Spørsmål om fradragsrett for transaksjonskostnader ved kjøp av aksjer med etterfølgende myndighetspålagt fusjon

Lovhenvisninger:

merverdiavgiftsloven §§ 3‑6 første ledd, 8-1, skatteforvaltningsloven §§ 12-1

 

 

3    Saksforholdet

Skattekontoret har i vedtak datert 3. juli 2024 opplyst og vurdert saken slik:

«Saken gjelder

Fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til kjøp av aksjer.

Skattekontorets vurdering av spørsmålet om å ta fastsettelsen opp til endring

Skattekontoret kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig, jf. sktfvl. § 12-1 (1). Før fastsetting tas opp til endring skal skattekontoret etter sktfvl. § 12-1 (2) vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Med momentet "den skattepliktiges forhold" siktes det særlig til om den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt overfor skattemyndighetene eller ikke. Skattepliktige har levert en redegjørelse for fradragsført inngående merverdiavgift for kostnader pådratt i forbindelse med kjøp av aksjer. Skattepliktige har imidlertid gjort fradrag for kostnader som knytter seg til avgiftsunntatt aktivitet og som ikke er fradragsberettiget. Skattekontoret legger derfor til grunn at "den skattepliktiges forhold" isolert sett trekker i retning av at fastsettingen bør tas opp til endring.

Med "spørsmålets betydning" siktes det normalt til størrelsen på endringene som kan være aktuelle. I foreliggende sak anses det aktuelle beløpet, til sammen kr 992 349, for å være betydelig. "Spørsmålets betydning" trekker isolert sett i retning av at skattefastsettingen tas opp til endring.

Med "sakens opplysning" siktes det til hvor godt opplyst faktum i saken er. I foreliggende sak er faktum opplyst ved at skattepliktige har sendt en redegjørelse til de innleverte mva-meldingene for 5. og 6. termin 2021, og 1. og 2. termin 2022, med forklaring på de fradragsførte kostnadene knyttet til kjøp av aksjer og til etterfølgende integrasjon. Skattekontoret anser faktum for å være tilstrekkelig klarlagt til å danne et forsvarlig grunnlag for å fatte et vedtak om fastsetting. "Sakens opplysning" trekker isolert sett i retning av at skattefastsettingen tas opp til endring.

Med “den tid som er gått” siktes det til tidsperioden fra innlevering av de aktuelle mva-meldingene som er gjenstand for kontroll, fram til det fattes vedtak om fastsetting. Redegjørelse for fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader pådratt i forbindelse med kjøp av aksjer er sendt inn 07.03.2023, over ett år etter innlevering av mva-meldingene for 5. og 6. termin 2021. Skattekontoret varslet om en kontroll av de aktuelle mva meldingene 02.05.2023. Skattekontoret har dessverre brukt lang tid på sin saksbehandling, men dette er ikke til hinder for at saken tas opp til endring.

Skattekontoret har etter en helhetsvurdering, der det er lagt særlig vekt på den skattepliktiges forhold, funnet at fastsettingen skal tas opp til endring.

Begrunnelse for vedtak om fastsetting av merverdiavgift

Saksforholdet

A (heretter selskapet) er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2017, og formålet er oppgitt å være "[…], herunder investeringer i andre selskaper".

Mva-meldingen for 5. termin 2021 er innkommet 03.12.2021 og viser kr 2 041 383 til gode.

Mva-meldingen for 6. termin 2021 er innkommet 30.01.2022 og viser kr 1 962 451 til gode.

Mva-meldingen for 1. termin 2022 er innkommet 11.03.2022 og viser kr 2 187 340 til gode.

Mva-meldingen for 2. termin 2022 er innkommet 13.05.2022 og viser kr 2 657 864 til gode.

Selskapet har ved advokat B i C (heretter selskapets advokat) den 07.03.2023 sendt inn en redegjørelse med utfyllende opplysninger for fradragsført inngående merverdiavgift i disse fire tidligere leverte mva-meldingene.

Det er i redegjørelsen opplyst at selskapet 08.03.2022 inngikk avtale med D om kjøp av samtlige aksjer i selskapet E (heretter E), slik at E ble et heleid datterselskap av selskapet. I forbindelse med oppkjøpet har selskapet anskaffet avgiftspliktige tjenester vedrørende juridisk og finansiell bistand. Anskaffelsene relaterer seg i hovedsak til transaksjonsbistand, men deler av kostnadene vil også gjelde integrasjonbistand. Samlet for de fire terminene er det fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til disse anskaffelsene med kr 1 028 744.

E eide [...] i diverse […], og overdragelsen av aksjene krevde samtykke fra [departementet], iht […]loven § […]. […]. Selskapet ble på denne bakgrunn fusjonert med E [...].

I søknaden om samtykke som ble sendt [departementet] i brev av [...] (vedlegg 1 til innsendt redegjørelse) ble det i punkt 1.2.2, på bakgrunn av ovenstående, beskrevet at selskapene etter closing skulle slås sammen til én juridisk enhet. […].

Fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til oppkjøp av aksjer og integrasjon fordeler seg slik:

[...]

Skattekontoret varslet i brev av 02.05.2023 om at vi ville kontrollere mva-meldingene for 5. og 6. termin 2021, og 1. og 2. termin 2022. Det ble i samme brev etterspurt en fordeling av kostnader til integrasjon- og transaksjonsbistand, da det i redegjørelsen er opplyst at det ikke er skilt mellom disse to typer kostnader.

Den 24.05.2023 har det kommet forklaring fra selskapets advokat med fordeling av kostnader. Det presiseres i brevet at de fastholder at selskapet har fradragsrett for samtlige tjenester i forbindelse med oppkjøpet. Og at selskapets oppkjøp av E må anses som foretatt i ledd av selskapets avgiftspliktige virksomhet, da [departementet] ikke godtar at flere selskaper i samme konsern eier [...] i […].

Det er videre opplyst fra advokaten at det kun er én faktura som gjelder integrasjonbistand. Dette gjelder faktura fra [Advokatfirma F], datert 20.04.2022, pålydende kr 621 248,33, herav beregnet merverdiavgift med kr 124 249,67. Integrasjonbistand er spesifisert på fakturaen under «[beskrivelse]» og kostnadene utgjør kr 145 582, hvorav beregnet merverdiavgift utgjør kr 36 395. Fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til denne fakturaen er ført i mva-meldingen for 2. termin 2022.

Det er til sammen på mva-meldingene for 5. og 6. termin 2021, og 1. og 2. termin 2022 fradragsført inngående merverdiavgift med kr 1 028 745 knyttet til kjøp av aksjer og etterfølgende integrasjon.

