KMVA 8771: Ileggelse av tilleggsavgift med 40 % grunnet etterberegning som følge av uteholdt omsetning for året 2012. Mval. § 21-3 (1)

Klagedato: 11. august 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift med 40 % grunnet etterberegning som følge av uteholdt omsetning for året 2012. Påklaget beløp utgjør kr 33 751.

Stikkord: 

Uteholdt omsetning                
Tilleggsavgift                
Grov uaktsomhet                
40 %

 

Bransje: Uspesifisert engroshandel

 

Mval: § 21-3 første ledd

 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8771 – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g :

 

Enkeltpersonforetaket Klager, org. nr. xxx xxx xxx, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 6. termin 1999. I Enhetsregisteret er foretakets formål oppgitt å være ”Handel med næringsprodukt”. Selskapet er registrert med næringskode 46.900 - Uspesifisert engroshandel.

 

Skattekontoret har foretatt kontroll uten rapportkrav i foretaket for året 2012. Kontrollen har vært begrenset til kontroll av omsetning og utgifter. Skattekontoret har den 22. april 2015 fattet et vedtak (samlefastsettelse) for året 2012. Vedtaket gjelder økning av utgående merverdiavgift på kr 114 961. Tidligere innberettet inngående merverdiavgift på kr 30 582 er i vedtaket godtatt. Netto etterberegnet beløp utgjør kr 84 387. Videre er det ilagt tilleggsavgift med 40 % av netto etterberegnet beløp, som utgjør kr 33 751. Det er samtidig fattet vedtak om endring av ligning uten at tilleggsskatt er ilagt.

 

Foreløpig klage fra foretaket er mottatt 12. mai 2015, og endelig klage er mottatt 11. august s.å. Klagefristen er overholdt. Kun tilleggsavgift er påklagd.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

Det foreligger ingen anmeldelse i saken.

 

Skattekontorets utkast til innstilling har vært forelagt klager i brev datert 30. oktober 2015. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Gjenopptakelse av likning for året 2012 09.12.2013
2 Tilsvar på varsel i endringssak 31.01.2014
3 E-post fra oss hvor vi ber om nærmere forklaring på manglende samsvar mellom beløp 11.06.2014
4 Varsel om endring av likning og avgift 23.10.2014
5 Tilsvar til varsel om endring av likning og avgift 12.11.2014
6 Vedtak om endring av avgift og likning – inntektsåret 2012 22.04.2015
7 Foreløpig klage  12.05.2015
8 Anmodning om tilleggsopplysninger 16.07.2015
9 Endelig klage 11.08.2015
10 Endelig avklaring av klagedato og klagegjenstand 17.08.2015

Vi gjør oppmerksom på at avgiftspliktige også er etterberegnet og ilagt tilleggsavgift for 2013 i eget vedtak datert 25. juni 2015. Egen innstilling for 2013 på ilagt tilleggsavgift er utarbeidet, og er fremmet for Klagenemnda for merverdiavgift til behandling på klagenemndas møte 14. desember 2015.

 

Klagen gjelder

Ileggelse av tilleggsavgift med 40 % grunnet etterberegning som følge av uteholdt omsetning for 1.-6. termin 2012. Påklaget beløp utgjør kr 33 751.

 

Sakens faktum

Innehaver Anders Larsen hadde for året 2012 sendt inn følgende hovedoppgaver:

Termin/år	Dato for innsendelse	Av.pl omsetning	Utgående avgift kr	Inngående avgift kr	Betalende oppgave kr
1/2012	14.05.2012	25 000	6 250	5 097	1 153
2/2012	15.06.2012	25 000	6 250	5 097	1 153
3/2012	04.10.2012	25 000	6 250	5 097	1 153
4/2012	10.10.2012	25 000	6 250	5 097	1 153
5/2012	10.12.2012	25 000	6 250	5 097	1 153
6/2012	12.02.2013	25 000	6 250	5 097	1 153
Sum		150 000	37 500	30 582	6 918

Avgiftspliktige hadde ikke levert pliktig næringsoppgave eller oppført næringsinntekt i selvangivelsen under ordinær ligning for 2012. Han hadde benyttet seg av ordningen med leveringsfritak, og ble lignet for en negativ alminnelig inntekt på kr 75 414 og negativ netto formue på kr 181 333 for 2012.

