Brutt kobling i regnskapsprogram – spørsmål om åpenbare regne- og skrivefeil

Lovhenvisninger: skatteforvaltningsloven § 14-3, skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b.

 

 

Saksforholdet

I skattemeldingen for 2023 rapporterte skattepliktige [A] regnskapsmessig og skattemessig verdi på andre fordringer med kr 2 010 000. I skattemeldingen for 2024 var regnskapsmessig verdi satt til kr 0, mens skattemessig verdi fremdeles var kr 2 010 000. Skattepliktige fikk dermed en negativ forskjell med skattereduserende effekt.

Skattekontoret varslet 10. juni 2025 om endring av fastsettingen for 2024, slik at det ikke ble gitt fradrag for skattereduserende forskjell. Det ble også varslet om tilleggsskatt.

Skattepliktige kom med tilsvar 15. oktober 2025.

Skattekontoret traff vedtak i samsvar med varsel 22. oktober 2025, og skattepliktige påklaget vedtaket samme dag.

Skattekontoret sendte sin uttalelse i saken til sekretariatet for Skatteklagenemnda 6. november 2025.

Sekretariatet sendte utkast til innstilling til skattepliktige for innsyn den 14. januar 2026. Skattepliktige har ikke kommet med merknader.

Saken ble meldt opp til alminnelig avdeling 2. februar 2026. Nemndas leder besluttet at saken heller skulle behandles i stor avdeling. Saken ble derfor trukket fra behandling i alminnelig avdeling 1. mars 2026, og ble meldt opp til behandling i stor avdeling.

Skattepliktiges anførsler

Skattepliktige har i klagen anført:

«Vi viser til vedtaket om tilleggsskatt vedrørende forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier i selskapets skattemelding. Feilen skyldes tekniske utfordringer i vårt nye regnskapsprogram […]. Da vi leverte skattemeldingen, ble de skattemessige verdiene ikke registrert korrekt på grunn av en feil i systemet. Programmet var nytt både for oss og for leverandøren, og vi fulgte de instruksjonene vi fikk fra leverandøren for å rette opp problemet da vi ble gjort oppmerksom på feilen. Til tross for dette førte den foreslåtte løsningen til samme resultat. Da vi forsto at feilen ikke var rettet, sendte vi en ny skattemelding fra et annet system for å korrigere opplysningene. Feilen ble altså ikke gjort med hensikt, men skyldtes en ren teknisk feil uten noen form for bevisst forsømmelse fra vår side.

Vi har full forståelse for at dette har skapt forvirring i Skatteetatens behandling av saken, men vi ber om at tilleggsskatten frafalles, da forholdet ikke skyldes uaktsomhet eller forsøk på å unndra skatt. Vedlagt følger relevant dokumentasjon og kommunikasjon med programleverandøren som underbygger våre opplysninger. Vi håper Skatteetaten tar hensyn til de særlige omstendighetene i saken og imøtekommer vårt ønske om at tilleggsskatten slettes.»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert de formelle sidene av klagen slik i uttalelsen:

«Klagen er datert 23.10.2025 og er kommet inn innen klagefristen jf. sktfvl. § 13-4. Vilkårene for klage etter sktfvl. § 13-5 er oppfylt. Skattekontoret innstiller på at klagen tas opp til behandling.»

Skattekontoret har vurdert innholdet av klagen slik i uttalelsen:

«Slik skattekontoret forstår klagen anfører skattepliktige ved sin regnskapsfører følgende unnskyldelig forhold:

• Tekniske utfordringer, herunder regne- eller skrivefeil
• Uerfarenhet
• Etterfølgende forhold
• Foreligger ikke uaktsomhet eller forsett

Innledningsvis bemerker skattekontoret at vilkårene for ileggelse av ordinær tilleggsskatt er objektive. Det vil si at det spiller ingen rolle om feilen/opplysningssvikten, er gjort med vilje eller ikke. Videre er det full identifikasjon mellom skattepliktige og hans medhjelpere. Ansvaret for at opplysningene som oppgis er korrekte påhviler skattepliktige, og omfatter også feil begått av sine medhjelpere f.eks. revisor/regnskapsfører

i) Regne- skrivefeil

Etter skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b skal det ikke ilegges tilleggsskatt dersom det foreligger en åpenbar regne- eller skrivefeil. Hva som omfattes av begrepet «regne- eller skrivefeil» er ikke nærmere definert i bestemmelsen.

