BFU – Realisasjon ved konvertering mellom kryptovalutaer

 

Lovhenvisninger:

Skatteloven §§ 5-1 (2), 6-2 (1), 9-2 (1)

1 Saksforholdet

Den skattepliktige har i anmodning om bindende forhåndsuttalelse av 15. januar 2025 fremstilt faktum slik:

«1. Innledning

A, f.nr. […], [adresse], planlegger å benytte B’s låneplattform tilhørende BB (videre er produktet benevnt som "plattformen" og “BB Loans“) for å kunne benytte sine Bitcoins (“BTC”) som sikkerhetsstillelse i forbindelse med låneopptak av $DAI, $USDS eller $USDC ("stabil kryptovaluta") utstedt av Spark-låneprotokollen på Ethereum-blokkjeden. Disposisjonen planlegges gjennomført så snart som mulig i løpet av første kvartal 2025.

På vegne av A (“skattyter”) anmoder vi om at skattemyndighetene avgir en bindende forhåndsuttalelse knyttet til hvorvidt den planlagte disposisjonen, automatiske konverteringen mellom BTC og cbBTC i forbindelse med B Loans, vil utgjøre en realisasjon for skatteformål. Den planlagte disposisjonen beskrives nærmere under punkt 2 nedenfor jf. skatteforvaltningsloven § 6-1. I punkt 3 redegjøres det for de rettsspørsmål som anmodningen reiser. Innsenders konklusjon er også fremsatt i punkt 3, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 sjette ledd.

2. Den planlagte disposisjonen

Skattyter ønsker å benytte plattformen tilhørende BB for å kunne benytte sine BTC som sikkerhetsstillelse i forbindelse med låneopptak av stabil kryptovaluta utstedt av Spark. Som følge av tekniske begrensninger knyttet til BTC kan ikke BTC pantsettes direkte, og det er følgelig behov for bruk av andre tekniske plattformer i denne forbindelse. Dette utdypes nærmere i det følgende.

B er en kryptomeglerplattform som tilbyr sine klienter ulike tjenester knyttet til kryptovaluta, herunder handel og oppbevaring. B er åpen for private og bedriftskunder fra alle EU/EFTA-land (inkludert C) som ønsker å handle minst $10,000 per år.

En tilleggstjeneste B planlegger å tilby er å bistå kunder med å benytte sine Bitcoins som sikkerhetsstillelse i forbindelse med låneopptak av stabil kryptovaluta utstedt av Spark. B vil i denne forbindelse opptre som en nominee for kunden overfor tredjepartene Coinbase og Spark. Tjenesten innebærer en rekke tekniske steg, som i korte trekk kan oppsummeres som følger:

1)        Skattyter bestiller tjenesten på B’s plattform

2)        Skattyter deponerer BTC til sin klientkonto på B’s plattform.

3)        Ved deponeringer av BTC vil B, på vegne av skattyter i rollen som nominee, benytte Coinbase’s konverteringssystem til å plassere skattyters BTC på en dedikert business account tilhørende B hos Coinbase (Coinbase BTC-reserve) gjennom en integrasjon fra Coinbase Prime Business Account. Coinbase er en uavhengig digitalvalutaplattform som tilbyr tjenester innen børsvirksomhet, forvaring av digitale eiendeler, avkastningstjenester, utvikling av blokkjederelatert teknologi og utdanning knyttet til kryptovaluta og digitale eiendeler.

4)        Coinbase utsteder “Coinbase-BTC (“cbBTC”) - et ERC20-token - på Ethereum- blokkkjeden til en business account tilhørende B. cbBTC vil utstedes i 1:1 forhold til ordinær BTC, og det er følgelig 100 % korrelasjon mellom verdien av cbBTC og verdien av BTC. I markeder utenfor Coinbase kan det oppstå små prisforskjeller mellom cbBTC og BTC. Dette vil imidlertid ikke påvirke skattyter ettersom skattyter i B’s produkt aldri vil være i besittelse av cbBTC og alltid vil konvertere cbBTC innenfor Coinbase sitt system. Coinbase vil alltid konvertere cbBTC til BTC i et 1:1 forhold.

5)        B overfører, på vegne av skattyter, cbBTC til den såkalte Spark-protokollen. Med cbBTC som sikkerhet utsteder Spark stabil kryptovaluta til skattyters konto hos B. Stabil kryptovaluta er en såkalt stablecoin, som enkelt forklart er en kryptovaluta hvor verdien korrelerer med USD.

6)        Stabil kryptovaluta overføres fra Spark til skattyters konto hos B, og skattyter kan deretter fritt benytte disse eller veksle til USD (eller en annen tradisjonell valuta).

Steg 1 - Coinbase utsteder cbBTC

For å bruke BTC som sikkerhet på Ethereum-blokkjeden må det skje en utstedelse av en token som følger ERC-standaren. B benytter Coinbase sin teknologi for automatisk konvertering fra BTC til en token på Ethereum-blokkjeden som følger ERC- standaren. Denne kalles “Coinbase BTC” eller “cbBTC”.

Det er ingen økonomiske incentiver for å gjennomføre konverteringen fra BTC til cbBTC, formålet er kun å muliggjøre låneopptak med BTC som sikkerhetsstillelse. Det understrekes også at selv om det teknisk sett skjer en konvertering av BTC, vil skattyter fortsatt være rettslig eier av de samme BTC gjennom hele prosessen. Transaksjonene har derfor mer karakter av pantsettelse enn av veksling.

Bakgrunnen for å gjennomføre konverteringen er rent teknisk; for å kunne stille BTC som sikkerhet på Ethereum-blokkjeden, er man avhengig av å benytte et såkalt “ERC20- token”. BTC er ikke et “ERC20-token”, og man er derfor avhengig av å benytte et substitutt.

cbBTC er en tokenisert representasjon av Bitcoin på Ethereum-blokkjeden, og fungerer som en teknisk løsning for å bruke Bitcoin i Ethereum-økosystemet.

Ved overføring av BTC til Coinbase, vil Coinbase utstede tilsvarende mengde cbBTC. Samtidig vil skattyter sine BTC bli oppbevart som klientmidler av Coinbase. Coinbase kan ikke benytte skattyters BTC eller disponere over den på noen annen måte enn oppbevaring som klientmidler og tilbakeføring til skattyter ved tilbakelevering av cbBTC mot kundens BTC.

Steg 2 - Spark utsteder stabil kryptovaluta med cbBTC som sikkerhet

Når skattyter har cbBTC kan disse benyttes som sikkerhet i Spark-protokollen for utstedelse av stabil kryptovaluta. For å sikre Spark vil det kun utstedes stabil kryptovaluta tilsvarende en belåningsgrad av verdien av skattyters cbBTC.

Spark vil bare kunne disponere over skattyters cbBTC dersom det skjer et mislighold av avtalen. Mislighold vil kun være aktuelt dersom verdien av cbBTC faller under et forhåndsavtalt nivå. Dersom verdien av cbBTC faller under dette nivået, vil det gjennomføres et salg av skattyters cbBTC tilsvarende verdien av utstedte stabil kryptovaluta, mens overskytende cbBTC tilbakebetales til skattyter.

Dersom det ikke skjer et mislighold og skattyter tilbakebetaler og lukker lånet sitt hos Spark, vil det skje en “rekonvertering” og skattyter får da levert tilbake de BTC som opprinnelig ble overført til klientkonto hos Coinbase. Det er skattyter som har den økonomiske risikoen for disse BTC, og både verdistigning og -fall i verdien av BTC er følgelig skattyters risiko.

Kunder som benytter seg av konverteringen for å kunne stille sine BTC som sikkerhet betaler kun et administrasjonsgebyr for tjenesten. Det er ikke snakk om salg av BTC og tilbakekjøp av cbBTC.

Coinbase sitt konverteringssystem skiller seg fra tidligere ERC standarder av BTC som wrapped BTC, der manuelle vekslinger via trading-par var nødvendige. I dette tilfellet skjer konverteringen begge veier automatisk uten mulighet for manuell intervensjon. Informasjon om dette finnes detaljert i Coinbase sin FAQ (link).

Som nevnt vil cbBTC alltid konverteres med BTC 1:1 ved bruk av Coinbase konvertingssystem slik at det ikke er priset inn noen risiko og kunden er alltid eksponert for kursutviklingen på BTC. I markeder utenfor Coinbase kan det oppstå små prisforskjeller mellom cbBTC og BTC. Dette vil imidlertid ikke påvirke skattyter ettersom skattyter i B’s produkt aldri vil være i besittelse av cbBTC og alltid vil konvertere cbBTC innenfor Coinbase sitt system. Coinbase vil alltid konvertere cbBTC til BTC i et 1:1 forhold.

Det er ingen endring av eierskap. Kunden forblir den reelle eieren av BTC hele veien, og cbBTC fungerer kun som en teknisk representasjon av BTC på en annen blokkjede. Konverteringen skjer utelukkende for å muliggjøre bruken av låneplattformen. Kunden mottar BTC tilbake ved tilbakebetaling av lånet og har aldri direkte tilgang til cbBTC.

Produktet B tilbyr skiller seg fra andre former for konvertering fra BTC til wrapped BTC ved at skattyter aldri har tilgang til cbBTC. cbBTC vil alltid stå på en klientkonto hos Coinbase som sikkerhet for lån av stabil kryptovaluta. Når lånet tilbakebetales vil cbBTC bli konvertert tilbake til BTC 1:1.»

Skattekontoret ba om tilleggsopplysninger den 5. februar 2025, og mottok følgende presiseringer den 21. februar 2025:

«[...] 2. Spørsmål og besvarelser

1. Hvem gjelder den bindende forhåndsuttalelsen for?

Den bindende forhåndsuttalelsen gjelder for A som skattyter.

2. Klarhet i teknisk illustrasjon: Kan det bekreftes at B er definert som "user" i illustrasjonen, mens skattepliktig er eier av den "whitelisted private BTC address"?

A (“Skattyter”) er “user” i denne illustrasjonen. Skattyter er eier av “Whitelisted Private BTC address”, dette er Skattyters private BTC adresse (disponeres ikke av B) og som Skattyter overfører BTC til B’s klient-wallet fra.

“ETH deposit address” og “BTC deposit address” er wallets opprettet av B spesifikt for Skattyter, og tilhører således Skattyter men disponeres av B på vegne av Skattyter.

Med hensyn til “cbBTC deposit adress” og “ETH deposit address” er det her snakk om den samme wallet, og illustrasjonen er rettet for dette.

3. Det er opplyst at skattyter bestiller tjenesten på Bs plattform Vi ber om en nærmere redegjørelse for kundeforholdet mellom A og B, samt at avtalegrunnlag mellom B og skattyter innsendes.

Skattyter vil ha et kundeforhold til BB og benytte B sine tjenester for å kunne anvende BTC som sikkerhet for lån i stabil kryptovaluta. Kundeforholdet medfører at B oppbevarer og disponerer over Skattyters kryptovaluta etter nærmere fullmakter. B oppbevarer til enhver tid kundens kryptovaluta adskilt fra egne midler, og kan ikke benytte kundemidler for egne formål. Forholdet reguleres gjennom en tjenesteavtale (“Terms of Use for B”), og produktvilkår (“Service Terms of use for B Loans”).

Forholdet reguleres gjennom en tjenesteavtale (“Terms of Use for B”), og produktvilkår (“Service Terms of use for B Loans”).

