KMVA 8756 Privat bruk av næringsbil. Uttak av tjenester og varer. Klager ENK. Mval. § 11-1 (1)

Ingress: KMVA 8756.  - Klager ENK, org. nr. xxx xxx xxx　

Klagedato: 27. januar 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen

Saken gjelder: Privat bruk av næringsbil, uttak av tjenester og varer. Påklaget beløp utgjør kr 247 565 samt tilleggsavgift kr 66 760. Totalt kr 314 325.　

Stikkord: Private kostnader

Bransje: Bygg og anlegg

Mval: Merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2015 i sak KMVA 8756 – Klager ENK.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

Klager ENK, org. nr. xxx xxx xxx ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 4.　termin 2002. I Enhetsregisteret er det under punktet bransjen/art/virksomhet opplyst "Altmuligmann, maskinfører, snekring, maling, belegningsstein, muring, snømåking".

 

Skatt x har foretatt kontroll av regnskapene i enkeltpersonsforetaket for perioden 2010 til og med 2013. Av rapporten etter kontrollen fremgår det forslag om å øke utgående merverdiavgift med til sammen kr 1 272 000 og inngående merverdiavgift med kr 405 900. Klager ble i brev av 25. mars 2014 varslet om at skattekontoret vurderte å endre merverdiavgiftsgrunnlaget i tråd med forslaget i rapporten jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd. Av varselet fremgikk også at det ble vurdert å ilegge tilleggsavgift.

 

Klager svarte ikke på varselet og skattekontoret fattet den 10. juni 2014 vedtak om å øke utgående og inngående merverdiavgift med de beløp som fremgikk av rapport og varsel. I　tillegg fant skattekontoret at det skulle ilegges tilleggsavgift. Satsen på tilleggsavgiften varierer mellom 20 og 60 prosent avhengig skyldgrad hos Klager.

 

Det er lagt vekt på at det ikke er ført regnskaper for 5. og 6. termin 2012 og heller ikke for hele 2013. Det er ilagt 60 prosent tilleggsavgift for etterberegningene som knytter seg til denne perioden. Det ble ikke ilagt tilleggsavgift for 5. termin 2011 og 4. termin 2013 fordi Klager ble anmeldt for disse forholdene.

 

Klagen på vedtaket er datert 27. januar 2015. Klager oppgir at årsaken til at klagen ikke er fremsatt innen fristen er at han lider av en lungesykdom som tidvis setter han ut av spill, men erkjenner samtidig at han ikke har fulgt opp saken overfor skattekontoret slik han burde.

 

Klagers klage gjelder punktene 2.1 til 2.5 i vedtaket. Det påklagede beløp utgjør følgende:

 

 

 

 

 

Følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Innhold	Dato
1	Rapport	26. februar 2014
2	Vedlegg 1-4 C til rapport
3	Vedlegg 4 D-12 til rapport
4	Vedlegg 13-18 til rapport
5	Vedlegg 19-24 til rapport
6	Varsel	25. mars 2014
7	Vedtak	10. juni 2014
8	Klage	27. januar 2015
9	Minkingsvedtak angående tilleggsavgift	30. oktober 2015

Klagen gjelder

Punkt 2.1 gjelder bruk av privat bil. Punkt 2.2 gjelder uttak av byggekostander hvor skattekontoret i vedtaket kom til at beregningsgrunnlaget skulle settes til kr 700 000. Klager anfører at beregningsgrunnlaget ikke skal være mer enn kr 250 000. Punkt 2.3 gjelder private anskaffelser og punkt 2.5 kreditering av faktura til Selskap 1 AS.

Sakens faktum

Klager har opplyst at han fungerer som er arbeidende formann og i tillegg har han ansatt 2 til 4 polske arbeidere.

 

Av vedtaket fremgår det at Klager kjøpte xxgata 26 i XX i 2007 for kr 500 000. Eiendommen ble solgt i 2012 for kr 2 400 000. I tillegg kjøpte Klager eiendommen nn i NN sammen med sin samboer i mars 2009.