Fradrag for inngående merverdiavgift som knytter seg til kjøpet av samtlige aksjer i E er til sammen kr 992 350, og beløpet fordeler seg på 5. og 6. termin 2021, og 1. og 2. termin 2022. Fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til kostnader pådratt til integrasjon er kr 36 395 og beløpet er ført på 2. termin 2022.

I henhold til merverdiavgiftsloven (mval.) § 3-6 er omsetning av aksjer unntatt avgiftsplikt. Som en følge av dette er inngående merverdiavgift på kostnader i tilknytning til dette ikke fradragsberettiget. Det følger av rettspraksis at dette gjelder kostnader til både kjøp og salg av aksjer.

På bakgrunn av dette varslet skattekontoret i brev av 11.03.2024 om at vi vurderte å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med kr 51 215 for 5. termin 2021 og kr 94 441 for 6. termin 2021. Det ble i egne brev varslet om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på samme grunnlag for 1. og 2. termin 2022.

Bakgrunnen for dette var at skattekontoret anså kostnader knyttet til bistand i forbindelse med oppkjøp av aksjer iE å ha nærmest tilknytning til avgiftsunntatt aktivitet, selv om oppkjøpet kommer den avgiftspliktige virksomheten til gode. Det faktum at det forut for oppkjøpet var bestemt at selskapet ville bli slått sammen med E ved etterfølgende fusjon, endret ikke vurderingen av at de aktuelle anskaffelsene gjelder kjøp av aksjer.

Kostnader pådratt til etterfølgende integrasjon av selskapene er fradragsberettiget. Inngående merverdiavgift på disse kostnadene utgjør kr 36 395 og er ført i mva-meldingen for 2. termin 2022.

Det vises til skattekontorets varsel i sin helhet.

Det er 17.04.2024 kommet tilsvar til skattekontorets varsel. Tilsvaret er sendt inn av selskapets advokat, B i C.

Skattepliktiges anførsler

Det er i tilsvaret anført at anskaffelser knyttet til kjøp av aksjene iE anses relevante for og har en naturlig og nær tilknytning til selskapets registrert virksomhet. Merverdiavgiftslovens krav om tilknytning er oppfylt på bakgrunn av at formålet med anskaffelsen av aksjene i følgelig var en utvidelse av selskapets avgiftsregistrerte virksomhet.

Det er videre anført at avgjørende for selskapets fradragsrett er om de aktuelle anskaffelsene hadde en nærmere tilknytning til etterfølgende avgiftsunntatt aksjeeieraktivitet, enn til selskapets avgiftsregistrerte virksomhet med [bransje]. Det er vist til at skattekontoret i sitt varsel har lagt til grunn at "… kostnader knyttet til bistand i forbindelse med oppkjøp av aksjer iE har nærmest tilknytning til avgiftsunntatt aktivitet ...". Det er til dette anført at når Høyesterett i HR-2017-1851- A (Skårer Syd Holding) gir uttrykk for at kjøp av aksjer er unntatt merverdiavgift, så kan ikke det forstås slik at det er den avgiftsunntatte aksjetransaksjonen som i seg selv avskjærer fradragsretten. Derimot må det forstås slik at et aksjekjøp vil kunne etablere en aksjeeieraktivitet som vil kunne utgjøre en ikke avgiftspliktig virksomhet.

Når det gjelder avgiftsunntatt aksjeeieraktivitet er det vist til at selskapets eierskap til aksjene iE kun var midlertidig, da det umiddelbart etter oppkjøpet ble igangsatt en fusjonsprosess og E ble innfusjonert i selskapet. Det er vist til at Sentralskattekontoret for Storbedrifter i "Merverdiavgift, Praksis og erfaringer" (2017) s. 473 sier "Rettspraksis til nå indikerer at vurderingen knyttet til fradragsføring av transaksjonskostnader i kjøpstilfellene er streng. Det er lite veiledning i forvaltningspraksis når det gjelder hvilke typetilfeller som oppfyller tilknytningsvilkåret. Et eksempel som muligens kan kvalifisere til fradrag, er tilfeller der formålet med kjøpet er at oppkjøpskandidaten skal innfusjoneres i kjøperselskapet". (Understreket av selskapets advokat)

Det er vist til avgjørelse i Skatteklagenemnda, NS 27/2020, hvor det ble nektet fradrag for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader i forbindelse med oppkjøp av aksjer og etterfølgende fusjon. Det anføres at kjøperselskapet i klagesaken frivillig gjennomførte en fusjon og at de stod fritt til å velge om de ville bli stående som aksjeeier eller fusjonere. Selskapet i foreliggende kontrollsak måtte fusjonere med det oppkjøpte selskapet, på bakgrunn av at [departementet] ikke godtar at flere selskaper i samme konsern eier […]. Hensyntatt denne praksisen fra [departementet] var det midlertidige aksjeeiet aldri noe formål for selskapet, men inngikk kun som et middel for å oppnå målsetningen om å utvide selskapets avgiftspliktige virksomhet, og uten egenverdi for selskapet.

Det anføres at det fremstår som kunstig og uten rot i sakens realiteter når skattekontoret i sitt varsel legger til grunn at transaksjonstjenestene har nærmest tilknytning til avgiftsunntatt aktivitet, da transaksjonstjenester med formål å oppnå målsettinger innenfor den avgiftspliktige virksomheten også må anses å ha nærmest tilknytning til fradragsberettigede formål.

Avslutningsvis er det anført at de reelle hensynene for avgrensning av fradragsretten ikke gjør seg gjeldende. Fradragsretten kan ikke være så vid at avgiftsregistrerte virksomheter oppnår fradragsrett på inngående merverdiavgift på anskaffelser til avgiftsunntatt virksomhet. Den avgiftsunntatte aktiviteten knytter seg til et høyst midlertidig eierskap for aksjene iE, uten at dette eierskapet i seg selv var en selvstendig målsetting for selskapet. Et slikt midlertidig aksjeeie i seg selv kan ikke anses som virksomhet i reell konkurranse med andre selskaper som driver avgiftsunntatt investeringsvirksomhet med kjøp og salg av aksjer.

Det siteres fra tilsvarets oppsummering

«A anskaffet omhandlede transaksjonstjenester med formål å utvide selskapets avgiftsregistrerte virksomhet med […]. Dette formålet ble videre rent faktisk realisert gjennom de transaksjoner som omhandlede anskaffelser bidro til gjennomføringen av. Dette tilsier at anskaffelsene må anses relevante for og ha en naturlig og nær tilknytning til selskapets registrerte virksomhet.