Innledningsvis bemerker skattekontoret at forholdet tidligere ikke er vurdert i selve vedtaket datert 22.10.2025.

I dommene Eksportfinans (Rt 2006 side 593) ble dette formulert således:

«(29) Ordlyden alene gir begrenset veiledning for løsningen. En naturlig språklig forståelse tilsier at det henføres under bestemmelsens virkeområde at en skriver noe annet enn det en tok sikte på å skrive, slik som for eksempel typisk feilskrift av tall. Ved tradisjonell manuell føring av selvangivelse med tilhørende næringsoppgave vil det i utgangspunktet være rimelig klart hva som skal anses som en skrivefeil i lovens forstand. I vår sak er disse oppgavene utfylt ved hjelp av et dataprogram. Etter det som er opplyst, må jeg legge til grunn at det i 1999 var vanlig at profesjonelle rådgivere, som revisorer, benyttet seg av dataprogram i dette øyemed, og at dette i dag langt på vei har avløst den tidligere manuelle føringen av ligningsoppgavene – i hvert fall for større selskaper med en omsetning som i vår sak.

(30) Det fremgår av saksfremstillingen at feilen her besto i at det utilsiktet kom inn et beløp i en post som ikke skulle vært ført der. Feilen oppsto ved at en manuell overstyring i forhold til en av postene i næringsoppgaven ikke blokkerte for senere kobling til en annen post – noe som førte til at det ble oppgitt nært innpå 33 millioner kroner for lavt skattemessig overskudd for inntektsåret 1998. Dette skiller seg etter mitt syn klart fra en slik forståelsesfeil som Høyesterett i Rt-1997 1117 kom til at ikke kunne anses som en skrive- eller regnefeil i lovens forstand. Motstykket, som ble ansett omfattet av bestemmelsen, ble her karakterisert som «tekniske feil». Jeg ser det slik at vi i alle fall i saken her står overfor noe som etter dagens forhold må anses som skrive- eller regnefeil i relasjon til ligningsloven § 10-3 a, og at dette tolkningsresultatet ikke innebærer en utvidende fortolkning av bestemmelsen»

I en sammenlignbar sak for Skatteklagenemnda (01 NS 31/2021) uttalte nemnda bl.a.

"Etter sekretariatets syn følger det av Eksportfinans-dommen og Gezina-dommen at feil som oppstår som følge av uriktig eller mangelfull forståelse av hvordan et dataprogram fungerer, kan anses som en regne eller skrivefeil. På den annen side synes det utvilsomt at rene forglemmelsestilfeller ikke omfattes av unntaksbestemmelsen.

[…]

Sekretariatet mener at feilen i denne saken knytter seg til det å forstå og beherske selve dataprogrammet som benyttes i forbindelse med regnskapsførselen, og som ligger til grunn for utfyllingen av skattemeldingen. Feilen synes å være et resultat av mangelfull eller uriktig forståelse av regnskapsprogrammet, da regnskapsfører ikke kjente til den nødvendige tilleggsklassifiseringen. Slik sekretariatet oppfatter saken fremstår ikke feilen som "ei rein utegløyming" fra regnskapsførers side (Gezina-dommen avsnitt 27). Sekretariatet finner det klart mest sannsynlig at tilleggsklassifiseringen ikke ble valgt grunnet manglende kunnskap om programmet, og at regnskapsfører har trodd at verdiene var korrekte også etter overføringen mellom programmene.

[…]

Etter sekretariatets syn må unntaksbestemmelsen for åpenbare regne- eller skrivefeil komme til anvendelse også der feilen oppstår i forbindelse med utfylling i dataprogram som i første omgang knytter seg til regnskapsførsel, men som i tillegg danner grunnlaget for utfylling av ligningsoppgavene. Sekretariatet finner ikke grunnlag for å skille mellom tilfeller der utfylling skjer ved slike dataprogram, og tilfeller der skattemeldingen utfylles manuelt.