I brev fra skattekontoret av 9. desember 2013 ble avgiftspliktige bedt om å sende inn næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt for 2012. Henvendelsen ble besvart i brev mottatt 30. januar 2014. Næringsoppgave og personinntektsskjema var vedlagt. Næringsoppgaven viste en omsetning på kr 457 381 eks. merverdiavgift.

 

I e-post til avgiftspliktige den 16. juni 2014 viser skattekontoret til at vi ikke har funnet samsvar mellom de tall innehaver har oppgitt i næringsoppgave/omsetningsoppgaver, og innberettet beløp fra oppdragsgiver. I omsetningsoppgavene for 2012 har foretaket totalt oppgitt kr 150 000 i omsetning eksklusive merverdiavgift. I innlevert næringsoppgave for 2012 har foretaket oppgitt kr 457 381 i omsetning eksklusive merverdiavgift. Fra oppdragsgiver Selskap 1 AS er det for inntektsåret 2012 innberettet kr 609 842 (eksklusive merverdiavgift) i utbetaling til Klager. På bakgrunn av disse tallene ble det bedt om en nærmere forklaring for beløpene. Det ble videre opplyst at skattekontoret i eget brev ville varsle om endring av likning og avgift med bakgrunn i at det ikke var samsvar mellom mottatte opplysninger.

 

Foretaket besvarte ikke e-posten fra skattekontoret.

 

Varsel om endring av likning og avgift ble sendt til avgiftspliktige 23. oktober 2014. Det ble vist til de beløp oppdragsgiver Selskap 1 AS hadde utbetalt til Klager på kr 609 842. Dette beløpet minus tidligere innsendt beløp ble benyttet som grunnlag for etterberegning av utgående merverdiavgift. Den utgående merverdiavgift ble beregnet til kr 152 460. På bakgrunn av kostnader som var ført i tidligere innlevert omsetningsoppgave ble grunnlaget for beregning av inngående merverdiavgift satt til kr 122 328. Den inngående merverdiavgift ble beregnet til kr 30 582. Netto fastsatt avgift ble varslet etterberegnet med kr 84 379. Det ble videre varslet om ileggelse av tilleggsavgift. På bakgrunn av uteholdt omsetning fant skattekontoret at foretaket i det minste hadde handlet uaktsomt. Det ble uttalt at satsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet er 20 prosent.

 

Den 12. november 2014 mottok skattekontoret tilsvar til varsel om endring av likning og avgift. Avgiftspliktige beklaget responsen. Det ble opplyst at innehaver hadde fått en datter noe for tidlig, slik at å besvare skattekontoret ikke fikk fullt fokus. Når det gjaldt varsel om endring gikk kunden Selskap 1 konkurs. Selskap 1 hadde så dårlig likviditet at innehaver aldri fikk summen som var fakturert når de skulle komme. Det var derfor ikke lett å holde kontroll på hvor mye det var til enhver tid. Dette var mulig årsaken til de forskjellige summene som har kommet frem. Innehaver innrømmer at det kan ha vært innsendt opplysninger som muligens ikke har stemt, men at innehaver dessverre ikke har hatt nok kunnskap til å få beløpene til å stemme.

 

Skattekontoret har den 22. april 2015 fattet vedtak om økning av utgående merverdiavgift på kr 114 961, og godtatt tidligere fradragsøring av inngående merverdiavgift på kr 30 582. Netto etterberegnet beløp utgjør kr 84 387. Videre er det ilagt tilleggsavgift med 40 % av netto etterberegnet beløp, som utgjør kr 33 751.

 

Klage fra Klager er mottatt 12. mai 2015. Klagen er av skattekontoret oppfattet som en foreløpig klage da skattekontoret har anmodet om tilleggsopplysninger. Svar på tilleggsopplysningene er mottatt 11. august 2015. Klagen er ansett mottatt og endelig opplyst denne datoen. Skattekontoret har i brev den 17. august 2015 presisert klagedato og klagegjenstand overfor klager. Klagen omfatter kun ilagt tilleggsavgift.

 

Da det kun er omtvistet om vilkårene om ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegningen av inngående merverdiavgift være fjernet fra innstillingen når det nedenfor siteres fra vedtaket.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet vedtak datert 22. april 2015 med bl.a. følgende innhold:

"Skattekontorets vurdering:

(...)

