KMVA 8766. Tilleggsavgift ved uriktig omsetningsoppgave. Mval. § 21-3

Klagedato: 3. august 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Spørsmål om vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt etter at det har blitt sendt inn uriktig omsetningsoppgave. Påklaget beløp utgjør kr 76 169.

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Transport av varer. Butikk med frukt og grønnsaker og alt som hører til under dette

Mval: § 21-3　　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2015 i sak KMVA 8766 - Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 4. termin 2013. I Merverdiavgiftsregisteret er klager registrert med formålet "Transport av varer. Butikk med frukt & grønnsaker og alt som hører til under dette".

 

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgavene for perioden januar til desember 2014, fattet skattekontoret vedtak 30. juni 2015 om etterberegning av merverdiavgift med kr　380 855 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Samlet etterberegning og tilleggsavgift utgjorde kr 457 024.

 

Vedtaket ble påklaget i brev av 3. august 2015. I dette tilfellet har klager oversittet fristen. Klagen er innkommet ca. fire uker etter at klager har mottatt vedtaket. I henhold til forvaltningsloven § 29 første ledd er klagefristen tre uker fra klager mottar vedtaket. Sett hen til sommerferie og at fristen kun er oversittet med en uke har skattekontoret allikevel valgt å behandle klagen.

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling er forelagt klager, klager har ingen ytterligere merknader til innstillingen.

 

Det påklagde beløp utgjør:

 

 

 

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll	07.04.2015
2	Varsel om fastsettelse	03.06.2015
3	Tilsvar til varsel	11.06.2015
4	E-post fra skattekontoret vedrørende tilsvaret og ber om ytterligere dokumentasjon	15.06.2015
5	Tilsvar til varsel med vedlegg	24.06.2015
5a	Kvittering oktober
5b	Kvittering oktober
5c	Kreditnota
5d	Kvittering desember
5e	Kvittering desember
5f	Endringsmelding
06	Fastsettelse	30.06.2015
07	Vedtak om etterberegning	30.06.2015
08	Klage på vedtak	03.08.2015

Klagen gjelder

Skattekontorets ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 76 169, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 grunnet uriktige omsetningsoppgaver for perioden januar-desember 2014. Klager har innberettet for lite utgående merverdiavgift samt at det er fradragsført inngående merverdiavgift som ikke tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften og som ikke er fradragsberettiget.

Sakens faktum

På bakgrunn av mottatte omsetningsoppgaver for perioden 1. til 6. termin 2014 sendte skattekontoret varsel om avgrenset kontroll for 1. til 4. termin 2014 den 20. oktober 2014, for 5. termin 22. desember 2014 og for 6. termin den 7. april 2015. Klager hadde da sendt inn omsetningsoppgaver med kr 0 i utgående merverdiavgift og inngående merverdiavgift var ført til fradrag på alle terminer. Etterspurt dokumentasjon ble ikke mottatt og skattekontoret fattet dermed vedtak for de nevnte terminer, henholdsvis 2. januar 2015 og 4. februar 2015. Etter at vedtak var fattet mottok skattekontoret regnskapsbilag og annen regnskapsdokumentasjon, samt at det ble sendt inn korrigerte oppgaver fra klager. Etter gjennomgang av innsendt dokumentasjon varslet skattekontoret i brev av 3. juni 2015 om delvis omgjøring og etterberegning av inngående merverdiavgift. Det ble avdekket at virksomheten hadde innberettet for lite i utgående merverdiavgift og inngående merverdiavgift ble redusert i noen terminer og økt i andre terminer. Skattekontoret fattet dermed vedtak om samlet etterberegning av merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-3 for kontrollperioden og ileggelse av tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3. Tilleggsavgiften er ilagt med 20 % på den samlede etterberegningen.

 

Da klagen kun gjelder om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og ikke selve etterberegningen, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegning av inngående og utgående merverdiavgift ikke bli tatt inn i innstillingen når det siteres fra vedtaket.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 30. juni 2015:

 

"Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20% slik:

 

Termin 1/2014: Kr 6 956 av for lite innberettet avgift kr 34 782.

Termin 2/2014: Kr 12 609 av for lite innberettet avgift kr 63 045.

Termin 3/2014: Kr 10 631 av for lite innberettet avgift kr 53 155.

Termin 4/2014: Kr 26 864 av for lite innberettet avgift kr 134 320.

Termin 5/2014: Kr 19 109 av for lite innberettet avgift kr 95 548.

Tilleggsavgiften utgjør samlet kr 76 369.