Vedlegg 1: Terms of Use for B Service

Vedlegg 2: Terms of use for B Loans

4. Punkt 2: «3) Ved deponeringer av BTC vil B, på vegne av skattyter i rollen som nominee, benytte Coinbase’s konverteringssystem til å plassere skattyters BTC på en dedikert business account tilhørende B hos Coinbase (Coinbase BTC-reserve) gjennom en integrasjon fra Coinbase Prime Business Account»
5. Oppbevares kun skattyters BTC på denne dedikerte business-kontoen, eller vil den bli sammenblandet med andre BTC tilhørende B eller deres kunder? Hva innebærer at BTC blir oppbevart som klientmidler av Coinbase? Blir midlene sammenblandet med BTC tilhørende Coinbase sine kunder? Avtalegrunnlag bes innsendt.

BTC som deponeres av Skattyter holdes på en felles klientkonto hos Coinbase for B (som nominee for Skattyter) og andre Coinbase-kunder.

At BTC oppbevares som klientmidler hos Coinbase medfører at midlene ikke blandes med Coinbase sine egne midler.

Vilkår for Coinbase sin behandling av kundemidler generelt fremgår av “Coinbase User Agreement”, Section 5.19.

Spesifikke vilkår for cbBTC fremgår av Appendix 3: Additional Services, chapter 7: cbBTC, hvor Section 7.1.3, 7.1.4 og 7.1.5 omtaler eierskap og oppbevaring av BTC.

Vedlegg 3: Coinbase User Agreement

1. Er det etablert noen form for underkonto som gir separatistrettigheter til skattyter?

B opptrer som nevnt som nominee for Skattyter overfor Coinbase. B fører til enhver tid oppdatert kundereskontro for alle kundemidler som kontrolleres av B på vegne av kunder men som ikke oppbevares på individuelle kundekonti.

cbBTC utstedes av Coinbase ved uttak av BTC fra B sin Business Account hos Coinbase til en adresse på Ethereum blokkjeden. Dette er den eneste måten cbBTC utstedes på. B vil alltid initiere slike uttak direkte til kundens individuelle wallet (ETH deposit address). Dette gjøres likevel slik at Skattyter ikke disponerer av cbBTC, som forklart under punkt 2 i anmodning om BFU, og nedenfor under spørsmål 12 b, samt punkt 3.

B har innhentet juridisk vurdering av behandling av klientmidler, som konkluderer med at kundemidler som oppbevares hos B har separatiststatus. Coinbase oppbevarer BTC separert som klientmidler, som beskrevet under spørsmål 4 a. Uten at dette er vurdert særskilt, er vårt utgangspunkt at Skattyters separatistrett da vil være i behold også for midler som oppbevares av Coinbase.

5. Punkt 2: «4) Coinbase utsteder “Coinbase-BTC (“cbBTC”) - et ERC20-token - på Ethereum-blokkkjeden til en business account tilhørende B.»
6. Blir den mottatte cbBTC sammenblandet med andre midler tilhørende B eller deres kunder, eller er den utelukkende knyttet til skattyter? Avtalegrunnlag bes innsendt.

Som beskrevet ovenfor, vil cbBTC overføres til kundens individuelle wallet disponert og opprettet av B. Som det fremgår, var forklaring i innsendt anmodning om BFU ikke helt presis på dette punktet.

Kundens B wallet for bruk av tjenesten “B Loans” reguleres av produktvilkårenes pkt 1.1.

1. Finnes det en underkonto som tilbyr separatistrettigheter i denne sammenheng?

Ettersom kundens wallet hos B som benyttes i forbindelse med cbBTC er individuell, er det ikke aktuelt med underkontoer.

6. Punkt 2: «5) B overfører, på vegne av skattyter, cbBTC til den såkalte Spark- protokollen. Med cbBTC som sikkerhet utsteder Spark stabil kryptovaluta til skattyters konto hos B.»
7. Hva innebærer det at cbBTC stilles som sikkerhet? Er dette relatert til en likviditetspool, og utstedes det eventuelt en token for deltakelse?

Når cbBTC stilles som sikkerhet i Spark-protokollen, blir den deponert i en smartkontrakt som registrerer pantsikringen. cbBTC som benyttes som sikkerhet overfor Spark vil inngå i Spark sin liquidy pool. Spark utsteder et eget spcbBTC som bevis for innskudd.

Selv om cbBTC er en del av Sparks interne utlånssystem, forblir den fullt backet av protokollens risikostyringsmekanismer, som overkollateralisering, likvidasjonsgrenser og reserver for å opprettholde stabiliteten i systemet.

Teknisk sett utsteder Spark et token i denne prosessen:

Collateral Token (spcbBTC) – en teknisk implementeringsdetalje som fungerer som et bevis på pantsatt cbBTC i protokollen. Skattyter vil aldri ha tilgang til spcbBTC-tokenet. Vi understreker også at formålet med å benytte cbBTC som sikkerhet overfor Spark, er å etablere lån i stabil kryptovaluta, ikke deltakelse i en tradisjonell liquidity pool.

1. Blir sikkerheten blandet med andre midler eller lånt ut videre til andre?

Ja. Sikkerheten som stilles av brukere, blir en del av en samlet sikkerhetsbase som støtter Spark-protokollens utlånsaktivitet. Selv om sikkerheten ikke direkte lånes ut til andre, bidrar den til protokollens likviditetsstyring og stabilitet.

7. Håndtering av cbBTC ved tilbakebetaling av stablecoin Dersom cbBTC sammenblandes: Når stablecoin tilbakebetales og cbBTC skal returneres, er det den samme cbBTC som opprinnelig ble låst, eller er det tilsvarende antall cbBTC med tilsvarende verdi som tilbakebetales?

I likhet med BTC, er cbBTC ikke individuelt identifiserbare - slik at det alltid vil være et tilsvarende antall som tilbakebetales.

8. Håndtering av BTC ved tilbakebetaling av stablecoin Dersom BTC sammenblandes: Når stablecoin tilbakebetales, cbBTC brennes, og BTC skal returneres, er det den samme BTC som opprinnelig ble låst, eller er det tilsvarende antall BTC med tilsvarende verdi som tilbakebetales?

Vi antar at spørsmålet relaterer seg til Coinbase sin behandling av BTC, som omtalt i spørsmål 4.

Konvertering tilbake fra cbBTC til BTC skjer ved at cbBTC overføres fra kundens individuelle wallet hos B, til Coinbase Business Account. Ettersom cbBTC ikke kan oppbevares hos Coinbase, vil en slik overføring medføre at BTC frigjøres fra klientkonto hos Coinbase, til B sin Coinbase Business Account.

Ettersom BTC også er fungible og ikke individuelt identifiserbare enheter gir det ikke mening å snakke om “de samme” tokens.

9. Låneavtalens varighet: Har låneavtalen en fastsatt sluttdato?

Det følger av B Loans produktvilkår, Section 1.8 at låneavtalen løper til bruker har lukket sitt lån (“Spark Loan Position). B kan kreve lånet lukket med 60 dagers varsel.

10. Renter på lånet: Skal skattyter betale renter for lånet? I så fall, hvem mottar rentene, og hvordan beregnes de?

Kostnader som belastes Skattyter er beskrevet i produktvilkårenes 1.9. Kostnadselementene består både av gebyrer til B, og gebyrer som belastes av Spark. Kostnadene er hovedsaklig løpende og variable porsentvis fastsatte kostnader, men det belastes også etableringsgebyr.

11. Tilbakebetaling av lånet: Hvordan foregår tilbakebetalingen av lånet, og hvem mottar stablecoin fra skattyter?

Skattyter tilbakebetaler lånet ved å overføre stabil kryptovaluta til sin individuelle wallet hos B, og velge tilbakebetaling i dashboard/brukergrensesnitt for B Loans.

B vil da overføre stabil kryptovaluta til Spark på vegne av Skattyter. Det er altså Spark- protokollen som mottar stabil kryptovaluta fra Skattyter.

Når tilbakebetalingen skjer, reduseres gjeldsposisjonen, og Spark frigjør en tilsvarende mengde cbBTC som har vært stilt som sikkerhet.

B bruker så Coinbase til å konvertere denne cbBTCen tilbake til BTC, som sendes til kundens individuelle BTC deposit wallet hos B.

12. Likvidasjon ved mislighold
13. Det bes om en nærmere redegjørelse på hvordan likvidasjon håndteres dersom lånet hos Spark blir misligholdt.

En likvidasjon er en prosess som iverksettes når en låntakers belåningsgrad (LTV, Loan- to-Value) overstiger et forhåndsdefinert nivå. Dette kan skje hvis verdien av sikkerheten synker eller verdien av gjelden øker. Ved likvidasjon blir en del av låntakers gjeld dekket ved at cbBTC satt som sikkerhet realiseres ved å selges i markedet, for så å benyttes til redusere lånet i stabil kryptovaluta. Mengden cbBTC som selges, avhenger av hvor mye LTV har overskredet terskelen.

1. Hva skjer med skattyters BTC dersom lånet blir misligholdt?

Som beskrevet ovenfor, holdes skattyters BTC sammen med øvrige Coinbase-kunders BTC på separat klientkonto hos Coinbase. Mengden cbBTC som er utstedt, vil alltid samsvare med den mengde cbBTC som holdes på kontoen.

cbBTC som er utstedt, vil imidlertid som utgangspunkt kunne disponeres fritt av kunden. Det kan altså tenkes at kunden ikke “returnerer” cbBTC og mottar BTC, men overdrar cbBTC til andre personer, som deretter konverteres disse til BTC hos Coinbase.

Slik B sin Loans-tjeneste er satt opp, er dette imidlertid ikke mulig for Skattyter. Dette skyldes at B Loans ikke lar Skattyter som kunde disponere over cbBTC, men lar disse gå uten disposisjons- /instruksjonsrett mellom B Business Account hos Coinbase, kundens ETH-wallet og Spark.

I tilfelle av mislighold overfor Spark med påfølgende likvidasjon av Skattyters cbBTC, vil Skattyter altså ikke kunne konvertere et tilsvarende antall cbBTC til BTC, som det Skattyter opprinnelig konverterte hos Spark.

13. Avtaleforholdet mellom B og Coinbase samt mellom B og Spark
14. Hva er avtaleforholdet mellom B og Coinbase, og mellom B og Spark?

B har et kundeforhold til Coinbase, hvor B opptrer som nominee for sine kunder. Coinbase brukervilkår er satt inn ovenfor, som vedlegg X.

Vilkår for bruk av Spark fremgår av følgende link: https://spark.fi/terms-of-use

I forhold til Spark vil B opptre som fullmektig, ikke nominee, for Skattyter, ettersom det opprettes separate smartkontrakter for det enkelte lån.

1. Hvordan sikres det at hverken B eller Coinbase har tilgang til skattyters BTC?

Som beskrevet ovenfor er B og Coinbase sine respektive forhold til Skattyters BTC regulert av vilkår satt av B og Coinbase. Det mest sentrale ved disse vilkårene i sammenheng med BTC er at

-           B oppbevarer Skattyters BTC i individuelle wallets som B har fullmaktsbasert tilgang til

-           Coinbase oppbevarer Skattyters BTC på klientkonto, med B som nominee

-           Ingen av partene har adgang til å benytte Skattyters BTC til egne formål;

14. Avvik mellom anmodning og Bs nettsider

Vi ser at løsningen som skisseres i anmodningen deres er en annen enn den løsningen som fremgår av Bs nettsider, som beskriver en låneavtale plattformen planlegger å tilby sine kunder. Er låneavtalen som skisseres i anmodningen deres en annen type låneavtale enn den som fremgår av Bs nettsider?

