KMVA 8787. Sletting fra merverdiavgiftsregisteret, tilbakeføring av inngående mva, samt illeggelse av tilleggsavgift. Mval. §§ 2-1, 18-1, 21-3

Klagedato: 3. september 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:
1) Sletting fra merverdiavgiftsregisteret                         
2) Tilbakeføring av inngående avgift                         
3) Ileggelse av tilleggsavgift

Stikkord: Næringsbegrepet.

Bransje: Avvirkning

Mval: § 2-1           § 18-1           § 21-3

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. februar 2016 i sak KMVA 8787 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årstermin fra og med året 1979. Enkeltpersonforetaket står registrert med følgende formål: "Avirkning av tømmer og skogkultur."

Skattekontoret fattet 21. august 2015 vedtak om sletting fra Merverdiavgiftsregisteret, etterberegning av merverdiavgift samt ileggelse av tilleggsavgift.

Vedtaket ble påklaget i brev av 3. september 2015.

Påklagd beløp er følgende:

 

 

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, men det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om kontroll	24.03.2015
2	Dokumentasjon	13.04.2015
3	Varsel	09.07.2015
4	Tilsvar	03.08.2015
5	Vedtak	21.08.2015
6	Klage	03.09.2015

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1) Sletting fra Merverdiavgiftsregisteret
2) Tilbakeføring av inngående avgift
3) Ileggelse av tilleggsavgift

1. Sletting fra Merverdiavgiftsregisteret

Sakens faktum

Klager leverte 22. mars 2015 årsoppgave for året 2014, som viste kr 26 224 i avgift til gode. I merknadsfeltet ble det opplyst følgende: "Tilgodebeløpet skyldes i hovedsak rep av låvebru. To fakturakopier sendes pr post."

Skattekontoret varslet i brev av 24. mars 2015 om en kontroll av årsoppgaven for 2014. Skattekontoret ga uttrykk for at hensikten med kontrollen blant annet var å vurdere om virksomheten oppfylte lovens vilkår for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret, herunder om det ble utøvet næringsvirksomhet.

Etterspurt dokumentasjon ble sendt inn ved brev av 13. april 2015. Det ble opplyst at virksomheten driver med avvirkning av tømmer og kulturarbeider i skog. Det hadde ikke vært avvirkning i 2014, men det ble opplyst at det i 2015 har vært avvirket tømmer for over kr　50　000.

Skattekontoret varslet i brev av 9. juli 2015 om sletting av foretaket fra Merverdiavgiftsreigsteret, etterberegning av fradragsført inngående avgift samt ileggelse av tilleggsavgift. Skattekontoret mente avvirkningsvirksomheten ikke innebar næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand.

Virksomheten kom i brev av 3. august 2015 med tilsvar til skattekontorets varsel. Det ble blant annet vist til at selv om avvirkningen gikk med underskudd, så var det helt opp til skogeierne om denne aktiviteten ville gi overskudd eller underskudd, slik at aktiviteten objektivt sett var egnet til å gå med overskudd.

Vedtak ble fattet 21. august 2015, og påklaget i brev av 3. september 2015.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Vedrørende regelverket siteres:

"Næringsdrivende som ikke har avgiftspliktig omsetning over beløpsgrensen på 50 000 kroner hvert år, kan over en lengre periode ha en så stor omsetning at den gjennomsnittlig likevel vil overstige denne grensen i løpet av 12 måneder. Finansdepartementet har i et slikt tilfelle samtykket i at en skogeier kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret dersom omsetningen i en femårsperiode gjennomsnittlig overstiger minstegrensen for registrering (U 1/70 av 20. februar 1970 nr. 11). I de tilfeller gjennomsnittlig årlig omsetning ikke overstiger beløpsgrensen, har Skattedirektoratet uttalt Selskap 1eieren vil være registreringspliktig fra og med den tolvmånedersperioden omsetning og uttak overstiger 50　000 kroner (F 11. mai 1971)."