 

I følge rapporten etter kontrollen er det betydelige mangler ved regnskapsføring og oppgaveinnlevering. Det er inntekter som ikke er bokført eller innrapportert som omsetning. Det er fradragsført private kostnader og ikke innrapportert uttak av private byggekostnader.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

1.1 "Privat bruk av næringsbil

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 er det fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Når anskaffelsen benyttes både i avgiftspliktig virksomhet og utenfor, er det bare fradragsrett for inngående merverdiavgift for "antatt bruk" i virksomheten etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd.

Under bokettersynet er det avdekket at Klager også benytter virksomhetens biler privat. Det er imidlertid ført fradrag for all inngående merverdiavgift. I samsvar med bokettersynsrapporten foreslo skattekontoret å tilbakeføre 1/3 av inngående merverdiavgift. Klager ble varslet om dette i brev av 25.3.2014. Det er ikke kommet merknader til varselet.

 

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, jf. § 8-1, jf. § 8-2 første ledd tilbakeføres tidligere fratrukket inngående merverdiavgift med:

 

5. termin 2010: kr 7 000

5. termin 2011: kr 5 500

1.2 Uttak av private byggekostnader til NN

I utgangspunktet er det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser som ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Imidlertid fremgår det av merverdiavgiftsloven § 8-5 at et registrert avgiftssubjekt skal fradragsføre inngående merverdiavgift når det anskaffes varer og tjenester av samme art som omsettes i virksomheten. Dersom disse anskaffelsene er til bruk utenfor den avgiftspliktige virksomheten, eller privat, skal det beregnes uttaksmerverdiavgift etter merverdiavgiftsloven §§ 3-21, 3-22 og 3-23. Ved uttaket skal beregningsgrunnlaget settes til alminnelig omsetningsverdi, jf. merverdiavgiftsloven § 4-9. Avgiftspliktig skal beregne og betale merverdiavgift ved uttak, jf. merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd.

 

Under bokettersynet er det avdekket at Klager har tatt ut varer og byggetjenester fra virksomheten til bruk på private byggeprosjekter på nn, uten at det er beregnet og betalt uttaksmerverdiavgift (rapporten punkt 5.1.2 og vedlegg nr. 6). Dette gjelder bilag hvor vareadresse, kundenavn og øvrige merknader viser at anskaffelsen gjelder privat bolig/eiendom. Verdien av de uttatte varer og tjenester er skjønnsmessig beregnet til kr　700　000 eksklusiv merverdiavgift. Skattekontoret foreslo i brev av 25.3.2014 å etterberegne uttaksmerverdiavgift (utgående merverdiavgift) med kr 175 000. Det er ikke kommet tilsvar til dette.

 

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, jf. § 3-21, jf. § 3-22, jf.

§ 3-23, jf. § 4-9, etterberegnes utgående merverdiavgift med:

 

5. termin 2010: kr 175 000

1.3 Private anskaffelser

Det er ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på private anskaffelser, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-3.

 

Under bokettersynet er det avdekket at det er fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser som antas helt ut til privat bruk. For 2010 gjelder dette kjøkkeninnredning (xxgate), sittegressklipper, og planter (rapporten punkt 5.1.3, 5.1.4 og 5.1.5). For 2011 gjelder det faktura fra Selskap 4 AS (rapporten punkt 5.2.3). Klager ble varslet om tilbakeføring av tidligere fratrukket merverdiavgift knyttet til disse anskaffelsene.

 

Det er ikke kommet tilsvar fra Klager.