På den annen side kan ikke tilknytningen til avgiftsunntatt aktivitet i form av aksjeeie ansees tilsvarende sterk. Eierskapet til aksjene iE var, hensyntatt gjeldende praksis fra [departementet], kun midlertidig og aldri noe selvstendig formål for A. De subsidiehensyn som eventuelt vil kunne begrunne avgrensning av fradragsretten, gjør seg følgelig ikke gjeldende for A.

Vilkårene for å kunne fradragsføre inngående MVA på omhandlede transaksjonsbistand må etter dette anses oppfylt.»

Skattekontorets vurdering

Rettslig grunnlag

Retten til fradrag for inngående merverdiavgift reguleres i mval. kapittel 8. Hovedregelen etter mval. § 8-1 lyder:

«Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.»

Det følger av ordlyden at fradragsretten ikke gjelder all virksomhet den avgiftspliktige driver, men bare den del som er omfattet av virksomhetens registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Lovens ordning er symmetrisk; inngående avgift på utgifter til varer og tjenester til bruk for den registrerte omsetningen, kan trekkes fra. Motsatt kan inngående merverdiavgift på varer og tjenester som ikke er til bruk i den registrerte virksomheten, ikke trekkes fra. Det foreligger kun fradragsrett for anskaffelser til formål innenfor merverdiavgiftsloven.

Anskaffelsen må ha en naturlig og nær tilknytning til den registrerte virksomheten for å være fradragsberettiget. Lovens formulering "til bruk i" gir anvisning på et tilknytningskrav som angir både hvordan fradrag skal tilordnes, og hvor nær tilknytning som kreves mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten. Spørsmålet om tilknytningskravet er oppfylt må vurderes ut fra forholdene på anskaffelses- eller oppofrelsestidspunktet.

Det nærmere innholdet i tilknytningskravet har vært gjenstand for omfattende retts- og forvaltningspraksis. Når det gjelder spørsmålet om fradragsrett for transaksjonskostnader knyttet til unntatte transaksjoner er følgende dommer sentrale: Rt. 2012 s. 432 (Elkjøp), Rt. 2015 s. 52 (Telenor), HR-2017-1851-A (Skårer Syd Holding), HR-2021 2025-A (Staten II), og LB-2022-152995 (Coop).

Det avgjørende for fradragsretten er om den enkelte anskaffelse er “relevant for virksomheten og ha[r] en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til denne”, se Staten II avsnitt 36.

Staten II-dommen gjaldt transaksjonskostnader knyttet til avgiftsunntatte salg av fast eiendom. Det slås fast at det i utgangspunktet ikke er fradragsrett for inngående avgift på kostnader knyttet til avgiftsunntatt omsetning.

Fra dommen avsnitt 39 gjengis:

«(39) Det følgjer som nemnt av merverdiavgiftslova § 3-11 fyrste ledd at avhending av fast eigedom er unnateke frå meirverdiavgift. Ut frå dei symmetriomsyna som ligg i dagen, er utgangspunktet då at det ikkje kan krevjast frådrag for inngåande meirverdiavgift som følgje av kjøp av tenester som er knytte til slik avhending, jf. Rt-2015-652 Telenor avsnitt 34 og HR-2017-1851-A Skårer Syd avsnitt 31»

Hvorvidt det likevel er rett til fradrag for inngående avgift i disse tilfellene, vil bero på en konkret helhetsvurdering. Vi gjengir Høyesteretts anvisninger i avsnitt 46 og 47:

«(46) Om den aktuelle kostnaden har tilstrekkeleg tilknyting for å gjefrådrag, må vurderast heilskapleg og konkret. Føremålet med vare- eller tenestekjøpet vil vera eit sentralt moment. Vidare må dei konkrete verknadene kjøpet har for den avgiftspliktige verksemda, vurderast opp mot kor sterkt det er knytt til den avgiftsfritekne omsetnaden. Avveginga må ikkje tapa av syne føremålet med frådragsretten. På den eine sida bør ein unngå avgiftskumulasjon. På hi sida bør frådragsretten ikkje vera så vid at aktivitet som ikkje er meirverdiavgiftspliktig, blir subsidiert.

(47) Positive økonomiske ringverknader for den avgiftspliktige verksemda av transaksjonar som ikkje er nært knytte til sjølve verksemda og fyrst og fremst er bedriftsøkonomisk motiverte, vil normalt ikkjeveratilstrekkeleg for å rekne kostnader knytte til slike transaksjonar for å vera til bruk i den avgiftspliktige verksemda. Har den avgiftspliktige verksemda derimot ei meir direkte interesse i transaksjonen, kan dette tilseia at tilknytinga er tilstrekkeleg til at kostnaden må reknast til bruk også i den avgiftspliktige verksemda. Dette vil mellom anna kunne vera tilfelle der transaksjonen og kostnaden er ein føresetnad for den avgiftspliktige verksemda, slik tilfellet var i Rt-2012-432 Elkjøp.»

I Skårer Syd Holding er det slått fast at avgiftsunntaket i mval. § 3-6 (1) bokstav e omfatter både kjøp og salg av aksjer, og at utgangspunktet etter dette er at det ikke kan fradragsføres inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader og unntatt aktivitet som aksjeeier.

Dom fra Borgarting Lagmannsrett avsagt 22.03.2023, Coop-dommen (LB-2022-152995), gjelder fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til rådgivning pådratt i forbindelse med Coop sitt oppkjøp av ICA. Det sentrale spørsmålet i saken var om formålet med aksjekjøpet, økt markedsandel og omsetning med synergieffekter, tilsa at kjøp av rådgivningstjenester ved aksjekjøpet var relevant for og hadde en tilstrekkelig nær tilknytning til Coop Norge Handel AS sin avgiftspliktige grossistvirksomhet.

Aksjekjøpet hadde, etter rettens syn, ingen effekt på underliggende avgiftspliktig drift i selskapet som ble kjøpt. Synergieffektene oppstod ikke gjennom aksjekjøpet i seg selv, men gjennom etterfølgende eierstyring i generalforsamling ved å sette et styre som inngår avtaler om å omprofilere butikkene og kjedekonsept mv. Det samme gjaldt for planlegging for integrering og omstrukturering av det oppkjøpte selskapet etter aksjekjøpet. Retten viser videre til at oppkjøpet var en unik og sjelden mulighet for markedsutvidelse for saksøker, men imidlertid ingen forutsetning for saksøkers virksomhet sml. saksforholdet i Rt-2012-432 (Elkjøp). Det at anskaffelsen fremstår som bedriftsøkonomisk fornuftig eller fører med seg økonomiske ringvirkninger for virksomheten er normalt ikke tilstrekkelig. Det henvises i den forbindelse i Coop-dommen til Staten II (HR-2021 25) avsnitt 47.