Skattekontoret viser deretter til at det er to kumulative vilkår for å stå registrert i Merverdiavgiftsreigsteret. For det første må det utøves næringsvirksomhet. For det andre må næringsvirksomheten ha omsetning som overstiger beløpsgrensen for registrering. Når det gjelder beløpsgrensen i forhold til avvirkning, er det i forvaltningspraksis akseptert at beløpsgrensen vurderes ut i fra gjennomsnittsomsetningen i en femårsperiode.

Fra sakens forhold siteres:

"Dere mottar ytelser fra NAV for 100 % uføregrad samtidig som dere driver med avvirkning av tømmer og kulturarbeid i skog.

Vi har gått gjennom foretakets omsetningsoppgaver for de siste ti år. Disse viser følgende bilde av økonomisk aktivitet:

Termin	Omsetning	Utgående avgift	Inngående avgift
2014	0	0	26 244
2013	2 000	0	6 078
2011	90 895	22 723	31 212
2010	2 000	0	11 001
2009	0	0	22 152
2008 Tilleggsoppgave	2 641	160	0
2008	51 508	12 877	38 449
2006	0	0	4 668
2005	5 507	876	10 214
2004	100 900	24 216	32 893
Sum	268 443	64 100	192 478

 

Fra skattekontorets vurdering siteres:

"Hovedgrunnen for skattekontorets avgjørelse i dette varselet ligger i det at deres virksomhet ikke er egnet til å gi overskudd og kan derfor ikke defineres som næringsdrivende, jfr. kravene listet opp ovenfor. Skattekontoret legger også vekt på at deres gjennomsnittsomsetning for de fem siste år ligger under den lovpålagte grensen. Vi er enig med deres regnskapsfører i det at omsetningen blir lavere enn pålagt uansett om man tar hensyn til innberettet omsetning dokumentert for 2015 eller ikke, jfr. Hans brev av 3.8.2015. [...] Skattekontoret tar avgjørelsen på bakgrunn av forholdene på kontrolltidspunktet. Tabellen ovenfor beskriver foretakets inntjeningsevne opp gjennom en periode på ti år. Den viser at dere mottok utbetalinger fra staten i form av avgiftsmessig underskudd med til sammen kr　128 378.

Dere er uenig med skattekontorets avgjørelse om sletting. I sitt brev av 3.8.2015 skriver deres regnskapsfører følgende:

"Vi mener at alle vilkårene for å være næringsdrivende er oppfylt. Om skogsregnskapet viser overskudd eller underskudd er helt avhengig av hva som blir avvirket og hvor mye. Alle skogseiere kan drive med overskudd eller underskudd, det er helt opp til dem selv. Vi mener derfor at næringen er egnet til å gå med overskudd og at objektivitetskravet er oppfylt."

Vi er ikke enig med regnskapsføreren i det at derosm "alle skogseiere kan drive med overskudd", kan alle de få lov å stå i Merverdiavgiftsregisteret. En slik rett er forbeholdt kun de skogseierne som satser på å dirve virksomheten sin i større skala med effektivitetsgraden som gir økonomiske avkastninger på foretatte investeringer. Vi kan imidlertid ikke se at dette er tilfelle når det gjelder deres drift. Lavt omsetningsnivå kombinert med avgiftsmessig underskudd de siste ti år, fører til at deres virksomhet faller utenfor lovens definisjon for "næringsdrivende". Deres rett til å stå i Merverdiavgiftsregisteret faller derfor bort."

 

Klagers innsigelser

Fra klagen siteres følgende vedrørende avvirkningsvirksomheten:

"Vedtaket har ikke hensyntatt eiendommens størrelse, tilvekst og avkastning.
Skogseiendommen er på 3500 dekar.
Herav 2142 dekar produktiv skog.
Stående m3 masse er 27.000.
Tilveksten er på 1003 m3.
800 m3 kan hugget ut, inkl. tynning.
Tynningshogsten utgjør 500 m3.

Dersom jeg hugger ut årlig tilvekst på 800 m3 a kr. 250,- så vil dette utgjøre kr. 125. 000,- eks. mva. I et 10 års persketiv utgjør dette 8000m3 i uttak. Dette er tall jeg har hentet i fra skogens driftsplan, som ble utarbeidet i 2013, av Selskap 1 .

