KMVA 8758 - Fradragsrett

Klagenemnda stadfestet innstilingen.

Saken gjelder: Etterberegning, fradragsrett

   Samlet påklaget beløp utgjør kr 91 250

Stikkord:  Fradragsrett

Bransje:  Produksjon av treembalasje, salg av byggevarer mm

Mval:   §§ 8-1 og 21-3 

Skatteetaten.no: Fradragsrett

 

          Innstillingsdato: 12. november 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8758 - Klager ENK.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager ENK, org. nr. xxx xxx xxx, ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret med årsoppgave fra året 2014, i tillegg til alminnelig oppgaveplikt fra og med 1. termin 2015. Enkeltpersonforetaket har følgende formål: "Saging av tømmer, produksjon av Emb. materiale- bygg. elementer. Salg av byggevarer."

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 1. termin 2015 fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Deler av vedtaket ble påklaget i brev av 9. juli 2015.

Klagen gjelder:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, men det er ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om kontroll 07.04.2015
2 Svar på oppgavekontroll (BS06 Oppgavekontroll) 22.04.2015
3 Varsel om etterberegning 07.05.2015
4 Tilsvar til varsel 12.06.2015
5 Vedtak om etterberegning 26.06.2015
6 Klage  10.07.2015
7 Minking av tilleggsavgift (Klageresultat skattekontor) 21.09.2015

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:
1. Fradragsrett og etterberegning knyttet til ett bilag

1. Etterberegning
1.1 Sakens faktum

Klager ENK leverte 1. april 2015 omsetningsoppgave for 1. termin 2015, som viste kr 86 203 i avgift til gode. I merknadsfeltet var det opplyst følgende: "har investert i hjullaster".

Skattekontoret varslet i brev av 7. april 2015 om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven.

Skattekontorets henvendelse ble besvart i brev mottatt 22. april 2015. Regnskapsfører opplyste her at virksomheten hadde investert i en hjullaster kjøpt av et konkursbo i januar, jf. bilag 20021. Dette bilaget var en inngående faktura fra Selskap 1 AS til Klager ENK, med fakturadato 24. januar 2015. I fakturaen er det opplyst følgende:

”Volvo Hjullaster overtatt av Klager 10/6-014 betalt den 30/10-014 kr. 365000,- rest MVA kr. 91250,-"

Fakturaen var totalt på kr 456 250, der merverdiavgiften utgjorde kr 91 250, og salgssummen kr 365 000.

Skattekontoret varslet i brev av 7. mai 2015 om tilbakeføring av den fradragsførte inngående avgiften knyttet til anskaffelsen av hjullasteren, og ileggelse av tilleggsavgift. Skattekontoret viste til at A hadde roller hos både selger og kjøper, og at selger ikke hadde innbetalt den utgående avgiften.

I tilsvar av 12. juni 2015 vises det til følgende: ”Vederlaget for hjullasteren i transaksjonen mellom Selskap 1 AS og Klager (bilag 20021), ble satt lik kostprisen til Selskap 1 AS, basert på avtale mellom helt uavhengige parter kort tid i forveien, og må følgelig anses klart markedsmessig. Det kan ikke ses å foreligge andre særegne forhold tilknyttet transaksjonen, enn at partene er nærstående, basert på at innehaver av Klager var eneaksjeeier i Selskap 1 AS."

Skattekontoret fattet 26. juni 2015 vedtak som varslet. Vedtaket ble påklaget i brev av 9. juli 2015. Tilleggsavgift ble opphevet ved vedtak av 21. september 2015.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: ”Bilag 20021 er et inngående bilag fra Selskap 1 AS, der inngående merverdiavgift utgjør kr 91 250. Fakturaen er datert 24.01.2015, og gjelder kjøp av en hjullaster. Det ble åpnet konkurs i Selskap 1 AS 23.02.2015. Selskap 1 AS og enkeltpersonforetaket Klager har samme eier, A. Selskap 1 AS hadde ved utstedelse av varselet ikke levert omsetningsoppgave for 1. termin 2015, og således ikke innberettet salget av hjullasteren til innehaverens enkeltpersonforetak.

