KMVA 8973. Tilleggsavgift på grunn av ikke innberettet omsetning. Mval. § 21-3

Klagedato: 16. mars 2016

Saken gjelder: Tilleggsavgift på grunn av ikke innberettet omsetning

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Detaljhandel, diverse

Mval: §　21-3

 

Skattedirektoratet AC/TCH

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse av Skattedirektoratet den 8. juni 2016 i sak KMVA 8973 – NN, org.nr.xxx xxx xxx.

NN A, org nr.　 xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 10. mars 2015 med årsterminoppgave fra og med 2014. Virksomheten er registrert med formål "detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler".

På bakgrunn av en etterkontroll av likning og omsetningsoppgave for 2014 fattet skattekontoret den 3. mars 2016 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr　23　122 og tilleggsavgift med 20　%, kr　4　624.

Vedtak om tilleggsavgift er påklaget i brev av 16. mars 2016 fra Arne Fauske på vegne av virksomheten. Klagen er innenfor klagefristen.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers representant med frist til 9.　mai 2016 for å komme med merknader. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om endringssak skattekontor	02.02.2016
2	Svar på anmodning	01.03.2016
3	Oversendelse vedtak endring u/klage	03.03.2016
4	Klage til Klagenemnda for merverdiavgift	16.03.2016
5	Oversendelse utkast til innstilling	25.04.2016

 

Klagen gjelder

Tilleggsavgift med 20　% på grunn av ikke innberettet omsetning.

Sakens faktum

Virksomheten sendte inn søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret den 7. januar 2015. Vedlagt søknaden var kopi av fakturaer som viste omsetning på til sammen kr　89　518 i 2014.

Virksomheten ble registrert den 10. mars 2015 med plikt til å sende inn årsterminoppgaver fra og med 2014.

Den 28. april 2015 ble omsetningsoppgave for 2014 sendt inn med 0 i omsetning.

For inntektsåret 2014 sendte B　AS inn lønns- og trekkoppgave som viste utbetaling til næringsdrivende med kr　98　854. På bakgrunn av oppgaven varslet skattekontoret i brev av 2. februar 2016 om kontroll av likning og omsetningsoppgave for 2014.

Under kontrollen ble det innhentet kopi av enda en faktura for 2014, i tillegg til innsendte fakturaer med søknad om registrering, på kr　58　984 datert 27. januar 2014.

Det ble etter kontrollen vedtatt å etterberegne utgående merverdiavgift for 2014 av innberettet næringsinntekt med kr　24　714 og gitt fradrag for inngående merverdiavgift med kr　1　592.

Skattekontoret ila 20　% tilleggsavgift av etterberegningen med kr　4　624.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra det påklagede vedtak siteres:

 

"I brev av 02.02.2016 ble skattyter varslet om at post 1.6.2 personinntekt næring og post 2.7.6 næringsinntekt annen næring ville bli endret til kr 98 854.

Skattekontoret varslet også om etterberegning av merverdiavgift med følgende beløp: kr　98　854 x 25/125 : kr 19 771

Det ble samtidig varslet om at skattekontoret vurderer å ilegge tilleggsavgift med 20　% jf. merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret har innhentet fakturaer fra B AS som viser grunnlag for beregning av merverdiavgift, og samsvarer med innsendt lønns -og trekkoppgave for inntektsåret 2014:

Faktura nr 1002 : dato 27.01.2014 kr 58 984 eks.mva. Faktura nr 1005: dato 07.11.2014 kr 39 870 eks.mva. Sum omsetning kr 98 854 eks.mva.
Skattyters merknader

Arne Fauske ringer den 02.02.2016 på vegner av sin sønn. Han opplyser at lønns –og trekkoppgaven er korrekt innrapportert fra B AS.

Han opplyser i tillegg at det er kostnader i virksomheten. Dette gjelder utgifter til PC og telefon.

