KMVA 8979. Vilkårene for å kunne ilegge tilleggsavgift. Mval. §§ 21-3 (1), 3-1, 15-1

Klagedato: 21. februar 2016

Saken gjelder: Tilleggsavgift. Spørsmålet om vilkårene for å kunne ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Påklaget beløp utgjør kr 10 148.

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Gulvvedlikehold, rengjøring, hårpleie

Mval: § 21-3 første ledd, § 3-1 og § 15-1

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 20. juni 2016 i sak KMVA 8979 vedrørende Enkeltpersonforetaket A org. nr. *** *** ***. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Enkeltpersonforetaket A er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 6. termin 2013. Foretakets registrerte formål er "Gulvvedlikehold, rengjøring, hårpleie.". Foretaket er registrert med næringskode 43.320 - Snekkerarbeid, næringskode 56.290 - Kantiner drevet som selvstendig virksomhet, og næringskode 81.21 - Rengjøring av bygninger.

Etter avholdt oppgavekontroll for 4. termin 2015, fattet skattekontoret 29. januar 2016 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 50 742, og tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp, kr 10 148. Etterberegnet beløp gjaldt følgefeil innrapportert på 6. termin 2013 til og med 4. termin 2015. Selve etterberegningen og ileggelse av tilleggsavgift ble foretatt på 4. termin 2015.

Klage fra innehaver B er mottatt 21. februar 2016. Klagefristen er således overholdt. Klagen omfatter kun ilagt tilleggsavgift.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Det foreligger ingen anmeldelse i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling har vært forelagt klager i brev datert 18. mai 2016. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om avgrenset kontroll for 4. termin 2015	16.10.2015
2	E-post: foreløpig svar på kontroll	01.11.2015
3	Purring på regnskapsopplysninger	05.11.2015
4	Forklaring fra virksomheten	06.11.2015
5	Varsel om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift	15.12.2015
6	Tilsvar til varsel	26.12.2015
7	Anmodning om ytterligere opplysninger	21.01.2016
8	Svar på anmodningen om ytterligere opplysninger	28.01.2016
9	Vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift	29.01.2016
10	Klage på tilleggsavgift	21.02.2016

 

Klagen gjelder

Spørsmålet om vilkårene for å kunne ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

"Sakens faktum

Innehaver innberettet hovedoppgave for 4. termin 2015 den 12. oktober 2015. Oppgaven viste en samlet omsetning innenfor loven på kr 77 259, og avgiftsfri omsetning på kr 28 290. Avgiftspliktig omsetning ordinær sats var på kr 48 969, og hvor utgående merverdiavgift utgjorde kr 12 242. Inngående merverdiavgift var fradragsført med kr 819. Totalt viste oppgaven kr 11 423 å betale.

Skattekontoret varslet om avgrenset kontroll for 4. termin 2015 den 16. oktober 2015. Det ble anmodet om innsendelse av diverse regnskapsdokumentasjon for terminen.

Den 1. november 2015 mottok skattekontoret et foreløpig svar på Altinn med følgende innhold: 

 

"På fredag skulle jeg sende etterspurt dokumentasjon på juli. august oppgaven. Ved en beklagelig feil ble den forlagt på Posthuset ved X. Skal i morgen gå dit for å se om den fremdeles er der, og få sendt den på riktig måte. Hvis jeg ikke finner den, skal jeg skrive ny, men det vil kanskje ta to dager før den er ferdig."

 

Skattekontoret purret i brev den 5. november 2015 på regnskapsopplysninger som ikke var mottatt.

Den 6. november 2015 mottok vi deler av etterspurt regnskapsdokumentasjon samt forklaring fra virksomheten. Fra forklaringen siteres: 

 

"Mitt firma leverer tjenester innen renhold og kantinetjenester. Fram til 1. august fakturerte jeg til firma E som hadde kontraktene med F,G, og H. E avsluttet sin virksomhet den 1. august og jeg overtok da kontraktene som E hadde. Min mann fører regnskapet for meg og bistår meg med driften av firmaet.