Omsetningsoppgave for 1. termin 2015 ble imidlertid levert 4. juni 2015, men skyldig merverdiavgift er ikke innbetalt.

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser som er til bruk i den registrerte virksomheten. Det følger av rettspraksis at bestemmelsen i visse tilfeller ikke får rettsvirkninger etter sitt innhold, blant annet dersom fradrag for kjøper vil innebære en "illojal utnyttelse av regelverket".

I Rt-2011-213 (Invex) ble kjøper nektet fradrag fordi fradragsføringen innebar en illojal utnyttelse av regelverket. Høyesterett viste blant annet til at "Dette arrangementet, med det sterke interessefellesskap som forelå, må få betydning ved vurderingen av Invex' senere krav om fradrag for inngående merverdiavgift. Avtalen var ikke i samsvar med den symmetri mellom utgående og inngående avgift som loven bygger på."

I denne saken er spørsmålet derfor om kjøper og selger, som nærstående parter, har opptrådt på en måte som innebærer at fradragsrett for kjøper vil innebære en illojal utnyttelse av regelverket.

Det fremgår av fakturaen at hjullasteren ble overtatt av Klager allerede 10. juni 2014. Videre fremgår det av fakturaen at enkeltpersonforetaket betalte vederlaget eksklusive merverdiavgift på kr 360 000 den 30. oktober 2014.

Likevel ventet selger med å utstede faktura og beregne merverdiavgift helt til 24. januar 2015, kort tid før konkursåpning 23. februar 2015.

Omsetningen ble følgelig foretatt 10. juni 2014, mens faktura ikke ble utstedt før 24. januar 2015. Videre mottok aksjeselskapet betaling 30. oktober 2014. Passiviteten knyttet til å utstede faktura og beregne merverdiavgift synes da å ha sin årsak i at aksjeselskapet ønsket å prioritere annerledes enn å innbetale utgående avgift som følge av salget. Ved å vente så lenge med å utstede fakturaen, innebar dette i realiteten at staten ble avskåret fra å inndrive utgående avgift tilhørende 3. termin 2014, fordi faktura først ble utstedt kort tid før konkursen (og videre ikke innberettet før skattekontorets varsel).

Det er videre klart at en uavhengig kjøper ville ha etterspurt faktura på et mye tidligere tidspunkt, da hjullasteren som nevnt ble overtatt 10. juni 2014. Kjøper betalte også kjøpesummen, eksklusive merverdiavgift, uten at faktura ble etterspurt selv da.

Unnlatelsen av å utstede faktura innebar at selger kunne prioritere annen gjeld, fordi det aldri ble fastsatt noe avgiftskrav for selger. Når faktura utstedes så lenge etter levering, og rett før selgers konkurs, mener skattekontoret at interessefellesskapets opptreden innebærer at det ikke er urimelig at kjøper nektes fradrag for den inngående avgiften. I denne saken er det etter skattekontorets syn urimelig at staten skal påføres tap som følge av partenes passivitet."

1.3 Klagers innsigelser

Fra klagen siteres: ”Dere skriver at «det fremgår av fakturaen at hjullasteren ble overtatt av Klager allerede 10.6.2014», så er det nok mer en feilskrivning på faktura, det som er korrekt at det i juni (ifgl. skattyter) ble avtalt var at Klager skulle over ta denne hjullaster i løpet av høsten 2014, og den skulle overtas ved betaling av den. Betaling fant sted i oktober.

Videre skriver dere «at Klager betalte kr 360.000,00 den 30.10.14», det er feil, Klager betalte kr 365,000,00. For så vidt en bagatell, men nevnes for å klargjøres at feil kan oppstå alle steder.

Videre skriver dere «likevel ventet selger med å utstede og beregne merverdiavgift helt til 21.1.15, kort tid før konkursåpning 23.2.2015.» Måten dere skriver dette på antyder at dere mener at skattyter bevisst og spekulativt utsatte fakturering, og nærmest i påvente av konkurs i Selskap 1 AS. Deretter konkluderer dere med at dette må da anses som en illojal handling, som igjen gir dere rett til å tilsidesette mvaoppgjøret og ilegge tilleggsskatt.