 

Vedtaket bygger på noen forutsetninger som jeg ikke er enig i.
1. Aktiviteten må ha en viss form for varighet og omfang.
2. Virksomheten må objektivt sett være egnet til å gi økonomisk overskudd.
3. Virksomheten må drives på egen regning og risiko. 

Punkt 1: Aktivitetskravet er oppfylt ved at jeg driver skogeiendommen i et visst omfang og omfanget kan betraktes som vesentlig. Tilveksten utgjør 2,19 m3 per dag, som igjen blir kr. 547,-, per døgn.

Punkt 2: Objektivt sett så er skogsvirksomheten egnet til å gi et overskudd. På grunn av eiendommens hogstklasser 3 og 4, (tynningshogst) vil driften være svært kostbar. Ved hogst av 800 m3 fordelt på 365 døgn blir dette 2,19 m3 a kr. 250,-, som igjen utgjør kr. 547,-, per dag eks. mva. Markedet har vært vanskelig i mange år. Dette er et forhold som må hensyntas.

Punkt 3: Skogseiendommen drives på egen regning og risiko. Jeg har daglig tilsyn med skogen som krever at investeringene fortløpende holdes på et minimum. Dette gjelder ikke minst skogsbilvegene som utgjør 3 kilometer + traktor vegene som utgjør 7 kilometer. Jeg har egen traktor som vegskrape. My grusing mv.

Tungt skogsarbeid på eiendommen har ført helsesvikt, som er årsaken til min uførhet. Jeg har drevet tungt skogsarbeid – også som selvstendig skogsentreprenør, samt på egen eiendommen siden 1973.

Skogbruk må sees på som en langsiktig næringsvirksomhet, over mere enn 10 års syklus. Da skogsbruksnæringen er undergitt gjennomsnittsligning, samt utsatt for konjunktur svingninger, vil de årlige inntekter være variable.

Det er derfor svært sårende å se den begrunnelsen som saksbehandler beskriver, at jeg er ufør og mottar uføretrygd. Dette tror jeg har vært årsak til vedtaket om etterberegning.

Med bakgrunn i mine ankepunkter ber jeg om ny behandling av saken.

For ordens skyld planlegges det en vinterhogst 2015/2016 på 500 m3. Dette tilsvarer ca kr　125 000,- som vil komme i tillegg til det som er hugget i 2015. Dersom jeg ser på Deres gjennomsnittsprognoser som er beskrevet i vedtaket, vil samlet hogstsnitt ligge innenfor vedtaket."

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Spørsmålet i saken er om klager driver næringsvirksomhet, nærmere bestemt om avvirkingsvirksomheten objektivt sett er egnet til å gi økonomisk overskudd.

Skattekontoret tar rettslig utgangspunkt i Rt-1985-319 (Ringnes-dommen), som gjaldt spørsmål om driften av en jordbrukseiendom med ca 20 dekar innmark og 14-16 dekar skog skulle bedømmes som næringsvirksomhet. Høyesterett uttaler i denne saken at:

"Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken framstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år likningen gelder, så iallfall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene. Det er videre ikke holdepunkt for å legge et annet virksomhetsbegrep til grunn i forbindelse med drift av jordbrukseiendom enn når det gjelder annen aktivitet av økonomisk karakter."  

Retten konkluderte i den saken med at:

"De resultater av driften som foreligger, viser etter min mening – selv med reservasjoner for riktigheten av de enkelte utgiftsposter – at det her ikke var rimelig mulighet for at driften kunne komme over på overskudd, selv på sikt, noe som for øvrig er bekreftet ved de senere års drift."  

I Gulating lagmannsretts dom av 1. juli 2011 (Azinor) vises det til at saker vedrørende jord- og skogsbrukseiendommer ofte har blitt vurdert i et langsiktig perspektiv, og at tidsperspektivet gjerne har vært ti år.