Den 1. november flytter F sin virksomhet, og jeg vet ikke om vi blir med videre. I tilfelle vil vi kun utføre renholdstjenester i mindre omfang enn i dag. For G og H utfører jeg kun renholdstjenester.

Jeg har hørt at min mann har fortalt at da han overtok jobben ved F etter firmaet J, så videreførte han den samme faktura delingen av jobben som J hadde, med mva fri på den delen som hadde med tilberedning av mat å gjøre, og vanlig mva beregning på den delen som hadde med rengjøring å gjøre. Jeg er også kjent med at han har fått innsigelser fra dere på fakturering uten mva på tilberedningen av lunsj. Jeg har stolt på han i måten å fakturere på, og jeg håper på at jeg ikke får problemer i ettertid.

Vi mangler noen kvitteringer, disse vil vi ettersende."  

 

Skattekontoret varslet foretaket om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 50 742 samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 10 148 (20 %) i varsel datert 15. desember 2015. Begrunnelsen for varsel om etterberegningen var at omsetning av tjenester med å tilberede mat ikke er avgiftsfri omsetning, men ordinær avgiftspliktig omsetning som skal faktureres med alminnelig sats på 25 %. Varslet etterberegnet beløp gjaldt følgefeil (avgiftsfri omsetning istedenfor avgiftspliktig omsetning) innrapportert på 6. termin 2013 til og med 4. termin 2015. Etterberegning ble i sin helhet varslet foretatt på 4. termin 2015.

Ektemannen innga tilsvar til varsel datert 26. desember 2015. Fra tilsvaret siteres: 

 

"Undertegnede har ført regnskapet for A siden oppstart i 2013. Jeg har fulgte samme praksis som for E fra 2008, at kantinetjenester var uten mva.

Jeg har lest brevet fra dere til A, hvor dere krever etterberegning av mva på kantinetjenester til F. Jeg har også skrevet brev til dere angående J og redegjort for at deres krav på mva for kantinetjenester er uriktig. J har bekreftet til F for en uke siden, at kantinetjenester ikke er mva pliktige i dag heller."  

 

For å få en nærmere avklaring av faktum, sendte skattekontoret et brev datert 21. januar 2016, hvor følgende ble etterspurt:

 

"Skattekontoret ønsker en mer utfyllende redegjørelse over hvilke tjenester som er levert vedr. kantinedrift.

Det står i deres brev av 30.10.2015 at virksomheten frem til 1. august fakturerte til E som hadde kontrakter med F, og at kontraktene ble overtatt av A fra første august og at fakturering da skjedde direkte til F.

Ble det fakturert til E fordi de hadde kontraktene? Hvorpå de viderefakurerte til F ? Hva ligger i begrepet kantinedrift? Etter det vi har forstått består det i at det utføres kantinetjenester som påsmøring av mat i F sin kantine. Stemmer det?

Vi har forstått det slik at F selv kjøper inn maten og drifter kantinen slik at A kun står for tilberedning av maten. Er dette korrekt?

Vennligst oversend en utfyllende forklaring på hvilke tjenester som ligger til grunn for fakturering av kantinedrift til E og F."  

 

Svar fra foretaket ble mottatt 28. januar 2016 hvor følgende fremkom:

 

"A overtok avtalen som E hadde angående kantinetjenester for F. Eovertok kantinejobben etter J. J fakturerte ikke mva på kantinetjenesten, og E videreførte det samme arbeid. For kort tid siden fikk jeg tre vedlegg fra J som viser at det ikke skal beregnes mva på kantinetjenesten til F.

F har ikke mva regnskap, da de ikke er en forretningsbank. De ansatte blir trukket i lønn for lunsjen.

Arbeidet har bestått i er å tilberede salat og annen mat til lunsjen til de ansatte ved F.

Innkjøp av matvarer har blitt betalt av F direkte. Ved møter og tilstelninger har F bestilt mat utenfra.

