Spørsmål om fradragsrett for transaksjonskostnader ved kjøp av aksjer

Lovhenvisninger:
merverdiavgiftsloven §§ 3-6 første ledd og 8-1
skatteforvaltningsloven §§ 12-1

3       Saksforholdet

Skattekontoret har i vedtak datert 8. desember 2023 opplyst og vurdert saken slik:

«1 Saken gjelder

Kontrollen har avdekket at A (heretter kalt A eller selskapet) feilaktig har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til kjøp av aksjer. På bakgrunn av opplysningene som har kommet frem under kontrollen, har vi vedtatt å redusere allerede fradragsført inngående merverdiavgift pålydende kr 8 876 444 fra termin 41 i 2017 til termin 20 for 2019.

2 Saksforholdet

Selskapet ble varslet om kontroll av avgiftshåndteringen knyttet til kjøp av aksjer i brev av 17. november 2020.

Bakgrunnen for varselet var at skattekontoret, i forbindelse med gjennomgang av innsendt skattemelding for 2018 med vedlegg for selskapets mor, B (heretter B), ba om opplysninger knyttet til kjøp av aksjer.

C, kontaktperson for B, opplyste i e-post av 31. august 2020 at selskapet hadde fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser relatert til kjøp av aksjer i 2017 (kjøp av 50 % av aksjene i D og i 2018 (flere ikke – gjennomførte aksjetransaksjoner).

Selskapet har under kontrollen sendt inn beløpsmessig oversikt, kopi av faktura, aktuelle deler av kontospesifikasjon samt følgebrev med supplerende opplysninger om de gjennomførte transaksjonene.

Varsel om endring er sendt selskapet 1. juli 2022.

Merknader til varselet ble gitt i brev sendt inn i e-post av 7. september 2022. I brevet gir selskapet supplerende opplysninger knyttet til «Prosjekt1» og fremhever her at kjøpet ville sikre selskapet tilgang på kritiske råvarer samt gi en direkte økning i selskapets avgiftspliktige virksomhet. Det ble og trukket frem at det var vanskelig å imøtegå skattekontorets konklusjon om at anskaffelsene ikke var til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

Skattekontoret ba derfor om ytterligere opplysninger i saken, i e-post av 14. september 2022. Her ba vi blant annet om oppdragsavtale, prosjektbeskrivelse mv., øvrige dokumenter som viser formålet med anskaffelsene, herunder for eksempel kopi av vedtekter, styreprotokoll, årsmøteprotokoll, samt informasjon knyttet til selskapets anførsel om «en definert intensjon om at A skulle kjøpe samtlige produkter som ble produsert av målselskapene». I tillegg ba vi og informasjon om behov for [råvare], hvis dette ikke allerede fremgikk av dokumentene nevnt ovenfor.

Selskapet svarte i e-post av 14. september 2022 at innsendte opplysninger vil bli ettersendt, men bekrefter at de innkjøpte tjenestene som sådan direkte gjelder kjøp av aksjer, og at det ikke er selskapets anførsel at disse tjenestene er til direkte faktisk bruk innenfor den avgiftspliktige virksomheten.

Den 3. oktober 2022 mottar vi kopi av brev sendt til Finansdepartementet hvor selskapet i samarbeid med andre aktører har sendt inn en forespørsel om en veiledende uttalelse knyttet til fradragsrettens rekkevidde ved kjøp av aksjer.

Opplysningene vi ba om i e-post av 14. september 2023, blir purret på i e-post av 7. oktober 2022.

Skattekontoret mottar to e-poster 13. oktober og en e-post 14. oktober 2022 med informasjon knyttet til [Prosjekt1] – transaksjonen og en faktura som gjelder [Prosjekt2] – transaksjonen. Det er ikke sendt inn styrenotat, dokumentasjon mv. knyttet til Prosjekt2 – transaksjonen, foruten ovennevnte faktura.

Oppdragsavtale/mandatbrev skulle ettersendes, men er, til tross for flere purringer, fremdeles ikke sendt inn per dags dato.

3 Skattepliktiges merknader

Det anføres at fradragsretten for A må avgjøres etter en konkret vurdering i medhold av merverdiavgiftsloven kapittel 8.

Ved aksjekjøp, herunder også ikke – gjennomført aksjekjøp, er det A sin oppfatning at fradragsretten beror på anskaffelsens tilknytning til A avgiftspliktige virksomhet. Det anføres at dersom formålet med aksjekjøpet er å styrke eller sikre eksisterende avgiftspliktig virksomhet, vil det foreligge rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene. Dersom kjøpet har et finansielt hovedformål eller en mer avledet tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten foreligger ikke rett til fradrag.

A viser til at skatteetaten under henvisning til blant annet Telenor -, Bowling – og Skårer Syd – dommen er av den oppfatning at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til aksjekjøp med den begrunnelse at aksjekjøpet i seg selv er en unntatt transaksjon. Denne forståelsen er, etter selskapets oppfatning, ikke riktig. Det siteres fra følgebrev datert 26. mai 2021:

«Etter vårt skjønn er denne forståelsen uriktig. I motsatt tilfelle ville det logisk sett heller ikke foreligget fradragsrett ved kjøp av tjenester (for eksempel juridiske tjenester/rådgivning) knyttet til forsikring av avgiftspliktige produksjonsanlegg eller etablering av eksterne lån for å finansiere avgiftspliktig produksjon, ettersom både forsikring og lån er unntatte ytelser.

Det avgjørende må være om tjenestene som anskaffes har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Ved denne vurderingen erkjenner vi at en «bedriftsøkonomisk tilknytning» av en slik art som forelå i Bowling – dommen ikke er tilstrekkelig. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at tilstedeværelsen av en bedriftsøkonomisk tilknytning – hva enn det betyr, og har til hensikt å avgrense mot – fører til at fradragsrett ikke kan foreligge. De fleste ikke – fysiske tjenester som anskaffes av en virksomhet har, i språklig forstand, kun en tilknytning av bedriftsøkonomisk art (f.eks. markedsføringstjenester, kommersielle rådgivningstjenester mv.). Like fullt foreligger det utvilsomt fradragsrett for disse tjenestene.»

Fradragsretten beror etter dette på om anskaffelsene er helt ut til bruk (merverdiavgiftsloven § 8-1) eller delvis til bruk (merverdiavgiftsloven § 8-2) i den avgiftspliktige virksomheten. Det er A sin oppfatning at det dermed foreligger rett til fradrag ved kjøp av virksomhet som:

«a) produserer innsatsfaktorer eller andre varer som inngår direkte i de avgiftspliktige verdikjedene hos Mottaker. I slike tilfeller fremstår kjøpet som et alternativ til å utvide/utvikle eksisterende egenproduksjon.

b) utgjør en forretningskritisk kunde for Mottaker, og dermed bidrar til å sikre fremtidig kundegrunnlag.»

I merknader til varselet, e-post av 7. september 2022, gir selskapet supplerende opplysninger knyttet til faktum i saken vedrørende «Prosjekt1» og fremhever at kjøpet ville sikre selskapet tilgang på kritiske råvarer samt gi en direkte økning i selskapets avgiftspliktige virksomhet med omlag […] per år.

Videre kommer selskapet med noen generelle bemerkninger rundt fradragsretten etter merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 8-2, samt fradragsrett ved kjøp av unntatte ytelser. Vi gjentar ikke disse her, men viser til tilsvarets side 2 og 3.

Det poengteres at det er vesensforskjell mellom salg og kjøp av unntatte ytelser. Det vises her til skatteetatens regelforståelse slik den kom til uttrykk i Merverdiavgiftshåndboken 2017 side 749, og Skårer syd – dommen. Vi viser til gjennomgangen i tilsvaret side 5 og 6.

Ved den konkrete vurderingen av fradragsretten har selskapet i tilsvaret vist til at det er transaksjonsobjektet, aksjene, sin tilknytning til avgiftspliktig virksomhet som må vurderes, og at kjøp av aksjene har en slik relevant og nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten som er tilstrekkelig til å innrømme fradragsrett. Det trekkes frem at formålet med aksjekjøpene var å fremme interesser innen selskapets virksomhet, samt at transaksjonene ville gi en direkte og umiddelbar effekt for denne. Det kommenteres at symmetrihensynet ikke tilsier at fradragsretten bør være avskåret ved kjøp av aksjer, samt at det ikke kan utledes av Skårer syd – dommen at det foreligger et rettslig utgangspunkt om avskåret fradragsrett ved kjøp av unntatte ytelser.

Det er videre selskapets oppfatning at den aksjeeierfunksjonen som er etablert ved aksjekjøpet ikke utgjør en frittstående aktivitet utenfor kjøpers avgiftspliktige virksomhet, men ivaretar formål innenfor den avgiftspliktige virksomheten og dermed er en integrert del av denne. Vi viser til tilsvar til varsel punkt 3.3.3, 4.2.2 og 4.2.3, samt til illustrasjon sendt i e-post av 12. september 2022, og kommentarer i e-post av 14. september 2022.