 

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, jf. § 8-1, jf. § 8-3 tilbakeføres tidligere fratrukket inngående merverdiavgift med:

 

5. termin 2010: kr 14 803

5. termin 2011: kr 11 262

 

[…]

1.4 kreditnota Selskap 1 AS

Det foreligger en kreditnota til Selskap 1 AS datert 21.11.2011 hvor omsetning og utgående merverdiavgift er redusert. På bokettersynstidspunktet var imidlertid ikke dette beløpet tilbakebetalt. Klager eier 100 % av Selskap 1 AS gjennom sin 100 % eiersits gjennom de øvrige selskapene i "kjeden". I samsvar med rapporten foreslo skattekontoret å etterberegne fratrukket utgående merverdiavgift inntil forholdet ble forklart. Det er ikke kommet tilsvar eller forklaringer fra Klager til dette.

 

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, jf. § 3-1 etterberegnes utgående merverdiavgift med:

 

5. termin 2011: kr 34 000

1.5 Manglende bokført og innberettet omsetning og merverdiavgift for 2012 og 2013

Ved gjennomgang av bilag og journaler for 2012, og bankutskrifter for 2012 og 2013, er det avdekket omsetning og merverdiavgift som ikke er innrapportert, jf. merverdiavgiftsloven

§ 3-1. Inngående merverdiavgift var heller ikke fratrukket, jf. merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 8-2. Klager ble varslet om etterberegning av utgående merverdiavgift og fradrag for inngående merverdiavgift i samsvar med rapporten. Det er ikke kommet merknader til dette.

 

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, jf. § 3-1, jf. § 8-1, jf. § 8-2 korrigeres merverdiavgiften slik:

 

5. termin 2012: Etterberegnet utgående merverdiavgift kr 255 087

Fradrag for inngående merverdiavgift kr 117 534

 

4. termin 2013: Etterberegnet utgående merverdiavgift kr 808 000

Fradrag for inngående merverdiavgift kr 340 000

1. Tilleggsavgift 5. termin 2010 og 5. termin 2012

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av den, og statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

 

Tilleggsavgift skal behandles etter Skattedirektoratets retningslinjer av 10.1.2012.

 

Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

Vilkårene må være bevist med klar sannsynlighetsovervekt, jf. rettspraksis.

 

Ved ileggelse av tilleggsavgift med en høyere sats enn 20 %, er det lagt til grunn i avgjørelse fra Sivilombudsmannen 24.1.2012 at det er det straffeprosessuelle beviskravet som gjelder; "bevist utover enhver rimelig tvil".

1.1 Objektive vilkår

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Videre må overtredelsen; "ha eller kunne ha påført staten tap". Bestemmelsen rammer ikke bare aktive handlinger, men også unnlatelse av å beregne og innberette utgående merverdiavgift av omsetning. Tapsvilkåret skal vurderes for det enkelte avgiftssubjekt.

 

Bokettersynet har avdekket at Klager har drevet avgiftspliktig virksomhet uten at all omsetning, uttak og avgift er korrekt innrapportert og innbetalt. Det er også fratrukket inngående merverdiavgift knyttet til private anskaffelser hvor det ikke er fradragsrett.

 

Skattekontoret finner det derfor bevist utover enhver rimelig tvil at merverdiavgiftsloven er overtrådt ved at det ikke er innrapportert korrekt merverdiavgift for 5.termin 2010 og 5. termin 2012.

 

Videre finner skattekontoret det bevist utover enhver rimelig tvil at statskassen har lidt tap av merverdiavgift med kr 333 800

1.2 Subjektive vilkår

I tillegg til de objektive vilkårene må avgiftssubjektet ha utvist forsett eller uaktsomhet. Skyldkravet gjelder kun overtredelsen av lov eller forskrift.

 

Den nedre grensen for uaktsomhet er simpel uaktsomhet. Simpel uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen/unnlatelsen kunne medføre overtredelse av lov/forskrift. Utgangspunktet er at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for beregning av avgift for den virksomheten de driver. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlatelse av å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Skyldgraden simpel uaktsomhet må bevises med klar sannsynlighetsovervekt.

