KMVA 8757 - Tilleggsavgift

Klagenemnda stadfestet innstillingen

Saken gjelder: Utelatt fakturering. Ileggelse av tilleggsavgift

Totalt påklaget beløp utgjør kr 66 666

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Utleie av fast eiendom

Mval.:   § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

  Innstillingsdato: 12. november 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8757 - Klager AS.

Skatt X har avgitt slik

i n n s t i l l i n g: Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 2. termin 2006.

Virksomhetens formål er salg av og feltutvikling vedrørende hytter, rorbuer og hus, samt andre produkter som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet er frivillig registrert for utleie av fast eiendom.

På bakgrunn av oppgavekontroll fattet skattekontoret den 29. januar 2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra XX Regnskap AS v/AA og BB er datert 4. februar 2015. Klagefristen anses overholdt.

Utkast til klageinnstilling ble oversendt klager ved regnskapsfører den 27. april med svarfrist 13. mai. Ved e-post av 8. mai ba regnskapsfører om utsatt tilsvarsfrist. Ny frist ble gitt til 18. mai for å få saken inn til juni-møtet i nemnda. Ved e-post 19. mai ba regnskapsfører om ny fristforlengelse, dette ble innvilget og saken ble utsatt til et senere møte i nemnda. Det ble avtalt ytterligere fristforlengelse til 15. juli ved telefonsamtale 19. juni med klagers revisor. Det er ikke innkommet kommentarer til klageredegjørelsen, men saken er dessverre blitt liggende på vent ved skattekontoret.

Påklaget beløp utgjør kr. 66 666, som er den ilagte tilleggsavgiften.

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 07.10.2014
2 Varsel om etterberegning 19.12.2014
3 Tilsvar på varsel 11.01.2015
4 Vedtak om etterberegning 29.01.2015
5 Klage  04.02.2015
6 Oversendelse av utkast til klageredegjørelse 27.04.2015

Klagen gjelder Ilagt tilleggsavgift etter etterberegning av ikke utfakturert utgående merverdiavgift.

Sakens faktiske forhold Klager AS er frivillig registrert i merverdiavgiftsregisteret for utleie av hotellet Selskap 1.

Klager AS eier 100 % av Selskap 1 AS. CC er styrets leder i begge selskapene. Leiekontrakten viser en månedlig leie på kr 166 667, ekskl. merverdiavgift, som uoppfordret skal innbetales forskuddsvis den første i hver måned. Det var på tidspunktet for kontrollen ikke fakturert husleie for 1. – 4. termin 2014, i alt åtte måneder.

I epost av 20. oktober 2014 fra CC er det opplyst at vinteren 2014 traff en av stormene anlegget med stor kraft. Dette resulterte i store skader på kaier, adkomstveier, molo etc. Selskap 1 AS har i forbindelse med skadene varslet motkrav utover at de ikke vil akseptere å betale husleie.

Etter skaderapportene er en av tre flytebrygger skadet. Det ble i tillegg skade på moloer og steinfyllinger. Det er også registrert skade på en privateid hytte. Skadedato er 8. mars 2014. I følge skaderapportene er reparasjonskostnadene, henholdsvis for flytebrygge og moloer samt steinfyllinger, kr 165 000 og kr 209 350. Reparasjonstid for flytebrygge er oppgitt til to uker. Moloer og steinfyllinger er oppgitt å utgjøre 112 timer.

Skattekontoret har etterberegnet utgående merverdiavgift for åtte måneder med kr. 333 334. Tilleggsavgift er ilagt med 20 %, i alt kr. 66 666.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift er begrunnet slik: "Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har fakturert og innberettet husleie i henhold til bokføringsloven § 5-2, jf merverdiavgiftsloven § 15-1 i sin omsetningsoppgave og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig (f.eks. bokføringsforskriften) eller å søke hjelp fra andre."

Klagers anførsler Klagers hovedanførsel er at selskapets handlinger ikke har påført staten noe tap, slik at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ikke er oppfylt. Ingen av partene har hatt økonomisk vinning.

Det anføres at manglende fakturering skyldes store skader på anlegget i forbindelse med stormen Kyrre og påfølgende motkrav fra kunden. Det har tatt lang til å utrede og få behandlet forsikringssaken og arbeidet med utbedring ble satt på vent til dette var avklart.

Det anføres at skattekontorets påstand om at unnlatt fakturering av husleie har likviditetsmessige årsaker er feil. Klager tilfører datterselskapet kapital ved behov, og dersom det var blitt fakturert husleie med merverdiavgift som datterselskapet kunne fradragsført, ville behovet for kapitaltilførsel blitt tilsvarende mindre.