I e-post av 14. september 2022 er selskapet enig i at hver enkelt tjeneste som er kjøpt inn isolert sett relaterer seg til kjøp av aksjer, og dermed ikke er til direkte faktisk bruk i virksomheten. Imidlertid er aksjekjøpet foretatt i tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, enten fordi:

• aksjene i seg selv er relevante for og har en nær eller naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten
• aksjeeierfunksjonen helt eller delvis ivaretar formål eller målsetninger innenfor den avgiftspliktige virksomheten

I e-post av 13. oktober 2022 forklares bruken av […].

[…] Ved mangel kan det fort oppstå driftsavbrudd […], med konsekvenser som betydelig inntektsbortfall og merkostnader.

A produserer selv […], men er i tillegg avhengig av øvrig tilførsel for å dekke det løpende behovet. Sistnevnte ble dekket av E. E var før transaksjonen delvis eid av A og F, og leverte utelukkende […] til A og F sitt […] (heretter G). Etter transaksjonen ville A sin «[...]» – avdeling ta over ansvaret for E sitt produksjonsvolum og fortsatt sikre distribusjon av […] som nevnt.

[…] Dette siste ble dekket av H. På tidspunktet for [Prosjekt1] – transaksjonen forelå det også planer om at [...] kunne brukes av A innen forretningsområdet «[....]».

Integrasjonsarbeidet knyttet til [Prosjekt1]–transaksjonen (innlevert foilsett) viser i følge selskapet planene for kjøp og distribusjon av hhv. [...] og [...], samt A sin intensjon om å kjøpe all [...]produksjon fra G og distribuere denne videre i eget navn. Oppsummert slik i e-posten:

«Reelt sett var As hovedinteresse i transaksjonen å sikre kontroll over G og E.»

I ny e-post fra samme dag er det vedlagt styrenotat samt presentasjon gitt styret knyttet til [Prosjekt1]–transaksjonen. Det er selskapets oppfatning at disse dokumentene viser at [Prosjekt1]–transaksjonen i betydelige grad ville styrke eksisterende virksomhet, ikke bare konsernets overordnende markedsposisjon, men også As egen produksjon og omsetning.

4 Skattekontorets vurderinger

4.1 Endringsadgang

Skattemyndighetene kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig, se skatteforvaltningsloven § 12-1. Før fastsettingen tas opp til endring, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd.

Selskapet har informert om at de har krevd fradrag for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader knyttet til kjøp av aksjer. Det er skattekontorets oppfatning at det ikke foreligger rett til fradrag for disse anskaffelsene. Vi har derfor kommet til at det er grunn til å ta opp selskapets fastsetting for disse forholdene opp til endring. I vurderingen er det særlig lagt vekt på spørsmålets betydning.

Fristen for å ta opp saker til endring er som hovedregel fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, jf. skatteforvaltningsloven § 12-6. Varsel om endring av fastsettingen ble sendt 1. juli 2022. Saken er dermed tatt opp innenfor fristen.

4.2 Merverdiavgift

4.2.1 Faktum

A er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for produksjon av [...], og av [...]. Selskapet inngår i en fellesregistrering med mor, B, orgnr. [...], fom [...].

A har i årene fra 2017 til 2018 vært involvert i to aksjetransaksjoner kalt «Prosjekt2» og «Prosjekt1».

Om de to prosjektene oppgir selskapet følgende i brev datert 26. mai 2021:

«Prosjekt2 omfattet kjøp av 50 % av aksjene i D fra I slik at A etter transaksjonen eide 100 % av aksjene i selskapet.

Avtale om kjøp av aksjene ble inngått i juli 2017 og transaksjonen ble gjennomført i oktober samme år.

Transaksjonen hadde bakgrunn i et uttalt ønske fra I om å selge aksjene i D. D – konsernet var på dette tidspunktet As klart største kunde innen [...], og det ble ansett som helt avgjørende for A-konsernets eksisterende avgiftspliktige virksomhet å sikre kontroll over selskapet. Transaksjonen var altså i vesentlig grad motivert, endog nærmest nødvendiggjort, av As behov for å opprettholde kundegrunnlaget for eksisterende avgiftspliktig virksomhet.

Prosjekt1 omfattet kjøp av […] G, deres 53 % eierandel i […] E, og 50 % av aksjene i H fra F.

A kom med et bindende tilbud til F i februar [...], og endelig avtale om kjøp ble signert i juni samme år. I september […] ble imidlertid avtalen terminert […].

Etter transaksjonen skulle G innlemmes i As eksisterende distribusjonsmodell […]. Dette innebærer at A ville være ansvarlig i eget navn for salg og distribusjon av samtlige produkter fra G. Gjennom transaksjonen ville dermed A utvide sin eksisterende avgiftspliktige virksomhet. […]

E var allerede deleid av A før transaksjonen. Gjennom transaksjonen sikret A tilgang til [...] kritisk innsatsfaktor for [...].

H produserer […] Også dette selskapet ville dermed bidra til å sikre tilgang på kritiske råvarer for As avgiftspliktige [...] virksomhet [...]. H utgjorde under enhver omstendighet en nærmest ubetydelig del av transaksjonen i verdimessig forstand (ca 0,5 %).»

Aksjetransaksjonene er gjennomført av A, men B har hatt en koordineringsfunksjon, slik at anskaffelsene knyttet til transaksjonene er viderefakturert fra mor til A. A og B var ikke fellesregistrert på tidspunkt for gjennomføring av ovennevnte prosjekter.

Anskaffelsene knyttet til aksjekjøpene for begge prosjektene er pådratt av B, men viderefakturert til A i hht. gjeldende avtale. Ved slik videreomsetning av tjenester kjøpt fra ekstern tredjepart er det ihht. As policy for internprising, ikke beregnet påslag.

Det er opplyst at alle anskaffelsene i sin helhet er knyttet til kjøp av aksjer og ikke – gjennomført aksjekjøp. Integrasjonskostnader, som gjelder «planlegging – og gjennomføring av operasjonell, kommersiell og visuell integrasjon», er holdt utenfor kontrollen. Vi viser til innsendt følgebrev mottatt 27. mai 2022.

For «Prosjekt2» har B den 21. mars 2018 fakturert A for «Supply of legal, concultancy, financial Services related to the acquisition of D”. På fakturaen er det henvist til “Agreement concerning intra-group supply of transaction services». Denne avtalen er vedlagt saken, men er uten signatur og er ikke datert. Anskaffelsene er levert av Firma1, Firma2, Firma3, Firma4, Firma5, Firma6, Firma7, Firma8, Firma9 og Firma10. Det er kun beregnet inngående merverdiavgift på anskaffelsene knyttet til «Legal» og «Consultancy». Fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser til kjøp av aksjer knyttet til «Prosjekt2» utgjør kr 2 405 078.

For «Prosjekt1» har B viderefakturert 12 fakturaer til A i perioden 2017 – 2019 for hhv. «Prosjekt1 Adm, Legal, Consultancy og Finance”. På to av fakturaene fremgår det hvem som har levert tjenester. Det er Firma6, Firma11, Firma12, Firma13, B og Firma14. Vi legger til grunn at øvrige anskaffelser også gjelder tilsvarende tjenester. Fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser til kjøp av aksjer i «Prosjekt1» utgjør kr 6 471 365.

Selv om det er på det rene at anskaffelsene er direkte knyttet til kjøp av aksjer, har ikke skattekontoret mottatt oppdragsavtaler eller annen dokumentasjon som nærmere angir hva slags tjenester det er avtalt at de ulike leverandørene skulle levere.

4.2.2 Skattekontorets vurdering av fradragsrett for anskaffelser knyttet til kjøp av aksjer

4.2.2.1 Rettslige utgangspunkter

Den sentrale problemstillingen i saken er om det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser selskapet har pådratt seg ved ovennevnte kjøp av aksjer. At et av oppkjøpene ble terminert på grunn av manglende godkjenning har ikke betydning for vurderingen av fradragsretten. Vi viser i denne forbindelse til Merverdiavgiftshåndboken 19. utgave 2023 punkt 8-1.4.6 siste avsnitt.

Anskaffelsene gjelder i stor grad rådgivnings – og advokattjenester, og det er enighet om at anskaffelsene direkte knytter seg til kjøp av aksjer.

Utgangspunktet i merverdiavgiftsloven er at all omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig, med mindre den er fritatt eller unntatt. Er omsetningen unntatt skal det ikke beregnes utgående merverdiavgift av denne, og det er heller ingen fradragsrett for inngående avgift, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd og § 11-1 første ledd.

Av merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e følger at omsetning og formidling av «finansielle instrumenter og lignende» er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Aksjer er slike «finansielle instrumenter». Anskaffelsene i saken knytter seg til kjøp av aksjer, og slik omsetning/formidling er dermed unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Det foreligger derfor som hovedregel heller ikke fradragsrett for den inngående merverdiavgiften på anskaffelsene til kjøp av aksjer for verken «Prosjekt2» eller «Prosjekt1».