"Tilleggsavgift: Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift fremgår av merverdiavgiftsloven § 21-3. Av første ledd går det frem at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

 

Bestemmelsen oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at virksomheten har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

 

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre likbehandling i saker om tilleggsavgift. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

 

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist aktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Merverdiavgiftsloven. § 21-3 og retningslinjene punkt 3.1 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

 

Grov uaktsomhet foreligger der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og den avgiftspliktige er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Forsett foreligger når den avgiftspliktige er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt inn en uriktig oppgave eller ved at han er klar over at han ikke har sendt inn oppgave for en eller flere terminer.

 

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 prosent tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 prosent eller 60 prosent tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

 

Når det gjelder vurderingen av den utviste uaktsomheten, vises til at plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, anses i seg selv som uaktsomt.

 

Skattyter har levert omsetningsoppgaver for 2012 som viser kr 150 000 i omsetning eksklusive merverdiavgift. Det er på skattyters bankkonto innkommet kr 855 166 inklusive merverdiavgift i 2012. Av dette er kr 693 398 innbetalt fra Selskap 1. Selskap 1 har innberettet kr 609 842 eksklusive merverdiavgift som utbetaling til næringsdrivende til avgiftspliktige.

 

Skattekontoret finner det dokumentert at avgiftspliktige har hatt betydelig omsetning utover det som er opplyst i omsetningsoppgaver i 2012. Skattekontoret finner å kunne legge til grunn at avgiftspliktige minst har hatt omsetning eksklusive merverdiavgift som er kr 609 842. Dette er det som er innberettet fra Selskap 1 AS. Skattekontoret legger etter dette til grunn at avgiftspliktige minst har uteholdt omsetning med kr 459 842 (609 842 – 150 000).

 

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at avgiftspliktige ved å unnlate å ta med all omsetning i omsetningsoppgavene, har overtrådt lov og forskrifter og at dette har eller kunne ha påført staten tap.

 

Tilbakeholdt utgående avgift av uteholdt omsetningen utgjør kr 114 960. Det er innrømmet fradrag for inngående avgift med kr 30 582. Unndratt merverdiavgift er etter dette kr 84 378. Avgiftspliktige har drevet næring siden 1999 og han leverer omsetningsoppgaver. Skattekontoret legger til grunn at avgiftspliktig er erfaren næringsdrivende og at det ikke er tvil om at han kjenner til regelverket. Det er heller ikke tvil om at avgiftspliktige må kjenne til at han ikke kan holde omsetning utenom omsetningsoppgaver.

 

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at avgiftspliktige ved dette har opptrådt grovt uaktsomt, og at forsett ikke kan utelukkes.

 

Formålet med tilleggsavgift som virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektet foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften, tilsier at skattekontoret ikke kan unnlate bruk av tilleggsavgift i dette tilfellet. Unntaksbestemmelsen i retningslinjene punkt 3.1 kommer derfor ikke til anvendelse.

 

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 etter dette er oppfylt.

 

Det dreier seg her om betydelig omsetning som ikke er ført i omsetningsoppgavene. Unndratt og etterberegnet merverdiavgift utgjør et vesentlig stort beløp.

 

Skattekontoret ilegger etter dette tilleggsavgift med 40 % for dette forholdet.

 

Tilleggsavgiften er beregnet av unndratt merverdiavgift som er kr 84 378. Tilleggsavgiften utgjør kr 33 751."

 

Klagers anførsler

I klagen har skattekontoret vist til konti i Nordea. Klager er usikker på hvorfor det er henvist til denne banken da klager ikke bruker Nordea.

 

Klager ber om at tilleggsavgift må bortfalle, da han "ikke mener tallene stemmer uten fradrag".

 

Avgiftspliktige mener videre det er en sterk overdrivelse at han er en erfaren næringsdrivende, da han har bare en oppdragsgiver, og ikke noe varelager osv. Samtidig sier han at han har plikt til å sette seg inn i lover og regler, men at kunnskapen er for dårlig.