 

Anførsler/forklaringer

I brev datert 11.06.2015 aksepteres den foreslåtte etterberegningen med unntak av anskaffelse av inventar til Selskap 1. I samme brev ber den avgiftspliktige om at tilleggsavgift ikke ilegges, han begrunner dette slik:

 

"jeg har også fått avregnet 20 prosent avgift på hver termin. Dette skjønner jeg heller ikke hvorfor da jeg har sendt inn riktig mva utifra de dokumentene jeg hadde. Det er første gang jeg driver firma og visste ikke hvordan man skulle sende inn mva. har fått hjelp fra regnskapsfører og sendt inn riktig nå. Det har aldri vært meningen å sende inn feil moms. Har også ansatt regnskapsfører fremover slik at alt blir gjort riktig. Er det mulig å fjerne avgiften da jeg ikke har råd til å betale denne. Jeg kommer også til å gå konkurs hvis jeg må betale avgiften."

 

I brev datert 24.06.2014 ber den avgiftspliktige om at tilleggsavgift ikke ilegges. Brevet er referert i sin helhet over.

 

Skattekontorets vurdering

 

Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

 

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

 

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

 

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014.

 

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten lider tap eller kunne ha lidt tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

 

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

 

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er ifølge retningslinjene typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse men at den avgiftspliktige « måtte forstå » at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift. Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i MVA- registeret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning.

 

Det følger videre av mval § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

 

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt. 3.

 

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

 

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsen fravikes.

 

Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at den avgiftspliktige feilaktig har sendt inn omsetningsoppgaver med for lite innberettet avgift slik:

 

Termin 1/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 6 739 = til gode kr 6 739.

Termin 2/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 36 783 = til gode kr 36 783.

Termin 3/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 23 000 = til gode kr 23 000.

Termin 4/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 93 645 = til gode kr 93 645.

Termin 5/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 65 000 = til gode kr 65 000.

 

Kontroll av innsendt regnskapsdokumentasjon viser at avgiften skulle vært innberettet slik:

Termin 1/2014: Utgående avgift kr 45 000 og inngående avgift kr 16 957 = å betale kr 28 043.

Termin 2/2014: Utgående avgift kr 41 187 og inngående avgift kr 14 924 = å betale kr 26 263.

Termin 3/2014: Utgående avgift kr 40 925 og inngående avgift kr 10 767 = å betale kr 30 158.

Termin 4/2014: Utgående avgift kr 41 835 og inngående avgift kr 1 159 = å betale kr 40 676.

Termin 5/2014: Utgående avgift kr 40 910 og inngående avgift kr 10 362 = å betale kr 30 548.

 

Dette viser at den avgiftspliktige har innberettet for lite avgift slik:

Termin 1/2014: Kr 34 782.

Termin 2/2014: Kr 63 046.

Termin 3/2014: Kr 53 158.

Termin 4/2014: Kr 134 321.

Termin 5/2014: Kr 95 548.

 

Bestemmelser i merverdiavgiftsloven anses derfor overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

 

Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår

Den avgiftspliktige har i omsetningsoppgavene for terminene 1- 5/2014 innberettet for lite merverdiavgift som angitt over. Innberettede beløp er ikke i samsvar med den regnskapsdokumentasjon som er levert inn. Den avgiftspliktige har innlevert samtlige bilag og skattekontorets gjennomgang av disse viser de avvik mellom innberettde beløp og de beløp som skattekontoret mener burde vært innberettet dersom gjeldende regelverk hadde blitt fulgt. De nevnte avvik er spesifisert ovenfor.

 

Til de feilaktig fradragsførte fakturaer på inventar til dagligvarevirksomheten må skattekontoret bemerke at fakturaene ikke oppfyller kravene til salgsdokument i bokføringsforskriften da selgers org.nr. med bokstavene MVA ikke fremgår. Det fremgår også at nye fakturaer er tilbakedatert, dokumenter skal dateres i samsvar med dato for utstedelse.

 

Til de opplysninger som gis om den avgiftspliktige ønsker å følge regeleverket og at unndragelsen skyldes manglende kunnskap om regelverket da han nylig har startet som næringsdrivende og ikke en bevisst unndragelse av avgift må skattekontoret bemerke at merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklareringsprinsipp som forutsetter at den avgiftspliktige kjenner til reglene for innkreving og innberetning av mva. Dersom den avgiftspliktige mangler kunnskap om regelverket plikter han å søke råd hos kyndige. Egenretting i form av korrigerte omsetningsoppgaver som sendes inn etter at kontroll er initiert fra skattekontoret sin side fritar ikke fra reaksjon i form av tilleggsavgift.

 

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er bevist utover enhver rimelig tvil at det subjektive vilkåret er oppfylt.

 

Utregning

Termin 1/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 6 739 = til gode kr 6 739.

Termin 2/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 36 783 = til gode kr 36 783.

Termin 3/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 23 000 = til gode kr 23 000.

Termin 4/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 93 645 = til gode kr 93 645.

Termin 5/2014: Utgående avgift kr 0 og inngående avgift kr 65 000 = til gode kr 65 000.