Det vises også til Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.4.3, side 45, der Finansdepartementet vurderte om bestemmelsens ordlyd burde endres for å tilpasses nye faktiske omstendigheter som følge av bruk av dataprogrammer:

"På bakgrunn av ovennevnte dommer (Eksportfinans og Gezina) kan det reises spørsmål om lovens uttrykk regne- og skrivefeil bør endres, slik at det klarere fremgår at også slike situasjoner vil kunne omfattes av unntaket. Departementet har ikke funnet et mer dekkende begrep, og viser dessuten til at det vil være vanskelig å angi presist hvilke situasjoner som etter omstendighetene vil kunne omfattes. Etter departementet syn må denne grensen derfor avklares gjennom rettspraksis."

Sekretariatet kan heller ikke se at det må skilles mellom tilfeller der feil skjer ved selve utfyllingen i dataprogrammet, og feil som oppstår i forbindelse med overføring mellom ulike program. I begge tilfeller vil feilen kunne resultere i at ligningsoppgavene og grunnlaget for skatteberegningen blir uriktig.

Sekretariatet mener derfor at feilen i denne saken, som oppstod ved overføringen mellom to regnskapsprogram, omfattes av skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b.

For øvrig viser sekretariatet til Borgarting lagmannsretts dom av 4. november 1998 (AS Freia, LB 1997 2433), der det ble uttalt at "[d]et må anses særdeles viktig at man ved bruk av dataprogram ved utarbeidelse av selvangivelsen foretar en etterfølgende kontroll". Dette ble uttalt i forbindelse med åpenbar-vilkåret etter ligningsloven § 10-3 bokstav b."

Skattekontoret legger til grunn at man har forsøkt å sende inn korrekte tall til skattemyndighetene. På den annen side burde selskapet ha kontrollert oppgavene grundigere når det ble oppdaget at det var feil i programmet.

Basert på rettskildebildet over og en konkret vurdering der vi legger avgjørende vekt på Skatteklagenemndas avgjørelse, er vi kommet til at det foreligger en regne- skrivefeil i lovens forstand.

Spørsmålet blir videre om feilen var «åpenbar» for skattemyndighetene.

I Ot.prp.nr.29 (1978–1979) om ligningslov side 123 uttales

«For at feilen skal være åpenbar må den være så iøynefallende at ligningsmyndighetene når de oppgavene med alminnelig nøyaktighet, ikke kan unngå å oppdage den…»

Stortingets ombudsmann for forvaltningen inntatt i Utv. 1994 side 1555, uttaler at kravet om at feilen må være åpenbar må forstås slik at ligningsmyndighetene «med letthet – og primært ved hjelp av foreliggende opplysninger – kan se hva feilen består i, og rette den opp uten formaliteter». Uttalelsen viser at også Ombudsmannen har lagt til grunn at det gjelder strenge vilkår for anvendelsen av bestemmelsen.

I vårt tilfelle gjelder tallet som kontrolleres er midlertidige forskjeller knyttet til fordringer. Vi må dermed sjekke tidligere innleveringer for å konstatere at det foreligger feil. Feilen er i så måte ikke åpenbar i skattemeldingen som kontrolleres. At feilen har ført til et maskinelt kontrollutslag i skattemyndighetenes datasystemer vil isolert sett ikke gjøre feilen åpenbar, se Borgarting lagmannsretts dom av 12. mai 2016 i Utv. 2016/1288. Feilen er ikke åpenbar hvis det som ser påfallende ut, kan ha en plausibel forklaring og derfor kan være riktig. Det er avgjørende at det lett kan konstateres at noe er feil.

På denne bakgrunn mener vi derfor at det ikke foreligger en åpenbar regne- og skrivefeil i lovens forstand.

Spørsmålet blir dernest om regnskapsfeilen/teknisk svikt kan utgjøre et unnskyldelig forhold. Dette vurderes nedenfor.

