Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8850. Tilleggsavgift. Mval. § 21-3
Skattedirektoratets avgjørelse av 17. mars 2016 Klager
Klagedato: 25. oktober2015
Saken gjelder: Tilleggsavgift med 20 %. Påklaget beløp utgjør kr 10 044.
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje: Dyrking av grønnsaker, meloner, rot- og knollvekster
Mval: § 21-3
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse av Skattedirektoratet den 17. mars 2016 i sak KMVA 8850, NN i, org.nr. xxx xxx xxx.
NN , org.nr. X MVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med oppgaveplikt fra 1. termin 1978. Klager har som formål å drive med gartneriproduksjon i drivhus og friland av bær og grønnsaker.
På bakgrunn av oppgavekontroll av årsterminsoppgaven (primærnæringsoppgaven) for året 2014, fattet skattekontoret den 2. oktober 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med tilsammen kr 50 224, og ileggelse av tilleggsavgift med kr 10 044 (20 %).
Ved brev av 16. februar 2016 fikk Skattedirektoratet oversendt til behandling klage datert 25. oktober 2015. Sammen med skattekontorets redegjørelse fulgte sakens dokumenter. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven (mval) § 19-1 annet ledd. Vedtaket ble påklaget i brev av 25. oktober 2015. Klagen anses som rettidig, jf forvaltningsloven § 29 første ledd.
Kun tilleggsavgiften er påklaget og utgjør:
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.
Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.
Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. Det er ikke kommet merknader til innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
|
Dok.nr. |
Dokument |
Dato |
|
1 |
Varsel om oppgavekontroll |
16.04.15 |
|
2 |
Tilsvar |
12.05.15 |
|
3 |
Varsel om fastsettelse |
11.08.15 |
|
4 |
Tilsvar |
29.08.15 |
|
5 |
Vedtak |
02.10.15 |
|
6 |
Klage |
25.10.15 |
Klagen gjelder
Ilagt tilleggsavgift med 20 %, pålydende kr 10 044. Virksomheten hadde sendt inn 0-oppgave i stedet for en betalingsoppgave for året 2014.
Sakens faktum
Årsterminoppgaven (primærnæringsoppgaven) for året 2014 ble levert av virksomheten den 10. april 2015, og viste kr 0 å betale.
På bakgrunn av omsetningsoppgaven sendte skattekontoret ut varsel om avgrenset oppgavekontroll den 11. februar 2015. Virksomheten ble bl a bedt om å sende inn en forklaring på hvorfor det ikke var innberettet omsetning i oppgaven. I tillegg ba skattekontoret om å få tilsendt dokumentasjon til bruk i kontrollen.
Den 5. mai 2015 sendte virksomheten inn en korrigert oppgave for året 2014. Den er avstemt mot regnskapet, og viste utgående merverdiavgift med hhv kr 538 543 høy sats og kr 1 207 375 middels sats, samt inngående merverdiavgift med hhv kr 1 479 232 høy sats, kr 215 715 middel sats og kr 747 lav sats. I henhold til oppgaven skulle virksomheten betale kr 50 224. Videre sendte virksomheten inn etterspurt dokumentasjon i brev av 12. mai 2015.
Skattekontoret varslet den 12. august 2015 om etterberegning av utgående og inngående merverdiavgift, samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Varslet etterberegning var i samsvar med det beløp som ble oppgitt i den korrigerte omsetningsoppgaven.
Skattekontoret mottok tilsvar til varselet den 29. august 2015. I nevnte tilsvar bekreftet regnskapsfører at han hadde gjorde en tabbe i alt stresset som det blir når både omsetningsoppgaven for primærnæringen og 2 månedlige terminer skal være ferdig 10. april, og at det var på grunn av tidspress og stress at han valgte den løsningen. Det ble derfor bedt om at tilleggsavgift ikke ble ilagt.
Med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b fattet skattekontoret den 2. oktober 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med totalt kr 50 224 for året 2014. Skattekontoret fattet også vedtak om ileggelse av tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 med kr 10 044. Klager har akseptert etterberegningen, men har påklaget tilleggsavgiften.
Da klagen kun gjelder om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og ikke selve etterberegningen, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegning av merverdiavgift ikke bli tatt inn i innstillingen når det siteres fra vedtaket.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak av 2. oktober 2015:
"Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjør kr 10 044.
Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.
På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven § 15-1 annet ledd, ved å levere omsetningsoppgave som ikke er i samsvar med bokført regnskap, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.
Overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. I praksis vil det si når en omsetningsoppgave er kommet inn via elektroniske kanaler, eller papiroppgave er maskinelt lest eller kodet i systemet.
Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.
Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave, på bakgrunn av at bokføringen av bilagene ikke var ferdigstilt.
Fra svaret til deres regnskapsfører hitsettes følgende: "(...) Jeg kan bare bekrefte at jeg som regnskapsfører gjorde en tabbe i alt stresset som det blir når bondemoms og 1 term av 2 mnd mva skal være ferdig 10 april. Jeg kan ikke annet en å erkjenne at dette var feil og må ta ansvar for det. Jeg må få si at det var kun tidspress og stress at jeg valgte den løsningen. Det beklager jeg på det sterkeste og har korrigert arbeidsmengde slik at det ikke skal gjenta seg. Jeg ber på Klager sine vegne om at det ikke ilegges tilleggsavgift. Den tilleggsavgiften må jeg som regnskapsfører betale. (...)"