Nettsidene for B Loans tjenesten er ikke blitt oppdatert, ettersom produktet ennå ikke er lansert. Det er derfor viktig at Skatteetaten forholder seg til informasjonen som fremlegges i denne dialogen med tanke på vurdering av spørsmålet som bes avklart.

3. Avsluttende merknader

Etter vår oppfatning er det følgende viktige særtrekk ved den tjenesten som Skattyter planlegger å benytte:

• Skattyter deponerer BTC til sin B-wallet, og tjenesten medfører at Skattyter deretter vil få stabil kryptovaluta til disposisjon.
• Mengden stabil kryptovaluta som stilles til disposisjon er gjenstand for løpende kostnader, tilsvarende en rentebelastning på et ordinært lån i tradisjonell valuta.
• Skattyter mister tilgang til og disposisjonsrett over sin beholdning av BTC så lenge han disponerer stabil kryptovaluta. Skattyter er imidlertid fortsatt eksponert for svingninger i BTC, og forblir eier.
• De løpende kostnader opphører å akkumulere ved tilbakelevering av stabil kryptovaluta tilsvarende den opprinnelige mengden som ble gjort disponibel tillagt akkumulerte kostnader. Samtidig vil BTC i opprinnelige mengde igjen gjøres tilgjengelig for Skattyter.
• De øvrige tekniske stegene som er beskrevet, er ikke synlige for Skattyter, og Skattyter kan heller ikke påvirke dem. Med andre ord kan Skattyter ikke disponere over verken wrapped tokens eller liquidity pool tokens. Tilstedeværelsen av disse i prosessen kan etter vår oppfatning derfor ikke medføre at den planlagte disposisjonen innebærer skattemessig realisasjon.»

Skattekontoret ba om ytterligere opplysninger knyttet til utstedelse av cbBTC og spcbBTC den 2. april 2025, og mottok dette 15. april 2025. Av svaret fremgikk:

«2. Grunnleggende om ERC20 tokens

ERC20 er type token som er definert av dokumentet ERC-20 Token Standard, dokumentet beskriver hvilke funksjoner en smartkontrakt må implementere for å bli sett på som en ERC20 token kontrakt. Standarden definerer grunnleggende funksjoner for å overføre tokens til andre og for å se hvor mange tokens man har, tekniske funksjoner for å gi andre rett til å disponere tokens på vegne av en selv og for å se antall desimaler som brukes, i tillegg til funksjoner for å hente ut informasjon om tokens, som navn, symbol, og total mengde tokens. Det er ikke noen definert funksjonalitet for å lage flere tokens.

En ERC20 token er følgelig ikke annet enn en smartkontrakt som implementerer disse funksjonene, og hvordan de skal implementeres og benyttes i praksis er ikke nærmere definert. Som eksempel er det ikke noe som stopper en bruker fra å lage en token som har som funksjon å vise brukerens ethereum-balanse ved å implementere balance()- funksjonen. ECR20 token vil da reflektere brukerens nåværende ethereum-balanse.

Implementering av funksjonalitet for overføring av en slik token vil da ikke være mulig, men det står ingenting i standarden om at man ikke bare kan implementere overføring slik at overføring av tokens ikke er mulig. Med en slik kontrakt vil da alle ethereum- adresser med en ethereum-balanse automatisk også bli tildelt en tilsvarende mengde av dette fiktive tokenet.

De fleste ERC20 tokens fungerer ved at smartkontrakten lagrer en liste over alle adresser som eier tokenet og hvor mye hver eier, og overføringer blir da bare å trekke fra beløpet til den som sender og plusse på den som mottar. Det er verdt å være klar over at selv om vi vanligvis ser på det som at tokens ligger på brukerens etherum wallet, og dette i praksis er riktig måte å se på det på, så er det faktisk hos ERC20 kontrakten at tokens “oppholder seg”.

Oppsummert er det helt sentralt å ha med seg at de skattemessige konsekvensene ved bruk av ECR20-tokens ikke kan vurderes generelt, men må vurderes konkret basert på hvordan et slikt token er implementert.

Det er ikke alle token-overføringer som medfører bytte eller overføring av rettigheter eller eierskap, fordi ERC20 tokens har svært forskjellige egenskaper.

3. Spørsmål og besvarelser

Vi vil innledningsvis kommentere skattekontorets konkrete spørsmål, men understreker at disse ikke må vurderes isolert. Selv om B Loans-produktet innebærer flere underliggende tekniske transaksjoner, er det helt sentralt å ha med seg at disse ikke har innvirkning på skattyters økonomiske og skattemessige situasjon. Svarene under må følgelig leses i sammenheng med tidligere fremsatte opplysninger samt punkt 4 under.

• Kan dere forklare nærmere om egenskapene til spcbBTC?

En bruker av Spark-protokollen mottar spcbBTC ved innskudd av cbBTC til likviditetspoolen i Spark. Ved innskudd opptjenes “yield” fra protokollen, etter den til enhver tid fastsatte %-sats.

For å kunne tilbakeføre cbBTC til sin wallet, må bruker av protokollen samtidig også tilbakeføre spcbBTC til protokollen.

spcbBTC fungerer derfor som et “innskuddsbevis” eller “kvittering” for innskudd i form av cbBTC.

• Kan dere forklare sammenhengen mellom utstedelse av stabil virtuell valuta og spcbBTC nærmere?

Først etter at det er deponert cbBTC (og utstedt spcbBTC) er det mulig å ta opp lån i form av stabil kryptovaluta fra Spark-protokollen. Årsaken er, som tidligere påpekt, at det ikke kan tas opp lån med sikkerhet i cbBTC uten bruk av spcbBTC.

Ved opptak av lån utstedes stabil kryptovaluta til bruker av protokollen sin wallet, samt at det også utstedes “debt” tokens (dette tokenet angis mer spesifikt som “variabledebtDAI/USDS/USDC”, men omtales i det følgende som “debt token”.

Samtidig med utstedelse av stabil kryptovaluta, vil innskutt cbBTC låses som sikkerhet for lånet. Etter at dette er gjort, vil bruker av protokollen bare kunne overføre cbBTC til sin wallet innenfor det som er gjeldende marginkrav fra Spark-protokollen.

Som et praktisk eksempel: Dersom kravet til sikkerhet i Spark-protokollen er at lån ikke skal overstige 70% av sikkerhet, og bruk av Spark-protokollen har mottatt stabil kryptovaluta verdt USD 5000, vil bruker ikke kunne frigjøre mer cbBTC enn at innskutt verdi tilsvarer USD 7143.

Utstedelse av stabil kryptovaluta som lån har derfor ingen direkte sammenheng med utstedelse av spcbBTC, men er en nødvendig forutsetning slik Spark-protokollen er bygget, ettersom spcbBTC fungerer som innskuddsbevis for cbBTC som benyttes som sikkerhet for lånet.

• Kan dere forklare prosessen rundt tilbakebetaling av stabil virtuell valuta og spcbBTC, og frigjøringen av cbBTC nærmere?

Tilbakebetaling av stabil kryptovaluta medfører ingen endring i beholdning av spcbBTC, men vil redusere bruker av Spark-protokollen sin beholdning av debt-tokens.

Etter tilbakebetaling av stabil kryptovaluta vil bruker av Spark-protokollen imidlertid kunne frigjøre sine cbBTC fra Spark-protokollen og få disse overført tilbake til sin wallet. Dette gjøres ved en samtidig tilbakeføring av spcbBTC i tilsvarende mengde.

Dersom bruker av Spark-protokollen har tatt opp lån i form av stabil kryptovaluta, vil tilbakeføring av spcbBTC altså ikke føre til frigivelse av cbBTC som er “i bruk” som sikkerhetsstillelse for utestående lån. I disse tilfellene er tilbakeføring av spcbBTC derfor en nødvendig forutsetning for tilbakeføring av cbBTC, men det er ikke i seg selv tilstrekkelig.

Med analogi til “tradisjonell” finans er spcbBTC og debt-tokens sin primære funksjon etter vårt syn å være “kvitteringer” og “bekreftelser” på innskudd og utestående lån hos Spark- protokollen.

• Er det slik at innskutt cbBTC lånes videre ut?

Spark-protokollen har en smartkontrakt for hver type av token som kan brukes som sikkerhet i protokollen. cbBTC satt inn som sikkerhet blir overført til disse kontraktene. Ved etablering av lån, lånes også tokens ut fra disse kontraktene. Midlene som ligger i disse kontraktene kommer fra en blanding av deponert sikkerhet og andre likviditetskilder. Derfor lånes ikke deponerte cbBTC direkte ut til andre kunder da det er en del av hele smartkontrakt økosystemet. Dette medfører at det er mulig at både hele, deler av eller ingen av deponert cbBTC blir lånt ut videre i økosystemet, ut fra etterspørsel.

4. Nærmere om spcbBTC i skattyters tilfelle

Som nevnt ovenfor er det helt sentralt å ha med seg at skattyters forespørsel om bindende forhåndsuttalelse knytter seg til skattyters planlagte bruk av tjenesten B Loans, og det er derfor vesentlig å skille mellom ordinære brukere av Spark-protokollen sine forhold, og skattyters forhold.

Tjenesten B Loans vil som tidligere nevnt ikke tilgjengeliggjøre eller synliggjøre spcbBTC-tokens for skattyter. Skattyter vil derfor ikke ha noe forhold til spcbBTC eller mulighet for å disponere over disse, på samme måte som skattyter heller ikke vil ha tilgang til cbBTC. I tjenesten er bruken av såvel cbBTC som spcbBTC kun nødvendige tekniske steg for å benytte Spark-protokollen, og det er i praksis tilbyder av lånetjenesten som gjennomfører disse stegene uten at dette har direkte betydning for kunden/skattyter.

Tjenesten vil kun synliggjøre “BTC” som er stilt som sikkerhet. B Loans vil tillate uttak av BTC innenfor det som er B Loans sine fastsatte sikkerhetsmarginer, som vil være høyere enn det som fastsettes av Spark‑protokollen.

Bruk av B Loans medfører at innskutt BTC kun kan tilbakeføres som BTC. Skattyter vil ikke kunne benytte tjenesten slik at BTC byttes ut med cbBTC eller spcbBTC som blir disponible for skattyter.

Når det gjelder “yield” som opptjenes ved innskudd av cbBTC til Spark-protokollen, vil dette, slik vilkårene for B Loans er utformet, inngå som en del av skattyters avtalte honorar til B, og derfor ikke øke skattyters beholdning av BTC i tjenesten.»

Skattekontoret har i uttalelsen til skatteklagenemnda av 15. september 2025, jf. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd, opplyst følgende om saksforholdet:

«Det følger av omtalen i skatteforvaltningshåndboken til skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd:

«Det er den samme planlagte disposisjonen som er beskrevet i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse som kan være gjenstand for klage. I klagen kan ikke beskrivelsen av den planlagte disposisjonen endres, slik at det i realiteten er en ny anmodning om bindende forhåndsuttalelse som fremsettes. Se som eksempel SKNS1-2022-81.»

Under klagens punkt 2, sakens faktiske side, har klagers fullmektig vist til at «cbBTC vil alltid stå på klientkonto hos Spark». Dette er et annet faktum enn det som ble lagt til grunn under saksbehandlingen av den bindende forhåndsuttalelsen. Som både klagers fullmektig og skattekontoret la til grunn under saksbehandlingen, vil innskutt cbBTC kunne lånes ut til andre deltakere i liquiditypoolen. Skattekontoret finner derfor ikke å kunne legge fullmektigens nye faktum til grunn ved behandling av klagen.»