Bakgrunnen for at virksomhet som ikke objektivt sett er egnet til å gi økonomisk overskudd ikke anses som næringsvirksomhet ved anvendelsen av merverdiavgiftsloven, er blant annet at avgiftssystemet skal generere inntekter for staten, i motsetning til å subsidiere underskuddsaktiviteter som objektivt sett ikke kan gi overskudd.

I Kristiansand tingretts dom av 6. juli 2009 (Stall Myrane) formuleres dette slik:

"Hvorvidt noe er næringsvirksomhet i forhold til merverdiavgiftsloven må avgjøres etter en konkret vurdering. I tillegg til de ovennevnte momenter, er det antatt at også der avgiftsreglene gir en næringsdrivende krav på tilbakebetaling av avgift, og der inngående avgift overstiger utgående avgift, bør hensyntas."  

At inngående avgift jevnlig overstiger utgående avgift kan være relevant, men er ikke avgjørende i seg selv. Det sentrale vil være begrunnelsen for at omsetningsoppgavene viser avgift til gode, og om dette reflekterer et bedriftsøkonomisk underskudd. Avgiftsoppgjørene kan være negative samtidig som virksomheten er egnet til å gå med overskudd, eksempelvis ved ulike avgiftssatser eller der virksomheten mottar tilskudd til driften som ikke reflekteres i omsetningsoppgavene.

Skattekontoret legger til grunn at det foreligger et krav om at avvirkningsvirksomheten objektivt sett må være egnet til å gi økonomisk overskudd, og at denne vurderingen bør knyttes til en langsiktig tidsperiode, på ca. ti år.
Skattekontorets kontroll har sett på virksomheten i tidsrommet 2004-2014. Etterberegningsvedtaket gjelder imidlertid kun årsoppgavene for 2012, 2013 og 2014. Denne saken gjelder om det i daværende periode ble utøvd en virksomhet som objektivt sett var egnet til å gå med overskudd. Den omstendighet at driften eventuelt legges om i 2015, har ikke betydning for denne saken, men kan innebære at det eventuelt kan foreligge næringsvirksomhet i fremtiden.

Spørsmålet her er altså om det var en rimelig mulighet for at den konkrete driften av avvirkningsvirksomheten i 2012-2014 kunne gi økonomisk overskudd.

Skattekontoret registrerer at det ikke foreligger noe budsjett for virksomheten.

Opplysningene som foreligger, er først og fremst tallene som fremgår gjennom virksomhetens omsetningsoppgaver. Ettersom virksomheten har inngående og utgående avgift med samme avgiftssats, og ikke mottar noen eksterne tilskudd til avvirkningsvirksomheten som må hensyntas i tillegg, mener skattekontoret at omsetningsoppgavene gir et godt bilde av de økonomiske forholdene i virksomheten.

Skattekontoret legger videre til grunn at det i denne saken ikke foreligger noen "oppstartsfase", som ofte er bakgrunnen for underskudd de første driftsårene. Skattekontoret legger til grunn at kontrollperioden gjelder år med ordinær drift.

Som nevnt i tabellen ovenfor (men som mangler året 2007), har virksomheten for alle år i perioden 2004-2014 hatt avgift til gode, dvs. større fradragsberettigede anskaffelser enn avgiftspliktig omsetning.

Årsoppgaven for 2004 viser kr 8 677 i avgift til gode. For 2005 kr 9 338 i avgift til gode. I 2006 kr 4 668 i avgift til gode. For 2007 kr 16 922 i avgift til gode. 2008 viser kr 25 572 i avgift til gode. 2009 viser kr 22 152 i avgift til gode. I 2010 er det kr 11 001 i avgift til gode, mens det i 2011 er kr 8 489 i avgift til gode. 2012 viser kr 6 319 i avgift til gode, 2013 kr 6 078 i avgift til gode og 2014 kr 26 244 i avgift til gode.

I tidsrommet 2004-2014 har virksomheten samlet sett gått med et avgiftsmessig underskudd på kr 145 440.