Skattekontorets vurdering av klagers anførsler Det fremkommer av gjeldende retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.8 at der selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegges tilleggsavgift for selgeren. Dette er beskrevet som 'inn/ut-tilfeller'.

I denne saken har leietaker hatt anlegget til disposisjon, men uten at husleie er fakturert eller bokført. Skattekontoret antar at dette ikke kan regnes som et inn/ut-tilfelle i retningslinjenes forstand.

Skattekontoret legger ikke vesentlig vekt på vårt moment i vedtaket om at utfakturering anses unnlatt av likviditetsmessige hensyn. Vi skal likevel bemerke til klagers anførsel om at leietakers fradragsrett for inngående merverdiavgift ville medført at behovet for kapitaltilførsel ble mindre at dette jo bare gjelder for merverdiavgiften. Netto husleie ville vært en likviditetsbelastning for leietaker.

Videre skal bemerkes at skattekontorets vedtak gjelder at merverdiavgift skulle vært beregnet og bokført. Klager var i sin fulle rett til å innvilge leietaker betalingsutsettelse inntil motregningskravene var avklart og de nødvendige reparasjonene utført, men dette kan ikke få virkning for merverdiavgiften.

Etter bokføringsforskriften § 5-2-2 skal salgsdokument utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering, med mindre annet er bestemt i denne forskriften.

Etter § 5-2-3 kan leveranser som faktureres månedlig faktureres innen femten virkedager i måneden etter leveringsmåneden.

Etter § 5-2-4 skal tjenester som leveres løpende faktureres senest en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen.

Alternativt kunne klager ha valgt å la leietaker få leieretten som gave for den aktuelle perioden, men det skulle da vært beregnet uttaksmerverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-23 første ledd d). Bestemmelsen gjelder varer og tjenester som virksomheten har hatt fradragsrett for, men som (senere) benyttes til et ikke-fradragsberettiget formål i virksomheten.

Skattekontoret har derfor lagt til grunn at klager hadde overtrådt bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 15-1 annet ledd, i det omsetningsoppgaven ikke viste korrekt omsetning og uttak. Det er lagt til grunn at utleien var omsatt, selv om den ikke var fakturert. Ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd krever at det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten et tap. Skattedirektoratet har den 15. februar 2013 fastsatt retningslinjer for behandling av saker der det kan ilegges tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3.

Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. I vedtaket om tilleggsavgift må det tas stilling til om samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og videre slik at tilleggsavgift kun kan ilegges dersom overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Spørsmålet er om den omsetningsoppgaven som er levert er riktig eller ikke, og om den uriktige oppgaven har eller kunne ha påført staten et tap.

I denne saken synes det klart at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven ved at det ikke er innberettet omsetning/uttak selv om tjenestene er levert.

Dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll ville staten ha vært påført et tap på kr. 333 334. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er med dette oppfylt.

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – "har eller kunne ha påført staten tap". Altså burde avgiftssubjektet forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Aktsomhetsnormen vurderes strengt og plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for enkeltpersonforetak som driver avgiftspliktig virksomhet. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt, jf Høyesteretts avgjørelse av 29. oktober 2008. I den anledning er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.

Selskapet har unnlatt å fakturere fordi det var ventet motkrav fra kunden. Krav og motkrav i et slikt tilfelle er to selvstendige transaksjoner. Så lenge leietaker faktisk fortsatt disponerer utleieobjektet skulle husleie vært fakturert. For å slippe å overføre penger frem og tilbake mellom virksomhetene kunne det vært inngått avtale om betalingsutsettelse inntil størrelsen på eventuelle motkrav var avklart. Selskapet er profesjonell utleier av næringseiendom og er nærmest til å bære risikoen for at utgående merverdiavgift blir korrekt beregnet og innbetalt til staten.

Skattekontoret finner det derfor bevist med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet har opptrådd uaktsomt, og er av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter § 21-3 første ledd.

Det følger av retningslinjenes punkt 4.1 at der overtredelsen anses uaktsom skal satsen for tilleggsavgift være 20%, som i denne saken utgjør kr 66 666.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Det foreslås følgende

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig. Svakt vedtak om sannsynliggjort uaktsomhet som vilkår for ileggelse av tilleggsavgift. Uklart om merverdiavgiftsloven rent faktisk er overtrådt, eller om overtredelsen er begrenset til bokføringsreglene om tidspunkt for fakturering. Klager har presentert en plausibel grunn til at fakturering ble utsatt, selv om det ikke var formelt korrekt å velge en slik fremgangsmåte. Uheldig saksbehandling med lang saksbehandlingstid og lite subsumsjon rundt vilkårene for tilleggsavgift i vedtaket."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.