Av merverdiavgiftslovens § 21-3 annet ledd fremkommer det at avgiftssubjektet også svarer for medhjelpers handlinger.
Skattekontoret anser at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven er oppfylt, og har ilagt tilleggsavgift med en sats på 20%, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."
Klagers anførsler
Vedtaket er ved brev av 25. oktober 2015 påklaget av virksomhetens regnskapsfører.
Fra klagen gjengis følgende:
"Vi mener denne tilleggsavgiften er ukorrekt og anker vedtaket. Det har aldri vært meningen å ikke sende inn riktig oppgave og til riktig tid. Som vi har sagt at det var feil og ønsker ikke å gjenta det. Vi håper at det er slik at om man feiler og ikke gjentar feilen er det ok. Vi opplever at Skatteetaten også gjør feil og ikke til riktig tid og det handler ikke da om straff og penger. Vi ber om at saken blir sett på nytt og sletter tilleggsavgiften og kan bekrefte at vi skjerper rutiner og tidsrammer"
Skattekontorets vurdering av klagen
Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan likevel ikke se grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak.
Av mval § 21-3 følger det at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % dersom noen «... forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovens bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av denne loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift, ... ».
Det er på det rene at virksomheten svarer for medhjelperes handlinger, jf mval § 21-3 annet ledd.
Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 15. februar 2013, heretter retningslinjene, punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.
Her kan det med klar sannsynlighetsovervekt legges til grunn at det er skjedd en overtredelse av loven ved at klagers omsetning for året 2014 ikke framgikk av omsetningsoppgaven som ble innsendt 10. april 2015, se mval § 15-1, annet ledd. Merverdiavgiften har senere blitt fastsatt med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b. Det er videre på det rene at innsendelse av uriktig oppgave «har eller kunne ha påført staten tap». Skattekontoret viser til at det er kun et krav at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Merverdiavgiften er i utgangspunktet basert på terminvise oppgjør. Alternativet «kunne ha påført staten tap» innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide et tap er da tilstede. Ettersom unndragelsen anses fullbyrdet ved innlevering av omsetningsoppgaven er det således ikke befriende at avgiftssubjektet i større eller mindre grad sannsynliggjør at feilen ville ha blitt oppdaget eller rettet på en senere oppgave.
Skattekontoret finner således at vilkåret var oppfylt per 10. april 2015 da den uriktige omsetningsoppgaven ble levert.
Spørsmålet er således om det er utvist tilstrekkelig grad av skyld ved overtredelsen. Uaktsomhet foreligger hvor avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, se retningslinjene punkt 2.2.1. Etter retningslinjenes punkt 2.2.4 kan avgiftssubjektet ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift, gjelder tilsvarende for disse. Det er således ikke unnskyldelig for klager at det er representanten som har gjort feilen.
Overtredelsen i foreliggende sak skyldes at klagers regnskapsfører har sendt en såkalt 0-oppgave via Altinn. Det er forklart at regnskapsfører har gjort dette på grunn av tidspress og stress.
Etter mval § 15-1 skal avgiftssubjektene levere omsetningsoppgaver som viser samlet omsetning og uttak, utgående- og inngående merverdiavgift, herunder avregning av merverdiavgift, jf mval § 15-1. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf mval § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret. Videre gir § 15-4 uttrykk for at omsetningsoppgave for primærnæringen skal leveres 1 gang i året. Mval § 15-7 inneholder bestemmelser om levering og signering av omsetningsoppgaven, og § 15-8 har oversikt over oppgavefristen.
Dersom det ikke kunne sendes en omsetningsoppgave basert på løpende ført regnskap innen fristen, kunne man ha ventet med å sende inn oppgaven til den var klar for innsendelse. Dette ville trolig ført til forsinkelsesavgift. Det kunne dessuten blitt opplyst om forholdet på omsetningsoppgaven, pr telefon eller på annen måte overfor skattekontoret.
Etter retningslinjenes punkt 3.6 skal tilleggsavgift ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.
I dette tilfellet er feilen først korrigert etter at skattekontoret har varslet kontroll av oppgaven. Etter skattekontorets oppfatning kan dette ikke anses å oppfylle vilkårene for å unnlate tilleggsavgift som følge av frivillig retting.
Mval § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, så må en likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Ifølge Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 kan det ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.
Etter skattekontorets oppfatning foreligger det ut fra retningslinjer og praksis ikke forhold som tilsier en reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift.
Skattekontoret opprettholder på grunnlag av ovennevnte den ilagte tilleggsavgiften med 20 %, jf mval § 21-3 første ledd. Skattekontoret foreslår at det fattes vedtak om at den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.
Skattedirektoratet vil bemerke:
I henhold til mval § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Det er på det rene at virksomheten svarer for medhjelperes handlinger, jf mval § 21-3 annet ledd.
Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.
V e d t a k :
Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 % opprettholdes.