Vedlegg 4 viser faktura fra J og at de ikke fakturerte mva på kantinetjenesten ved F."  

Skattekontoret fattet den 29. januar 2016 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift samt ileggelse av tilleggsavgift i samsvar med varslet.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet vedtak datert 29. januar 2016 med bl.a. følgende innhold:

 

"Skattekontorets vurdering [av etterberegningen] Det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats, med mindre omsetningen er fritatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 5-1.

Slik skattekontoret har forstått det, leier A seg ut som kantinepersonell i F sin kantine der hun tilbereder lunsj for de ansatte. Det er ikke A som drifter kantinen da F selv står for innkjøp av maten og trekker de ansatte i lønn for lunsjen.

Det er således F som driver bedriftskantinen.

De leier inn A som tilbyr en tjeneste, det å tilberede maten for de.

En slik tjeneste, å tilberede mat, faller ikke inn under noen av merverdiavgiftslovens fritak eller unntak.

Det er en ordinær tjeneste som skal utfaktureres med alminnelig sats 25 %. Jf. mval. § 3-1: Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.

Skattekontoret har sjekket tidligere omsetningsoppgaver som er sendt inn. Alle viser avgiftsfri omsetning.

Det er ikke naturlig at deres virksomhet skal ha omsetning som er fritatt merverdiavgift. Det antas at samme forhold gjelder i tidligere terminer, at kantinedrift er utfakturert uten merverdiavgift.

Det er ikke mottatt noen innsigelser vedr. dette i noen av deres tilsvarsbrev.

Skattekontoret anser det for å være en følgefeil og etterberegner fra 6. termin 2013 til og med 4. termin 2015 for dette forholdet.

Nedenfor følger oppsett over etterberegning av merverdiavgift: 

Termin:	Bruttobeløp:	Nettobeløp:	Merverdiavgift:
6/13	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
1/14	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
2/14	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
3/14	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
4/14	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
5/14	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
6/14	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
1/15	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
2/15	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
3/15	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
4/15	Kr 22 440	Kr 17 952	Kr 4 488
Sum:	Kr 253 710	Kr 202 968	Kr 50 742

 

Mottatt omsetningsoppgave og de tidligere innsendte oppgavene anses for å være uriktige siden deler av omsetningen er fakturert uten avgift til tross for at tjenestene som er levert skulle vært fakturert med avgift.

Vilkårene for å etterberegne etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b er dermed oppfylt og skattekontoret etterberegner utgående merverdiavgift med kr 50 742. Ved etterberegning av utgående merverdiavgift legges det til grunn at beløpet som er fakturert er bruttobeløpet, og nettogrunnlaget vil derfor være kr 202 968 (253 710/1,25), og merverdiavgiften vil utgjøre kr 50 742.

Begrunnelse for vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 10 148.
Skattekontorets vurdering

Hjemmelsgrunnlaget

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i merverdiavgiftsloven § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.
(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10.01.2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21.10.2014.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter slik at staten er blitt eller kunne ha vært påført tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelper, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt. 3.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet den samme.

Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive og subjektive vilkår Omsetning som er feil avgiftsbehandlet På bakgrunn av det som har kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har avgiftsbehandlet omsetning vedrørende kantinedrift feil både i regnskapet og i sine omsetningsoppgaver. Dette gjelder for denne terminen og alle de forutgående terminer helt tilbake til registreringstidspunktet.

Som et utgangspunkt skal det beregnes og betales merverdiavgift av all innenlandsk omsetning av varer og tjenester med mindre det er gjort særskilt unntak. Om den virksomheten man driver er omfattet av et avgiftsfritak eller avgiftsunntak, må anses som et minimum av kontrollhandling for å opptre korrekt i forhold til beregning av avgift eller ikke for den virksomheten man driver. Bestemmelsene i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten har eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig, eller å søke hjelp fra andre.