 

For å kunne ilegge tilleggsavgift med en høyere avgiftssats enn 20 %, må handlingen karakteriseres som grov uaktsom eller forsettlig. Skattekontoret legger til grunn at skyldgraden må bevises utover enhver rimelig tvil, jf. Sivilombudsmannens sak 2011/871. Grov uaktsomhet foreligger når overtredelsen av loven/forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven.

 

Klager har tatt ut varer og tjenester til sin private bolig/eiendom uten at det er beregnet og betalt merverdiavgift av uttakene. Det er også avdekket at Klager har fratrukket inngående merverdiavgift på private anskaffelser. Skattekontoret mener at Klager sterkt kan bebreides for manglende aktsomhet.

 

Etter en helhetsvurdering er skattekontoret av den oppfatning at det er bevist utover enhver rimelig tvil at Klager har handlet grovt uaktsomt/forsettlig knyttet til private uttak og anskaffelser.

 

For tilbakeført inngående merverdiavgift knyttet til privat bruk av virksomhetens biler, vurderer skattekontoret overtredelsen som uaktsom.

 

De subjektive vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt.

1.3 Tilleggsavgiftens størrelse

Etter gjeldende retningslinjer er satsen for overtredelser som anses som grovt uaktsomme eller forsettlige 40 % eller 60 %.

 

Skattekontoret ser det som skjerpende at Klager ikke har ført fullstendig regnskap for 2012, noe som medfører at det ikke kan føres kontroll med at avgift er innrapportert korrekt. Skattekontoret legger også vekt på at de unndratte beløp er betydelige utifra virksomhetens art og omfang.

 

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilegges tilleggsavgift med 60 % av etterberegnet avgift med kr 326 800. Beløpsmessig utgjør dette kr 196 080.

 

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %. Som det fremgår av vurderingene ovenfor mener skattekontoret at Klager har opptrådt uaktsomt knyttet til manglende fordeling av inngående merverdiavgift ved privat bruk av biler. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilegges tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet merverdiavgift med kr 7 000. Beløpsmessig utgjør dette kr1 400.

 

Det ilegges ikke tilleggsavgift for 5. termin 2011 og 4. termin 2013, da Klager vil bli anmeldt til påtalemyndigheten for disse terminene."

 

Klagers innsigelser til vedtaket

"Undertegnede bruker bilene minimalt. I utgangspunktet kanskje noen få turer til XX i løpet av måneden, samt noen få «avbrekk» fra kjøring som likevel er i jobbsammenheng, er etter min oppfatning det som kan anses som privat kjøring. Etter min vurdering er dette 2-5% av total kjøring. Jeg har en datter og samboer, og privat kjøring sammen med dem skjer i min samboers bil.

 

2.2 Uttak av private byggekostnader.

Det skrives at bilag hvor vareadresse, kundenavn og øvrige merknader viser at anskaffelsen gjelder privat bolig/eiendom gjør at verdien av de uttatte varer og tjenester er skjønnsmessig beregnet til kr 700.000 eks MVA (effekt kr 175.000 i MVA). Jeg ser at noen av fakturaene ikke skulle vært i regnskapet og er opplagt knyttet til oppføring av garasje og påbygg på bolighus (20 kvm. soverom). En del av kostnadene er imidlertid varekjøp som er viderefakturert kunder.

 

Det ble nevnt på møtet på Skattekontoret at jeg har lager på gården, og leveringsadresse på noen av varene vil opplagt være der i forbindelse med mellomlagring i påvente av oppstart på arbeid. Når en faktura er merket "NN" er ikke dette automatisk levert på min adresse - jeg har også kunder som bor i NN. I tillegg kjøpes det inn tilbudsvarer som oppbevares på lager. Eksempler på varekjøp hvor kunder er fakturert er faktura 23617 fra Selskap 2 som gjelder utført arbeid bad for aaveien/BB (som bor i NN). Faktura 24749 fra Selskap 2 gjelder arbeid med tak for CC. Faktura fra Selskap 3 på asfalt gjelder asfaltering av gårdsplass for DD. Faktura 12705570 fra Selskap 5 på eikeparkett er garantiarbeid utført for Selskap 1 AS. Det er også utført annet garantiarbeid for dette selskapet.