Selskapet har i tilsvar til varsel anført at merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e kun gjelder salg og ikke kjøp av aksjer. Vi viser her til samme skriv, særlig punkt 3.3.4 og 3.3.5, hvor selskapet nærmere redegjør for det de angir som «Skatteetatens nye regelforståelse» knyttet til fradragsrett for inngående merverdiavgift for anskaffelser til kjøp av aksjer. Her henvises blant annet til tidligere uttalelse i håndboken fra 2017 hvor det legges opp til et skille mellom salg og kjøp av aksjer, samt at SSH – dommen ikke klargjør vurdering av fradragsrett for inngående merverdiavgift ved kjøp av aksjer i selskap som allerede driver avgiftspliktig virksomhet og foretar et aksjekjøp for å sikre/utvide denne virksomheten, og senere uttalelser fra Skatt Øst om forståelse av dommen, slik dette er kommet til uttrykk i Revisjon og Regnskap nr. 3 2018.

Til ovennevnte vil skattekontoret vise til at det følger av Skårer Syd - dommen avsnitt 28 og 47, at det rettslige utgangspunktet er at fradragsretten for anskaffelser knyttet til kjøp av aksjer skal bedømmes på samme måte som ved salg av aksjer. Det samme gjelder ved omsetning av alle aksjene i et selskap, jf. Telenor-dommen avsnitt 34. Det samme rettslige utgangspunktet legges også til grunn i forvaltningspraksis, se Merverdiavgiftshåndboken 19. utgave 2023 punkt 8-1.4.6 hvor det henvises til flere klagenemndsavgjørelser, samt gis følgende uttalelse:

«Etter SSH-dommen gjelder dette klare utgangspunktet både ved kjøp og salg av aksjer, og det er ikke grunnlag for det forbehold som er inntatt i Merverdiavgiftshåndboken 2017 side 749 knyttet til aksjekjøpstilfellene.»

At det ikke er fradrag for anskaffelser knyttet til kjøp av aksjer er videre kommet til uttrykk slik i lagmannsrettens dom i Coop – saken, LB-2022-152995:

«Lagmannsretten legger i fortsettelsen til grunn at Høyesterett har tatt bevisst standpunkt til at aksjeunntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e omfatter både kjøp og salg av aksjer. Hensynet til konsekvens i avgiftssystemet tilsier etter lagmannsrettens syn at både kjøp og salg av aksjer omfattes av unntaket i § 3-6 bokstav e.»

Selskapets primære anførsel er at selv om anskaffelsene er knyttet til en avgiftsunntatt transaksjon foreligger det likevel rett til fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til kjøp av aksjene for begge prosjektene, da anskaffelsene er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Det vises herunder til at formålet med aksjekjøpet står sentralt. I denne saken er formålet med aksjekjøpene både å sikre tilgang til kritiske råvarer, utvide eksisterende avgiftspliktig virksomhet og opprettholde fremtidig kundegrunnlag for selskapet.

Av merverdiavgiftsloven § 8-1 fremgår det at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Høyesterett har i flere avgjørelser redegjort nærmere for forståelsen av merverdiavgiftsloven § 8-1, senest i HR 2021-2025-A (Staten mot staten II). Her vises det til HR-2012-578-A (Elkjøp) avsnitt 43 hvor vurderingstemaet oppsummeres slik:

«[...] Det er for alle disse relasjonene blitt fremholdt i rettspraksis at det ikke er tilstrekkelig for fradragsrett at anskaffelsen eller oppofrelsen fremstår som bedriftsøkonomisk fornuftig eller forsvarlig. For at det skal foreligge fradragsrett, må anskaffelsen eller oppofrelsen være relevant for virksomheten og ha en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til denne.»

Fradragsretten er avledet av, og forutsetter, en korresponderende avgiftsplikt (symmetrihensynet). På denne bakgrunn har Høyesterett i en rekke avgjørelser slått fast et rettslig utgangspunkt om at det ikke foreligger fradragsrett der anskaffelsen knytter seg til en avgiftsunntatt transaksjon. Dette utgangspunktet er formulert slik i Rt-2015-652 (Telenor) avsnitt 34 for salg av aksjer:

"Det følger av merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4 bokstav e at salg av finansielle instrumenter og meglingstjenester ved slik omsetning, er unntatt fra merverdiavgift. Denne bestemmelsen omfatter også salg av samtlige aksjer i et selskap, jf. Rt-2009-1632 avsnitt 38. Utgangspunktet må da være at det ikke kan kreves fradrag for inngående merverdiavgift som følge av anskaffelser av tjenester som knytter seg til slikt salg."

Det er anført av selskapet at symmetrihensynet, ved kjøp av aksjer, tilsier at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelser tilknyttet kjøpet, forutsatt at anskaffelsene helt eller delvis er anskaffet for å fremme eller ivareta interesser innen kjøpers avgiftspliktige virksomhet.

Det er videre anført av selskapet at det ikke er riktig av skattekontoret å legge til grunn ovennevnte som utgangspunkt for vurdering av fradragsrett ved kjøp av aksjer, slik oppsummert i tilsvar til varsel av 5. september 2022:

«Så vidt vi kan bedømme har Høyesterett ikke på noe tidspunkt slått fast, eller i det hele tatt antydet, at det foreligger et «rettslig utgangspunkt» om avskåret fradragsrett ved kjøp av unntatte ytelser, hverken på generelt grunnlag eller konkret ved kjøp av aksjer. Heller ikke SSH-dommen kan tolkes på denne måten.

I den utstrekning skattekontoret opplever at det foreligger et slikt «rettslig utgangspunkt» anser vi at dette er utslag av en frirettslig lære som har utviklet seg internt i Skatteetatens korridorer – uten støtte i lovens ordlyd, Høyesterettspraksis, symmetrihensyn eller andre relevante rettskilder.»

Det er videre trukket frem av selskapet at skatteetatens begrunnelse, om å nekte fradrag for inngående merverdiavgift fordi anskaffelsene i saken er tilknyttet aksjekjøp som er å anse som en unntatt transaksjon, ikke er riktig. Det er i denne sammenheng trukket paralleller til tilfeller hvor det kjøpes inn tjenester (for eksempel juridiske tjenester/rådgivning) knyttet til forsikring av avgiftspliktige produksjonsanlegg eller etablering av eksterne lån for å finansiere avgiftspliktig produksjon. Etter skatteetatens oppfatning skulle det dermed ikke vært fradragsrett for inngående merverdiavgift på disse tjenestene ettersom både forsikring og lån er unntatte ytelser.

Det skal her påpekes at kjøp av aksjer etter skattekontorets oppfatning ikke er sammenlignbart med innkjøp av tjenester som har en klar tilknytning til driftsmidler som er direkte til bruk i avgiftspliktig produksjon, slik det for eksempel kan være tilfelle ved forsikrings og finansieringstjenester.

Videre vil skattekontoret bemerke at det er et grunnleggende prinsipp i loven om symmetri mellom utgående og inngående merverdiavgift, slik at det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester i en avgiftspliktig virksomhet, og at det ikke kan fradragsføres inngående merverdiavgift på varer og tjenester som ikke er til bruk i den registrerte virksomheten. Samme rettssetning som er nevnt ovenfor er fastholdt i både HR-2017-1851-A (Skårer Syd) avsnitt 31 ved kjøp av aksjer, og i Staten mot Staten II avsnitt 39 hvor det heter:

«Det følgjer som nemnt av meirverdiavgiftslova § 3-11 fyrste ledd at avhending av fast eigedom er unnateke frå meirverdiavgift. Ut frå dei symmetriomsyna som ligg i dagen, er utgangspunktet då at det ikkje kan krevjast frådrag for inngåande meirverdiavgift som følgje av kjøp av tenester som er knytte til slik avhending, jf. Rt-2015-652 Telenor avsnitt 34 og HR-2017-1851-A Skårer Syd avsnitt 31.»

Det samme rettslige utgangspunktet fremgår slik av Coop – dommen:

«Merverdiavgift på anskaffelser som knytter seg til en unntatt aktivitet, som omsetning av aksjer, kan det som følge av symmetrihensynet i utgangspunktet ikke kreves fradrag for, jf. HR-2021-2025-A (Staten mot staten) avsnitt 39. Unntak gjelder dersom anskaffelsen også har en relevant, naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Disse rettslige utgangspunktene er utviklet i rettspraksis og er nærmere beskrevet i blant annet HR-2021-2025-A (Staten mot staten) i avsnitt 40-44:»

Det er anført av A at selv om anskaffelsene gjelder avgiftsunntatt aksjekjøp, har anskaffelsene en tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til As avgiftspliktige virksomhet, og at det dermed foreligger rett til fradrag, enten helt (merverdiavgiftslovens § 8-1) eller delvis (merverdiavgiftslovens § 8-‑2).