De aktuelle reglene som ikke er fulgt anses som sentrale i forhold til den virksomheten som er utøvd. I deres redegjørelse av 30.10.2015 er innehaver kjent med innsigelser som ektefelle har fått vedr. kontroll i hans firma. Fakturaene i A vedr. kantinedrift er fakturert til F uten avgift, og til ektefelles firma som har viderefakturert uten avgift. Den uriktige avgiftsbehandlingen har vært kommentert i flere av hans kontroller. Det er ektefellen som står for bokføring i A, slik at det ikke kan ha vært tvil om avgiftsbehandlingen vedr. kantinedrift har vært feil. Virksomheten må etter dette anses for å ha opptrådt uaktsomt.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 % som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet. Tilleggsavgiften utgjør kr 10 148." 

　

Klagers innsigelser

Klager viser til at J, som hadde kontrakten før klager og E (ektemannens ENK), ikke beregnet utgående merverdiavgift overfor oppdragsgiver F. Klager viser til at ektemannen, som utarbeider regnskapet for foretaket, har kopiert merverdiavgiftsbehandlingen til tidligere oppdragstaker J. Innehaver opplever derfor ileggelse av tilleggsavgiften som urettferdig.

 

Skattekontorets vurdering av klagen 

Skattekontoret fastholder ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 10 148. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket, og tilføyer ytterligere:

På bakgrunn av klagers innsigelser vil vi nedenfor konstatere at de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Klagers anførsler vil bli kommentert fortløpende under disse punktene.

 

De objektive vilkår

Foretaket har ikke beregnet utgående merverdiavgift av avgiftspliktig omsetning, men heller innrapportert beløpene som avgiftsfri omsetning. Dette har medført at innsendte hovedoppgaver for 6. termin 2013 til og med 4. termin 2015 har vært feilaktige da det ikke er beregnet utgående merverdiavgift i henhold til mval. §§ 3-1, jf. 15-1. Nevnte bestemmelser er dermed overtrådt. Etterberegningen av utgående merverdiavgift er ikke bestridt.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

Det følger av retningslinjene 2.1.2 at uttrykket "har eller kunne ha påført staten tap" ikke bare rammer de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

Utgående merverdiavgift av avgiftspliktig omsetning skal beregnes og innberettes til staten i henhold til mval. §§ 3-1, jf. 15-1. Når dette ikke er gjort, kunne feilen ha utsatt staten for et avgiftstap dersom kontroll og etterfølgende etterberegning ikke var blitt foretatt.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven med det resultat at staten kunne ha blitt påført et avgiftstap dersom kontroll ikke var blitt initiert.

Overtredelsen anses skjedd når hovedoppgavene for aktuelle terminer ble registrert i merverdiavgiftssystemet:

Termin:	Dato for innsendelse av hovedoppgaver
6/13	16.02.2014
1/14	31.03.2014
2/14	30.05.2014
3/14	31.08.2014
4/14	10.10.2014
5/14	10.12.2014
6/14	10.02.2015
1/15	11.04.2015
2/15	10.06.2015
3/15	31.08.2015
4/15	12.10.2015

 

Det subjektive vilkåret

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – "har eller kunne ha påført staten tap".

Det er tilstrekkelig med uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Det stilles strenge krav til avgiftspliktige, og det skal lite til for å kvalifisere et forhold som uaktsomt. Skattekontoret må likevel kunne påvise med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige/medhjelper er å bebreide for at loven er blitt overtrådt. Det er imidlertid tilstrekkelig å påvise vanlig (simpel) uaktsomhet.

Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system, og staten er derfor avhengig av at den avgiftspliktige eller dennes medhjelper setter seg inn i og kjenner de prosedyrer som gjelder ved innsendelse av en omsetningsoppgave. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval. § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Klager viser til at J, som hadde kontrakten før klager og E (ektemannens ENK), ikke beregnet utgående merverdiavgift overfor oppdragsgiver F. Klager viser til at ektemannen, som utarbeider regnskapet for foretaket, har kopiert merverdiavgiftsbehandlingen til tidligere oppdragstaker J. Innehaver opplever derfor ileggelse av tilleggsavgiften som urettferdig.