 

Kontroll av innsendt regnskapsdokumentasjon viser at avgiften skulle vært innberettet slik:

Termin 1/2014: Utgående avgift kr 45 000 og inngående avgift kr 16 957 = å betale kr 28 043.

Termin 2/2014: Utgående avgift kr 41 187 og inngående avgift kr 14 924 = å betale kr 26 263.

Termin 3/2014: Utgående avgift kr 40 925 og inngående avgift kr 10 767 = å betale kr 30 158.

Termin 4/2014: Utgående avgift kr 41 835 og inngående avgift kr 1 159 = å betale kr 40 676.

Termin 5/2014: Utgående avgift kr 40 910 og inngående avgift kr 10 362 = å betale kr 30 548.

 

Differanser – for lite innberettet avgift beregnes da slik:

Termin 1/2014: Innberettet avgift kr 6 739 til gode, fastsatt avgift å betale kr 28 043 = differanse kr 34 782.

Termin 2/2014: Innberettet avgift kr 36 783 til gode, fastsatt avgift å betale kr 26 263 = differanse kr 63 046.

Termin 3/2014: Innberettet avgift kr 23 000 til gode, fastsatt avgift å betale kr 30 158 = differanse kr 53 158.

Termin 4/2014: Innberettet avgift kr 93 645 til gode, fastsatt avgift å betale kr 40 676 = differanse kr 134 321.

Termin 5/2014: Innberettet avgift kr 65 000 til gode, fastsatt avgift å betale kr 30 548 = differanse kr 95 548.

 

Konklusjon

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger fastholder ilagt tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet, på feilført avgift slik:

Termin 1/2014 Kr 34 782 * 20% = kr 6 956.

Termin 2/2014: Kr 63 046 * 20% = kr 12 609.

Termin 3/2014: Kr 53 158 * 20% = kr 10 631.

Termin 4/2014: Kr 134 321 * 20% = kr 26 864.

Termin 5/2014: Kr 95 548 * 20% = kr 19 109."

Klagers anførsler

Klager har i brev av 3. august 2015 påklaget skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontoret gjengir klagen i sin helhet:

 

"Har tidligere snakket med deg om moms. Du har gitt meg ca. 80 000 kroner i tilleggsavgift. Jeg ber om at dette skal fjernes og at jeg istedet får et advarsel fra dere. Jeg har kjøpt inventar til mitt firma og har rett til å få tilbakebetalt moms. Jeg prøver å få tak i selger som jeg mangler org nummeret fra firmaet jeg har kjøpt fra. Jeg har ikke prøvd å få tilbake moms feil. Jeg har blitt lurt da selger ikke oppga org sitt og jeg kjøpte inventar til flere hundretusen til firmaet.

 

Jeg håper dere kan forstå min situasjon. Jeg låner penger for å betale utestående moms og dette vil bli gjort snarest. Men vil at dere fjerner tilleggsavgift og gir meg en advarsel i stedet. Eventuelt at dere minsker tilleggsavgift betraktelig."

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert klagers anførsel, men kan ikke se at det er grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak.

 

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval) § 21-3 at:

 

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

 

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot svarer også for medhjelpers, ektefelles og barns handlinger."

 

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers. Det foreligger retningslinjer for praktisering av tilleggsavgift, hvor det blant annet er gitt anvisning på bruk av standardiserte satser ved ileggelse av tilleggsavgift. For uaktsomme overtredelser er normalsatsen 20 % tilleggsavgift. For grovt uaktsomme og forsettlige overtredelser er normalsatsen 40 eller 60 %.

 

Det fremgår av rettspraksis at tilleggsavgift er å anse som straff i relasjon til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6, jf. Rt. 2008 s. 1409 Sørum-dommen. Dette innebærer at det stilles krav om klar sannsynlighetsovervekt for både de objektive og de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Beviskravet i denne saken er klar sannsynlighetsovervekt.

 

Etterberegningen er foretatt med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b. Virksomheten har sendt inn uriktige omsetningsoppgaver (0-oppgaver) som ikke er i samsvar med bokført regnskap, klager har i dette tilfellet overtrådt mval § 15-1. Klager har også feilaktig fradragsført flere bilag som ikke er fradragsberettiget, klager har dermed også overtrådt mval § 8-1. Etterberegningen er ikke bestridt.

 

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at staten har eller kunne ha blitt påført tap, jf. mval § 21-3. I formuleringen "kunne ha påført" ligger at det er tilstrekkelig at en uriktig omsetningsoppgave er levert til avgiftsmyndighetene med den konsekvens at staten ble eksponert for tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk har lidd tap.