Skattekontoret avga BFU den 13. juni 2025 og klagen ble inngitt den 27. august 2025. Skattekontoret fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge og utarbeidet derfor en uttalelse til sekretariatet. Skattekontoret avga sin uttalelse til sekretariatet for Skatteklagenemnda, jf. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd, annet punktum, den 15. september 2025.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn til den skattepliktige og hans fullmektig den 14. oktober 2025. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til utkastet innen svarfristen.

2 Skattepliktiges anførsler

Den skattepliktige har i anmodningen gitt følgende fremstilling av sitt syn på den skattemessige behandlingen:

                        «3. Skatterettslig problemstilling

3.1.     Generelt

Det kan forutsettes at skattyter ikke anses for å drive “virksomhet” i skattemessig forstand. En eventuell skatteplikt ved konverteringen av BTC må derfor vurderes med utgangspunkt i sktl. § 5-2(2):

“2) Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5-30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum”

Det følger videre av skatteloven (“sktl.”) § 9-2 (1) at

“[r]ealisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett”.

Det listes videre opp en rekke eksempler på former for realisasjon, listen er ikke uttømmende.

Problemstillingen den aktuelle disposisjonen reiser har to ledd. Det første spørsmålet er om den automatiske konverteringen mellom BTC og cbBTC gjennom Coinbase konverteringssystem enten er en form for overføring av eiendomsrett til BTC mot vederlag eller opphør av eiendomsrett til BTC. Videre er spørsmålet om utstedelse av stabil kryptovaluta med cbBTC som sikkerhet i Spark-protokollen er en form for overføring av eiendomsrett til cbBTC mot vederlag eller opphør av eiendomsrett til cbBTC.

Vurderingene baserer seg på det samme rettslige utgangspunktet og vil derfor i stor grad bli behandlet samlet.

Med “opphør av eiendomsrett” siktes det til opphør av eierposisjonen uten at det skjer en avhendelse eksempelvis ved brann eller tyveri og var en utvidelse som kom ved innføring av realisasjonsprinsippet ved skattereformen i 1992 jf. Ot.prp. nr. 35 (1990-91) pkt. 29.2.3.1. Det er klart at konvertering fra BTC til cbBTC ikke faller under dette vilkåret ettersom BTC ikke går tapt ved en slik konvertering. Det samme er tilfelle når stabil kryptovaluta utstedes med cbBTC som sikkerhet.

Det sentrale spørsmålet er derfor om konverteringen skal sees som en “overføring av eiendomsrett mot vederlag”.

Spørsmålet skattyter ønsker avklart er altså om de konverteringer som skjer ved bruk av B innebærer skattemessig realisasjon av BTC eller cbBTC for skattyter.

Etter skattyters syn vil det ikke skje noen realisasjon, som følge av at skattyter vil være både privatrettslig og skatterettslig eier gjennom hele prosessen. Dette utbroderes nærmere i det følgende.

3.2.      Det skatterettslige eierbegrepet

Vurderingen av hvem som anses som skatterettslig eier av et formuesobjekt (her: BTC) vil være avgjørende for om det har skjedd en realisasjon eller ikke. Som utgangspunkt må det privatrettslige eierbegrepet legges til grunn. I herværende sak er det etter skattyters syn utvilsomt at han vil forbli privatrettslig eier av BTC gjennom hele prosessen, med mindre det skjer et mislighold som nevnt over. I tråd med det som er normalt i kryptotransaksjoner vil ikke dette være regulert av en tradisjonell privatrettslig avtale, men gjennom blokkjedeteknologi og smartkontrakter.

Selv om både BTC og cbBTC overføres mellom ulike tjenesteleverandører gjennom prosessen, endrer ikke dette det privatrettslige utgangspunktet, siden skattyter til enhver tid har rett til å få tilbakelevert BTC gjennom å tilbakebetale stabil kryptovaluta.

Det faktum at det kan skje et salg av cbBTC ved mislighold endrer ikke dette privatrettslige utgangspunktet. Selv om det juridisk sett ikke er snakk om pant etter panteloven, vil både plasseringen av BTC på klientkonto hos Coinbase og den etterfølgende plasseringen av cbBTC hos Spark ha klare likhetstrekk med håndpant i henhold til panteloven § 3-2. Ved håndpant kan panthaver begjære tvangssalg iht. tvangsloven § 8-1 jf. § 8-2 uten at dette påvirker hvem som anses som privatrettslig eier frem til eventuelt gjennomføring av tvangssalg.

For at det skatterettslige eierskapet skal være et annet enn det privatrettslige, må de vesentligste av eierbeføyelsene være overført til et annet subjekt enn den privatrettslige eier. Dette innebærer typisk at flere skattesubjekter må ha råderett over det samme formuesobjektet, jf. Skatte ABC 2024 i punkt E-1-1 flg. I vår sak vil det til en viss grad foreligge en funksjonell deling av råderetter, primært som følge av at et annet subjekt (Coinbase og/eller Spark) vil ha BTC/cbBTC i sin besittelse. Etter skattyters syn er dette imidlertid ikke tilstrekkelig til å overføre det skatterettslige eierskapet, da skattyter gjennom hele prosessen vil ha de vesentligste eierbeføyelsene:

• Selv om BTC/cbBTC oppbevares hos en tredjepart, har verken Coinbase eller Spark noen rett til å bruke disse i henhold til avtale mellom partene.
• Skattyter kan til enhver tid kreve å få tilbakeført BTC gjennom å tilbakebetale stabil kryptovaluta. En slik tilbakeføring vil skje automatisk som følge av de tekniske løsningene hos B/Coinbase/Spark, og det er følgelig ikke behov for noen aksept eller medvirkning fra andre enn skattyter.
• Skattyter har all økonomisk risiko knyttet til BTC, både oppside og nedside.

Vi er kjent med at skatteetaten i Skatte ABC 2024 i punkt V-13-3.4.2 “overføring mellom blokkjeder” uttaler at “[h]vis token overføres fra en blokkjede til en annen, vil dette normalt innebære at skattyter har oppgitt eiendomsretten til den opprinnelige tokenen og erstattet denne med en annen, slik at det foreligger en realisasjon. Eksempler på slik overføring kan være såkalt cross chain bridging og wrapping.”

Etter vårt syn samsvarer ikke en slik beskrivelse med realiteten i det som teknisk skjer i den foreliggende disposisjonen, ettersom skattyter i vårt tilfellet ikke vil oppgi eiendomsretten til opprinnelig BTC.

I foreliggende tilfelle skjer det utelukkende en teknisk konvertering mellom BTC til cBTC for å kunne møte de tekniske kravene for å kunne stille BTC som sikkerhet på Ethereum- blokkjeden for deretter å kunne motta stabil kryptovaluta, og diposisjonen har først og fremst karakter av å være en form for pant (håndpant).

Som nevnt innledningsvis, ved bruk av Coinbase konvertingssystem blir BTC overført til Coinbase og Coinbase utstede tilsvarende mengde cbBTC. Samtidig vil den enkelte kunde sine BTC bli oppbevart som klientmidler av Coinbase. Coinbase kan ikke benytte kundens BTC eller disponere over den på noen annen måte enn oppbevaring som klientmidler og tilbakeføring til kunden ved tilbakelevering av cbBTC mot kundens BTC.

Kunder som benytter seg av konverteringen for å kunne stille sine BTC som sikkerhet betaler kun et administrasjonsgebyr for tjenesten. Det er ikke snakk om salg av BTC og tilbakekjøp av cbBTC eller stabil kryptovaluta.

Kunden forblir den reelle eieren av BTC hele veien, og cbBTC fungerer kun som en teknisk representasjon av BTC på en annen blokkjede for å kunne stille cbBTC som sikkerhet for stabil kryptovaluta. Det skjer altså ingen endring av eierskap og dermed ingen skattemessig realisasjon for kunden.

Dette spesifikke B låneproduktet skiller seg slik sett fra en ren konvertering av BTC til cbBTC utenfor produktet eller konvertering fra BTC til en annen type wrapped BTC token. En sentral forskjell er at skattyter gjennom B produktet aldri har tilgang til cbBTC. Skattyter har derfor aldri anledning til å selge cbBTC, men vil automatisk benytte cbBTC som sikkerhet for stabil kryptovaluta.

3.3.      Oppsummering

På bakgrunn av ovenstående vurderer vi det slik at bruken av B’s låneplattform ikke vil innebære skattemessig realisasjon av BTC eller cbBTC for skattyter.»

Den skattepliktige fremsetter i klagen følgende rettslige anførsler:

                        «3.       Sakens rettslige side

3.1       Innledende bemerkninger

Vi viser til tidligere argumentasjon, og ser ikke grunn til å gjenta den her, men vi ber om at våre tidligere rettslige vurderinger legges til grunn også ved behandling av klagen. Skattyter fremholder tidligere anførsel om at bruk av B’s låneplattform ikke vil innebære skattemessig realisasjon av BTC eller cbBTC for skattyter jf. skatteloven (“sktl.”) § 9-2.

Det redegjøres nærmere for dette i det følgende, hvor det særlig fremsettes kommentarer til skattekontorets vurderinger i bindende forhåndsuttalelse datert 13. juni 2025.

3.2       Det skatterettslige eierbegrepet/spørsmål om det foreligger realisasjon

 Det følger av sktl. § 9-2 (1) at

“[r]ealisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett”.

Det listes videre opp en rekke eksempler på former for realisasjon, herunder blant annet “bytte” i bokstav c og “endelig avkall på rettighet” i bokstav e. Listen er ikke uttømmende.

Skattekontoret har i sin konklusjon lagt til grunn at det både ved konvertering fra BTC til cbBTC og ved sikkerhetsstillelse av cbBTC med konvertering til spcbBTC for utstedelse av stabil virtuell valuta forekommer et “bytte” og at det foreligger et “opphør av eiendomsrett” jf. sktl.§ 9-2 (1).

En naturlig språklig forståelse av ordet “bytte” er at man gir avkall på noe imot at man får noe annet tilbake. Underforstått innebærer dette at når man har gjennomført et bytte så har man permanent gitt avkall på det man byttet bort mot at man permanent har mottatt det man har byttet til seg.

Skattekontoret trekker i sin redegjørelse frem Rt. 2014 s. 822 (Bonheur). Saken omhandler et obligasjonslån kombinert med adgang for långiverne til å konvertere fordringen til aksjer i selskapet til en fastsatt kurs. Obligasjonseierne fikk senere tilbud om å delta i en rettet emisjon i selskapet til samme kurs mot at de frafalt retten til å konvertere fordringen til aksje. To av obligasjonseierne gikk med på dette og inngikk en endringsavtale. I saken uttaler Høyesterett at avløsning av den opprinnelige konverteringsretten med en tegningsrett mot innskudd i penger fremstår som et “bytte” eventuelt som et “endelig avkall på rettighet” jf. sktl. § 9-2 (1).

Videre viser Høyesterett til vurderingskriteriene i Rt. 2002 s. 798 (Nordea) og uttaler at “det avgjørende spørsmålet i kontinuitetsvurderingen [vil] etter mitt syn være om de rettigheter som fordringshaverne har fått gjennom endringsavtalen, er av samme karakter som de rettigheter de tidligere hadde etter den konvertible obligasjonen”.

Skattekontoret anfører at dommen må tolkes dit hen at i slike tilfeller der rettigheter skattyter har fått gjennom endringsavtalen ikke lengre er av samme karakter som de rettigheter de tidligere hadde, så slutter eiendomsretten til det opprinnelige formuesobjektet å eksistere, og skattyter får heller en eiendomsrett til det nyoppståtte formuesobjektet.