 

Det er videre anført at klager ikke har gjort feilen med overlegg.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Om benevnelse av feil bank i vedtaket

Skattekontoret er enig med klager i at Nordea ikke er korrekt bank. Vi har i forbindelse med behandlingen av klagen vært i kontakt med klager og beklaget feilen. Korrekt bank skulle ha vært Bank 1 Oslo og Akershus. Klager har på tross av feilen ikke påklaget etterberegningen. Skattekontoret vil kort kommentere at den omstendighet at vi i vårt etterberegningsvedtak har anført feil bank antas ikke å ha vært bestemmende for vedtakets innhold herunder konklusjon. Det er de facto utbetalt beløp fra oppdragsgiver til klager, og som dermed dokumenterer avgiftspliktig omsetning for klager. Uavhengig av hvilken bank som er sitert i vedtaket, følger det uansett av innhentede kontoutskrifter at store deler av disse beløpene ikke er blitt innberettet i hovedoppgavene for året 2012. Å benevne feil bank har dermed ikke vært bestemmende for vedtakets innhold. Skattekontoret anser således at etterberegningsvedtaket ikke lider av noen ugyldighetsgrunn, jf. forvaltningsloven § 41.

 

Om fradrag for tap av aksjer

Klager ber om at tilleggsavgift må bortfalle, da han "ikke mener tallene stemmer uten fradrag". Skattekontoret vil innledningsvis vise til at fastsatt fradrag i næring/grunnlag inngående avgift er i samsvar med det han selv har innberettet i omsetningsoppgavene, og det framgår heller ikke av klagen at han er uenig i dette. Vi antar at anførselen knytter seg til fradrag for tap på aksjekapital, og dette er ikke en del av klagegjenstanden som gjelder tilleggsavgift. Vi kommenterer derfor ikke denne anførselen videre i innstillingen.

 

Om ileggelse av tilleggsavgift på 40 % av netto fastsatt beløp

Skattekontoret fastholder vårt vedtak om ileggelse av tilleggsavgift på 40 % av netto fastsatt beløp. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere:

 

Skattekontoret vil innledningsvis knytte noen kommentarer til tilleggsavgiftssatsen i henholdsvis varsel og vedtak. I varselet på s. 3 fremkommer følgende:

"(...)
Som det fremgår ovenfor har skattekontoret lagt til grunn at du har hatt inntekter som du ikke har opplyst om ved å sende inn omsetningsoppgaver, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1, og som det derfor ikke er beregnet utgående avgift av. Skattekontoret anser at du ved denne unnlatelsen har overtrådt merverdiavgiftsloven og påført staten et avgiftstap på minst kr 84.379.

 

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Aktsomhetsnormen vurderes strengt. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for disse næringsdrivende å sette seg inn idet regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, anses i seg selv som uaktsomt. Virksomheten hefter også for medhjelpers feil.

 

Skattekontoret anser at du ved ovennevnte overtredelse i det minste har handlet uaktsomt, og at tapsvilkåret er oppfylt. Satsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet skal være 20 prosent."

 

I vedtaket har vi imidlertid økt satsen til 40 % basert på samme faktum som i varselet.

 

I retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift fremkommer følgende i punkt 6.2 om Varsel:

"(...)
I varselet skal det klart fremgå hvilke forhold skattekontoret vurderer å bruke tilleggsavgift på og det nærmere grunnlaget for tilleggsavgiften. Det er ikke nødvendig å ta stilling til sats for tilleggsavgiften i varselet, men der skattekontoret vurderer å benytte sats for grov uaktsomhet eller forsett, skal varselet angi hvilke forhold som tilsier dette. Varselet skal vise til hjemmel (mval § 21-3) og disse retningslinjene.

(...)"

Skattekontoret legger til grunn at vi hadde tilstrekkelig med opplysninger til å kunne varsle om benyttelse av sats for grov uaktsomhet på 40 %. I varselet er riktignok det grove forholdet (uteholdt omsetning) beskrevet, men vi har i varselet benevnt forholdet som "i det minste uaktsomt", og vist til at normalsatsen er 20 %. Spørsmålet er om denne feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold med det resultat at vedtaket er ugyldig.