 

Fakturaene fra Selskap 6 er også varekjøp for utført arbeid for kunde. Det samme gjelder faktura garasjen er oppført av Selskap 7. Min vurdering av private byggekostnader som ved feil fra min side kan ha havnet i regnskapet er kr 250.000.

 

2.3 Private anskaffelser

Jeg er ikke direkte enig i at sittegressklipper og planter nødvendigvis er private kostnader - gressklipperen ble kjøpt med tanke på bruk på oppdrag, men hovedbruken har vært privat.

I forbindelse med legging av belegningsstein, og anlegging av bed og arbeid i hager hender det at det blir kjøpt inn planter for salg. Plantene som er kjøpt (kr 15.200 eks MVA) er fakturert Selskap 8.

 

Fakturaen fra Selskap 4 (på kr 37 850,50 eks MVA) gjelder installasjon i xxgata 31, som er fakturert nærmere 1.000.000, så dette er varekjøp. Momsen på denne anser jeg som fullt ut fradragsbrettiget. På den andre fakturaen fremkommer det at 14,5 timer er utført på privat bolig. Dette skulle ikke vært utgiftsført i regnskapet (14,5410 + MVA).

 

2.5 Kreditnota Selskap 1 AS

Det er korrekt at jeg idag eier 100% av Selskap 1 AS gjennom Holdingselskap, men på det tidspunktet hvor kreditnotaen ble skrevet eide jeg kun 50%. Min forretningspartner på dette prosjektet krevde kreditering fordi det var fakturert for mye på prosjektet (gjaldt egentlig helt tilbake til 2008 - og skulle vært kreditert tidligere). Krediteringen oppfattes fra min side som høyst reell. Årsaken til at beløpet ikke ble tilbakebetalt til Selskap 1 AS, var at jeg som privatperson hadde høyere beløp til gode av selskapet. Dette ble akseptert av min forretningspartner. Etter min beregning utgjør dette en reduksjon i vedtaket om øket merverdiavgift på ca. kr 10.000 på punkt 2.1, kr 112.500 på post 2.2, kr 13.262 på post 2.3 og kr 34.000 på post 2.5 Til sammen kr 169.762, som jeg søker merverdiavgiften redusert med.

 

4. Tilleggsavgift.

Jeg ber også om at fastsettelse av tilleggsavgiften på kr 196.080 ettergis i sin helhet. Jeg har ikke forsettlig forsøkt å unndra hverken MVA eller skatt og jeg vil gjøre mitt beste for at dette ikke skal gjenta seg i fremtiden. Skjønnsfastsettelsene som er brukt oppfattes som riktige i forhold til min oversikt på hva som er fakturert for periodene hvor det ikke er levert oppgave. Fradragsberettiget MVA ville jeg tro er høyere. Hadde jeg hatt ork til å få noen til å føre regnskapet til meg kunne jeg prøvd, men jeg antar at dette koster meg mere i regnskapshonorar og ikke minst tid og krefter så jeg velger å akseptere fastsettelsen for moms i 2012 og 2013. Tilleggsavgiften utgjør også et betydelig beløp i det totale bildet, og som nevnt skaper dette store problemer for meg."

Skattekontorets vurdering av klagen

Utgangspunktet er at klagen ikke er fremsatt rettidig. Fristen for klage er tre uker jf. forvaltningsloven § 29. Av forvaltningsloven § 31 følger imidlertid at klagen kan tas under behandling om klagefristen er oversittet, men ikke dersom det er gått mer enn ett år fra vedtaket ble truffet. Av bestemmelsen følger også at det skal tas hensyn til om vedtaket vil medføre skade eller ulempe for andre.