I klagen opplyses det at årlig tilvekst er på 800 m3, og at tilveksten utgjør 2,19 m3 per dag, som gir en inntekt på kr 547 pr dag (eks. mva). Det opplyses imidlertid også at på grunn av eiendommens hogstklasser (tynningshogst), så er driften svært kostbar. Ved hogst av 800 m3 gir dette en kostnad på kr 547 pr dag (eks. mva.).

Vedrørende om denne driften objektivt sett har vært egnet til å gi økonomisk overskudd, mener skattekontoret det må være et sentralt moment at avgiftsregnskapet illustrerer at virksomheten har gått med underskudd hvert år i ti år. Selv om de årlige underskuddene ikke alltid er så store, synes ikke driften å være lagt opp slik at inntektene kan overstige nødvendige anskaffelser til bruk i virksomheten.

I tillegg til dette, mener skattekontoret det er et viktig poeng at denne vurderingen må ta hensyn til alle relevante inntekter og kostnader forbundet med aktiviteten. Det opplyses i klagen at det føres daglig tilsyn med skogen, og at investeringene holdes til et minimum. Selv om eget tilsyn med skogen ikke reflekteres som en kostnad i avgiftsregnskapet, mener skattekontoret at slikt "gratisarbeid" i virksomheten må regnes med som en bedriftsøkonomisk kostnad i vurderingen av om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi økonomsik overskudd.

Konkret innebærer dette at virksomheten må være egnet til å gi et overskudd av en slik størrelse at innehaver av virksomheten kan ta ut en "rimelig lønn" for investert arbeidskraft, som i motsatt fall måtte ha vært kjøpt fra andre.

Når det må beregnes en rimelig lønn for den tid innehaver fører tilsyn med skogen og på annen måte jobber med avvirkningsvirksomheten, styrker dette omstendighetene som tilsier at det aktuelle driftsopplegget ikke var egnet til å gi bedriftsøkonomisk overskudd.

Skattekontorets vedtak er begrenset til årsoppgavene for 2012, 2013 og 2014. Skattekontoret mener den virksomheten som ble utøvet i denne perioden, ikke var innrettet slik at den objektivt sett kunne gi økonomisk overskudd.

Skattekontoret fastholder derfor at det ikke ble utøvd næringsvirksomhet i denne perioden, slik at det var riktig å slette virksomheten fra Merverdiavgiftsregisteret.

 

2. Tilbakeføring av inngående avgift 

Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1.

 

Skattekontorets vedtak

Det vises til punkt 1.2.

 

Klagers innsigelser

Det vises til punkt 1.3.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c kan avgiftsmyndighetene fastsette beløpet for inngående avgift ved å rette feil dersom noen feilaktig har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap. Tilbakeføringen bygger på at det ikke forelå fradragsrett etter § 8-1 for uriktig registrert virksomhet.

I Ot.prp.nr.84 (1988-1989) s. 2-3 omtales denne bestemmelsen slik:

"Som omtalt ovenfor, er det kun de som har eller vil få avgiftspliktig omsetning eller som er frivillig registrerte som pålegges plikter og oppnår rettigheter etter merverdiavgiftsloven. Har noen som er uriktig registrert oppnådd å få utbetalt avgift som følge av uberettiget fradragsføring av merverdiavgift på anskaffelsene, er staten tilsvarende påført et avgiftstap.

I de tilfeller hvor registreringen har skjedd som følge av bevisst feilinformasjon, anser departementet det klart at en avgiftsberikelse må tilbakebetales. Men også i de tilfeller hvor det mer eller mindre uforskyldt er gitt ufullstendige opplysninger eller gitte forutsetninger for registrering senere ikke oppfylles av vedkommende, anser en det riktig at den uriktige registreringen ikke skal ha en økonomisk fordel som betales av staten. Det bør ikke være avgiftsmyndighetenes risiko at de opplysninger de bygger en registrering på, er korrekt eller de forutsetningen som ligger til grunn for denne slår til."  

Fradragsføringen må på bakgrunn av dette tilbakeføres fordi vilkårene for fradragsrett ikke forelå.

 

3. Ileggelse av tilleggsavgift

3.1 Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1.