 

Skattekontoret er av den oppfatning at når vi i varselet har vist til at overtredelsen "i det minste er uaktsomt", så har vi gitt signal til avgiftspliktige om at overtredelsens karakter også kan omfatte "grovt uaktsomhet". Vi har i varselet videre angitt hvilke forhold som "i det minste er uaktsomme" jf. retningslinjene punkt 6. 2. Skattekontoret er av den oppfatning at beskrivelsen av overtredelsen som "i det minste uaktsom" er tilstrekkelig til at skattekontoret i vedtaket kan ilegge tilleggsavgift med en sats på 40 %. Skattekontoret mener at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil når tilleggsavgiftssatsen er endret fra 20 % i varsel til 40 % i vedtak. Det foreligger derfor ingen saksbehandlingsfeil som har virket bestemmende for resultatet i vedtaket.

 

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

 

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Etter Skattedirektoratets retningslinjer om ileggelse av tilleggsavgift av 10. februar 2012 (sist revidert 21. oktober 2014), gjelder det straffeprosessuelle beviskravet ”bevist utover enhver rimelig tvil” i tilfeller der avgiftssubjektet har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Beviskravet gjelder både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift.

 

Skattekontoret vil nedenfor konstatere at de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, og at det straffeprosessuelle beviskravet "bevist utover enhver rimelig tvil" er oppfylt. Klagers anførsler vil bli kommentert fortløpende under disse punktene.

 

De objektive vilkår

Skattekontoret finner det dokumentert at klager ved innsendelse av hovedoppgaver for 2012 har innberettet for lav avgiftspliktig omsetning. Kontoutskrifter fra klagers bank og innrapporteringer fra oppdragsgiver Selskap 1 viser at avgiftspliktige har hatt betydelig omsetning utover det som er opplyst i innsendte hovedoppgaver.

 

Merverdiavgiftsloven § 15-1 første og annet ledd fastsetter en plikt for alle avgiftssubjekter til å sende inn omsetningsoppgave, samt setter krav til innholdet i oppgaven. Etter mval. § 15 -1 annet ledd bokstav a og c fremgår det at omsetningsoppgave skal vise samlet all omsetning og uttak, samt utgående merverdiavgift for den aktuelle termin. Det er dokumentert at beløp i innsendte hovedoppgaver dermed er feilaktige, og i strid med bestemmelsen i mval. § 15 -1 annet ledd bokstav a og c. Merverdiavgiftsloven er dermed overtrådt.

 

Tilleggsavgift kan videre kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer som gjelder ileggelse av tilleggsavgift at uttrykket ”har eller kunne ha påført staten tap” ikke rammer bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

 

Skattekontoret vil vise til at en betydelig del av omsetningen ikke er blitt innberettet i samsvar med merverdiavgiftsregelverket. Feilen får som resultat at staten ikke får inn utgående merverdiavgift som er/skulle ha blitt beregnet av avgiftspliktig omsetning etter mval. § 3-1. Dersom kontroll ikke var blitt iverksatt og etterberegning fastsatt ville staten ha blitt påført et avgiftstap.

 

Vi legger etter dette til grunn at det er bevist utover enhver rimelig tvil at de objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt i og med at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven og forskrift, og overtredelsen har eller kunnet ha påført staten tap jf. mval. § 21-3. Overtredelsen anses skjedd når feilaktige hovedoppgaver for året 2012 er blitt registrert i merverdiavgiftssystemet.

 

Det subjektive vilkåret

I tillegg til at de objektive vilkår skal være oppfylt, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – "har eller kunne ha påført staten tap". Skyldgraden blir et moment i fastsettingen av tilleggsavgiften.

 

Det er tilstrekkelig med uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Det stilles strenge krav til avgiftspliktige, og det skal lite til for å kvalifisere et forhold som uaktsomt.

 

Grov uaktsomhet foreligger i de tilfeller der overtredelsen er kvalifisert klanderverdig og den avgiftspliktige er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Det vil si at den avgiftspliktige "måtte forstå" at handlingen eller unnlatelsen medførte en overtredelse av avgiftslovgivningen.

 

Det foreligger grov uaktsomhet når klager måtte forstå at han har overtrådt loven eller dens forskrifter ved å ha sendt inn en uriktig oppgave. Grov uaktsomhet foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han måtte forstå at det er en liten, men reell mulighet for kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha redegjort for sin oppfatning eller forespurt skattekontoret.

