avgift som ikke var til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet. Klager har erkjent at det delvis er gjort fradrag for inngående avgift som ikke var til bruk i den registrerte virksomheten. Videre viser skattekontoret til redegjørelsen over om at viderefakturering ikke er å betrakte som omsetning. Det er ikke adgang til å beregne merverdiavgift ved viderefakturering, og det oppstår følgelig da heller ikke mulighet for fradrag. Skattekontoret finner at avgiftsmyndighetenes standpunkt knyttet til aktuelle fradrag i forbindelse med viderefakturering var kjent og offentlig tilgjengelig på tidspunktet for klagers innlevering av omsetningsoppgaven, jf. for eksempel Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 800.

 

På denne bakgrunn har klager i det minste med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

 

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt.

 

Klager anfører at ileggelse av tilleggsavgift er urimelig og unødvendig. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer at det ikke skal ilegges tilleggsavgift ved enhver uaktsom overtredelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Etter skattekontorets vurdering er det grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift, fordi det er foretatt en fradragsføring av inngående avgift som klart er i strid med reglene. Dette understøttes av for eksempel Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse i KMVA-2014-8034. Saken gjaldt fradrag for inngående merverdiavgift i forbindelse med viderefakturering. Det ble foretatt etterberegning og ilagt 20 % tilleggsavgift. Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for å bedømme denne saken annerledes. Det er således ikke grunnlag for å unnlate og ilegge tilleggsavgift.

 

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er etter skattekontorets vurdering i samsvar med retningslinjer og praksis.

 

Skattekontorets bemerkninger til klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret kan ikke se at det i merknader til innstillingen er fremkommet nye opplysninger eller momenter som har betydning for skattekontorets vurdering. Vi viser i det hele til skattekontorets vurdering ovenfor, idet vi fastholder at det er foretatt en vurdering av de ulike momenter i saken og at konklusjonen bygger på foreliggende praksis på området.

 

Skattedirektoratet vil bemerke:

Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

V e d t a k:

 

Vedtak om ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.