 

Klager sendte inn omsetningsoppgaver 1. til 6. termin hvor blant annet avgiftspliktig omsetning ikke var innberettet. I de innleverte omsetningsoppgavene var omsetningen oppgitt som unntatt omsetning. Og det var fradragsført for mye i inngående avgift, som ikke var fradragsberettiget. I henhold til oppstillingen i vedtaket er det 20 bilag som ikke tilfredsstiller dokumentasjonskravene i henhold til bokføringsforskriften § 5-1-1 og § 5-1-2, fakturaene er ikke stilet til klager. Videre er det fradragsført inngående merverdiavgift på servering, som ikke er fradragsberettiget etter § 8-3 første ledd bokstav a.

 

Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Dersom omsetningsoppgavene ikke hadde blitt tatt ut til kontroll kunne staten ha blitt påført tap på kr　380 855.

 

Etter skattekontorets vurdering er det klart at begge de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 er oppfylt.

 

I tillegg til overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, og at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må overtredelsen ha skjedd forsettlig eller uaktsomt fra avgiftssubjektets side for at tilleggsavgift skal kunne anvendes, jf. mval § 21-3 første ledd.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 under punkt 2.2 at: "(...) Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt å unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses uaktsomt."

 

Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at klager hadde vinnings hensikt, for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. I vedtaket er det lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet.

 

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Uaktsomhet kan foreligge på to måter; enten ved at avgiftssubjektet ikke har gjort det han skulle for å få avklart regelverket hva gjelder egen virksomhet, eller ved at det foreligger mangelfulle rutiner knyttet til dokumentasjon og kontroll.

 

Kjernen i aktsomhetsvurderingen er en objektiv norm for forsvarlig opptreden. I den anledning er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.

 

Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten til rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval § 15-1 åttende ledd. Hensikten med denne bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret. Er man i tvil om avgiftsberegningen, så vil det være naturlig å ta kontakt med skattekontoret for å be om en veiledning eller å engasjere en regnskapsfører.

 

Det anføres at tilleggsavgiften må fjernes og at det heller gis en advarsel. Klager viser til at han har kjøpt inventar til firmaet og at han av den grunn har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på dette. Klager forsøker å få kontakt med selger som feilaktig har fakturert med merverdiavgift uten å oppgi verken org. nr. eller bokstavene MVA. Det anføres at han ikke har forsøkt å få tilbake merverdiavgift feilaktig, og at han har blitt lurt av selger. I dette konkrete tilfelle er selger ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men har allikevel innkrevd merverdiavgift. På fakturaen mangler selgers organisasjons nummer og bokstavene MVA. Til dette vil skattekontoret bemerke at reglene om legitimasjon av salgsdokumentasjon må tolkes strengt hvor selger ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og faktura mangler organisasjonsnummer og/eller bokstavene MVA, dette ble også uttalt i Borgarting Lagmannsretts dom av 26. april 2006. I KMVA 6025 og 5045 legger klagenemnda til grunn et skjerpet aktsomhetskrav. Det innebærer at registreringsforholdet hos selger må undersøkes i offentlige registre og at det ikke er tilstrekkelig å rette en forespørsel til selgeren.

 

Klager anfører at feilen ikke var gjort med hensikt, det er første gang klager driver virksomhet og visste ikke hvordan man sender inn riktig merverdiavgift på omsetningsoppgavene. Videre var fradragsføringen blitt gjort i den tro at fradragsføringen var i henhold til loven. Ut i fra dette finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ble utvist uaktsomhet ved å sende inn en uriktig omsetningsoppgave. Det vil si at også det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

 

I henhold til mval § 21-3 og retningslinjene punkt 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene punkt 3.1.

 

Skattekontoret legger til grunn at virksomheten ikke har vært tilstrekkelig aktsom ved innsendelse av omsetningsoppgaven. Klager har sendt inn seks omsetningsoppgaver som viste kr 0 i utgående merverdiavgift og hvor det var fradragsført inngående merverdiavgift som ikke tilfredsstiller bokføringsforskriftens regler om angivelse av organisasjonsnummer og bokstavene MVA. Feilen kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgiften, finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.

 

Ved utmålingen av tilleggsavgift i dette tilfellet er det lagt til grunn at det bare er utvist vanlig/simpel uaktsomhet. Det vil si at feilen ikke på noen måte var tilsiktet fra klagers side, men at avgiftssubjektet allikevel klart kan klandres for at denne feilen oppstod. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter i dette tilfellet. Allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier dermed etter skattekontorets mening at størrelsen på tilleggsavgiften bør legges på det nivået som i følge Skattedirektoratets retningslinjer skal være den store hovedregel, det vil si 20 %. Det skal alltid vurderes om bruk av prosentsats/standardsats vil resultere i et uforholdsmessig/urimelig høyt beløp etter forholdene, noe skattekontoret ikke mener at det vil i dette tilfellet.

 

På denne bakgrunn opprettholdes vedtaket om ileggelse av 20 % tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

 

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

 

Som innstilt.