Det er ikke unnskyldelig i seg selv at uriktige tall oppgis ved at det gjøres feil i forbindelse med bytte av årsoppgjørsprogram. Dere har ansvaret for at opplysningene som oppgis er riktige, ansvaret gjelder også for feil som gjøres av medhjelper eller skyldes uaktsomhet, jf. Skatteforvaltningshåndboken 2025 side 670.

I den forbindelse bemerker skattekontoret at for mer profesjonelle, ressurssterke skattepliktige med kompliserte skatteforhold, må det forventes grundige og betryggende kvalitetssikringsrutiner ved regnskapsføring og utarbeidelse av opplysninger for fastsettelse av skatt, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008 2009) punkt 8.3.2.

Ved en grundig kontroll og betryggende kvalitetssikring før innsendelse av skattemeldingen, burde skattepliktige ha avdekket feilen. Således finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at regnskapsfeilen ikke utgjør en regne- eller skrivefeil, eller representerer et unnskyldelig forhold.

ii) Uerfarenhet

Uerfarenhet kan utgjøre et unnskyldelig forhold. Normalt stilles det her strengere krav til næringsdrivende enn til lønnstakere og pensjonister. Det forventes at den som starter næringsvirksomhet setter seg inn de forpliktelser som følger av å starte egen næring, og ved behov søker nødvendig bistand, jf. Skatteforvaltningshåndboken 2025 side 680.

I nærværende sak er skattepliktige å anse som en profesjonell aktør og har i tillegg benyttet regnskapsfører til å håndtere regnskapsføring og innrapportering til skattemyndighetene. Som nevnt over skjerpes aktsomhetskravet til kontroll og kvalitetssjekk av skattemeldingen når profesjonelle aktører er involvert.

Anførselen om uerfarenhet knyttet til nytt årsoppgjørsprogram kan derfor ikke føre frem.

iii) Etterfølgende forhold

Skattepliktige opplyser at så snart de oppdaget feilen i dataprogrammet, rettet de opp og sendte inn korrigert skattemelding fra et annet system. Vurderingen av om det foreligger unnskyldelige forhold skal i utgangspunktet foretas ut fra situasjonen på tidspunktet for innleveringen av meldingene. Etterfølgende forhold skal normalt ikke tillegges vekt i vurderingen av om det forelå unnskyldelige forhold på leveringstidspunktet.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn at senere korreksjon og innsending av ny skattemelding ikke får betydning for spørsmålet om det foreligger unnskyldelige forhold.

Anførselen har ikke ført frem.

iv) Foreligger ikke uaktsomhet eller skyld

Skattepliktige anfører at de ikke har opptrådt illojalt eller uaktsomt, eller har hatt til hensikt å unndra skatt.

Skattekontoret viser til drøftelse over om at vilkårene for ordinær tilleggsskatt er objektive, og krever ikke utvist skyld. Anførselen kan derfor ikke føre frem.

Ellers viser vi til skattekontorets vedtak.

Oppsummert er skattekontoret kommet til at det anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Skattekontoret fastholder det påklagede vedtaket.»

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Tilleggsskatt

Objektive vilkår

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

«Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.»

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt. Beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 s. 223.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 213.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

«Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil.»

Den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger når det er gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold. Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når den skattepliktige gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.2.3 s. 37-38.

Skattepliktige har i skattemeldingen for 2024 krevd fradrag for endring i midlertidig forskjell knyttet til fordringer som skattepliktige ikke har hatt. Det er derfor klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktig eller ufullstendig opplysning i skattemeldingen for det aktuelle år.

Det er et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten «kan føre til skattemessige fordeler», jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Det er ikke et vilkår at den uriktige meldingen faktisk er lagt til grunn for oppgjøret. I denne saken kunne innlevert skattemelding med uriktig fradrag ført til skattemessige fordeler da fradraget reduserte skattepliktig inntekt. Vilkåret anses oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3 s. 56 og 57. Det er oppgitt uriktig fradrag med kr 2 010 000, og beløpet er ikke bestridt. Sekretariatet mener derfor at størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det foreligge en eller flere unnskyldningsgrunner. Det må være årsakssammenheng mellom de påberopte unnskyldningsgrunnene og det at den skattepliktige har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger. Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 s. 214, er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større grad enn tidligere. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold. Det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

I praksis er det lagt til grunn at det i alminnelighet stilles større krav til aktsomhet for næringsdrivende enn for andre skattepliktige, jf. Skatteforvaltningshåndboken 5. utgave 2020 s. 594. I utgangspunktet fritar det ikke fra tilleggsskatt at den skattepliktige har unnlatt å sette seg inn i regler som gjelder for virksomheten og som burde være kjent ut fra erfaring, innsikt og forholdene ellers, se blant annet uttalelse fra Sivilombudsmannen i UTV-1994-1571.