 

3.2 Skattekontorets vedtak

Fra skattekontorets vedtak siteres:

"På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen, finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at dere har fradragsført inngående avgift uten å ha krav på det. Bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er og kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder krav til næringsdrivende. Ved ev. tvil, er en pliktig til å søke faglig bistand.

Deres regnskapsfører er uenig med sakttekontorets avgjørelse, jfr. hans brev av 3.8.2015 hvor han skriver:

"Vi aksepterer ikke tilleggsskatt eller renter da vi mener vi har gjort alt etter boka og således heller ikke har vært uaktsom."

Skattekontoret er av en annen oppfatning av sakens forhold. Dette fordi at ett av hovedvilkårene for at et foretak blir definert som næringsdrivende og dermed stå i Merverdiavgiftsregisteret er at det driver en overskuddsbærende virksomhet. Dette er ikke tilfelle i deres sak. Som det var nevnt tidligere, fikk dere utbetalt fra staten kr 128 378 i løpet av de ssite ti år. Dette utgjør over 200 % av periodens utgående avgift.

Staten har tapt dette beløpet fordi dere ble stående i Merverdiavgiftsregisteret uten at vi ble varslet fra deres side om at dere ikke kommer til å drive med overskudd. Dere har plikt til å varsle avgiftsmyndighetene når deres virksomhet mister statusen "næringsdrivende". Denne plikten er hjemlet i merverdiavgiftslovens § 14-3.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og vedtar å ilegge tilleggsavgiften med en sats på 20 %, som er normalsats når det foreligger uaktsomhet."

 

3.3 Klagers innsigelser

Det vises til punkt 1.3.

 

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret mener det er klart at fradragsføringen av inngående avgift, når virksomheten feilaktig stod registrert i Merverdiavgiftsregisteret, innebar overtredelser av merverdiavgiftsloven § 8-1 som kunne påført staten tap.

Spørsmålet er om overtredelsene kan anses uaktsomme.

Skattekontoret tar utgangspunkt i at vurderingen av om en aktivitet objektivt sett er egnet til å gå med overskudd, er en skjønnsmessig vurdering. Selv om virksomheten foretar en feilaktig bedømmelse av egen avgiftsstatus, vil dermed ikke enhver feil kunne anses uaktsom, selv om hva som utgjør næringsvirksomhet er en av de mest sentrale reglene i relasjon til merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret mener det sentrale i denne saken, som gjelder tilbakeføring av inngående avgift for årene 2012, 2013 og 2014, er at virksomheten forutt for disse terminene hadde gått med underskudd i flere år. På bakgrunn av denne historikken, mener skattekontoret at virksomheten burde ha foretatt en vurdering av om aktiviteten de sto registrert for kunne anses for å drives i næring. En slik næringsvurdering ville, etter skattekontorets syn, vist at virksomheten var innrettet på en måte som ikke kunne gi økonomisk avkastning, alle inntekter og kostnader tatt i betraktning.

Skattekontoret mener altså at virksomheten burde ha forstått at de i 2012, 2013 og 2014 ikke lenger var å anse som næringsdrivende i merverdiavgiftslovens forstand.

Skattekontoret fastholder at tilleggsavgift bør ilegges med 20 %, som er standardsatsen når det foreligger uaktsomhet.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Uenig

Uheldig med kontroll før utløpet av oppgaveterminen. Undergraver retten til, og muligheten for, egenretting. Tidspunktet for kontroll har imidlertid neppe hatt betydning for saken.

Begrunnelse: Uenig i vedtaket om å tilbakeføre tidligere fradragsført merverdiavgift. Jeg er enig i at selskapet skal slettes, men jeg mener at sletting etter en konkret vurdering ikke bør gis tilbakevirkende kraft. Det er i saken ikke noe som tyder på misbruk eller tilpasning. Jeg har tvert imot forståelse for klagers synspunkt om at det i den konkrete saken var vanskelig å vite hva som var riktig fremgangsmåte. Svak saksbehandling med lite vurdering og subsumsjon rundt klagers anførsler." 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

Som innstilt.