 

Skattekontoret finner under tvil at klagen tas opp til behandling. Grunnlaget for skattekontorets vurdering et at saken gjelder et betydelig beløp og at det er ilagt tilleggsavgift med 60 prosent på deler av etterberegningen. I motsatt retning trekker det at Klager ikke har benyttet seg av sin mulighet til å komme med merknader tidligere i saken. Han har blant annet ikke svart på varsel om endring av avgiftsberegningen som han mottok forut for vedtaket.

 

Det klagenemnda må vurdere er om det er sannsynlighetsovervekt for at Klager har benyttet næringsbilene til private formål. Etter skattekontorets syn har Klager ikke gitt noen forklaring på hva som er årsaken til at hans behov for privatbil er mindre enn normalt, ut over at bruken er beskrevet i klagen.

 

Når det gjelder anførselen om bruk sammen med samboer og datter så viser skattekontoret til at Klagers datter og datterens mor ikke er har folkregistrert adresse på gården i NN. Det vises for øvrig til at det i vedtaket kun er tilbakeført en tredjedel av bilkostnadene i regnskapet. Etter skattekontorets syn har ikke Klager sannsynliggjort at bruken av næringsbilene er mindre omfattende enn det som er lagt til grunn i skattekontorets vedtak.

 

Skattekontoret har redusert beregningsgrunnlaget for inngående merverdiavgift med kr 700　000. Grunnlaget for reduksjonen er at det er funnet fakturaer som etter revisors syn gjelder gården i Nn og ikke kan knyttes til det avgiftspliktige virksomhene. Klager anfører at noen av fakturaene gjelder varekjøp som er viderefakturert kunder. Det gjelder fire fakturaer,

to fra Selskap 2 og faktura fra Selskap 3 som gjelder asfaltering samt faktura fra Selskap 5 som gjelder eikeparkett.

 

Av rapporten fremgår det at revisor har funnet fakturaer for ca. kr 400　000 som revisor fant at måtte knyttes til Klager. I tillegg er det en rekke mindre fakturaer som ikke er tatt med av hensyn til å gjennomføringen av kontrollen. Det er videre lagt til grunn at uttak av tjenester normalt utgjør samme beløp som materialkostnaden. Verdien av både materialer og tjenester er i rapporten og vedtaket skjønnsmessig satt til kr 700 000.

 

Innledningsvis så viser skattekontoret til at Klager ikke har dokumentert at varene er benyttet i virksomheten, dvs. han har ikke fremlagt de utgående fakturene. Skattekontoret kan heller ikke se at anførselen om at det er kjøpt inn tilbudsvarer som er lagret på gården er sannsynlig. Skattekontoret legger til grunn at som profesjonell kunde så er det forhandlet frem en betydelig rabatt. Av fakturaene som er vedlagt rapporten fremgår det at det er gitt rabatt med inntil 45 prosent på byggevarene. Videre at byggevarer normalt leveres fortløpende på byggeplassen så det ikke er behov for mellomlagring. Eventuelt at byggevarene leveres og lagres på byggeplassen for senere byggestart.

 

Klager antar at ca. kr 250 000 av kostnadene gjelder privat bruk. Dette beløpet er ikke nærmere redegjort for eller dokumentert. Om anslaget omfatter både varer og tjenester fremgår heller ikke. Det vises for øvrig til at Klager ikke har ført timelister eller prosjektregnskap.

Når Klager ikke har oppfylt plikten i regnskap- og bokføringslov så må skattekontoret skjønnsmessig vurdere beregningsgrunnlaget. Etter skattekontorets syn så fremstår beregningen som skattekontoret har foretatt som det mest sannsynlige faktum.

 

Klager erkjenner at sittegressklipper i hovedsak er benyttet til privat bruk. Skattekontoret fastholder derfor tilbakeføringen av inngående merverdiavgift.