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold og slutter seg til skattekontorets vurdering i uttalelsen gjengitt ovenfor i punkt 5.

Feilen i midlertidige forskjeller i skattemeldingen for 2024 kunne lett blitt oppdaget og korrigert dersom skattepliktige hadde foretatt avstemmingskontroll mot fjorårets innleverte oppgaver, noe som hadde vært naturlig sett hen til at selskapet hadde endret regnskapssystem og overgangen fra en skjemabasert skattemelding til en temabasert skattemelding fra og med inntektsåret 2023. Sekretariatet forstår det slik at også programleverandøren legger til grunn at det er viktig med en kontroll av skatteberegningen og forskjeller før en sender inn skattemeldingen.

Unntak fra tilleggsskatt

Sekretariatet bemerker at det etter skatteforvaltningsloven § 14-4 første ledd bokstav b både må være en regne- eller skrivefeil, og feilen må være åpenbar for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse.

For at en feil skal være åpenbar, må det kunne identifiseres ved å se på opplysningene i skattemeldingen alene, jf. Rt-1995-1883 (Slørdahl). I denne saken kunne en ikke identifisert feilen ved å se på den innsendte skattemeldingen for 2024 alene. Feilen kan av den grunn ikke anses som en åpenbar regne- eller skrivefeil som tilsier unntak for tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-4 første ledd bokstav b.

Tilleggsskattesats

Skattekontoret har beregnet tilleggsskatt med 20 %. Sekretariatet er enig i at dette er riktig sats i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

Konklusjon

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

 

SKNS1 34/2026

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 18.06.2026:

Behandling

Skatteklagenemndas medlemmer, Hajem, Folkvord, Høydalsvik, Lie og Gytre har enstemmig kommet til et annet resultat enn innstillingen fra sekretariatet for Skatteklagenemnda.

Skatteklagenemnda har kommet til at det foreligger en åpenbar regne- og skrivefeil, slik at det skal gjøres unntak fra tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4 første ledd, bokstav b.

Skatteklagenemnda legger til grunn at det har skjedd en feil som skyldes tekniske utfordringer i nytt regnskapsprogram. I 2023 var posten for fordringer mot nærstående koblet mot posten for andre fordringer, slik at fordringer mot nærstående inngikk i andre fordringer i forskjellsskjemaet. Ved innlevering av skattemeldingen for 2024 var denne koblingen brutt, slik at regnskapsmessig verdi av andre fordringer ble satt til null i inngående og utgående balanse. Inngående balanse til skattemessig verdi var imidlertid lik fjoråret, mens utgående ble satt til samme verdi som regnskapsmessig verdi, altså null. Det oppstod dermed en negativ endring i midlertidig forskjell, slik at skattepliktig fikk et tap skattepliktige ikke hadde. Skatteklagenemnda mener denne feilen må regnes som en regne- og skrivefeil. 

Dersom forskjellsskjemaet avstemmes mot skattepliktiges balanse, vil en se at fordringen fremdeles ligger i balansen per 31.12.2024, til samme verdi som fjoråret og inngående skattemessig verdi. Det må altså være tale om samme fordring. Fordringen er en av tre eiendeler i balansen, og den eneste av betydelig verdi (utgjør 97 % av balansen). Det må da springe i øynene at den regnskapsmessige verdien ikke er nedskrevet, og at det dermed foreligger en feil i skattemeldingen når regnskapsmessig verdi er oppgitt til null. Feilen anses dermed som åpenbar.
 

Vedtak

Klagen tas til følge.