Selskapet viser i denne forbindelsen til at anskaffelsene er til bruk i avgiftspliktig virksomhet dersom virksomheten:

a) produserer innsatsfaktorer eller andre varer som inngår direkte i de avgiftspliktige verdikjedene hos Mottaker. I slike tilfeller fremstår aksjekjøpet som et alternativ til å utvide/utvikle eksisterende egenproduksjon.

b) utgjør en forretningskritisk kunde for mottaker, og dermed bidrar aksjekjøpet til å sikre fremtidig kundegrunnlag.

Det vil i både a) og b) tilfellene, etter selskapets oppfatning, foreligge rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene til kjøp av aksjene, dersom aksjekjøpets formål er å utvide eller utvikle eksisterende egenproduksjon eller sikre et fremtidig kundegrunnlag.

Skattekontoret vil innledningsvis bare kort påpeke at anskaffelsene som foreligger i saken ikke er å anse som en fellesanskaffelse etter merverdiavgiftsloven § 8-2. Dette er angitt slik i Coop – dommen:

«Lagmannsretten legger til grunn at merverdiavgiftsloven § 8-2 ikke er selvstendig fradragshjemmel, men at bestemmelsen er en utmålingsregel der det foreligger delt virksomhet. I likhet med tingretten, mener lagmannsretten at det ikke foreligger delt virksomhet i saken her, men en enkeltstående avgiftsunntatt transaksjon i en ellers avgiftspliktig virksomhet.»

Utgangspunktet om at anskaffelser til avgiftsunntatt aktivitet ikke gir rett til fradrag, gjelder også selv om selskapet som kjøper aksjene driver avgiftspliktig virksomhet, slik som i foreliggende sak. I tråd med rettspraksis må det imidlertid vurderes om anskaffelsene likevel kan anses å være relevante og ha tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. I denne vurderingen vil formålet med anskaffelsene stå sentralt.

Det fremgår av HR-2021-2025-A (Staten mot staten II) avsnitt 46 at anskaffelsenes tilknytning til den avgiftsunntatte omsetningen må veies opp mot de konkrete virkningene anskaffelsene har for den avgiftspliktige virksomheten. Etter skattekontorets oppfatning må den samme vurderingen gjøres ved anskaffelser med tilknytning til aksjekjøp.

At anskaffelsen fremstår bedriftsøkonomisk fornuftig eller fører med seg positive økonomiske ringvirkninger for virksomheten, er normalt ikke tilstrekkelig, jf. avsnitt 47 i Elkjøp-dommen. I Coop-dommen oppsummert slik:

«Lagmannsretten legger til grunn at fradrag typisk vil være aktuelt der anskaffelsen er en forutsetning for virksomheten, har direkte interesse for eller er til direkte bruk i denne eller utgjør en innsatsfaktor i avgiftspliktig virksomhet, jf. avsnitt 47 sitert rett ovenfor, samt Rt-2011-1260 (30) og Rt-2008-932 (38).

I likhet med tingretten mener lagmannsretten av vurderingstemaet oppstilt i rettspraksis er hvorvidt de omtvistede kostnadene til en avgiftsfri transaksjon – i vår sak kjøp av rådgivningstjenester mv. ved aksjekjøp – i en ellers avgiftspliktig virksomhet – i vår sak grossistvirksomhet/kjedehandel – er relevant for og har en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Dette ble vurdert blant annet i Rt-2012-432 (Elkjøp), Rt-2015-652 (Telenor), HR-2017-1851-A (Skårer Syd og HR-2021 2025-A.»

Det fremgår klart av faktum at anskaffelsene (i all hovedsak advokat – og rådgivningstjenester) er knyttet til aksjeervervet, altså rådgivning i forbindelse med kjøp eller forsøk på å kjøpe alle aksjene i selskapene omfattet av «Prosjekt2» og «Prosjekt1». Anskaffelsene er dermed, etter skattekontorets oppfatning, som utgangspunkt ikke til bruk i A sin avgiftspliktige virksomhet […].

I forhold til punkt b ovenfor er det angitt av selskapet at aksjekjøpet i «Prosjekt2» i vesentlig grad var motivert av og nødvendig for å opprettholde kundegrunnlaget i selskapets eksisterende avgiftspliktige virksomhet. Det er vist til at D – konsernet på kjøpstidspunktet var As klart største kunde innen […], og det ble ansett som helt avgjørende for Bs eksisterende avgiftspliktige virksomhet å sikre kontroll over selskapet.

Følgende er rapportert om kjøpet av aksjene i D i årsregnskapet for 2017 for A [...]»:

«[...]»

[...]

Fra årsrapport [...] fremgår følgende:

[...]

Det er, som anført av selskapet, ikke avgjørende for vurderingen av fradragsrett at anskaffelsene også har en bedriftsøkonomisk side. Imidlertid er det skattekontorets vurdering at ovennevnte tilsier at kjøpet av aksjene i D har en mer avledet tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, slik at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene til kjøp av aksjene i D. Kjøpet ble innledet etter avtale mellom kjøper og selger av aksjene, og er motivert av behovet for å […], samt å utvide eksisterende avgiftspliktig virksomhet. Det direkte formålet med anskaffelsen av rådgivningstjenestene var altså rådgivning i forbindelse med aksjekjøp, mens formålet med aksjekjøpet var økt markedsandel, omsetning og synergieffektene. Selv om kjøpet av aksjene også har en innvirkning på A sin inntjening og resultater, viser årsrapporten at det for eksempel er stabil og også økt etterspørsel etter blant annet […].

Aksjekjøpet gir mulighet for utvidelse av virksomheten samt å sikre kunde […], men er, etter skattekontorets oppfatning, ingen forutsetning for fortsatt drift av virksomheten i A. Det er dermed skattekontorets vurdering at anskaffelsene ikke er til bruk i A sin avgiftspliktige virksomhet.

I forhold til punkt a) ovenfor er det anført at kjøp av aksjene knyttet til «Prosjekt1», kjøpet av G, hvis det var blitt gjennomført, ville utvide A sin eksisterende avgiftspliktige virksomhet. Kjøp av E og H ville videre sikre tilgang på kritiske råvarer for As avgiftspliktige produksjonsvirksomhet i Norge.

Som redegjort for under selskapets anførsler er det sendt inn dokumentasjon som angir følgende knyttet til «Prosjekt1»:

«[…]»

Integrasjonsarbeidet knyttet til Prosjekt1 – transaksjonen (innlevert foilsett) viser i følge selskapet planene for kjøp og distribusjon av hhv. […], samt A sin intensjon om å […] fra G og distribuere denne videre i eget navn. Oppsummert slik i e-posten:

«Reelt sett var As hovedinteresse i transaksjonen å sikre kontroll over G og E».

I ny e-post fra samme dag er det vedlagt styrenotat samt presentasjon gitt styret knyttet til Prosjekt1 – transaksjonen. Det er selskapets oppfatning at disse dokumentene viser at Prosjekt1 – transaksjonen i betydelige grad ville styrke eksisterende virksomhet, ikke bare konsernets overordnende markedsposisjon, men også As egen produksjon og omsetning.

[…]

Både G og de to mindre selskapene, E og H, ville dermed fortsette sin virksomhet som før et eventuelt kjøp. A trer inn i eksisterende avtaler og fortsette leveranser og salg/kjøp til eksisterende kunder. For eksempel skal E fortsette å […] til A og G, som de gjorde tidligere. E ble forøvrig besluttet nedlagt i begynnelsen av [...], […].

Som for kjøp av aksjene i D er det skattekontorets vurdering at forsøket på kjøp av G med datterselskap har en mer avledet tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten i A. Det er ikke tilstrekkelig for fradragsrett at aksjekjøpet ville løfte As samlede kapasitet på produksjon […] i 2018. Ei heller vil stordriftsfordeler gjennom […] mv. gi en slik nær og naturlig tilknytning til As avgiftspliktige virksomhet, at det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på rådgivnings – og advokatkostnader tilknyttet kjøp av aksjer.

Basert på gjennomgangen ovenfor knyttet til punkt a og b finner ikke skattekontoret det nødvendig å kommentere hvorvidt selskapets kjøp av aksjene i selskapene var operasjonelt eller finansielt motiverte oppkjøp, jf. selskapets anførsel i tilsvar til varsel nederst på side 5.

Selskapet har i tilsvar til varsel bemerket at skattekontoret ikke har nevnt eller vurdert kjøpers funksjon som aksjeeier i sin vurdering av fradragsretten etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Det er selskapets oppfatning at den aksjeeierfunksjonen som er etablert ved aksjekjøpet ikke utgjør en frittstående aktivitet utenfor kjøpers avgiftspliktige virksomhet, men at aksjeeierfunksjonen helt eller delvis ivaretar formål eller målsetninger innenfor den avgiftspliktige virksomheten, og at det dermed foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene til kjøp av aksjene. Det vises i denne forbindelse særlig til at formålet med aksjekjøpene var å styrke og utvide den avgiftspliktige virksomheten samt å sikre tilgang på kritiske råvarer.