Tilsammen utgjør dette kr 8 323 (herav mva kr 1 592).
Skattekontorets vurdering

Merverdiavgift
Forholdet er tatt opp med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1(1) bokstav a. Det går frem av Merverdiavgiftsloven § 2-1 (1) at næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget kr 50 000 i en periode på tolv måneder. Videre går det frem av merverdiavgiftsloven § 3-1 at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.

Etterberegning av merverdiavgift
Skattekontoret har opplysninger om at skattyter tidligere har hatt næringsinntekt som overskrider beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, jf. mval. §　2-1　(1). Enkeltpersonforetaket er registrert den 03.10.2014. Virksomheten skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og merverdiavgift skulle vært innbetalt fra det tidspunktet omsetningen passerte kr 50 000. Den første utsendte faktura nr.1002 fra B AS utgjorde kr　58　984 eks. mva. Av den grunn vil det bli beregnet utgående merverdiavgift på hele beløpet på kr 98 854, uten reduksjon av kr　50　000.

Utgående merverdiavgift:

Beløpet eks. mva: kr 123 568 x 100/1215 : kr 98 854

Kr 98 854 x 25 % mva.: kr 24 714.

Tilleggsavgift
Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6 nr. 1 er tilleggsavgift å anse som straff.

I Høyesteretts dom av 29.10.2008 er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter EMK art.6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13.10.2003. Dette innebærer et krav om klar sannsynlighetsvekt ved ileggelse av tilleggsavgift. Dette gir et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt (overveiende sannsynlig), men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet (hevet over enhver tvil).

Tilleggsavgift
Kontrollen viser at skattyter i selvangivelsen ikke har ført opp deler av personinntekt og næringsinntekt. I følge lønns- og trekkoppgave fra B AS viser utbetaling til næringsdrivende, kode 401, kr 98 854. Skattyter er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Ileggelse av tilleggsavgift i denne saken og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. For å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 er det tilstrekkelig at det foreligger en uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift.

Kravet til klar sannsynlighetsovervekt gjelder alle vilkår for ileggelse av tilleggsavgift, herunder skyldkravet, om staten er eller kunne ha vært påført tap og beregningsgrunnlaget for den etterberegnede merverdiavgiften.

Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at foretaket har hatt en omsetning på kr 98 854 eks. mva. Manglende innrapportering medfører at staten er påført et tap på kr 23 122.

Alle som driver virksomhet har en plikt til å sette seg inn i reglene som gjelder ved drift av virksomheten, herunder reglene om merverdiavgift. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eller eventuelt unnlate å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, kan i seg selv være uaktsomt. Vi finner derfor at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skattyter har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

 

Skattekontoret ilegger på bakgrunn av dette 20 % tilleggsavgift i tråd med retningslinjer og praksis.
Konklusjon

Merverdiavgift
Utgående merverdiavgift 4 termin øker med kr 24 714 Inngående merverdiavgift 4 termin øker med k 1 592 Tilleggsavgift ilegges med 20　% og utgjør kr 4 624."

 

Klagers innsigelser

I klagen bestrides det krav om tilleggsavgift som er fremsatt i skattekontorets vedtak. Det er anført at manglende innsending av fullstendige opplysninger er gjort i god tro og skyldes sykdom. Det er opplyst at innehaver har vært sykemeldt siden desember 2015. I klagen er vist til at det er sendt faktura til B med etterfakturering av merverdiavgift. Det er lagt ved kopi av faktura av 16. mars 2016 med etterfakturering av mva kr　24　714. Det er opplyst at dette vil bli innberettet og innbetalt som merverdiavgift.

På denne bakgrunn ber en om at ilagt tilleggsavgift frafalles. 

　

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven §　21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012, sist revidert 1. april 2016, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på bakgrunn av den enkelte forsømming.

De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er at det har skjedd et brudd på lov eller forskrift og at bruddet har medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave.

I denne saken er det sendt inn omsetningsoppgave for 2014 uten at avgiftspliktig omsetning er tatt med. Skattekontoret finner det klart at klager har overtrådt reglene i merverdiavgiftsloven.