Skattekontoret finner det naturlig at i vurderingen av om et forhold må anses uaktsomt, så vil det være nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i de aktuelle situasjoner ville ha vært.

Som nevnt har ikke foretaket beregnet utgående merverdiavgift av avgiftspliktig omsetning.

Etterberegningen gjelder dermed overtredelser av helt sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven (mval. §§ 3-1 og 15-1). Merverdiavgiftssystemet bygger som nevnt på et selvdeklarerende system, hvor det forutsettes at avgiftspliktige eller dennes medhjelper setter seg inn i merverdiavgiftsregelverket og på denne bakgrunn foretar en konkret vurdering av avgiftsbehandlingen. Plikten til å beregne utgående merverdiavgift er helt sentral for merverdiavgiftssystemet, og næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet må påse at merverdiavgiftsregelverket blir fulgt. Skattekontoret er derfor av den oppfatning at foretaket i en situasjon som foreliggende, som et handlingsalternativ, klart skulle ha foretatt en konkret vurdering av avgiftsbehandlingen, og ikke automatisk kopiere denne fra tidligere oppdragstaker J. Unnlatelsen av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt. Foretaket har ikke søkt å få klarlagt konkret avgiftsberegningen av omsatte tjenester til F.

Det ovenstående viser at foretaket hadde et handlingsalternativ som kunne ha sørget for at virksomheten hadde opptrådt aktsomt og lojalt i forbindelse med innsendelse av omsetningsoppgaver. Det handlingsalternativet som ble valgt, det vil si å kopiere avgiftsbehandling fra tidligere oppdragstaker, medførte at virksomheten dermed ikke innberettet omsetningsoppgaver i henhold til gjeldende regelverk.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at virksomheten ikke har opptrådt tilstrekkelig aktsom ved innberetning av nevnte hovedoppgaver. Vi finner det overveiende sannsynlig at foretaket/medhjelper her burde forstått at det skal foretas en konkret vurdering av avgiftsbehandlingen, og at en slik unnlatelse kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift og dermed kunne påføre staten et avgiftstap.

Etter skattekontorets mening er både de objektive vilkårene og det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift dermed oppfylt.

Spørsmålet er videre er om unntaksbestemmelsene i retningslinjene pkt. 3 kan komme til anvendelse.

I henhold til mval. § 21-3 og retningslinjene pkt. 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

Skattekontoret er av den oppfatning at overtredelsen som har skjedd og uaktsomheten knyttet til denne ikke er bagatellmessig. Som nevnt har kontrollen avdekket at det er blitt foretatt en feilaktig avgiftsbehandling. Selskapet har ikke forsøkt å avklare avgiftsbehandlingen eller på annen måte avverget feilen. Dette er først gjort etter at kontroll har blitt igangsatt.

Vi har i denne forbindelse også lagt stor vekt på preventive hensyn da manglende reaksjon i form av tilleggsavgift i denne saken kan gi uheldige signaler om at avgiftssubjekter kan innrette seg etter merverdiavgiftsregelverket først etter at kontroll er blitt varslet. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene er aktsomme og lojale når de foretar innberetning av merverdiavgift ved innsendelse av en omsetningsoppgave. Ut fra formålet med tilleggsavgift og av kontrollhensyn samt den overtredelsen som har skjedd finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses dermed oppfylt.

Grunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift er det beløp som kan fastsettes med klar sannsynlighetsovervekt, her utgående merverdiavgift med kr 50 742. Ved uaktsomme overtredelser utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, se retningslinjene punkt 4.1.

Skattekontoret finner således at ilagt tilleggsavgift med kr 10 148, som tilsvarer 20 % av etterberegnet avgift blir å fastholde."

 

Skattedirektoratet vil bemerke:

I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

 

V e d t a k :

 

Vedtak om ileggelse av 20　% tilleggsavgift opprettholdes.