Fastholdelse av skattekontoret sitt arveavgiftsvedtak om betydningen av tidligere gaver

Oversikt over sakens dokumenter

Oversendelsesbrev av 18.11.2011 med 6 nummererte vedlegg.

Saken gjelder i korte trekk følgende

Saken reiser spørsmål om anvendelsen av arveavgiftsloven § 19 og om det skal gis fradrag for tidligere innbetalt arveavgift ved beregning av arveavgift for ny gave.
Du har tidligere mottatt gaver fra din mor. Gavene ble gitt i 2005. Gavene er meldt inn tidligere og behandlet som egne gavesaker. Fribeløpet på gavetidspunktet var på kr 250 000 og det er fastsatt arveavgift for gavene.
Fribeløpet har nå økt til kr 470 000.

Klagers anførsler

 Du ønsker at gaven skal kalles tilbake slik at avgiftskravet kan frafalles. Du begrunner dette med at din mor trodde at det ble gitt fradrag for tidligere innbetalt arveavgift og at det ble gitt for dårlig informasjon om dette ved skattekontoret. Hun ville ikke gitt gaven hvis hun hadde forstått at avgiften ble så høy.

Skattedirektoratet skal bemerke

Fristen for å påklage et arveavgiftsvedtak er seks uker fra den dag underretning om vedtaket, eller utvidet vedtaksbegrunnelse ble sendt i overensstemmelse med arveavgiftsloven § 31, jf. arveavgiftsloven § 35 første ledd. Klagen er rettidig fremmet.
Beregningsregelen i arveavgiftsloven § 19 første ledd Regelen viser hvordan tidligere mottatte gaver skal hensyntas ved avgiftsberegningen av ny gave/arv fra samme giver.
Skattedirektoratet vil opplyse at regelen ikke innebærer at man automatisk får fradrag for tidligere innbetalt avgift. Dette er fordi at arveavgift som er beregnet tidligere alltid opprettholdes. Samordningen med tidligere gaver medfører heller ikke at man får et nytt fribeløp for hver utdeling, men at man i realiteten legger sammen alle gavene man har fått, før man avgiftsberegner den siste arven.
Beregningen av den sist mottatte arven starter der man sluttet sist, og i de tilfellene fribeløpet har økt siden forrige gave, får man eventuelt fradrag for det intervallet den tidligere gaven overstiger det nye fribeløpet. Dette fradraget beregnes alltid med satsene som gjelder på det tidspunktet man mottar den siste gaven.
I praksis vil man, som det fremgår av det skattekontoret skriver i sin utvidede vedtaksbegrunnelse, fortsette på ”avgiftsstigen” der man sluttet sist. Men hvis fribeløpet har økt og satsene redusert, vil man nyte godt av endringen ved den siste beregningen.
I denne saken er fribeløpet fra mor kr 470 000 etter satsene i 2011. Tidligere gave utgjør kr 579 800. Ved beregningen av avgiften for gaven, har skattekontoret fylt opp fribeløpet med det beløpet som tidligere er gitt i gave, før de har avgiftsbelagt gaven.
Fordi summen av de tidligere gavene er høyere enn gjeldende fribeløp, gis det delvis fradrag for avgift knyttet til den tidligere gaven. Fradraget knytter seg til den delen av de tidligere gavene som overstiger gjeldende fribeløp på kr 470 000 – her kr 109 800.
Avgiften som ble beregnet da fribeløpet var lavere blir stående. Du nyter imidlertid godt av økningen i fribeløpet og lavere satser ved beregningen av arveavgiften for det endelige arveoppgjøret.
Spørsmålet om gaven kan annuleres Når gaveløftet er fullbyrdet har mottaker ervervet rådigheten over midlene, jf. arveavgiftsloven § 9 første ledd bokstav d. Det er på dette tidspunktet avgiftsplikten inntrer. Dersom partene etter dette tidspunktet endrer på gavens innhold, er dette en ny disposisjon som ikke påvirker avgiftsberegningen av den opprinnelige disposisjonen. Det er derfor ikke adgang til å endre gaven med virkning for avgiftsberegningen av den opprinnelige utdelingen.
Dette følger både av lovens system og fast og langvarig forvaltningspraksis. Det åpnes aldri for at man skal kunne omgjøre gave- eller arvedisposisjoner, selv om de ikke får det ønskede avgiftsresultatet. At partene har hatt til hensikt at det skal betales mindre arveavgift enn det som endelig fastsettes er uten betydning i denne forbindelse.
Er vedtaket ugyldig på grunn av manglende veiledning Det følger av forvaltningslovens § 11 at forvaltningen har en generell veiledningsplikt. Videre følger det av forvaltningsloven at uriktig veiledning kan være en saksbehandlingsfeil som kan medføre at et vedtak blir ugyldig. Det er en ren sannsynlighetsovervekt som må legges til grunn når man skal vurdere om det foreligger en saksbehandlingsfeil p.g.a. feil veiledning eller ikke. Videre er det slik at vedtaket bare blir ugyldig hvis saksbehandlingsfeilen har virket bestemmende på vedtakets innhold jf. forvaltningsloven § 41.
Det er svært beklagelig at giver føler at hun ble feilinformert ved skattekontoret, men det er samtidig vanskelig å sannsynliggjøre om den aktuelle veilederen og giver har forstått hverandre riktig, eller om vedkommende har misforstått givers spørsmål og/eller at giver har misforstått svaret.
Siden forvaltningsvedtaket bygger på de innsendte opplysningene i gavemeldingen, påvirker imidlertid ikke feil eller misforståelser knyttet til veiledningen, gyldigheten av dette vedtaket. Selv om skattekontoret hadde fått dokumentert en slik feil veiledning ville ikke skattekontoret hatt mulighet til å fravike gjeldende regelverk og fattetet vedtak med mindre avgift å betale enn det loven krever.
Konklusjonen er at det ikke er anledning til å gjøre om en gavedisposisjon med arveavgiftsmessig virkning, d.v.s. omgjøring av avgiftsvedtaket, når det opprinnelige vedtaket er gyldig. Dette gjelder selv om dere hevder at dere ikke ville ha gjennomført gavetransaksjonen dersom dere hadde visst at den ville medføre høyere arveavgift enn antatt.  
Skattedirektoratet er derfor enige i skattekontoret vurdering om at gaven ikke kan annuleres i forhold til beregnet avgift.

Slutning

Skattekontoret sitt arveavgiftsvedtak av 24.10.2011 fastholdes.
Skattedirektoratets vedtak kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Gjenpart av Skattedirektoratets vedtak er sendt skattekontoret.