Den klare hovedregel etter dette er at anskaffelser må være til bruk i den registrerte virksomheten for at det skal foreligge fradragsrett, altså må den være relevant for virksomheten og ha en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til denne. Det er ikke tilstrekkelig at den fremstår som bedriftsøkonomisk fornuftig eller forsvarlig.

Skattekontorets konkrete vurdering

Selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til oppkjøp av alle aksjene i E, og til etterfølgende fusjon og integrasjon av det oppkjøpte selskapet.

Skattekontoret har innvilget fradragsrett for integrasjonskostnader, og disse utgjør etter det opplyste kr 36 395. Dette da disse kostnadene anses for å være til bruk i registrert virksomhet etter mval. § 8-1.

Spørsmålet i saken er om inngående merverdiavgift for pådratte kostnader ved kjøp av samtlige aksjer i E er fradragsberettiget i henhold til mval. § 8-1. Fradragsført beløp er til sammen kr 992 350.

Selskapet forklarer at de har pådratt seg kostnader for tjenester knyttet til kjøp av aksjer for å få hånd om [virksomhet] som E var i besittelse av. Det er anført at formålet med anskaffelsene er knyttet til en utvidelse av selskapets avgiftsregistrerte virksomhet.

Selskapet bestrider ikke at aktuelle kostnader er pådratt i forbindelse med kjøp av aksjer. Som nevnt har rettspraksis konkludert med at både kjøp og salg av aksjer er unntatt avgiftplikt, se blant annet HR-2017-1851- A (Skårer Syd Holding) avsnitt 28.

Merverdiavgift på anskaffelser som knytter seg til en unntatt aktivitet/transaksjon, her kjøp av aksjer, kan det som følge av symmetrihensynet i utgangspunktet ikke kreves fradrag for. Selskapet anfører at Skårer Syd Holding ikke kan forstås slik at det er den avgiftsunntatte aksjetransaksjonen som i seg selv avskjærer fradragsretten. Dommen må forstås slik at et aksjekjøp vil kunne etablerere en aksjeeieraktivitet som vil kunne utgjøre en ikke avgiftspliktig virksomhet.

Skattekontoret er for så vidt enig i forståelsen, men både aksjekjøp og aksjeaktivitet (investoraktivitet) utgjør unntatte aktiviteter. At kostnaden er knyttet til en unntatt aktivitet/transaksjon er ikke alene tilstrekkelig til å nekte fradrag, det må foretas en vurdering av hvorvidt disse anskaffelsene likevel også kan være til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Selskapet har videre anført at eierskapet til aksjene i E kun var av midlertidig karakter, da det umiddelbart etter oppkjøpet ble igangsatt en fusjonsprosess, og hvor E ble innfusjonert i selskapet. Aksjekjøpet var kun et middel for å oppnå målsetningen om å utvide selskapets avgiftspliktige virksomhet, og uten egenverdi for selskapet.

Skattekontoret viser til at selskapet kun har kjøpt aksjer, og at selskapet ved oppkjøpene har oppnådd en eier /utbytte-posisjon i det oppkjøpte selskapet. Anskaffelser som påløper for å komme i en aksjeeierposisjon utgjør et anskaffelsesformål som ligger utenfor merverdiavgiftsloven. Anskaffelsene har dermed et formål som har egenverdi for selskapet. Selv om det anføres at formålet med oppkjøpet av aksjene har vært å styrke eksisterende avgiftspliktig virksomhet ved bl.a. å få eierskap, er aktuelle transaksjonskostnader konkret rettet mot aksjers egenskap som kjøpsobjekt, da de konkrete kostnadene må pådras for å gjennomføre aksjekjøpet. Tjenestene er derfor pådratt av selskapet for å komme i aksjeeierposisjon, hvilket i henhold til Høyesteretts praksis ikke gir grunnlag for fradragsrett. Det forhold at oppkjøpsobjekters innmat skal fungere som innsatsfaktor i kjøpers avgiftspliktige virksomhet, for eksempel gjennom en fusjon etter oppkjøpet, er ikke avgjørende for fradragsretten ved kjøpet av aksjene. Virkningen for selskapet må etter skattekontorets oppfatning beskrives som bedriftsøkonomisk, bl.a. i form av synergieffekter/skalafordeler, og dette er som nevnt ikke nok for å oppnå fradragsrett.

Skattekontoret finner også å legge avgjørende vekt på at kjøp av aksjer etterfulgt av en innfusjonering i eksisterende virksomhet, har store likheter med saksforholdet i Skårer Syd Holding. Der gjaldt det kjøp av aksjer, etterfulgt av en fellesregistrering med oppkjøpssubjektet. Vi kan ikke se at det er rettslig grunnlag for å skille mellom disse to situasjonene i relasjon til fradragsretten. Fusjonen vil derfor ikke få betydning for vår vurdering av fradragsretten i denne saken. Skattekontorets vurdering er på denne bakgrunn at anskaffelsene ikke er til bruk i skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet, men knytter seg til merverdiavgiftsunntatte transaksjoner i form av bistand til kjøp av aksjer.

En bedriftsøkonomisk tilknytning er heller ikke tilstrekkelig for å begrunne fradragsrett. Dette fremgår bl.a. av Coop-dommen, der det uttales at det ikke er tilstrekkelig at anskaffelsen fremstår som bedriftsøkonomisk fornuftig eller fører med seg økonomiske ringvirkninger for virksomheten. Det henvises i den forbindelse i Coop-dommen til Staten II (HR-2021-2025) avsnitt 47.

Det er i Coop-dommen vist til at

«Aksjekjøpet var en unik og sjelden mulighet for markedsutvidelse for Coop-konsernet og dermed for Coop Norge Handel AS sin virksomhet. Aksjekjøpet var imidlertid ingen forutsetning for Coop Norge Handel AS sin virksomhet. (…) CNHs interesse i aksjekjøpet fremstår etter rettens syn i all hovedsak bedriftsøkonomisk motivert og ikke nært knyttet til selve den avgiftspliktige virksomheten, jf. HR-2021 2025-A (Staten II) avsnitt 47. Aksjekjøpet ville få store positive ringvirkninger for grossistvirksomheten, men det er ikke tilstrekkelig. Etter rettens syn er det tale om en transaksjon med samme forretningsmessige begrunnelse som mange avgiftsfrie aksjetransaksjoner, jf. Rt-2015-652 (Telenor) avsnitt 45»

Selv om formålet med anskaffelsen var å utvide den avgiftspliktige aktiviteten i selskapet har kostnadene nærmest tilknytning til oppkjøpet av aksjene og avgiftsunntatt aksjeeie. Den planlagte etterfølgende fusjonen endrer ikke dette.