Først av alt ønsker vi ikke på noen måte å bestride at dette kjøpet (hjullaster) skulle vært fakturert i det øyeblikk maskinen ble overlevert til kjøper, hvorvidt det er juni eller oktober 2014, endrer ikke på det standpunkt.

Når betalingen av denne hjullasteren ble registrert i regnskapet, ble det fra saksbehandler side først som lån fra Klager til Selskap 1 AS. Først når bilag for termin 6-14 og årsoppgaver for 2014, ble innlevert til oss (ca 20. januar), ble det klart for oss at denne innbetaling ikke var et innlån, men oppgjør for kjøp av hjullaster. Undertegnede tok umiddelbart kontakt med A, og klargjorde at dette måtte ordnes opp i (bli fakturert). Selskap 1 lagde så faktura (30018), og A betalte umiddelbart. Denne faktura skulle selvsagt vært datert 30.10.14 (etter vår vurdering), og begge selskap skulle levert inn nye mva oppgjør for termin 5-14.

At A fysisk betalte dette, var strengt tatt ikke nødvendig, for Klager hadde allerede (ca kr 477.000,00) til gode fra Selskap 1 som han selvsagt tapte på konkursen. Dette altså i tillegg til hans del av kausjonsansvar i Selskap 1, som var på 1/3.

Videre legger dere til grunn at A kjente til eller burde kjent til at Selskap 1 var nær forestående en konkurs. Det kan jeg umiddelbart avkrefte og bestride. Det var meg som ba om møte med Selskap 1 sine aksjonærer, når regnskapet for 2014 (termin 6-14) var ajourført og vurdert i begynnelsen av februar 2015.

Jeg forela eierne (også A) da at basert på regnskapet sammenholdt med reklamasjonssak så måtte det gjøres store endring om selskapet (Selskap 1) skulle fortsette driften. Dette var i begynnelsen av februar 2015. Særlig reklamasjonssaken (etter bustadoppføringsloven) antatt omfang og varighet (5 år), gjorde sitt til at jeg frarådet de å gå videre uten å tilføre betydelig kapital. Dette var en vurdering som åpenbart var tung for selskapets eiere å forstå og akseptere, og særlig var dette overraskende for A.

Det bemerkes at A siste halvår (før konkursen) hadde begrenset rolle i driften av selskapet, av flere årsaker, men særlig av helsemessige grunner (se nedenfor).

Det er utvilsomt ikke grunnlag for Skatteetatens konklusjon om at Klager/A kjente til at Selskap 1 var nært forestående en konkurs på tidspunkt for utstedelse av faktura nr 30018, og at han spekulerte i dette. Skulle skattyter virkelig spekulert i dette, vil det vært mer nærliggende at han fikk godskrevet beløpet (kr 91.250,00) på sitt innlån til Selskap 1. Det samme gjelder betalingen for hjullasteren (kr 365.000,00), begge beløp var altså innenfor hans tilgodehavende. Så noe grunnlag for å påstå spekulativ og illojal opptreden eksisterer ikke.

Videre finner vi også riktig i samråd med skattyter å tillegge saken, at A høsten 2014, fikk påvist hjerneskade (hjerneslag), en skade som fra medisinsk hold betegnes som særlig å ramme hans korttidshukommelse. Pga ferieavvikling har vi d.d. ikke lykkes å få bekreftelse og forklaring av dette fra hans fastlege. Dette sendes selvsagt på forespørsel."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval) § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser som er til bruk i den registrerte virksomheten. Skattekontoret bestrider ikke at kjøper tilsynelatende har fradragsrett etter denne bestemmelsen. Anvendelsesområdet til § 8-1 er imidlertid tolket presiserende/innskrenkende i rettspraksis, slik at fradragsrett ikke foreligger dersom fradragsføring vil innebære en "illojal utnyttelse av regelverket".

Det følger av rettspraksis at bestemmelsen i visse tilfeller ikke får rettsvirkninger etter sitt innhold, blant annet dersom fradrag for kjøper vil innebære en "illojal utnyttelse av regelverket", jf. Rt-2011-213 (Invex).