Det er skattekontorets oppfatning at det i vurderingen av «til bruk» - vilkåret etter merverdiavgiftsloven § 8-1 er anskaffelsenes tilknytning og formål som i utgangspunktet skal vurderes og inngår i en helhetsvurdering.

I denne saken er det klart at anskaffelsene direkte er knyttet til selve kjøpet av aksjene. Som vist ovenfor under drøftelsen av nærmere angitte formål knyttet til aksjekjøpene, punkt a og b, er det skattekontorets oppfatning at selskapets formål og interesse i aksjekjøpene i all hovedsak ikke er nært nok knyttet til den avgiftspliktige virksomheten til at det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsene til aksjekjøpene. Selv om formålet med aksjekjøpene var å utvide den avgiftspliktige virksomheten, og ellers ville få store positive ringvirkninger for grossistvirksomheten, ble dette ikke ansett tilstrekkelig til å innrømme fradrag, jf. Coop – dommen. Vi vil her og kort bemerke at senere integrasjonsplaner viser at selskapene skulle drives videre og ha samme kunder mv. som de hadde før oppkjøpene.

Etter en konkret vurdering av opplysningene i saken er skattekontoret kommet til anskaffelsene ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og at det dermed ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til kjøp av aksjer.

Det vedtas at fradragsført inngående merverdiavgift tilbakeføres med:

[…]»

Skattekontoret sendte sin uttalelse i saken til sekretariatet for Skatteklagenemnda den 15. april 2024.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev datert 8. oktober 2025.

Skattepliktige sendte en henvendelse den 21. oktober 2025 med anmodning om utsatt tilsvarsfrist til utgangen av november. Dette ble avslått av sekretariatet den 22. oktober 2025. Merknader til innstilling ble mottatt den 30. oktober 2025. Merknadene er hensyntatt nedenfor.

4       Skattepliktiges anførsler

Sekretariatet siterer fra klagen:

«II. Kort om saken – Klargjøring av relevante faktiske forhold

Saken gjelder fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser tilknyttet to konkrete aksjekjøpstransaksjoner, omtalt som Prosjekt2 og Prosjekt1 («Transaksjonene»). For nærmere informasjon om Transaksjonene henvises til Vedtaket samt våre tilsvar i bokettersynsprosessen datert 26. mai 2021 og 5. september 2022, inntatt som vedlegg 1 og 2.

A erkjenner at de aktuelle tjenestene («Transaksjonskostnadene») – i direkte forstand – relaterer seg til gjennomføringen av Transaksjonene. I likhet med skattekontoret legger altså A til grunn at tjenestene ikke er anskaffet til direkte faktisk bruk innenfor Selskapets avgiftspliktige virksomhet.

Etter vårt syn foreligger det imidlertid en naturlig og nær tilknytning mellom Transaksjonene som sådan og As avgiftspliktige virksomhet. Som redegjort for i punkt III (inkludert vedlegg) anser vi at denne tilknytningen gir grunnlag for fradragsrett for Transaksjonskostnadene.

Basert på overnevnte er dermed det relevante faktiske forhold i sakens anledning hvilken tilknytning som foreligger mellom Transaksjonene og Selskapets avgiftspliktige virksomhet.

Når det gjelder Prosjekt2 legger skattekontoret til grunn at «formålet med aksjekjøpet var økt markedsandel, omsetning og synergieffekte[r]» (se side 15 i Vedtaket). Det synes ikke å være noen vesentlig uenighet mellom partene på dette punkt.

I relasjon til Prosjekt1 ble det dokumentert i bokettersynsprosessen at A – allerede med virkning fra gjennomføringstidspunktet for transaksjonen – hadde til hensikt å kjøpe samtlige produkter som målselskapene produserte. Disse produktene skulle utnyttes fullt ut i Selskapets eksisterende avgiftspliktige virksomhet med […]. Transaksjonen ville, foruten å sikre tilgang til kritiske innsatsfaktorer, generere en umiddelbar og direkte økning i Selskapets avgiftspliktige omsetning på […] per år. Skattekontoret bestrider så vidt vi forstår ikke disse faktiske forholdene. For øvrige detaljer henvises til Vedtaket samt våre redegjørelser i vedlegg 1 og 2.

III. Sakens rettslige side

i. Kort om skattekontorets lovforståelse

Så vidt vi forstår legger skattekontoret til grunn at inngående merverdiavgift på anskaffelser tilknyttet aksjekjøpstransaksjoner utelukkende foreligger dersom aksjekjøpet er en forutsetning for at kjøper skal kunne opprettholde eksisterende drift. Følgende uttales i relasjon til Prosjekt2 på side 15 i Vedtaket;

«Aksjekjøpet gir mulighet for utvidelse av virksomheten samt å sikre kunde innen […], men er, etter skattekontorets oppfatning, ingen forutsetning for fortsatt drift av virksomheten i A. Det er dermed skattekontorets vurdering at anskaffelsene ikke er til bruk i A sin avgiftspliktige virksomhet.» (vår understrekning)

Skattekontoret baserer seg på en tilsvarende lovforståelse i relasjon til Prosjekt1.

I begge tilfeller legger skattekontoret – angivelig etter en konkret vurdering – til grunn at det ikke foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom aksjekjøpet og den eksisterende avgiftspliktige virksomheten. Skattekontoret konkluderer følgelig med at A ikke har fradragsrett for Transaksjonskostnadene.

ii. Vår lovforståelse

Selskapets lovforståelse er detaljert beskrevet i vårt tilsvar datert 5. september 2022, inntatt som vedlegg 2. A har også, […] anmodet Finansdepartementet om å avklare fradragsrettens rekkevidde ved kjøp av aksjer, se brev datert [...] (vedlegg 3), samt supplerende brev datert [...] (vedlegg 4). Finansdepartementet har antydet at disse brevene vil bli besvart med en veiledende uttalelse innen utgangen av [...].

For en overordnet gjennomgang av vår lovforståelse henvises til punkt 2 i vedlegg 3, samt supplerende kommentarer i vedlegg 4. For ordens skyld gjentas følgende sentrale tolkningsprinsipper;

• Det foreligger ikke et generelt rettslig utgangspunkt om at fradragsretten for inngående merverdiavgift er avskåret ved kjøp av unntatte ytelser. Avskåret fradragsrett ved kjøp av aksjer kan dermed ikke begrunnes med at transaksjonskostnadene relaterer seg til en unntatt kjøpstransaksjon.
• Fradragsretten for transaksjonskostnader ved kjøp av aksjer må vurderes basert på- og i samsvar med de alminnelige tolkningsprinsippene som gjelder på merverdiavgiftsrettens område. For at det skal foreligge fradragsrett kreves det ikke at hver enkelt tjeneste er til direkte faktisk bruk innenfor kjøperens avgiftspliktige virksomhet. Det må imidlertid kreves at transaksjonen som sådan, altså disposisjonen som transaksjonskostnadene relaterer seg til, har en naturlig og nær tilknytning til denne virksomheten.
• For å avgjøre fradragsrettens rekkevidde vil det være nødvendig å foreta reelle og konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle, hvor sentrale momenter vil være transaksjonens formål og virkning.

Basert på disse tolkningsprinsippene, sammenholdt med redegjørelsen i vedlegg 3, må det etter vårt skjønn legges til grunn, som et absolutt minimum, at det foreligger fradragsrett for transaksjonskostnader i følgende typetilfeller;

a) Kjøp av selskap som leverer kritiske innsatsfaktorer eller andre produkter som inngår direkte i kjøpersubjektets produksjonsvirksomhet eller vareomsetning. Transaksjonen vil her bidra til å sikre stabil og varig tilgang til disse innsatsfaktorene / produktene.

b) Kjøp av selskap som representerer en forretningskritisk kunde av kjøpersubjektet. Transaksjonen vil her bidra til å sikre eller øke kjøpersubjektets omsetning.

Dette innebærer at det foreligger fradragsrett for transaksjonskostnader både i relasjon til Prosjekt2 (punkt b) og Prosjekt1 (punkt a).»

Merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Sekretariatet siterer:

«II. Selskapets kommentarer til Innstillingen

Vi noterer at sekretariatet, i likhet med skattekontoret, erkjenner at Transaksjonene ble gjennomført, eller planlagt gjennomført, for å styrke eller utvikle eksisterende avgiftspliktig virksomhet i A. Det erkjennes således at det er tale om disposisjoner hvis hovedformål var å fremme Selskapets avgiftspliktige virksomhet. I relasjon til Prosjekt1 er det endog vanskelig å se at det foreligger noe annet formål med transaksjonen enn nettopp å styrke eller utvikle denne virksomheten.

Det må således antas at både skattekontoret og sekretariatet erkjenner at det ville foreligget fradragsrett i henhold til den tradisjonelle praktiseringen av regelverket, som redegjort for i punkt 3.1 i FIN-brevet.