Selskapet har vist til avgjørelse i Skatteklagenemnda, SKNS1-2020-27. Skattekontoret viser til at faktum er noe forskjellig fra denne saken da det i klagesaken ikke har skjedd fusjon med det oppkjøpte selskapet. Uansett så har Skatteklagenemnda i saken kommet til at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift for kostnader pådratt i forbindelse med kjøp av aksjer.

Selskapet har til sist anført at de reelle hensyn bak avgrensningen av fradragsretten ikke gjør seg gjeldende i denne saken. Dette da det hevdes at et midlertidig aksjeeie i seg selv ikke kan anses som virksomhet i reell konkurranse med andre selskaper som driver avgiftsunntatt investeringsvirksomhet med kjøp og salg av aksjer.

Til dette bemerker skattekontoret at det ikke er at krav om at aksjeeie utgjør et eget virksomhetsområde. Det har videre ingen betydning hvor lenge selskapet eier aksjene. Det er tilstrekkelig for å nekte fradrag at tilknytningen til den avgiftspliktige virksomheten fremstår som avledet, og ikke like naturlig og nær som tilknytningen til det unntatte aksjekjøpet.

Konklusjon

Skattekontoret har etter dette tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 51 215 for 5. termin 2021 og kr 94 441 for 6. termin 2021.

På grunn av overgang til nytt system for innlevering av mva-melding så kommer det egne vedtak for 1. og 2. termin 2022.»

Skattekontoret sendte sin uttalelse i saken til sekretariatet for Skatteklagenemnda 25. november 2024.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige v/fullmektig i brev datert 12. mars 2026.

Etter en periode med utsatt tilsvarsfrist ble merknader til innstillingen mottatt i brev datert 27. april 2026. Merknadene er hensyntatt nedenfor.

 

4    Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i uttalelsen:

«Vi kan ikke se at det har kommet nye anførsler i klagen, men begrunnelsen er noe presisert og utvidet. Vi viser til tilsvaret, klagen og følgende:

Overordnet anføres det i klagen at skattepliktige er enig i at det som utgangspunkt ikke er fradragsrett for merverdiavgift på tjenester som anskaffes ved gjennomføringen av aksjekjøp, men at det finnes unntak fra dette. Under henvisning til Staten II avsnitt 46 anføres det at dersom formålet med anskaffelsen er å fremme avgiftspliktige formål og virkningene av anskaffelsen har nærmest tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, så foreligger det fradragsrett selv om anskaffelsen også har tilknytning til ikke-avgiftspliktige formål.

Skattepliktige er ikke enig med skattekontoret i at virkningene for den avgiftspliktige virksomheten i dette tilfellet er rent bedriftsøkonomiske. Det midlertidige aksjeeiet i det oppkjøpte selskapet innebar ikke slike indirekte effekter. Derimot har oppkjøpet bidratt til utvidelse av den avgiftspliktige virksomheten, og dermed hatt en direkte funksjonell sammenheng med denne virksomheten.

Videre fremheves det at det er viktig at man biter seg merke i at dersom fradragsretten eventuelt skal avskjæres, så må det skje under henvisning til at transaksjonstjenestene har nærmere tilknytning til unntatt aksjeeieraktivitet enn til avgiftsregistrert virksomhet. Her foreligger det ikke tilstrekkelig tilknytning til unntatt aksjeeieraktivitet.

Likheten mellom denne saken og Skårer Syd ligger i at skattepliktige rent faktisk ble eier av aksjene i det oppkjøpte selskapet. I Skårer Syd ble imidlertid kjøperselskapet stående som aksjeeier i det oppkjøpte selskapet. Tilknytningen mellom transaksjonstjenestene og etterfølgende unntatt aksjeeieraktivitet ble derfor sterk. Her dreier det seg derimot om et høyst midlertidig aksjeeie, noe som viser en klart svakere tilknytning mellom transaksjonstjenestene og unntatt aksjeeieraktivitet.

Skattepliktige sammenligner videre saken med Elkjøp. Det anføres at dommen har klar overføringsverdi. Det vises til at [departementet] ikke tillater at flere selskap i samme konsern eier [...] i [...]. På grunn av dette var det aldri noen selvstendig målsetting eller mulighet for skattepliktige å bli stående som aksjeeier i det oppkjøpte selskapet. Aksjekjøpet ble utelukkende gjennomført for å få hånd om [virksomheten]. Det midlertidige aksjeeiet var uten egenverdi for skattepliktige. Det var ikke noe alternativ å bli stående som aksjeeier, og da var det ikke aktuelt å motta utbytte. Den eneste måten det kunne blitt oppnådd inntekt, var ved et snarlig salg etter kjøpet. Det ønsket ikke skattepliktige, da man ville ha tilgang til [virksomheten] det oppkjøpte selskapet hadde.

Vedrørende SKNS1-2020-27 fremheves mindretallets votum fra medlem Talleraas. Det gis uttrykk for at de hensyn som er påpekt av mindretallet i enda større grad gjør seg gjeldende for skattepliktige sin sak. Et myndighetspålagt krav om umiddelbar fusjon tilsier klart et aksjeeie uten egenverdi, hvoretter anskaffede transaksjonstjenester må anses å ha nærmere tilknytning til å ivareta formål innenfor skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet.»

Merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Skattepliktige holder fast ved at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift i denne saken.

Skattepliktige anfører at denne saken skiller seg fra eksisterende praksis og trekker frem at saken omhandler fradragsrett for transaksjonskostnader hvor kjøper og målselskapet er gjenstand for myndighetspålagt sammenslåing med hjemmel i [...]. Skattepliktige anfører at ingen av sakene sekretariatet har vist til gjelder myndighetspålagt fusjon.

Skattepliktige fremhever at selskapet ikke hadde rettslig adgang til å bli stående som aksjeeier i E. Aksjeervervet var betinget av samtykke fra [departementet] etter [...]. Departementet stilte som vilkår at E skulle fusjoneres inn i A, et vilkår som fulgte av fast og langvarig forvaltningspraksis om at det kun kan være ett selskap per konsern med [...]. Konsekvensen av dette er at aksjeeiet var rent midlertidig, uten selvstendig betydning, og kun et nødvendig middel for å overta [...].

Skattepliktige tar videre til orde for at fradragsrett ikke alltid er avskåret ved kjøp av aksjer og trekker her frem blant annet Merverdiavgiftshåndboken, HR-2021-2025-A (Staten II) og Rt-2012-432 (Elkjøp) som slår fast at fradragsretten beror på en konkret vurdering, og at avgiftsunntatte transaksjoner kan gi fradragsrett dersom de har tilstrekkelig tilknytning til avgiftspliktig virksomhet.