 

Med hensyn til kredittnotaen til Selskap 1 AS så fremgår det av rapporten at det er identifikasjon mellom Klager og Selskap 1 AS. Av rapporten fremgår det derfor at krediteringen ikke kan godkjennes før det gis en nærmere forklaring og det dokumenteres at beløpet er bokført mos Selskap 1 AS.

 

Klager forklarer at årsaken til at krediteringen ikke ble tilbakebetalt var at han hadde et større beløp tilgode hos Selskap 1 AS. Og at dette ble akseptert av hans forretningspartner som eide 50 prosent av aksjene i Selskap 1 AS på tidspunktet for krediteringen.

 

Skattekontoret viser til rapportens punkt 5.2.6 hvor det klart fremgår at det må dokumenteres at beløpet er kreditert i regnskapet til Selskap 1 AS. Det er ikke fremlagt noen form for dokumentasjon som viser at beløpet er kreditert. Skattekontorets forslag er derfor at det ikke innrømmes fradrag for krediteringen.

TILLEGGSAVGIFT

Klager ber i tillegg om at det ikke ilegges tilleggsavgift jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Grunnlaget for anførselen er at han ikke forsettelig har forsøkt å unndra merverdiavgift.

 

Det er ilagt tilleggsavgiften med 20 prosent på den del av etterberegningen som gjelder privat bruk av bil. Inngående merverdiavgift er tilbakeført med kr 7　000 og tilleggsavgiften utgjør kr　1 400.

 

For 5. termin 2010 og 5. termin 2012 er det lagt til grunn at for kr 326　800 av den samlede etterberegningen så er vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 60 prosent oppfylt. Til sammen utgjør tilleggsavgiften kr 196 080.

 

Det er lagt til grunn at Klager har overtrådt merverdiavgiftsloven ved å ikke oppgi korrekt merverdiavgiftsgrunnlag for 5. termin 2010 og 5. termin 2012. Staten er derfor påført tap.

 

I retningslinjer gitt av Skattedirektoratet av 10. januar 2010 er beviskravet nærmere vurdert i punkt 2.3. For å ilegge tilleggsavgift med 60 prosent er beviskravet at vilkårene er oppfylt ut over enhver rimelig tvil jf. andre avsnitt. Beviskravet gjelder både faktum og skyldkrav. Etter en nærmere gjennomgang finner skattekontoret at vilkårene for å ilegge tilleggskatt med 60 prosent ikke er oppfylt. Grunnlaget for skattekontorets vurdering er at de forhold som er tatt opp i rapporten ikke er bevist ut over enhver rimelig tvil.

 

Av rapporten fremgår det blant annet at det antas at fakturaene gjelder privat, dvs. gjelder kostnader knyttet til gården i NN eller boligen i XX. Skattekontoret legger videre til grunn at beviskravet ikke er oppfylt for de andre forholdene som det er ilagt 60 prosent tilleggsavgift for. Skattekontoret legger derfor til grunn at det ikke kan ilegges tilleggsavgift med mer enn

20 prosent.

 

Skattekontoret har derfor den 30. oktober 2015 fattet et nytt vedtak hvor tilleggsavgiften er satt ned fra 60 til 20 prosent.

 

Skattekontorets innstilling er at tilleggsavgiften ilegges med 20 prosent. Beviskravet er at det er klar sannsynlighetsovervekt for at merverdiavgiftsloven er er overtrådt og at staten har lidt tap. Skattekontoret vil i det følgende vurdere hvert enkelt forhold som det er ilagt tilleggsavgift for.

 

For 5. termin 2010 er det tilbakeført inngående merverdiavgift på kostnader til bil. Grunnlaget er at skattekontoret har lagt til grunn at bilen er brukt privat av Klager. Klager anfører at han kun bruker bilen til datterens mor. Som nevnt har moren en annen adresse og det er heller ikke ført kjørebok. Skattekontoret legger til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at Klager har benyttet bilen privat minst i en størrelsesorden det er lagt til grunn vedtaket. Vilkårene får ilegge tilleggsavgift med 20 prosent er etter skattekontorets syn oppfylt.