Når det likevel anføres at det ikke foreligger fradragsretten må dette skyldes at sekretariatet – i likhet med Skatteetaten – mener at nyere rettspraksis gir grunnlag for en innskrenkende tolkning av merverdiavgiftslovens regler. Som behørig redegjort for i tidligere korrespondanse, anser vi at dette baserer seg på en uriktig og svært lite objektiv tolkning av Høyesteretts vurderinger i SSH-dommen, se FIN-brevet punkt 3.2 og 3.3.

Så vidt vi forstår er logikken bak Skatteetatens nye praksis er at aksjekjøp normalt må anses gjennomført innenfor rammen av en aksjeeierfunksjon som faller utenfor den ordinære avgiftspliktige virksomheten. Vi noterer at dette også synes å være sekretariatets forståelse, se Innstillingen side 33 flg. Sekretariatet påpeker videre følgende;

«Aksjekjøp gir rett til å utøve indirekte innflytelse, ikke eierskap i de underliggende eiendeler eller forpliktelser i aksjeselskapet. Synergieffekter oppstår derfor ikke gjennom aksjekjøpet i seg selv, men ved etterfølgende eierstyring. Dette innebærer at de anførte formål om tilgang på kritiske innsatsfaktorer, økt markedsandel, avgiftspliktig omsetning og andre synergieffekter bare kan realiseres i etterkant, gjennom integrasjon av det kjøpte selskapet med skattepliktige.»

Underforstått erkjenner således sekretariatet at det nettopp er gjennom utøvelse av aksjeeierfunksjonen at A kan realisere de «avgiftspliktige» målsetningene med Transaksjonene. Dette synliggjør den opplagte realiteten, som synes vanskelig å begripe for forvaltningen, at aksjeeierfunksjonen i A utgjør en integrert del av Selskapets avgiftspliktige virksomhet. At en anskaffelse foretas innenfor rammen av denne aksjeeierfunksjonen kan følgelig ikke brukes som begrunnelse for å avskjære fradragsretten på objektivt grunnlag.

Vi utfordrer sekretariatet til å tydeliggjøre i sin endelige innstilling hvilke konkrete avgiftsunntatte aktiviteter de opplever at aksjeeierfunksjonen i A består i, samt hvilke konkrete forhold som tilsier at kostnadene i herværende sak må anses å knytte seg til disse aktivitetene.

I fravær av en slik begrunnelse står vi igjen med en situasjon hvor A har foretatt en disposisjon innenfor rammen av eksisterende avgiftspliktig virksomhet for å oppnå en konkret, vesentlig og målbar effekt for denne virksomheten – effektuert gjennom utøvelse av aksjeeierfunksjonen. Det faktum at disposisjonen består i kjøp av en unntatt ytelse kan i et slikt tilfelle ikke begrunne at fradragsretten avskjæres.»

5       Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert de formelle sidene av klagen slik i uttalelsen:

«Formkrav

Klagen er sendt inn innen klagefristen.»

Skattekontoret har vurdert innholdet av klagen slik i uttalelsen:

«Klagers rettslige anførsler

Det er ikke fremmet nye anførsler i klagen. Anførslene i saken anses tilstrekkelig behandlet i vedtaket. Vedtaket opprettholdes.

Selskapet har imidlertid i klagen kommentert at skattekontoret i vedtaket tilsynelatende legger til grunn at det kun vil være rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til kjøp av aksjer dersom aksjekjøpet er en forutsetning for at kjøper skal kunne opprettholde eksisterende drift, og viser i denne forbindelse til tredje siste avsnitt på side 15 i vedtaket.

Skattekontoret vil helt kort knytte noen kommentarer til dette.

For skattekontorets vurdering av fradragsrett vil vi vise til vedtaket i sin helhet, herunder særskilt fra vedtakets punkt 4.2.2.1.

Det fremgår klart av faktum at anskaffelsene i saken (i all hovedsak advokat – og rådgivningstjenester) direkte gjelder kjøp av aksjer («Prosjekt2»), eller forsøk på kjøp av aksjer («Prosjekt1»).

Det er skattekontorets oppfatning at anskaffelser som direkte gjelder kjøp av aksjer som utgangspunkt ikke gir rett til fradrag for påløpt inngående merverdiavgift på disse. Vi viser her til vår vurdering i vedtakets punkt 4.

Selskapet har likevel anført at det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på ovennevnte anskaffelser med den begrunnelse at selskapene som ble kjøpt i seg selv enten:

a) leverer kritiske innsatsfaktorer eller andre produkter som direkte inngår i kjøpers produksjonsvirksomhet eller vareomsetning («Prosjekt1»), eller

b) representerer en forretningskritisk kunde av kjøper, hvor kjøpet bidrar til å sikre eller øke kjøpers omsetning («Prosjekt2»).

Som skattekontoret har vist til i vedtaket så vil vurderingstemaet, slik det er oppstilt i rettspraksis, være hvorvidt advokat – og rådgivningstjenestene tilknyttet aksjekjøpet, er relevant for og har en nær og naturlig tilknytning til selskapets ellers avgiftspliktige virksomhet […]. Vi viser her til HR-2021-2025-A og Coop – dommen, som vist til i vedtaket nederst på side 12 og 13.

I vedtaket har skattekontoret kommet til at anskaffelsene ikke har en slik relevant og nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten som selskapet driver, slik at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift for disse. Det vises her blant annet til skattekontorets gjennomgang i vedtaket side 13 – 18 knyttet til selskapets anførsler under punkt a og b nevnt ovenfor.

Skattekontorets bemerkning om at aksjekjøpet ikke er en «forutsetning for fortsatt drift av virksomheten», må dermed ses i lys av øvrige avsnitt i vedtaket og ikke alene som et krav for at det skal foreligge fradragsrett.

Faktum/saksforholdet

Det er ikke kommet til nye forhold i klagerunden. Faktum er vurdert og behandlet i vedtaket, og det er etter skattekontorets oppfatning ikke grunnlag for omgjøring av vedtaket.

Relevante kilder

Ingen nye relevante kilder.

For ordens skyld nevnes at det i klageomgangen er sendt inn kopi av supplerende kommentarer knyttet til anmodning om veiledende uttalelse av Finansdepartementet, sendt inn av selskapet sammen med andre aktører. Denne følger som vedlegg 4 til klagen. I tillegg vil vi nevne at dokumenter som er bedt om under kontrollen knyttet til «Prosjekt2», heller ikke er levert inn sammen med klagen.»

6       Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Ved vurderingen kan sekretariatet i det vesentlige tiltre skattekontorets drøftelser slik disse fremkommer over.

Sekretariatet vil i det følgende peke på de forhold som i hovedsak har vært avgjørende for vår konklusjon.

Innledende bemerkning – gjeldende rett

Sekretariatet vil bemerke at det foreligger bred retts- og nemndspraksis for at inngående merverdiavgift pådratt i forbindelse med anskaffelse av transaksjons-/rådgivningstjenester tilknyttet kjøp og salg av aksjer ikke er fradragsberettiget. Sekretariatet kan ikke se at det foreligger forhold i denne saken som gjør at foreliggende sak skal behandles annerledes.

Rettslig utgangspunkt og konkret vurdering – fradragsrett for inngående merverdiavgift

Spørsmålet i det følgende er om skattepliktige, A, har fradragsrett for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader som er pådratt i forbindelse med kjøp av aksjer («Prosjekt2») og til ikke-gjennomført aksjekjøp («Prosjekt1»).

Lovens utgangspunkt er at all omsetning av varer og tjenester er merverdiavgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd. Fra dette utgangspunktet er det gjort en rekke unntak.

Retten til fradrag for inngående merverdiavgift reguleres av merverdiavgiftsloven § 8‑1 som lyder slik:

«Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.»

Lovens formulering «til bruk i» gir anvisning på et tilknytningskrav som er behandlet i flere høyesterettsdommer. Det er ikke et vilkår for fradrag at en avgiftspliktig vare eller tjeneste er ervervet til direkte faktisk bruk i den avgiftspliktige virksomheten, men at «anskaffelsen eller oppofrelsen [er] relevant for virksomheten og [har] en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til denne», jf. Rt-2012-432 (Elkjøp) avsnitt 43 med referanser til Rt-1985-93 (Sira Kvina) og Rt-2001-1497 (Norwegian Contractors). Disse tilknytningskriteriene er gjentatt i Rt-2015-652 (Telenor) avsnitt 41 og 42, HR-2017-1851-A (Skårer Syd) avsnitt 38 og senest i HR-2021-2025-A (staten mot staten) avsnitt 36.

Tilknytningsvurderingen skal foretas i forhold til den avgiftspliktige virksomheten som utøves av skattepliktige.

Av merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e følger at omsetning av «finansielle instrumenter og lignende» er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Det følger av HR-2017-1851-A (Skårer Syd) avsnitt 28 at dette unntaket omfatter både kjøp og salg av aksjer, og også omsetning av alle aksjene i et selskap, jf. Rt-2015- 652 (Telenor) avsnitt 34.