Skattepliktige anfører at formålet med transaksjonskostnadene var å utvide selskapets avgiftspliktige […]virksomhet. Aksjeervervet hadde ingen egenverdi; det var kun et middel for å overta [...]. Fusjonen var myndighetspålagt, ikke frivillig, og dermed en forutsetning for å realisere den avgiftspliktige virksomheten. Dette sammenlignes direkte med Elkjøp-dommen hvor Høyesterett aksepterte fradragsrett. Det anføres at transaksjonskostnadene har tilstrekkelig nær og direkte tilknytning til avgiftspliktig virksomhet.

Sekretariatet viser til merknadene som ligger vedlagt.

 

5    Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert de formelle sidene av klagen slik i uttalelsen:

«Vurdering av formkrav

Klagen er kommet innen forlenget klagefrist, og fyller vilkårene etter sktfvl § 13-5. Klagen skal behandles av Skatteklagenemnda, jf. sktfvl § 13-3, annet ledd.»

Skattekontoret har vurdert innholdet av klagen slik i uttalelsen:

«Vurdering av innholdet i klagen

Skattekontoret fastholder at skattepliktige ikke har fradragsrett for kostnadene, og viser til begrunnelsen i vedtaket.

Vedrørende betydningen av «egenverdi» vil vi gjengi følgende fra LB-2022-152995:

«CNH har anført at Coop-konsernet ikke har som del av sin virksomhet å kjøpe aksjer, og at kjøpet av aksjene i ICA dermed ikke hadde noen egenverdi for Coop ut over det styrket den avgiftspliktige grossistvirksomheten, jf. Rt-2012-432 (Elkjøp) avsnitt 46.

Lagmannsretten kan ikke se at oppstilles noe krav om en slik egenverdi ved aksjekjøpet for å kunne nekte fradrag, jf. begrunnelsen i HR-2021-2025-A (Staten mot staten) avsnitt 41-42 gjengitt ovenfor. Som fremholdt av førstvoterende i saken der, konkluderte førstvoterende i Elkjøp-dommen i avsnitt 54 slik:

Da oppføringen av tomannsbolig i Nordbyhagaveien 43 har vært en forutsetning for at Elkjøp skulle få oppføre ny forretningsbygning i Solheimveien 10, har oppføringskostnadene vært relevante for Elkjøps handelsvirksomhet, og de må etter min mening også anses å ha tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til denne. Vilkåret for fradragsrett etter merverdiavgiftsloven [1969] § 21 første ledd første punktum er da oppfylt.»

Det kan ikke oppstilles noe generelt krav om at anskaffelsen må ha en selvstendig egenverdi for den avgiftspliktige for at fradrag skal kunne nektes. Fradragsretten er i loven positivt avgrenset og vurderingen av kriteriet «egenverdi» i Elkjøp-dommen er ikke fulgt opp i senere dommer fra Høyesterett. Dersom de omtvistede rådgivningstjenestene har tilstrekkelig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten i CNH vil det foreligge fradragsrett, og i motsatt tilfelle ikke.»

Vi vil også vise til at det er på det rene at skattepliktige har kjøpt aksjer, og at det er oppkjøpet som er grunnlaget for den etterfølgende utnyttelsen av innmaten i det oppkjøpte selskapet. Vi viser også til sitatet fra LB-2022-152995 som er tatt inn i skattekontorets vedtak i vår sak:

«Aksjekjøpet var en unik og sjelden mulighet for markedsutvidelse for Coop-konsernet og dermed CHNs virksomhet. Aksjekjøpet var imidlertid ingen forutsetning for CNHs virksomhet. Forutsetningene som ble lagt til grunn i Rt-2012-432 (Elkjøp) fremstår spesielle og som noe ganske annet enn forholdene i vår sak, og synes lite sammenlignbare. Retten kan ikke se at CNHs virksomhet hadde en mer direkte interesse i transaksjonen. CNHs interesse i aksjekjøpet fremstår etter rettens syn i all hovedsak bedriftsøkonomisk motivert og ikke nært knyttet til selve den avgiftspliktige virksomheten, jf. HR-2021-2025-A (Staten II) avsnitt 47. Aksjekjøpet ville få store positive ringvirkninger for grossistvirksomheten, men det er ikke tilstrekkelig. Etter rettens syn er det tale om en transaksjon med samme forretningsmessige begrunnelse som mange avgiftsfrie aksjetransaksjoner, jf. Rt-2015-652 (Telenor) avsnitt 45.»

Skattekontoret er enig med skattepliktige i at forskjellen mellom vår sak og SKNS1-2020-27 ligger i forholdet til samtykket fra [departementet]. Vi er imidlertid ikke enige i at dette er en avgjørende forskjell i retning av at det i vår sak er grunnlag for fradragsrett. Det fremgår av avgjørelsen at

«Sekretariatet kan videre ikke se at en planlagt eller gjennomført fusjon (i ettertid) er særlig relevant for vurderingen om det foreligger fradrag for anskaffelsene. Sekretariatet bemerker her at skattepliktige etter oppkjøpet kunne ha videresolgt aksjene til tross for at planen var å fusjonene selskapene. At fusjonen faktisk gjennomføres i tråd med opprinnelig plan kan ikke endre på dette.»

Skattekontoret er av den oppfatning at det ikke er en avgjørende forskjell på foreliggende sak og denne avgjørelsen og at det er uten betydning at skattepliktige måtte fusjonere med det oppkjøpte selskapet som følge av praksis fra [departementet].»

 

6    Sekretariatets vurderinger

6.1 Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Ved vurderingen kan sekretariatet i det vesentlige tiltre skattekontorets drøftelser slik disse fremkommer over.

Sekretariatet vil i det følgende peke på de forhold som i hovedsak har vært avgjørende for vår konklusjon.

6.2 Innledende bemerkning – gjeldende rett

Sekretariatet vil bemerke at det foreligger bred retts- og nemndspraksis for at inngående merverdiavgift pådratt i forbindelse med anskaffelse av transaksjons- /rådgivningstjenester tilknyttet kjøp og salg av aksjer ikke er fradragsberettiget. Sekretariatet kan ikke se at det foreligger forhold i denne saken som gjør at foreliggende sak skal behandles annerledes.

6.3 Rettslig utgangspunkt og konkret vurdering – fradragsrett for inngående merverdiavgift

6.3.1 Rettslig utgangspunkt

Spørsmålet i det følgende er om skattepliktige, A, har fradragsrett for inngående merverdiavgift på transaksjonskostnader som er pådratt i forbindelse med kjøp av samtlige aksjer i E.

Lovens utgangspunkt er at all omsetning av varer og tjenester er merverdiavgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd. Fra dette utgangspunktet er det gjort en rekke unntak.