Spørsmålet i denne saken er om Klager sin fradragsføring av inngående avgift knyttet til kjøpet av hjullasteren innebar en illojal utnyttelse av regelverket.

Det er angitt i fakturaen at hjullasteren ble overtatt av Klager 10. juni 2014. Dette bestrides i klagen, men uten at det synes å være helt klart om levering skjedde i juni eller oktober 2014. Når det i fakturaen utstedt 24. januar 2015 fremgår at hjullasteren ble "overtatt" 10. juni 2014, mens betaling fant sted 30. oktober 2014, mener skattekontoret at det er mest sannsynlig at denne klare fakturateksten reflekterer de reelle forhold. Det har formodningen mot seg at selger ville ha skrevet at hjullasteren ble "overtatt" i juni dersom dette ikke også var leveringstidspunktet.

Skattekontoret legger følgelig til grunn at omsetningen fant sted 10. juni 2014, mens faktura for salget først ble utstedt 24. januar 2015. Skattekontoret mener en uavhengig kjøper ville ha etterspurt faktura på et langt tidligere tidspunkt. I denne saken er kjøpesummen eksklusiv merverdiavgift betalt i oktober 2014, men uten at faktura er etterspurt selv da.

Skattekontoret har ikke holdepunkter for å hevde at passiviteten knyttet til utstedelse av faktura (både hos selger og kjøper) var ledd i en bevisst plan for å oppnå en avgiftsfordel. Skattekontoret vil imidlertid fremheve den objektive virkningen av passiviteten som er utvist. Utgående avgift knyttet til omsetning i juni 2014, ble hos selger først oppkrevd i faktura av 24. januar 2015, og innberettet på omsetningsoppgaven for 1. termin 2015 (terminen selger gikk konkurs). Virkningen av passiviteten var således at staten i realiteten ble avskåret fra å inndrive den utgående avgiften. Dersom avgiften hadde blitt innberettet på omsetningsterminen, ville selger ikke hatt samme anledning til å prioritere annen gjeld.

Det er videre opplyst at A hadde et kausjonsansvar for Selskap 1 AS sine forpliktelser. A hadde med andre ord en personlig fordel av at utgående avgift hos selger gikk til nedbetaling av selskapets øvrige gjeld, fremfor at avgiften ble betalt til staten. Skattekontoret mener dette må få betydning ved vurderingen av om enkeltpersonforetaket skal tilkjennes fradragsrett for den samme avgiften.

I tilsvaret av 12. juni 2015 fra Selskap 2 Advokatfirma opplyses det at A var "eneaksjeeier i Selskap 1 AS." På konkurstidspunktet hadde imidlertid A en eierandel på 34 % av aksjene i Selskap 1 AS.

Skattekontoret mener den omstendighet at A hadde eierinteresser i Selskap 1 AS, et personlig kausjonsansvar for dette selskapets forpliktelser - og en fordel av at utgående avgift fra salget til seg selv gikk til disse kreditorene fremfor staten, i lys av passiviteten knyttet til utstedelse av faktura (som selger) og unnlatelsen av å etterspøre faktura (som kjøper), samlet sett innebærer at Klager ikke kan tilkjennes fradragsrett for inngående avgift knyttet til kjøpet av hjullasteren.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig. Skattekontorets innstilling er mangelfull med hensyn til klagers anførsler i tilsvar til varsel om vedtak - kun argumentene i klagebrevet er medtatt. Etter en konkret vurdering av forholdene i denne saken er det etter mitt syn ikke sannsynliggjort illojal opptreden fra Klagers side."

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Enig. Kommentar: Skattekontoret legger til grunn at det har skjedd "en illojal utnyttelse av regelverket". Likevel frafalles tilleggsavgift som forutsetter uaktsom opptreden. Uten nærmere begrunnelse for hvorfor tilleggsavgiften er frafalt, fremstår dette lite konsistent. Savner begrunnelse. Hjemmelsgrunnlaget for manglende fradragsrett burde vært presisert."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.