Videre må lovbruddet ha medført eller kunne ha medført et tap for staten. For at staten skal kunne ha blitt påført et tap, er det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig oppgave. Det avgjørende er om handlemåten i seg selv er egnet til å unndra avgift.

I denne saken er det ikke innberettet avgiftspliktig omsetning. Det foreligger derfor fare for tap for staten.

De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven §　21-3 er etter skattekontorets oppfatning klar oppfylt.

Det er videre et vilkår for tilleggsavgift at klager har opptrådt uaktsomt. Etter Skattedirektoratets retningslinjer er det tilstrekkelig at det er utvist simpel uaktsomhet.

Kravene til den som sender avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før et brudd på reglene blir å anse som uaktsomt. Den som sender inn avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for å regne ut merverdiavgift for den aktuelle virksomheten. Klager har søkt om registrering i Merverdiavgiftsregisteret på bakgrunn av fakturert omsetning på over kr　50　000 i 2014. At denne omsetning så ikke blir tatt med i den omsetningsoppgave som blir sendt inn til avgiftsmyndighetene må helt klart i det minste anses som uaktsomt.

Både de objektive og de subjektive vilkår for tilleggsavgift anses oppfylt.

Etter retningslinjenes pkt.　4.6 skal tilleggsavgift ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.

At virksomheten etter at vedtak om etterberegning er mottatt har etterfakturert den manglende utgående merverdiavgiften anses ikke som slik retting. Tiltaket er også iverksatt etter at avgiftsmyndighetene har foretatt kontroll og vedtatt etterberegning.

Merverdiavgiftsloven §　21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, må en likevel vurdere om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift skal ilegges, jf. Skattedirektoratets retningslinjer pkt.　4.1. Hensyn til likebehandling og forutberegnelighet tilsier at tilleggsavgift skal ilegges når vilkårene for dette er oppfylt, jf. Merverdiavgiftshåndboken 11.　utgave 2015 side　953. Det kan ses bort fra helt bagatellmessige feil hos et ellers aktsomt og lojalt avgiftssubjekt.

At fakturert avgiftspliktig omsetning ikke er innberettet i innsendt omsetningsoppgave anses ikke som en bagatellmessig feil. Skattekontoret kan derfor ikke se at unntaket i retningslinjenes pkt.　4.1 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.

Skattekontoret vil videre bemerke at sykdom/svekket helse ikke gir grunnlag for unntak fra tilleggsavgift. Imidlertid kan sykdom/svekket helse være en formildende omstendighet som gjør at tilleggsavgiften fastsettes med et bestemt beløp i stedet for en prosentsats. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer pkt.　5.4 og Merverdiavgiftshåndboken 11.　utgave 2015 side　963 at tilleggsavgift kan utmåles med et bestemt beløp dersom utvist uaktsomhet anses forholdsvis liten, men det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, og tilleggsavgiften beregnet i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon. Formildende omstendigheter vil kunne være uerfarenhet, alder, sykdom og andre forhold som har innvirket på avgiftssubjektets evne til å foreta et korrekt avgiftsoppgjør.

Det fremgår ikke av opplysningene i saken at klager var syk på tidspunkt for innsendelse av omsetningsoppgaven for 2014. Skattekontoret kan derfor ikke se at sykdom i dette tilfellet kan anses som en formildende omstendighet som tilsier at tilleggsavgiften skal fastsettes til et bestemt beløp. Skattekontoret vil videre bemerke at den utviste uaktsomhet ikke anses som forholdsvis liten og den ilagte tilleggsavgiften heller ikke er av en slik størrelse at den må anses som en uforholdsmessig streng reaksjon.

Den ilagte tilleggsavgiften på 20　% er i samsvar med retningslinjer og praksis.

Skattekontoret forslår etter dette at påklagede tilleggsavgiften stadfestes.

 

Skattedirektoratet vil bemerke:

I henhold til mval § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 % opprettholdes.