Skattyter er ikke uenig i at konvertering fra BTC til cbBTC, samt cbBTC til spcbBTC mot utbetaling av stabil virtuell valuta isolert sett innebærer en endring av karakter og innhold. Men ettersom dette i vår sak er endringer som skattyter aldri vil motta eller ha mulighet til å nyttiggjøre seg av, må totaliteten i de aktuelle transaksjonene innebære at skattyter aldri får eiendomsrett til det nyoppståtte formuesobjektet og at det opprinnelige formuesobjektet (BTC) derfor ikke kan ansees som realisert ettersom skattyter aldri oppgir eiendomsretten til BTC. Skattyter har i vår sak aldri oppgitt en rettighet for å motta en ny, og skattyter bærer hele tiden den økonomiske risikoen knyttet til opprinnelig BTC.

Både i den overnevnte Bonheur dommen og i annen lignende praksis fra Skatteklagenemnda (jf f.eks. SKNS1-2019-81 og SKNS1-2024-82 - begge saker gjaldt renteswapavtaler der endringene i vilkårene var så betydelige at det ble ansett å foreligge realisasjon) der nemnda har tatt stilling til de samme vurderingskriteriene i skatteloven § 9-2 er det klart at det er snakk om permanente bytter eller permanente avkall på rettigheter. De nevnte sakene har til felles at man har endret avtaler eller avsluttet en avtale for å umiddelbart inngå en ny. Gjennomgående i disse sakene vil ikke avtalepartene kunne gå tilbake til utgangspunktet uten at det igjen inngås en ny avtale.

Her skiller vår sak seg vesentlig fra de nevnte sakene. I vår sak vil skattyter alltid ende opp med den samme rettigheten (BTC) som skattyter startet med ved avslutning av avtaleforholdet. Skattyter vil aldri kunne ende opp med råderett over cbBTC eller spcbBTC og det blir derfor feil å konkludere med at skattyter har “byttet” BTC mot cbBTC eller spcbBTC.

Vi er slik sett ikke uenig i skattekontoret sin tolkning av Bonheur dommen, men vi er uenig at det foreligger et sammenlignbart tilfelle ettersom det i vår sak aldri skjer et permanent “bytte” da skattyter til slutt vil ende opp med BTC som var det skattyter startet med i utgangspunktet.

Skattekontoret hevder også i punkt 5.3 at den skattemessige behandlingen må være den samme uavhengig av om skattyter benytter seg av sentraliserte handelsplattformer til å konvertere virtuell valuta heller enn å bruke defi‑plattformer for å konvertere virtuell valuta da det ikke vil være en teknologinøytral tolkning av loven å skille mellom plattformene.

I denne saken er det ikke teknologien i seg selv (bruk av sentraliserte handelsplattformer og ikke defi-plattformer) som tilsier at det ikke skjer en skattemessig realisasjon, det er avtaleverket mellom kunden og B. Plattformen er nødvendig for å kunne gjennomføre sikkerhetsstillelsen, men dersom det var teknisk mulig kunne man gjerne oppnådd de samme økonomiske realitetene med en annen teknologi.

Når teknologien medfører ulikt eierskap og mulighet til å disponere resultatet av vekslingene underveis er ikke en teknologinøytraltolkning av loven i veien for å behandle tilfellene ulikt ettersom de medfører ulike resultat for skattyter.

3.3       Subsumsjon/oppsummering

Verken konvertering fra BTC til cbBTC eller innskudd av cbBTC med konvertering til spcbBTC i Sparkprotokollen for sikkerhetsstillelse for utdeling av virtuell valuta utgjør et “bytte” av formuesgoder og det foreligger ikke “opphør av eiendomsrett”, det foreligger derfor ikke realisasjon jf. Sktl. § 9-2 (1).»

3 Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har i bindende forhåndsuttalelse foretatt følgende vurderinger:

            «5.1    Innledning

Anmodningen om bindende forhåndsuttalelse ble ansett som fullstendig ved mottak av de siste tilleggsopplysningene den 15.04.2025.

Skattekontoret skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til om konverteringen mellom BTC og cbBTC gjennom Coinbase sitt konverteringssystem utgjør en realisasjon, jf. skatteloven § 9-2 (1). Videre skal Skattekontoret ta stilling til om utstedelsen av stabil kryptovaluta med cbBTC som sikkerhet i Sparkprotokollen utgjør en realisasjon etter skatteloven § 9-2 (1).

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattekontoret forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes.

5.2      Rettslig utgangspunkt

Det følger av sktl. § 5-1 (2) at

«Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5-30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum»

Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme utstrekning som en gevinst er skattepliktig, jf. sktl. § 9-4 (1). Videre, følger det av sktl. § 9-2 (1) at

«[r]ealisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett»

Hva som ligger i at det foreligger en overføring mot vederlag eller opphør av eiendomsrett, eksemplifiseres i bestemmelsens første ledd, hvor blant annet salg, bytte, innfrielse eller bortfall av fordring, endelig avkall på rettighet samt tap nevnes. Ettersom de nevnte eksemplene er typetilfeller, vil det forekomme realisasjoner uten at transaksjonen klart faller inn under de ulike eksemplene, se Rt. 2014 s. 822. Listen i sktl. § 9-2 (1) er ikke uttømmende, og hva som ligger i eiendomsbegrepet beror i utgangspunktet på det privatrettslige eiendomsbegrepet. Eiendomsretten innebærer typisk en faktisk og rettslig råderett over et formuesobjekt.

5.3      Konverteringen fra BTC til cbBTC

Innsender opplyser i anmodningen at B, på vegne av skattyter, overfører BTC fra skattyters konto hos B til en klientkonto hos Coinbase tilhørende B. Tilgangen til BTC blir låst, og Coinbase utsteder cbBTC med en verdi som samsvarer med den låste BTC. Coinbase utsteder cbBTC til en adresse kontrollert av B, som er opprettet spesifikt for skattyter.

Spørsmålet er om konverteringen fra BTC til cbBTC utgjør en «overføring av eiendomsrett mot vederlag» eller et «opphør av eiendomsrett», jf. sktl. § 9-2 (1).

Vilkåret «opphør av eiendomsrett» viser etter sin ordlyd til tilfellene der skattyters eiendomsrett ikke lenger eksisterer, uten at det nødvendigvis er en annen part som overtar nevnte eiendomsrett i den samme transaksjonen. Den utstedte cbBTC representerer en rett til å innløse BTC hos Coinbase, og det er kun besitteren av cbBTC som har denne retten. I tillegg til at skattyteren mister rådigheten over BTC ved konverteringen, kan den juridiske rådigheten over BTC, som retten til å selge/overdra og gi bort BTC, kun utøves gjennom bruk av cbBTC først: Enten ved at besitteren av cbBTC velger å innløse BTC og deretter selge den, eller ved at besitteren overfører cbBTC til en annen part, som gir vedkommende en rett til å innløse BTC. Ved konverteringen til cbBTC mister dermed skattyter de samlede eierbeføyelsene over BTC, som til sammen utgjør eiendomsretten. Samtidig oppstår det en eiendomsrett til den utstedte cbBTC.

I Rt. 2014 s. 822 fastslo Høyesterett at endring av en konverteringsrett til en tegningsrett mot innskudd i penger utgjorde et «bytte», eventuelt «avkall på en rettighet», og viste til at formuesobjektet ble endret til noe kvalitativt annet enn hva skattyter opprinnelig hadde en eiendomsrett til. Skattekontoret tolker dommen dit hen at i slike tilfeller slutter eiendomsretten til det opprinnelige formuesobjektet å eksistere, og skattyter får heller en eiendomsrett til det nyoppståtte formuesobjektet.

cbBTC er et selvstendig formuesobjekt med andre egenskaper enn BTC. BTC er en native coin som kun opererer på Bitcoin-blokkjeden, mens cbBTC er en ERC-20 token som er på Ethereum-blokkjeden. Det er forskjellige metoder for å verifisere transaksjoner som utføres med dem, og de har ulike tekniske egenskaper. Forskjellen i den underliggende teknologien til de to virtuelle valutaene medfører at de ikke kan benyttes i de samme markedene. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at BTC ikke kan stilles som sikkerhet ved utstedelse av stabil virtuell valuta på Sparkprotokollen. Det er fordi Spark kun aksepterer ERC-20 tokens, som er virtuell valuta som er kompatibel med teknologien som Ethereum-blokkjeden bygger på. Videre, har de noe ulik økonomisk verdi, selv om cbBTC skal være pegget til BTC så kan de ha forskjellige verdier på ulike markeder. Forskjellen i egenskaper og at de sirkulerer i forskjellige markeder medfører at det er ulik økonomisk risiko og interesse som følger med de to virtuelle valutaene. På denne bakgrunn mener skattekontoret at skattyter sitter igjen med noe kvalitativt annet ved konvertering fra BTC til cbBTC.

Skattekontorets forståelse av realisasjonsbegrepet er også lagt til grunn ved behandling av tilgrensende problemstillinger. Det vises i den forbindelse til Ot.prp. nr. 42 (2002-2003) s. 11, om skattlegging ved lån av verdipapirer. Inntil særregelen i sktl. § 9-11 ble vedtatt, anså Finansdepartementet utlån av verdipapirer som realisasjon, med følgende begrunnelse:

«Det forhold at alle eierbeføyelser som til sammen utgjør eierrådigheten over verdipapirene blir overført til innlåneren mot vederlag, eller i det minste blir unyttbare for utlåneren, taler for å anse verdipapirutlånet som realisasjon, jf ordlyden i skatteloven § 9-2» (skattekontorets understrekning)

Ved konverteringen fra BTC til cbBTC, blir eierbeføyelsene over BTC unyttbare for skattyter, samtidig som andre parter med cbBTC kan nyttiggjøre seg av den innskutte BTC. Da verdipapirutlån etter alminnelige skatterettslige regler var å anse som realisasjon fordi skattyteren ga fra seg alle eierbeføyelser, tilsier koherensbetraktninger og en teknologinøytral tolkning av skatteloven at å gi fra seg eierbeføyelsene i BTC også utgjør et opphør av eiendomsretten, og at det derfor skjer en realisasjon av skattyters BTC.

Konvertering mellom BTC og cbBTC innebærer at det er skattyter selv som mottar den utstedte cbBTC. Skattekontoret anser det ikke relevant at skattyter ikke får tilgang til cbBTC, ettersom B mottar og overfører cbBTC på vegne av skattyter, og handler etter skattyters instruks. B anser heller ikke seg selv som eieren av cbBTC, og det er skattyter som bærer risikoen for at cbBTC kan gå tapt etter at de er overført til Spark.

Dette kommer til uttrykk i vilkårene til B:

Service Terms of use for B Loans pkt. 1.1:

“In order to use the Service, the Customer must establish a Wallet with B, and authorize B to manage the Wallet and the Customer’s Spark Loan Position.”

Service Terms of use for B Loans pkt. 4.1:

“[…] Assets transferred to Spark are not held by B, and B does not warrant the Customer’s legal rights should Spark, due to any type of circumstances, fail to return the Customer’s assets placed as Collateral. B expressly disclaims any liability with regards to any losses incurred by the Customer due to Spark.”