 

I vårt vedtak datert 22. april 2015 har skattekontoret funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at klager måtte forstå at ved å unnlate å ta med all omsetning i innsendte omsetningsoppgaver, har overtrådt lov og forskrift. Unnlatelsen kunne ha påført staten et avgiftstap. Videre har avgiftspliktige drevet avgiftspliktig næring siden året 1999, og skattekontoret har lagt til grunn at det ikke kan være tvil om at han kjenner til regelverket. Det er videre ikke tvil om at avgiftspliktige må kjenne til at han ikke kan holde omsetning utenom omsetningsoppgaver. Til dette har avgiftspliktige i klagen anført at det er en sterk overdrivelse at han er en erfaren næringsdrivende, da han har bare en oppdragsgiver, og ikke noe varelager osv. Samtidig gir han utrykk for at han plikter å sette seg inn i lover og regler, men at kunnskapen er for dårlig.

 

Skattekontoret viser til at foretaket første gang er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 1999. Avgiftspliktige har i tidsrommet mellom årene 1999 og til 2015 innberettet omsetningsoppgaver hvor avgiftspliktig og utgående merverdiavgift fremkommer. Disse innsendelsene beviser at avgiftspliktig har kunnskap om reglene vedrørende innberetning av omsetning og utgående merverdiavgift. Han må derfor forstå at han ved å innberette kun kr 150 000 av totalt kr 609 842 fra sin oppdragsgiver, utfører en handling som medfører overtredelse av lov og/eller forskrift.

 

At klager kun har én oppdragsgiver tilsier også at det bør være enkelt å ha oversikt over omsetningen til oppdragsgiver. Videre mener skattekontoret det er en selvfølge at klager vet omfanget av de tjenester han selv omsetter, og at vederlag for denne omsetningen har kommet inn på konto.

 

Klager har på tross av nevnte kunnskap sendt inn hovedoppgaver som han må være klar over inneholder feil. Han har ikke sørget for at feilene blir rettet i tilleggsoppgaver/korrigerte oppgaver eller gjort skattekontoret oppmerksom på feil forut for kontrollen. Det er derfor skattekontorets klare oppfatning at klager dermed har opptrådt grovt uaktsomt og sterkt klanderverdig i forbindelse med den feilaktige innberetningen av omsetningsoppgaver. Ut i fra det ovenstående mener skattekontoret at det har skjedd en grovt uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsregelverket.

 

Klager anfører at han ikke har gjort feilen med overlegg.

 

Skattekontoret viser til at det ikke er krav ved ileggelse av tilleggsavgift at avgiftspliktige har hatt til hensikt å overtre loven eller at det foreligger vinnings hensikt. Skattekontoret viser også til at vi kun har ansett forholdet som grovt uaktsom, og ikke som forsettlig eller gjort med overlegg.

 

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Skattekontoret skal vurdere om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

 

Skattekontoret viser til at saken gjelder overtredelse av en sentral bestemmelse i merverdiavgiftsloven. Selskapet har opptrådt grovt uaktsomt og sterkt klanderverdig jf. ovenstående drøftelse. På bakgrunn av dette mener vi at overtredelsen ikke utgjør en bagatellmessig feil. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Ut fra formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Vi kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen i retningslinjene pkt. 3.1 eller andre i kapittel 3 kommer til anvendelse.

 

Skattekontoret finner etter denne vurderingen at det er bevist utover enhver rimelig tvil at klager har opptrådt grovt uaktsomt, og at den ilagte tilleggsavgift på 40 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

 

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Vedtaket om ileggelse av 40 % tilleggsavgift opprettholdes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:
"Uenig i nivået for tilleggsavgift. Jeg mener tilleggsavgiftssatsen må settes til 20% - ikke på grunn av fakta i saken - men på grunn av at skattekontoret ikke tilstrekkelig har tilkjennegjort sanksjonsnivå i varsel om vedtak. Det er etter mitt syn viktig at Skatteetatens standardformularer for varsel og vedtak om merverdiavgift anvendes - man ser særlig at dette svikter i tilfeller med utarbeidelse av samlevedtak for skatt og mva. Samlevedtak bør etter mitt syn unngås fordi det er forskjellige momenter og hensyn som skal vurderes med hensyn til skatt og mva - erfaring viser at man i samlevedtak forfatter egne tekster som generaliserer og derfor mister både nyansene og momenter som må være med."

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.