Retten til fradrag for inngående merverdiavgift reguleres av merverdiavgiftsloven § 8‑1 som lyder slik:

«Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.»

Lovens formulering «til bruk i» gir anvisning på et tilknytningskrav som er behandlet i flere høyesterettsdommer. Det er ikke et vilkår for fradrag at en avgiftspliktig vare eller tjeneste er ervervet til direkte faktisk bruk i den avgiftspliktige virksomheten, men at «anskaffelsen eller oppofrelsen [er] relevant for virksomheten og [har] en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til denne», jf. Rt-2012-432 (Elkjøp) avsnitt 43 med referanser til Rt-1985-93 (Sira Kvina) og Rt-2001-1497 (Norwegian Contractors). Disse tilknytningskriteriene er gjentatt i Rt-2015-652 (Telenor) avsnitt 41 og 42, HR 2017-1851-A (Skårer Syd) avsnitt 38 og senest i HR-2021-2025-A (staten mot staten) avsnitt 36.

Tilknytningsvurderingen skal foretas i forhold til den avgiftspliktige virksomheten som utøves av skattepliktige.

Av merverdiavgiftsloven § 3-6 første ledd bokstav e følger at omsetning av «finansielle instrumenter og lignende» er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Det følger av HR-2017-1851-A (Skårer Syd) avsnitt 28 at dette unntaket omfatter både kjøp og salg av aksjer, og også omsetning av alle aksjene i et selskap, jf. Rt-2015- 652 (Telenor) avsnitt 34.

Ut fra de symmetrihensyn som ligger til grunn for loven, er utgangspunktet da at det ikke kan kreves fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av tjenester som er knyttet til kjøp og salg av aksjer, jf. Telenor-dommens avsnitt 34, Skårer Syd-dommens avsnitt 31 og staten mot staten-dommen avsnitt 39.

Som det fremgår av nevnte Høyesterettsdommer (Telenor, Skårer Syd og staten mot staten) er dette utgangspunktet om manglende fradragsrett likevel ikke unntaksfritt. Dersom vare- eller tjenestekjøp knyttet til kjøp og salg av aksjer er til bruk i den registrerte virksomheten og oppfyller lovens tilknytningskriterier, kan det etter omstendighetene foreligge fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Dette følger også av Elkjøp-dommen avsnitt 45, og er videre forutsatt både i Skårer Syd- og i Telenordommen hvor det fra sistnevnte uttales følgende i avsnitt 47:

«Disse anskaffelsene hadde som utgangspunkt til formål å ivareta Telenors ikke-avgiftspliktige virksomhet som aksjeeier i VimpelCom og Kyivstar. Spørsmålet er om anskaffelsene likevel kan anses å være relevante og ha tilstrekkelig naturlig å nær tilknytning til Telenors avgiftspliktige virksomhet (...)»

Vilkårene for når en avgiftspliktig virksomhet kan anses berettiget til fradragsrett for inngående avgift for kostnader til avgiftsunntatt omsetning er nærmere presisert av Høyesterett i staten mot staten-dommen avsnitt 46 og 47. Det følger her at:

«Om den aktuelle kostnaden har tilstrekkeleg tilknyting for å gje frådrag, må vurderast heilskapleg og konkret. Føremålet med vare- eller tenestekjøpet vil vera eit sentralt moment. Vidare må dei konkrete verknadene kjøpet har for den avgiftspliktige verksemda, vurderast opp mot kor sterkt det er knytt til den avgiftsfritekne omsetnaden. Avveginga må ikkje tapa av syne føremålet med frådragsretten. På den eine sida bør ein unngå avgiftskumulasjon. På hi sida bør frådragsretten ikkje vera så vid at aktivitet som ikkje er meirverdiavgiftspliktig, blir subsidiert.

Positive økonomiske ringverknader for den avgiftspliktige verksemda av transaksjonar som ikkje er nært knytte til sjølve verksemda og fyrst og fremst er bedriftsøkonomisk motiverte, vil normalt ikkje vera tilstrekkeleg for å rekne kostnader knytte til slike transaksjonar for å vera til bruk i den avgiftspliktige verksemda. Har den avgiftspliktige verksemda derimot ei meir direkte interesse i transaksjonen, kan dette tilseia at tilknytinga er tilstrekkeleg til at kostnaden må reknast til bruk også i den avgiftspliktige verksemda. Dette vil mellom anna kunne vera tilfelle der transaksjonen og kostnaden er ein føresetnad for den avgiftspliktige verksemda, slik tilfellet var i Rt-2012-432 Elkjøp.»

Sekretariatet vil for øvrig også vise til Borgarting lagmannsretts dom av 22. mars 2023 - LB-2022-152995 – Coop Norge. Dommen omhandler Coop Norge sin fradragsrett for transaksjonskostnader pådratt i forbindelse med oppkjøp av samtlige aksjer i ICA Norge AS. I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at de omtvistede transaksjonskostnadene ved aksjekjøpet ikke hadde tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Coop Norge sin avgiftspliktige virksomhet. Anken ble nektet fremmet for Høyesterett, jf. HR-2023-1546-U.

Se også en forholdsvis ny dom på området – Oslo tingretts dom av 31. mars 2025 – TOSL-2024-163164 (Algeco Nordics AS) som også gjelder spørsmålet om rett til fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet kjøp av aksjer. Tingretten kom til at transaksjonskostnadene ved aksjekjøpet ikke hadde tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Algeco Nordic AS sin avgiftspliktige virksomhet. (Etter at sekretariatets utkast til innstilling ble sendt på innsyn har Borgarting lagmannsrett avsagt dom i saken den 4. april 2026 og opprettholdt resultatet i tingrettens dom, se LB-2025-91203.)

Med bakgrunn i ovennevnte har sekretariatet gjort en konkret vurdering av fradragsretten i denne saken.

6.3.2 Konkret vurdering

Skattepliktige har i denne saken fradragsført inngående merverdiavgift med samlet kr 145 656 tilknyttet anskaffelser av transaksjonstjenester tilknyttet kjøp av aksjer.

Skattepliktige anfører at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Skattepliktige anfører at selv om anskaffelsene er knyttet til en avgiftsunntatt transaksjon foreligger det likevel rett til fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til kjøp av aksjene, da anskaffelsene er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Det vises til at formålet med aksjekjøpet står sentralt og at formålet med aksjekjøpet i denne saken var å utvide eksisterende avgiftspliktig virksomhet. Det er videre vist til at selskapets eierskap til aksjene kun var midlertidig da målselskapet ble fusjonert inn i skattepliktige, at kjøp av aksjene derfor ikke hadde noen egenverdi for skattepliktige og at tilknytningen derfor er nærmest den avgiftspliktige virksomheten og ikke noen avgiftsunntatt aksjeeieraktivitet.