Service Terms of use for B Loans pkt. 4.2:

“B undertakes to establish Spark Loan Positions on behalf of the Customer in connection with the Service. Such Spark Loan Positions are owned solely by the Customer, but are controlled by B on behalf of the Customer”

TERMS OF USE FOR B pkt. 3.6:

“By creating an account with B, the Customer accepts that it is solely responsible for all activity that occurs in its account”

Skattekontoret mener at den skattemessige behandlingen må være den samme uavhengig av om skattyter benytter seg av sentraliserte handelsplattformer til å konvertere virtuell valuta til bruk på Ethereum‑blokkjeden, istedenfor å benytte seg av defi-plattformer («decentralised finance platforms») for å konvertere virtuell valuta med samme formål, fordi konverteringen i seg selv utgjør et bytte i skattelovens forstand. Det vil ikke være en teknologinøytral tolkning av skatteloven om bruk av defi‑plattformer til konvertering av virtuell valuta utgjør en realisasjon, mens bruk av sentraliserte plattformer ikke utgjør en realisasjon.

Det er etter dette skattekontorets oppfatning at utstedelsen av cbBTC innebærer en endring av eiendomsretten i BTC, og at eiendomsretten til BTC overføres til cbBTC. Utstedelsen av cbBTC medfører dermed et «bytte» fra skattyters eiendomsrett i BTC til en eiendomsrett i cbBTC, og det foreligger et «opphør av eiendomsrett» etter sktl. § 9-2 (1).

5.4      Utstedelse av stabil virtuell valuta etter sikkerhetsstillelse av cbBTC

På vegne av skattyter, overfører B cbBTC til Spark-protokollen som sikkerhet. Til gjengjeld utstedes stabil virtuell valuta til skattyter, samt spcbBTC til adressen som cbBTC ble overført fra.

Spørsmålet er om transaksjonen som innebærer sikkerhetsstillelse av cbBTC og utstedelse av stabil virtuell valuta utgjør en «overføring av eiendomsrett mot vederlag» eller et «opphør av eiendomsrett», jf. sktl. § 9-2 (1).

Skattekontoret forutsetter at skattyter er eieren av de innskutte cbBTC, som behandlet ovenfor. Etter innskuddet av cbBTC i Sparkprotokollen, utstedes spcbBTC til den samme adressen som cbBTC ble overført fra. Det er skattekontorets forståelse at spcbBTC er en liquidity pool token (LP-token), som representerer et innskudd i likviditetspoolen til Sparkprotokollen. Skattekontoret forstår det videre slik at avkastningen som genereres i likviditetspoolen fordeles på deltakerne som har skutt inn likviditet til protokollens likviditetspool, og at LP-tokenene kan overføres til andre.

Rådigheten over cbBTC oppgis ved innskudd i Sparkprotokollen, og avkastningen som oppstår ved innskudd i likviditetspoolen fordeles mellom alle som har spcbBTC. Ved at den som har spcbBTC kan selge og overføre spcbBTC, og dermed selge og overføre retten til å løse inn innskuddet, er det skattekontorets oppfatning at den juridiske rådigheten over cbBTC er flyttet til spcbBTC. De samme betraktningene og rettskildene som er behandlet ovenfor, gjør seg derfor gjeldende her også.

Videre, er det en annen økonomisk risiko tilknyttet spcbBTC enn cbBTC, og de har ulike egenskaper. spcbBTC genererer avkastning og kan kun innløses hos Sparkprotokollen, og cbBTC kan kun innløses hos Coinbase. Det er ulik økonomisk risiko mellom tokenene ettersom Sparkprotokollen kan likvidere den låste cbBTC, for at forholdet mellom låst cbBTC og utstedt stabil virtuell valuta skal gjenopprettes.

Selv om skattyter ikke har tilgang selv, er adressen som cbBTC overføres fra, og som spcbBTC utstedes til, opprettet av B for den spesifikke skattyteren. Hverken B selv eller andre klienter av B oppbevarer virtuell valuta på adressen, og transaksjoner som B utfører med adressen, gjøres på vegne av skattyter. Skattekontoret ser derfor ikke grunn til å vektlegge at konverteringen mellom cbBTC og spcbBTC ikke er synlig for skattyter, all den tid B utfører konverteringen etter instruks fra skattyter. Utstedelsen av stabil virtuell valuta kan ikke gjennomføres uten denne konverteringen, og konverteringen kan derfor ikke isoleres fra resten av disposisjonen.

Det er skattekontorets oppfatning at sikkerhetsstillelsen av cbBTC innebærer en endring av eiendomsretten til spcbBTC, og at eiendomsretten i cbBTC overføres til spcbBTC. Sikkerhetsstillelsen medfører dermed et «bytte» fra skattyters eiendomsrett i cbBTC til en eiendomsrett i spcbBTC, og det foreligger et «opphør av eiendomsrett» etter sktl. § 9-2 (1).

 

6. Konklusjon

Konverteringen fra BTC til cbBTC utgjør et «bytte» av formuesgoder, og det foreligger et «opphør av eiendomsrett» og dermed en realisasjon, jf. sktl. § 9-2 (1).

Innskuddet av cbBTC i Sparkprotokollen medfører et «bytte» til spcbBTC, og det foreligger et «opphør av eiendomsrett» og dermed en realisasjon, jf. sktl. § 9-2 (1).

Gevinst ved realisasjon vil være skattepliktig i henhold til sktl. § 5-30 (2), og tap gi rett til fradrag i henhold til sktl. § 9-4 (1).»

 

Skattekontoret har vurdert de prosessuelle sidene av klagen slik i uttalelsen av 15. september 2025:

«Klagers fullmektig ba om utsettelse av klagefristen, til den 29.08.2025. Skattekontoret godtok dette, og mottok klagen den 27.08.2025. Klagen regnes derfor som fremsatt rettidig.

Klagen oppfyller de krav til form og innhold som stilles etter sktfvl. § 13-5.

 

Skattekontoret har vurdert det materielle innholdet i klagen slik i uttalelsen:

«Klagers fullmektig anfører at det ikke foreligger noe permanent bytte eller permanent avkall på rettigheter. Det begrunnes blant annet med at klager ikke vil motta eller kunne nyttiggjøre seg av cbBTC eller spcbBTC. Det anføres videre at skattyter bærer hele tiden den økonomiske risikoen knyttet til opprinnelig BTC.

Skattekontoret deler ikke dette synspunktet. En forutsetning for at klager skal kunne motta stabil virtuell valuta er at BTC blir konvertert til cbBTC, som blir skutt inn i Sparkprotokollen, og dette resulterer i utstedelse av spcbBTC. Den utstedte stabile virtuelle valutaen fra Spark tilfaller klager, og ikke B. Derfor er det ikke B eller noen annen part som har nyttiggjort seg av cbBTC, men klager, selv om B rent praktisk utfører konverteringen på vegne av klageren. At klager etter avtale ikke får «faktisk» tilgang til de utstedte cbBTC eller spcbBTC er ikke avgjørende. Det er også klager som bærer den økonomiske risikoen knyttet til cbBTC og spcbBTC. Det vises til avtalevilkårene som fremgår av BFUens pkt. 5.3.

Klagers fullmektig argumenterer videre med at skattepliktig opprinnelig eier BTC, og får tilbake BTC når lånt stabil virtuell valuta er tilbakebetalt.

Som skattekontoret konkluderer med i den bindende forhåndsuttalelsen, gir klager opp eiendomsretten til BTC ved konverteringen til cbBTC. Så lenge klager gir opp eiendomsretten ved konvertering, ser vi ikke hvordan det at klager kan veksle stabil virtuell valuta tilbake til BTC kan tillegges avgjørende vekt. Rekonverteringen innebærer en ny disposisjon. De to nemndsavgjørelsene som klagers fullmektig viser til, underbygger skattekontorets oppfatning om at tilfellene der eiendomsretten opphører, og det opprettes nye avtaleforhold eller formuesobjekt, utgjør selvstendige disposisjoner.

Skattekontoret viser dessuten til hvordan utlån av verdipapir ble skattemessig behandlet inntil særregelen i sktl. § 9-11 ble vedtatt, som beskrevet i den bindende forhåndsuttalelsen. Ved utlån av verdipapir, hadde utlåneren fortsatt krav på å få tilbakelevert verdipapir, som altså var det samme som ble utlånt, uten at dette ble tillagt noe vekt eller sett på som et hinder for om det forelå en realisasjon.

Avslutningsvis, knyttes det i klagen noen kommentar til skattekontorets bruk av hensynet til teknologinøytralitet.

Skattekontorets poeng med å vise til teknologinøytralitet er å understreke at så lenge avtalen sier at B kun opptrer på vegne av klager og følger klagers instruksjoner, og at transaksjonene ville blitt sett på som realisasjoner dersom klager hadde gjennomført dem selv, så har det ingen betydning at klager bruker en sentralisert handelsplattform. Den skattemessige behandling er den samme uavhengig av hvem som faktisk utfører transaksjonene. Det innebærer at transaksjonene fortsatt regnes som realisasjoner, selv om klager ikke selv skyter inn cbBTC i Sparkprotokollen.»

4 Sekretariatets vurderinger

 

4.1 Konklusjon

Sekretariatet innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

 

4.2 Prosessuelle forhold

En bindende forhåndsuttalelse er ikke å anse som et enkeltvedtak etter skatteforvaltningsloven § 1-2 første ledd bokstav d). Det er likevel gitt klageadgang, slik at bindende forhåndsuttalelser kan påklages etter de alminnelige klagereglene for enkeltvedtak om skattefastsetting i lovens kapittel 13. Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 6-2 første ledd, jf. § 13-3 annet ledd.

Bindende forhåndsuttalelse ble avgitt den 13. juni 2025, Skattekontoret innvilget utsatt klagefrist til 29. august 2025 og klagen er datert 27. august 2025. Sekretariatet legger på denne bakgrunn til grunn at klagen er rettidig, jf. skatteforvaltningsloven
§ 13-4 første ledd og den oppfyller kravene som stilles til en klage i skatteforvaltningsloven § 13-5.

Reglene om krav til anmodningens innhold i skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 gjelder tilsvarende for klage over bindende forhåndsuttalelse, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-2-1 første ledd. Dette innebærer blant annet at spørsmål om bevisvurdering, verdsetting eller andre skjønnsmessige vurderinger utenom selve rettsanvendelsen ikke kan tas opp, og at det på tidspunktet for klage fortsatt må dreie seg om fremtidige rettsspørsmål som følge av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-1-4 femte ledd. Det kreves ikke nytt gebyr for klagebehandling, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-2-1 fjerde ledd.

I klagen fremgår det i pkt. 2 Sakens faktiske side i nest siste avsnitt:

«BTC vil alltid stå på klientkonto hos Coinbase som sikkerhet for lån av stabil kryptovaluta og cbBTC vil alltid stå på klientkonto hos Spark.»

Den faktiske opplysningen om at «[…] og cbBTC vil alltid stå på klientkonto hos Spark.» står i direkte motstrid med det som tidligere er opplyst som faktum i saken.

Sekretariatet viser også til skattekontorets uttalelse hvor det fremgår at:

«Under klagens punkt 2, sakens faktiske side, har klagers fullmektig vist til at «cbBTC vil alltid stå på klientkonto hos Spark». Dette er et annet faktum enn det som ble lagt til grunn under saksbehandlingen av den bindende forhåndsuttalelsen. Som både klagers fullmektig og skattekontoret la til grunn under saksbehandlingen, vil innskutt cbBTC kunne lånes ut til andre deltakere i liquiditypoolen. Skattekontoret finner derfor ikke å kunne legge fullmektigens nye faktum til grunn ved behandling av klagen.»