Ut fra de symmetrihensyn som ligger til grunn for loven, er utgangspunktet da at det ikke kan kreves fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av tjenester som er knyttet til kjøp og salg av aksjer, jf. Telenor-dommens avsnitt 34, Skårer Syd-dommens avsnitt 31 og staten mot staten-dommen avsnitt 39.

Som det fremgår av nevnte Høyesterettsdommer (Telenor, Skårer Syd og staten mot staten) er dette utgangspunktet om manglende fradragsrett likevel ikke unntaksfritt. Dersom vare- eller tjenestekjøp knyttet til kjøp og salg av aksjer er til bruk i den registrerte virksomheten og oppfyller lovens tilknytningskriterier, kan det etter omstendighetene foreligge fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Dette følger også av Elkjøp dommen avsnitt 45, og er videre forutsatt både i Skårer Syd- og i Telenordommen hvor det fra sistnevnte uttales følgende i avsnitt 47:

«Disse anskaffelsene hadde som utgangspunkt til formål å ivareta Telenors ikke-avgiftspliktige virksomhet som aksjeeier i VimpelCom og Kyivstar. Spørsmålet er om anskaffelsene likevel kan anses å være relevante og ha tilstrekkelig naturlig å nær tilknytning til Telenors avgiftspliktige virksomhet (...)»

Vilkårene for når en avgiftspliktig virksomhet kan anses berettiget til fradragsrett for inngående avgift for kostnader til avgiftsunntatt omsetning er nærmere presisert av Høyesterett i staten mot staten dommen avsnitt 46 og 47. Det følger her at:

«Om den aktuelle kostnaden har tilstrekkeleg tilknyting for å gje frådrag, må vurderast heilskapleg og konkret. Føremålet med vare- eller tenestekjøpet vil vera eit sentralt moment. Vidare må dei konkrete verknadene kjøpet har for den avgiftspliktige verksemda, vurderast opp mot kor sterkt det er knytt til den avgiftsfritekne omsetnaden. Avveginga må ikkje tapa av syne føremålet med frådragsretten. På den eine sida bør ein unngå avgiftskumulasjon. På hi sida bør frådragsretten ikkje vera så vid at aktivitet som ikkje er meirverdiavgiftspliktig, blir subsidiert.

Positive økonomiske ringverknader for den avgiftspliktige verksemda av transaksjonar som ikkje er nært knytte til sjølve verksemda og fyrst og fremst er bedriftsøkonomisk motiverte, vil normalt ikkje vera tilstrekkeleg for å rekne kostnader knytte til slike transaksjonar for å vera til bruk i den avgiftspliktige verksemda. Har den avgiftspliktige verksemda derimot ei meir direkte interesse i transaksjonen, kan dette tilseia at tilknytinga er tilstrekkeleg til at kostnaden må reknast til bruk også i den avgiftspliktige verksemda. Dette vil mellom anna kunne vera tilfelle der transaksjonen og kostnaden er ein føresetnad for den avgiftspliktige verksemda, slik tilfellet var i Rt-2012-432 Elkjøp.»

Sekretariatet vil for øvrig vise til Borgarting lagmannsretts dom av 22. mars 2023 - LB-2022-152995 – Coop Norge. Dommen omhandler Coop Norge sin fradragsrett for transaksjonskostnader pådratt i forbindelse med oppkjøp av samtlige aksjer i ICA Norge AS. I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at de omtvistede transaksjonskostnadene ved aksjekjøpet ikke hadde tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Coop Norge sin avgiftspliktige virksomhet. Anken ble nektet fremmet for Høyesterett, jf. HR-2023-1546-U.

Se også en forholdsvis ny dom på området – Oslo tingretts dom av 31. mars 2025 – TOSL-2024-163164 (Algeco Nordics AS) som også gjelder spørsmålet om rett til fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet kjøp av aksjer. Tingretten kom til at transaksjonskostnadene ved aksjekjøpet ikke hadde tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Algeco Nordic AS sin avgiftspliktige virksomhet.

Med bakgrunn i ovennevnte har sekretariatet gjort en konkret vurdering av fradragsretten i denne saken.

Konkret vurdering

Skattepliktige har i denne saken fradragsført inngående merverdiavgift med samlet kr 8 876 444 på anskaffelser av transaksjonstjenester tilknyttet kjøp av aksjer og ikke-gjennomførte kjøp av aksjer.

Sekretariatet vil foreta en felles behandling av transaksjonskostnadene i denne saken – både der hvor kjøp av aksjer er gjennomført og der hvor kjøpet ikke ble gjennomført. Selv om det, etter sekretariatets vurdering, er en viss faktisk forskjell i en slik situasjon, anser sekretariatet at tilknytningsvurderingen som må foretas er lik i begge tilfeller.

Skattepliktige anfører at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift. Skattepliktige anfører at selv om anskaffelsene er knyttet til en avgiftsunntatt transaksjon foreligger det likevel rett til fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til kjøp av aksjene for begge prosjektene, da anskaffelsene er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Det vises til at formålet med aksjekjøpet står sentralt og at formålet med aksjekjøpene i denne saken var både å sikre tilgang til kritiske råvarer, utvide eksisterende avgiftspliktig virksomhet og opprettholde fremtidig kundegrunnlag for selskapet.

Etter sekretariatets vurdering kan anførslene ikke føre frem.

Sekretariatet kan ikke se at transaksjonskostnadene i denne saken har en tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Etter sekretariatets vurdering er transaksjonskostnadene i denne saken direkte knyttet til kjøp av aksjer (aksjeeieraktivitet), og det er heller ikke bestridt at kostnadene direkte gjaldt kjøp av aksjer. Transaksjonskostnadene har dermed direkte tilknytning til kjøp av aksjer, som er unntatt fra merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e. I denne saken har skattepliktige også eierskap til aksjer i flere underliggende selskaper. Slik aksjeeie utgjør ikke-avgiftspliktig virksomhet, jf. Rt-2015 652 (Telenor) avsnitt 47.

Den direkte faktiske bruken av anskaffelsene knytter seg således til selve aksjekjøpet (og forsøket på aksjekjøp) og aksjene som kjøpsobjekt, og det må videre kunne legges til grunn at kjøp av aksjer var det direkte formålet med anskaffelsen av transaksjonskostnadene. Anskaffelsene hadde som formål - og bidro til - å danne et beslutningsgrunnlag for skattepliktige, som underbygget hvorvidt aksjenes forutsatte innhold/egenskaper og verdi var i henhold til selgers opplysninger, herunder skattepliktiges forutsetninger for fremforhandlet pris og vilkår for øvrig. Skattepliktiges anskaffelseskostnader knyttet til ervervet av aksjene var derfor nødvendige for skattepliktiges etablering av fullt eierskap til målselskapet, men transaksjonskostnadene er, slik sekretariatet ser det, ikke relevante for den avgiftspliktige virksomheten som skattepliktige driver, og har etter sekretariatets vurdering rent faktisk ikke kommet den avgiftspliktige virksomheten til gode.

Transaksjonskostnadene og aksjekjøpet (og de ikke-gjennomførte kjøp) hadde slik sekretariatet ser det, i seg selv derfor ingen effekt på skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet.

Sekretariatet legger videre til grunn – og betviler ikke – at kjøpet av aksjene også var begrunnet i og motivert ut fra å sikre kontroll over selskap som selv kontrollerer kritiske innsatsfaktorer som også skattepliktige er avhengig av i sin produksjonsvirksomhet. Men dette i seg selv har heller ingen innvirkning på skattepliktiges egen avgiftspliktige virksomhet. Aksjekjøp gir rett til å utøve indirekte innflytelse, ikke eierskap i de underliggende eiendeler eller forpliktelser i aksjeselskapet. Synergieffekter oppstår derfor ikke gjennom aksjekjøpet i seg selv, men ved etterfølgende eierstyring. Dette innebærer at de anførte formål om tilgang på kritiske innsatsfaktorer, økt markedsandel, avgiftspliktig omsetning og andre synergieffekter bare kan realiseres i etterkant, gjennom integrasjon av det kjøpte selskapet med skattepliktige.

Om slike synergi- og skalafordeler uttaler Høyesterett følgende i Telenor-dommens avsnitt 46-50:

«Jeg går så over til å drøfte spørsmålet om fradragsrett for inngående avgift på tjenester anskaffet i anledning konflikter som vedrørte VimpelCom og Kyivstar.

Disse anskaffelsene hadde som utgangspunkt til formål å ivareta Telenors ikke-avgiftspliktige virksomhet som aksjeeier i VimpelCom og Kyivstar. Spørsmålet er om anskaffelsene likevel kan anses å være relevante og ha tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Telenors avgiftspliktige virksomhet

(...).

Telenor har gjort gjeldende at investeringene er en del av Telenors samlede industrielle virksomhet, og at de kommer den norske avgiftspliktige virksomhet til gode blant annet gjennom felles innkjøp og andre ulike synergieffekter og skalafordeler.