 

Det er ilagt tilleggsavgift i forbindelse med uttak av byggevarer og tjenester til privat bruk. Klager erkjenner at han ikke har hatt kontroll over hvilke av fakturaene som gjelder virksomheten og privat. Skattekontorets syn er at det er klar sannsynlighetsovervekt for at Klager skulle beregnet uttak i størrelsesorden som minst tilsvarer etterberegningen i vedtaket. Det vises til at det av rapporten fremgår at mindre poster er utelatt av hensyn gjennomføring av bokettersynet. Vilkårene får ilegge tilleggsavgift med 20 prosent er etter skattekontorets syn oppfylt.

 

Punkt 5.1.3 i rapporten gjelder kjøkkeninnredning og leveringsadressen er xxgata 26, men på fakturaen som er datert juni 2009 er det påført «xxhuset xxgate». Inngående merverdiavgift er fratrukket med kr 3　536.

 

Klager hadde boligadresse i xxgate frem til 2008 og etter det seksjonerte han huset og solgte fire leiligheter. I rapporten er det lagt til grunn at kjøpet av kjøkkeninnredningen sannsynligvis kan knyttes til salg av leilighet som er registrert 25. mai 2009. Klager har ikke påklaget denne delen av etterberegningen. Skattekontorets syn er etter dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at anskaffelsen er privat og innstillingen er derfor at det ilegges tilleggsavgift med 20 prosent.

 

Klager erkjenner at sittegressklipperen er benyttet privat. Han anfører at den også er benyttet i virksomheten, men det er ikke redegjort for i hvilken sammenheng dette er skjedd. Skattekontorets syn er etter dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at anskaffelsen er privat og innstillingen er derfor at det ilegges tilleggsavgift med 20 prosent.

 

Kjøp av planter hevder Klager at er fakturert Selskap 8 . Han opplyser at dette av og til skjer i forbindelse med arbeid i hager og bed. Klager har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at plantene er fakturert. Skattekontorets syn er også at Selskap 8 virksomhet i liten grad er knyttet til bed og hager. Skattekontorets syn er etter dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at anskaffelsen er privat og innstillingen er derfor at det ilegges tilleggsavgift med 20 prosent.

 

For 5. termin 2012 er det også tilbakeført for privat bruk av bil og skattekontoret viser til det som er nevnt ovenfor. Tilleggsavgift med 20 prosent fastholdes.

 

Tilleggavgiften for 5. termin 2012 gjelder også innbetalinger til konti som Klager disponerer. Av rapportens punkt 5.3.1 fremgår det at det er grunn til å anta at innbetalingene gjelder avgiftspliktig virksomhet. Overføringene til Klagers konti overstiger det som fremgår av omsetningsoppgavene for 2012 med til sammen kr 1 020 351. Utgående merverdiavgift er derfor etterberegnet til kr 255 087 og det er innrømmet et skjønnsmessig fradrag for inngående merverdiavgift med 42 prosent, dvs. kr 117 534. Grunnlaget for tilleggsavgiften er således kr 137 553.

 

Klager har ikke gitt noen nærmere forklaring på hva overføringene til kontoene gjelder eller på annen måte imøtegått skattekontorets opplysninger. Etter skattekontorets syn er det klar sannsynlighetsovervekt for at Klager i 2012 hadde en avgiftspliktig omsetning minst i tråd med det som fremgår av vedtaket. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 20 prosent er derfor etter skattekontorets syn oppfylt.

 

Skattekontoret finner etter dette at vikårene for å ilegge tilleggsavgift med 20 prosent er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt for etterberegningen med til sammen kr 333　800 jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

 

Skattekontoret sendte innstillingen til Klager 26. august 2015 med frist for merknader til 11. september 2015. Skattekontoret har ikke mottatt noen merknader.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

Som innstilt.