På denne bakgrunn har sekretariatet vurdert om det er riktig å avvise saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 første ledd og eksempelvis SKNS1-2022-81.

Sekretariatet har likevel funnet det riktig å ikke avvise saken da sekretariatet oppfatter at siste del av setningen er fremsatt ved en inkurie. Begrunnelsen for dette standpunktet er at det innledningsvis i klagens punkt 2 fremgår at:

«For en nærmere fremstilling av sakens faktiske side viser vi til punkt 2 i anmodning om bindende forhåndsuttalelse med dato 15. januar 2025, samt ytterligere informasjon innsendt som svar på spørsmål fra skattekontoret 21. februar 2025 og 15. april 2025.

De faktiske forholdene i saken kan likevel kort oppsummeres slik […]:»

Den skattepliktiges prosessfullmektig peker på hvor sakens faktiske side fremgår, men oppsummerer likevel saken feilaktig på dette punktet.

Sekretariatets oppfatning av at opplysningen er fremsatt ved en inkurie styrkes ved at den skattepliktige har gitt tilleggsopplysninger i pkt. 6 mottatt 21. februar 2025 og i tilleggsopplysninger i pkt. 3 mottatt 15. april 2025 hvor det er gitt konkrete svar på detaljerte spørsmål om cbBTC og spcbBTC. Der fremkommer det bl.a. i pkt. 3 mottatt 15. april 2025 at:

«Dette medfører at det er mulig at både hele, deler av eller ingen av deponert cbBTC blir lånt ut videre i økosystemet, ut fra etterspørsel.»

Sekretariatet legger etter dette til grunn det samme faktiske grunnlaget som skattekontoret gjorde i sin bindende forhåndsuttalelse, jf. pkt. 1 i innstillingen.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

4.3 Materielle forhold

 

4.3.1 Rettslige utgangspunkter

 

4.3.1.1 Lovtekst og forarbeider

Under forutsetning av at den skattepliktige ikke driver virksomhet, regulerer skatteloven § 5-1 (2) skattepliktig inntekt ved realisasjon av formuesobjekt:

«Som skattepliktig inntekt anses gevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5-30. Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel 9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum.»

Tilsvarende hjemmel for fradrag ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet er skatteloven § 6-2 (1):

«Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9.»

Skatteloven kapittel 9 er hjemmel for særregler om gevinst og tap ved realisasjon m.v. Fra skatteloven § 9-4 (1) fremgår det at:

«Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme utstrekning som en gevinst er skattepliktig etter bestemmelsene i dette kapittel.»

I skatteloven § 9-2 (1) fremgår det at:

«Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, herunder blant annet:

1. salg og gavesalg
2. tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon, odelsløsning og tvangssalg
3. makeskifte og bytte
4. innfrielse eller bortfall av fordring
5. endelig avkall på rettighet
6. tap, ødeleggelse og tilintetgjørelse
7. utrangering
8. innløsning av aksje og oppgivelse av aksje ved likvidasjon etter § 10-37
9. – – –»

Opplistingen i loven er hovedtilfeller og det fremgår at listen ikke er uttømmende, jf. uttrykket «blant annet». Legaldefinisjonen av «eiendomsrett» er noe videre enn bruken i privatretten, jf. skatteloven §§ 9-2 (2) og 9-2 (3). Likevel gir privatrettens forståelse av «eiendomsrett» veiledning ved at det må foretas en analyse av overføringen av de positive og negative eierbeføyelsene.

Ved lovendring av 20. juli 1991 nr. 54 ble begrepet «realisasjon» innført i stedet for begrepet «avhendelse». Avhendelsesbegrepet forutsatte at eiendomsretten ble overført til et annet skattesubjekt mot vederlag, mens realisasjonsbegrepet bare forutsetter at det skjer et opphør av eiendomsretten mot vederlag, uten at eiendomsretten nødvendigvis trenger å bli overført til andre, jf. Rettsdatas lovkommentar note 1070 ved Per Helge Stoveland. Dette fremgår av Ot.prp. nr. 35 (1990-91) pkt. 29.2.3.1 bokstav b:

«Hvorvidt opphør av eierposisjonen skjer ved avhendelse eller på annen måte vil være uten betydning for skatteplikt på kapitalgevinster ved innføring av realisasjonsprinsippet. I motsetning til avhendelsesbegrepet forutsetter ikke realisasjonsbegrepet eierskifte.»

Ot. prp. nr. 42 (2002-2003) innførte nye regler i skatteloven § 9-11 for beskatning ved lån av verdipapirer. På side 11 beskrives departementets syn på gjeldende rett før de nye reglene ble innført:

«1.3.1 Om utlån av verdipapirer anses som realisasjon

Skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap på finansielle instrumenter inntrer ved realisasjon, jf. skatteloven §§ 5–1 annet ledd, 5–30 og 6–2. Det skatterettslige hovedspørsmål for verdipapirlån som beskrevet i kapittel 1.2.1 foran, er om inngåelse av en slik låneavtale innebærer realisasjon av verdipapirene for utlåneren. Dette spørsmålet har ikke vært prøvd for norske domstoler, og det har heller ikke utviklet seg noen fast ligningspraksis på området.

Realisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag, og opphør av eiendomsrett, jf. skatteloven § 9–2. Verdipapirlån representerer et grensetilfelle ved fortolking av realisasjonskriteriet. Det forhold at alle eierbeføyelser som til sammen utgjør eierrådigheten over verdipapirene blir overført til innlåneren mot vederlag, eller i det minste blir unyttbare for utlåneren, taler for å anse verdipapirutlånet som realisasjon, jf. ordlyden i skatteloven § 9–2. I motsatt retning trekker at utlåneren ikke oppgir den økonomiske interesse eller risiko i verdipapirene.

Finansdepartementet har i brev av 30. januar 1998 til Oslo Børs antatt at verdipapirlån med de foran beskrevne karakteristika må anses som realisasjon av verdipapirene for utlåneren. I forhold til tapsfradrag vil departementet bemerke at det i det konkrete tilfellet kan være relevant å trekke inn den ulovfestede omgåelsesnormen som et reelt hensyn med betydelig vekt ved lovtolkingen, eller som et selvstendig grunnlag, for å nekte tapsfradrag.»

 

4.3.1.2 Rettspraksis

Rt-2014-822 (Bonheur) er en relevant dom på dette rettsområdet. Fra avsnittene 54 og 55 i dommen fremgår det:

«(54)   […] Som jeg tidligere har gjort rede for, er også en konvertibel obligasjon utstedt av et allmennaksjeselskap, en udelelig enhet. Når en slik obligasjon reforhandles og det avtales å skille fordring og tegningsrett, har man – som også nevnt allerede – kontrahert seg ut av dette finansielle instrumentet.    

(55)     Det grunnleggende spørsmålet må derfor være om de endringer som ble avtalt i 2006, innebar en realisasjon av den konvertible obligasjonen i skatterettslig forstand.»

Vurderingen av om endringsavtalen utgjorde skattemessig realisasjon fremgår av avsnittene 57-69 i dommen:

«(57)   I skatteloven § 9-2 første ledd heter det at «[r]ealisasjon omfatter overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett». Som eksempler på dette nevnes i bokstavene c og e henholdsvis «makeskifte og bytte» og «endelig avkall på rettighet».

(58)     Ved skattelovreformen av 1992 ble innholdet av realisasjonsbegrepet nærmere drøftet i forarbeidene. I Ot.prp.nr.35 (1990–1991) side 303-304 heter det at realisasjon forutsetter at eierposisjonen i formuesobjektet opphører, og at dette vanligvis er situasjonen ved avhendelse. Det ble samtidig gitt uttrykk for at man ikke tok sikte på å endre det kontinuitetsprinsipp som følger av ulovfestet rett om fusjon og fisjon eller reglene om kontinuitet ved omdannelse av personlig eiet virksomhet til aksjeselskap.

(59)     Rt-2002-798 (Nordea) gir en illustrasjon på det nærmere innholdet av kontinuitetsprinsippet. Avgjørelsen gjaldt fusjon, som etter skatterettslig praksis ikke anses som realisasjon. I dommen heter det om dette på side 804:

«Standpunktet bygger på et kontinuitetsprinsipp. Synspunktet har vært at en fusjon innebærer en omorganisering av eierinteressene og ikke en realisering av disse. Karakteristisk for omorganiseringen er at det skjer en endring i de organisatoriske rammer rundt en næringsvirksomhet som drives videre i nye former. Eierinteressene videreføres etter omorganiseringen selv om de to selskaper etter fusjonen er inngått i en felles enhet.»

(60)     I den saken kom Høyesterett til at en banks eierinteresse i det fusjonerte selskapet var «av samme karakter som banken hadde i det tidligere selskapet», jf. side 806. Noen realisasjon hadde derfor ikke funnet sted gjennom de transaksjoner som ledet frem til det fusjonerte selskapet.

(61)     Jeg er i likhet med lagmannsretten kommet til at endringsavtalen av 2006 innebar en realisasjon av den konvertible obligasjonen.

(62)     Allerede lovens ordlyd taler for dette. Avløsningen av den opprinnelige konverteringsretten med en tegningsrett mot innskudd i penger, fremstår som et «bytte» etter skatteloven § 9-2 første ledd bokstav c, eventuelt som et «endelig avkall på rettighet» etter bokstav e. Slik synes også Fred. Olsen Energy ASA å ha vurdert situasjonen da selskapet i kvartalsrapport for 3. kvartal 2006 opplyste at transaksjonen med de deltagende obligasjonseiere var behandlet som «et bytte av konverteringsretten mot nytt lån og aksjer til en kurs til NOK 68,- pr. aksje».

(63)     Også når man bedømmer endringsavtalen ut fra det skatterettslige kontinuitetsprinsippet, fremstår den som en realisasjon av den opprinnelige obligasjonen. På bakgrunn av vurderingskriteriene i Rt-2002-798 (Nordea), vil det avgjørende spørsmålet i kontinuitetsvurderingen etter mitt syn være om de rettigheter som fordringshaverne har fått gjennom endringsavtalen, er av samme karakter som de rettigheter de tidligere hadde etter den konvertible obligasjonen. Dette spørsmålet må etter min oppfatning besvares benektende:

(64)     I privatrettslig forstand ble den konvertible obligasjonen som ett finansielt instrument erstattet av to nye instrumenter; en ordinær obligasjon og en selvstendig tegningsrett som kunne benyttes mot innskudd i penger i stedet for motregning. Det opprinnelige finansielle instrumentet ble altså omdannet til noe kvalitativt annet enn tidligere; to nye formuesobjekter som – i motsetning til tidligere – kunne utnyttes uavhengig av hverandre. Formuesobjektets særpreg – bindingen – ble med andre ord borte, og den konvertible obligasjonen opphørte å eksistere som sådan.

(65)     Jeg tilføyer – uten at det er avgjørende for mitt standpunkt – at også i økonomisk henseende medførte endringsavtalen reelle forskjeller for både innehaver og utsteder av den konvertible obligasjonen. Tegningsretten som tidligere skulle finansieres av fordringen, krevde etter endringen en ny og betydelig finansiering fra rettighetshaverens side. Samtidig ble situasjonen etter endringsavtalen at de ankende parter fikk rett til både fordring og aksjer, mens de etter den konvertible obligasjonen bare hadde hatt rett til en av delene, fordring eller aksjer.