Om dette har lagmannsretten uttalt blant annet:

«Lagmannsretten kan ikke se at dette er annerledes for Telenor enn for andre som gjør investeringer med sikte på samarbeid, utveksling av kompetanse mv. Investeringen gir synergieffekter som kan ha mye for seg i et bedriftsøkonomisk perspektiv. .. Etter lagmannsrettens vurdering har de aktuelle anskaffelsene for å sikre eierinteressen ikke tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.»

Jeg er enig i dette.»

Etter sekretariatets oppfatning gjør tilsvarende seg gjeldende i denne saken. De indirekte virkningene for skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet anses dermed ikke tilstrekkelig for å gi fradrag for anskaffelser med direkte tilknytning til ikke-avgiftspliktig virksomhet.

I lys av det som er drøftet over vedrørende anskaffelsenes tilknytning til ikke-avgiftspliktig aksjeeieraktivitet er det i denne saken derfor heller ikke grunnlag for å si at aksjekjøpene utelukkende var et middel for å oppnå en målsetning innenfor skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet. Grunnlag for fradragsrett i tråd med unntaksnormen i Rt. 2012 s. 432 (Elkjøp) foreligger dermed heller ikke.

Sekretariatet vil uansett bemerke at det ikke kan oppstilles noe generelt krav om at anskaffelsen må ha en selvstendig egenverdi for den avgiftspliktige virksomheten for at fradrag skal kunne nektes. Fradragsretten er i loven positivt avgrenset og vurderingen av kriteriet «egenverdi» i Elkjøp-dommen er ikke fulgt opp i senere dommer fra Høyesterett. Dersom de omtvistede rådgivningstjenestene har tilstrekkelig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten i skattepliktige v/fellesregistreringen vil det foreligge fradragsrett, og i motsatt tilfelle ikke,
jf. LB-2022-152995 – Coop Norge.

Sekretariatet legger med dette til grunn at vilkårene for fradragsrett ikke er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Det vises til skattekontorets vurdering ovenfor.

Skattepliktige har i sine merknader også vist til merverdiavgiftsloven § 8-2 om fellesanskaffelser og anført at det foreligger fradragsrett etter bestemmelsen.

Til dette vil sekretariatet kort bemerke at merverdiavgiftsloven § 8-2 ikke er en selvstendig fradragsregel. Sekretariatet har kommet til at det ikke foreligger rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Da er det følgelig ikke behov for å vurdere rett til fradrag etter § 8-2, jf. LB-2022-152995 – Coop Norge.

Sekretariatet vil endelig kort bemerke, jf. den innledende bemerkning, at det nå foreligger bred retts- og nemndspraksis for at inngående merverdiavgift pådratt i forbindelse med anskaffelse av transaksjons-/rådgivningstjenester tilknyttet kjøp av aksjer ikke er fradragsberettiget. Det er også gjennomgående tale om samme type anførsler som går igjen i disse sakene uten at disse har ført frem. Det være seg anførsler om at transaksjonskostnadene knytter seg til oppkjøp av konkurrerende virksomheter, komplimenterende virksomheter, oppkjøp hvor selskapene fortsetter integrert og konsolidert etterpå, gjennom fusjon, fellesregistrering eller lignende, og der målsetningen er vekst i den avgiftspliktige virksomheten.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger forhold i denne saken som gjør at fradragsretten skal vurderes annerledes.

Foruten ovennevnte rettspraksis vil sekretariatet vise til praksis fra Skatteklagenemnda i stor avdeling, blant annet NS 65/2020, NS 27/2020, NS 138/2019 og NS 137/2019. Alle disse sakene gjaldt anskaffelse av transaksjonskostnader ved kjøp av aksjer og hvor målselskapet etter oppkjøpet ble fusjonert eller innlemmet i en fellesregistrering. Skatteklagenemnda kom i alle sakene til at det ikke forelå fradrag for inngående merverdiavgift. Samme standpunkt er opprettholdt i en rekke saker behandlet av Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling.

Sekretariatet vil også vise til Skatteklagenemnda i stor avdeling, SKNS1-2022-2, hvor spørsmålet var om det forelå fradragsrett for transaksjonskostnader ved salg av et utenlandsk aksjeselskap. Salget var en forutsetning for at europeiske konkurransemyndigheter skulle akseptere etableringen av et fellesforetak. Skatteklagenemnda kom også her til at det ikke forelå fradragsrett for de aktuelle kostnadene. Tilsvarende i Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling, SKNA13 48/2024, hvor det også var tale om pålegg om salg av virksomhet som en nødvendig forutsetning for erverv og utvidelse av egen avgiftspliktig virksomhet. I begge sakene ble det lagt til grunn at pålegget fra konkurransemyndighetene var tilordnet skattepliktige som eier, og at pålegget omhandlet forutsetninger for eieraktiviteten i skattepliktige.

Oppsummert

Sekretariatet har etter en konkret vurdering kommet til samme konklusjon som skattekontoret om at ovennevnte anskaffelser ikke er til bruk i skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet, og at det således er riktig av skattekontoret å tilbakeføre inngående merverdiavgift med et samlet beløp på kr 8 876 444.

Sekretariatet legger med dette til grunn at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadene pådratt i forbindelse med – og til bruk ved – kjøp av aksjer (både gjennomførte kjøp og til ikke-gjennomførte kjøp), jf. merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 3-6 første ledd bokstav e. Sekretariatet mener at kostnadene i denne saken ikke er relevant for og heller ikke har en nær og naturlig tilknytning til skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet.

Vedrørende merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige verken rettslig eller materielt har kommet med nye anførsler som ikke allerede er hensyntatt i drøftelsen ovenfor, og/eller har kommet med anførsler som vil medføre en annen vurdering eller konklusjon enn den som fremgår ovenfor.

Sekretariatet vil likevel bemerke følgende.

Skattepliktige tar til orde for at sekretariatet erkjenner at hovedformålet med disposisjonene var å fremme skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet, og at det antas at sekretariatet erkjenner at det ville foreligge fradragsrett i henhold til den tradisjonelle praktiseringen av regelverket. Det vises til brevet sendt FIN, punkt 3.1.

Sekretariatet er ikke enig i denne fremstillingen.

I drøftelsen ovenfor har sekretariatet lagt til grunn at det direkte formålet med anskaffelsen av transaksjonskostnadene nettopp var å kjøpe aksjer. Sekretariatet har videre lagt til grunn at kjøpet av aksjene også var begrunnet i og motivert ut fra å sikre kontroll over selskap som igjen kontrollerer kritiske innsatsfaktorer som skattepliktige er avhengig av i sin produksjonsvirksomhet. Hovedformålet – ref. det direkte formålet - med anskaffelsene er imidlertid etter sekretariatets vurdering kjøpet av aksjene.

Sekretariatet har videre kun tatt stilling til spørsmålet om det foreligger fradragsrett i denne konkrete saken. Sekretariatet har ikke tatt stilling til, eller erkjent noe hva gjelder de synspunkter eller fremstillinger av regelverk skattepliktige har gjort i sitt brev sendt FIN.

Skattepliktige er videre uenig i tilknytningsvurderingen som er gjort i denne saken og mener det foreligger fradragsrett. Skattepliktige tar også til orde for å utfordre sekretariatet til å tydeliggjøre hvilke konkrete avgiftsunntatte aktiviteter vi mener at aksjeeierfunksjonen i A består i, samt hvilke konkrete forhold som tilsier at kostnadene i foreliggende sak må anses å knytte seg til disse aktiviteter.

Sekretariatet mener at spørsmålet om fradragsrett og den konkrete tilknytningsvurderingen er utførlig vurdert i drøftelsen ovenfor. Her fremgår at sekretariatet mener kostnadene knytter seg til aksjeeieraktivitet som uten tvil er en ikke-avgiftspliktig aktivitet, og at det i foreliggende sak ikke foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom transaksjonskostnadene og den avgiftspliktige virksomheten. Sekretariatet har videre lagt til grunn at anskaffelsene (transaksjonskostnadene) rent faktisk ikke har kommet den avgiftspliktige virksomheten til gode. Og det er i denne forbindelse den skattepliktige som må dokumentere at fradragsretten er i behold og at anskaffelsene faktisk er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten som drives.

Sekretariatet holder med dette fast på vurderingen og konklusjonen om at kostnadene i denne saken ikke er relevant for og heller ikke har en nær og naturlig tilknytning til skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet. Det foreligger derfor ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kostnadene pådratt i forbindelse med – og til bruk ved – kjøp av aksjer (både gjennomførte kjøp og til ikke-gjennomførte kjøp), jf. merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 3-6 første ledd bokstav e.

7       Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

SKNA5 64/2025

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 05 - 18.11.2025:

Behandling

Medlemmene Gjølstad, Hjertholm og Lunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Vedtak

Klagen tas ikke til følge.