(66)     De ankende parter har, under henvisning til administrativ praksis og juridisk teori, til støtte for sitt syn pekt på at det ikke er tradisjon for å beskatte mindre justeringer i bestående rettighetsforhold som realisasjon, så lenge skattyteren har beholdt samme gjenstand, bare i en litt endret form. Det er i den forbindelse blant annet pekt på at deling av tomt, vedtektsendringer som medfører at aksjer går over i ulike aksjeklasser og endringer i vilkårene for et lån som løper videre, normalt ikke blir vurdert som realisasjon. Etter mitt syn er disse eksemplene på mindre justeringer i eierform og vilkår ikke overførbare til vår sak der det er foretatt helt grunnleggende endringer i det opprinnelige instrumentets karakter og innhold. Jeg kan derfor ikke se at det selskapene her har pekt på, får betydning for konklusjonen slik denne saken ligger an.

(67)     Lagmannsretten har i sin dom oppsummert realisasjonsspørsmålet slik:

«Det sentrale for spørsmålet om det foreligger skattemessig realisasjon er, slik lagmannsretten ser det, at endringen uansett medførte at låneforholdet kvalitativt sett endret karakter. Lagmannsretten mener at endringen innebar at den konvertible obligasjonen ble omdannet til et annet finansielt instrument, ved at fordringselementet og tegningsretten ble separert. Etter omdanningen hadde man i realiteten etablert et låneforhold som gir rett til å kreve utstedt aksjer mot innskudd i penger, altså et rettighetsforhold som kan likestilles med warrant, og hvor fordringselementet løp videre etter utøvelse av tegningsretten. I nærværende sak er det således, slik lagmannsretten ser det, tale om noe annet og mer enn mindre justeringer i bestående rettighetsforhold, som det ikke er tradisjon for å beskatte, ... .»

(68)     Som det allerede vil ha fremgått av min drøftelse, er jeg helt enig i den vurdering lagmannsretten her har foretatt av realisasjonsspørsmålet.

(69)     Den konklusjonen jeg her har kommet til, ivaretar etter mitt syn hensynet til konsekvens i regelverket. Løsningen de ankende parter gjør gjeldende ville åpne for tilpasningsmuligheter alt ettersom obligasjonseieren ser at det inntrer tap eller gevinst på den konvertible obligasjonen. I foreliggende sak ville dette også gi et asymmetrisk skatteregime for de obligasjonseiere som ikke gikk inn på endringsavtalen, og som ved bruk av tegningsretten blir beskattet for realisasjon av fordring, jf. Rt-2011-1620 (REC). Jeg understreker at spørsmålet her ikke er hvorvidt de ankende parter gjennom sine disposisjoner har søkt å omgå skattereglene. Spørsmålet er hva som er skattereglenes innhold, nærmere bestemt om endringsavtalen er realisasjon i skattelovens forstand; ikke om den er en illojal omgåelse av en allerede konstatert skatteplikt. Og i en slik vurdering kan også hensynet til sammenheng i reglene være et relevant moment.»

4.3.1.3 Administrativ praksis

I Skatte-ABC 2025 fremgår det følgende om virtuelle eiendeler i V-13-3-4 Realisasjon:

«V-13-3.4.1 Generelt

Gevinst ved realisasjon av token er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5‑1 annet ledd og § 5‑30 første ledd. Dette gjelder uavhengig av om tokene er ervervet ved utvinning, kjøp, ved airdrop eller som arv/gave.

Tap ved realisasjon er fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑2 første ledd.

Generelt om realisasjonsbegrepet, se emnet Realisasjonsbegrepet.

Token som kryptovaluta og NFT anses som realisert bl.a. ved salg, bytte eller konvertering fra en kryptovaluta til en annen, eller ved kjøp av varer og tjenester. Realisasjon foreligger også hvis token går endelig tapt, f.eks. som følge av svindel, hacking eller når token blir brent. Det samme gjelder hvis det på annen måte kan konstateres at token er endelig tapt, f.eks. ved at tilgangen til den digitale lommeboken er gått tapt, uten at tilgangen kan gjenopprettes. Det må vurderes konkret om en token er realisert.

Sacrifice/donasjoner av token er en form for gaveoverføring, og anses i utgangspunktet ikke som realisasjon. I noen tilfeller kan skattyter få en form for fordel eller motytelse etter sacrifice/donasjonen. Overføringen vil da kunne anses som en realisasjon.

Kryptovaluta faller utenfor sktl. § 9‑3 første ledd bokstav a om unntak fra skatteplikt for privat innbo eller løsøre. Se avgjørelse fra Skatteklagenemnda, Stor avdeling 91 NS 158/2020.

NFT faller også som utgangspunkt utenfor sktl. § 9‑3 første ledd bokstav a om realisasjon av innbo og løsøre mv., fordi NFT i seg selv er en digital kode og ikke selve objektet som den er knyttet til. Det kan unntaksvis tenkes situasjoner der en NFT er av en slik art at den etter en konkret vurdering vil kunne anses som innbo/løsøre. For at slike NFTer skal anses som innbo/løsøre, er det er en forutsetning at de er anskaffet for og brukes i skattyters bolig eller husholdning, og ikke som en investering med sikte på å oppnå avkastning/gevinst ved videresalg.

V-13-3.4.2 Transaksjoner med liquidity pool

Innskudd i liquidity-pool i bytte mot liquidity-pool token (LP-token) eller tilsvarende, anses som realisasjon. Kryptovalutaen/token som er skutt inn i liquidity-pool anses realisert, og utgangsverdien på de(n) innskutte token(ene) blir ny inngangsverdi på mottatt LP-token. Når LP-token byttes tilbake mot kryptovaluta/token i liquidity-poolen, anses også dette som realisasjon.

Enkelte LP-token kan skytes inn videre i andre liquidity-pools i bytte mot nye LP-tokens eller overføres til andre. Dette anses også som realisasjon.

V-13-3.4.3 Overføring mellom blokkjeder

Hvis token overføres fra en blokkjede til en annen, vil dette normalt innebære at skattyter har oppgitt eiendomsretten til den opprinnelige tokenen og erstattet denne med en annen, slik at det foreligger en realisasjon. Eksempler på slik overføring kan være såkalt cross chain bridging og wrapping.»

 4.3.2 Konkret vurdering

Den første problemstillingen er hvorvidt byttet fra BTC til cbBTC utgjør en skattemessig realisasjon, jf. skatteloven § 9-2 (1). Vederlaget for BTC er cbBTC og et slikt bytte er en skattemessig realisasjon i henhold til skatteloven § 9-2 (1) bokstav c dersom eiendomsretten er overført.

Den skattepliktige mister den faktiske og juridiske råderetten over BTC ved overføringen til cbBTC og kan kun få tilgang til BTC igjen ved å bytte tilbake fra cbBTC til BTC. Sekretariatet oppfatter også at dersom den skattepliktige overfører cbBTC til en tredjepart så er det denne tredjeparten som får rett til å innløse BTC mot å levere cbBTC. Sekretariatet tiltrer skattekontorets vurdering og konklusjon:

«Ved konverteringen til cbBTC mister dermed skattyter de samlede eierbeføyelsene over BTC, som til sammen utgjør eiendomsretten. Samtidig oppstår det en eiendomsrett til den utstedte cbBTC.»

Analogien til Bonheur-dommen er svært nærliggende. Avgjørende i vurderingen er hvorvidt byttet fra BTC til cbBTC kvalitativt sett har endret eiendomsrettens karakter, jf. Rt-2014-822 (Bonheur).  

BTC og cbBTC er ulike kryptovalutaer/tokens og har ulike egenskaper, jf. pkt. 1 i innstillingen. Sekretariatet vurderer at den skattepliktige ved byttet fra BTC til cbBTC oppgir eiendomsretten til BTC og får eiendomsrett til cbBTC og en rett, men ikke en plikt (altså en opsjon) på å bytte cbBTC tilbake til BTC i forholdet 1:1.

B foretar transaksjonen på vegne av den skattepliktige og sekretariatet vurderer derfor at det ikke har betydning at den skattepliktige på grunnlag av aksept ved avtale ikke får tilgang til cbBTC. Sekretariatet vurderer at det ikke er tvilsomt at det er den skattepliktige som får eierskap til cbBTC, jf. pkt. 1 i innstillingen.

Sekretariatet vurderer på denne bakgrunn at eiendomsretten kvalitativt har endret karakter slik at det har skjedd en skattemessig realisasjon ved byttet fra BTC til cbBTC, jf. skatteloven § 9-2 (1) bokstav c.

Den andre problemstillingen er hvorvidt sikkehetsstillelse av cbBTC med utstedelse av spcbBTC og utstedelse av stabil kryptovaluta utgjør en skattemessig realisasjon, jf. skatteloven § 9-2 (1). Vurderingstemaene er de samme som i den første problemstillingen ved byttet fra BTC til cbBTC.

Vederlaget for cbBTC er spcbBTC og et slikt bytte er en skattemessig realisasjon i henhold til skatteloven § 9-2 (1) bokstav c dersom eiendomsretten er overført.

Den skattepliktige mister den faktiske og juridiske råderetten over cbBTC ved overføringen i henhold til Sparkprotokollen og kan kun få tilgang til cbBTC igjen ved å bytte tilbake fra spcbBTC til cbBTC.

Sekretariatet oppfatter, i likhet med skattekontorets oppfatning, at spcbBTC er en liquidity pool token (LP-token) som representerer et innskudd i likviditetspoolen til Sparkprotokollen, jf. Service Terms of use for B Loans pkt. 6.2, at den skattepliktige kan få avkastning på dette grunnlag og at LP-tokenene, før kontraktuelle begrensninger er akseptert, kan overføres til andre.

Analogien til Bonheur-dommen gjør seg gjeldende også for denne problemstillingen. Avgjørende i denne vurderingen er tilsvarende hvorvidt byttet fra cbBTC til spcbBTC kvalitativt sett har endret eiendomsrettens karakter, jf. Rt-2014-822 (Bonheur).

Sekretariatet vurderer at den skattepliktige tilsvarende ved byttet fra cbBTC til spcbBTC oppgir eiendomsretten til cbBTC og får eiendomsrett til spcbBTC og en opsjon på å bytte spcbBTC tilbake til cbBTC i forholdet 1:1.

B foretar transaksjonen på vegne av den skattepliktige og sekretariatet vurderer derfor at det ikke har betydning at den skattepliktige på grunnlag av aksept ved avtale ikke får tilgang til spcbBTC. Sekretariatet vurderer at det ikke er tvilsomt at det er den skattepliktige som får eierskap til spcbBTC, jf. pkt. 1 i innstillingen.

Sekretariatet vurderer på denne bakgrunn at eiendomsretten kvalitativt har endret karakter slik at det har skjedd en skattemessig realisasjon ved byttet fra cbBTC til spcbBTC, jf. skatteloven § 9-2 (1) bokstav c.

Sekretariatets konklusjoner er i henhold til gjeldende Skatte-ABC V-13-3.4.3 og V‑13‑3.4.2.

Skattekontoret har i konklusjonen for den bindende forhåndsuttalelsen samme konklusjoner, men angir i siste linje ved en inkurie feil hjemmel. I denne saken vil gevinst ved realisasjon være skattepliktig i henhold til sktl. § 5-1 (2), og tap gir rett til fradrag i henhold til sktl. § 6-2 (1).

5 Sekretariatets forslag til konklusjon

 

Klagen tas ikke til følge.

 

SKNS1 83/2025

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 11.12.2025:

Behandling

Nemndas medlemmer Folkvord, Danielssen, Høydalsvik, Johnsen og Lie sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

Konklusjon

Klagen tas ikke til følge.