Etter sekretariatets vurdering kan anførslene ikke føre frem.

Sekretariatet kan ikke se at transaksjonskostnadene i denne saken har en tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Etter sekretariatets vurdering er transaksjonskostnadene i denne saken direkte knyttet til kjøp av aksjer (aksjeeieraktivitet), og det er heller ikke bestridt at kostnadene direkte gjaldt kjøp av aksjer. Transaksjonskostnadene har dermed direkte tilknytning til kjøp av aksjer, som er unntatt fra merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e.

Den direkte faktiske bruken av anskaffelsene knytter seg således til selve aksjekjøpet og aksjene som kjøpsobjekt, og det må videre kunne legges til grunn at kjøp av aksjer var det direkte formålet med anskaffelsen av transaksjonskostnadene. Anskaffelsene hadde som formål - og bidro til - å danne et beslutningsgrunnlag for skattepliktige, som underbygget hvorvidt aksjenes forutsatte innhold/egenskaper og verdi var i henhold til selgers opplysninger, herunder skattepliktiges forutsetninger for fremforhandlet pris og vilkår for øvrig. Skattepliktiges kostnader knyttet til ervervet av aksjene var derfor nødvendige for skattepliktiges etablering av fullt eierskap til målselskapet, men transaksjonskostnadene er, slik sekretariatet ser det, ikke relevante for den avgiftspliktige virksomheten som skattepliktige driver, og har etter sekretariatets vurdering rent faktisk heller ikke kommet den avgiftspliktige virksomheten til gode.

Transaksjonskostnadene og aksjekjøpet hadde, slik sekretariatet ser det, i seg selv derfor ingen effekt på skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet.

Sekretariatet legger videre til grunn – og betviler ikke – at kjøpet av aksjene også var begrunnet i og motivert ut fra å sikre seg tilgang til [virksomheten]. Men dette i seg selv har heller ingen innvirkning på skattepliktiges egen avgiftspliktige virksomhet. Aksjekjøp gir rett til å utøve indirekte innflytelse, ikke eierskap i de underliggende eiendeler eller forpliktelser i aksjeselskapet. Synergieffekter oppstår derfor ikke gjennom aksjekjøpet i seg selv, men ved etterfølgende eierstyring. Dette innebærer at de anførte formål om utvidet avgiftspliktig virksomhet bare kan realiseres i etterkant, gjennom integrasjon av det kjøpte selskapet med skattepliktige. Om slike synergi- og skalafordeler uttaler Høyesterett følgende i Telenor-dommens avsnitt 46-50:

«Jeg går så over til å drøfte spørsmålet om fradragsrett for inngående avgift på tjenester anskaffet i anledning konflikter som vedrørte VimpelCom og Kyivstar. Disse anskaffelsene hadde som utgangspunkt til formål å ivareta Telenors ikke-avgiftspliktige virksomhet som aksjeeier i VimpelCom og Kyivstar. Spørsmålet er om anskaffelsene likevel kan anses å være relevante og ha tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Telenors avgiftspliktige virksomhet (...).

Telenor har gjort gjeldende at investeringene er en del av Telenors samlede industrielle virksomhet, og at de kommer den norske avgiftspliktige virksomhet til gode blant annet gjennom felles innkjøp og andre ulike synergieffekter og skalafordeler.

Om dette har lagmannsretten uttalt blant annet:

«Lagmannsretten kan ikke se at dette er annerledes for Telenor enn for andre som gjør investeringer med sikte på samarbeid, utveksling av kompetanse mv. Investeringen gir synergieffekter som kan ha mye for seg i et bedriftsøkonomisk perspektiv. .. Etter lagmannsrettens vurdering har de aktuelle anskaffelsene for å sikre eierinteressen ikke tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.»

Jeg er enig i dette.»

Etter sekretariatets oppfatning gjør tilsvarende seg gjeldende i denne saken. De indirekte virkningene for skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet anses dermed ikke tilstrekkelig for å gi fradrag for anskaffelser med direkte tilknytning til ikke-avgiftspliktig virksomhet.

I lys av det som er drøftet over vedrørende anskaffelsenes tilknytning til ikke-avgiftspliktig aksjeeieraktivitet er det i denne saken derfor heller ikke grunnlag for å si at aksjekjøpene utelukkende var et middel for å oppnå en målsetning innenfor skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet. Grunnlag for fradragsrett i tråd med unntaksnormen i Rt. 2012 s. 432 (Elkjøp) foreligger dermed heller ikke.

Sekretariatet vil uansett bemerke at det ikke kan oppstilles noe generelt krav om at anskaffelsen må ha en selvstendig egenverdi for den avgiftspliktige virksomheten for at fradrag skal kunne nektes. Fradragsretten er i loven positivt avgrenset og vurderingen av kriteriet «egenverdi» i Elkjøp-dommen er ikke fulgt opp i senere dommer fra Høyesterett. Dersom de omtvistede rådgivningstjenestene har tilstrekkelig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten i skattepliktige vil det foreligge fradragsrett, og i motsatt tilfelle ikke, jf. LB 2022-152995 – Coop Norge.

Skattepliktige har vist til Skatteklagenemndas vedtak i stor avdeling, SKNS1-2020-27, som også omhandlet oppkjøp av selskap med etterfølgende fusjon, men anført at forskjellen mellom den saken og foreliggende sak er at i sak SKNS1-2020-27 var det tale om frivillig fusjon, mens det i foreliggende sak er tale om fusjon som må gjennomføres etter krav fra [departementet].

Sekretariatet er ikke enig med skattepliktige at dette er en avgjørende forskjell med hensyn til fradragsretten. Sekretariatet mener at en etterfølgende fusjon har å gjøre med skattepliktige som aksjeeier, og at pålegget om fusjon med målselskapet omhandler forutsetninger for eieraktiviteten i skattepliktige. Dette er forhold som ikke vedrører den avgiftspliktige virksomheten og kan etter sekretariatets vurdering ikke begrunne fradragsrett. Sekretariatet bemerker her, som i SKNS1-2020-27, at skattepliktige etter oppkjøpet kunne ha videresolgt aksjene til tross for at planen var å fusjonere selskapene. At fusjonen faktisk gjennomføres i tråd med opprinnelig plan kan ikke endre på dette.

Sekretariatet vil i forlengelsen av foregående avsnitt vise til Skatteklagenemnda i stor avdeling, sak SKNS1-2022-2, hvor spørsmålet var om det forelå fradragsrett for transaksjonskostnader ved salg av et utenlandsk aksjeselskap. Salget var en forutsetning for at europeiske konkurransemyndigheter skulle akseptere etableringen av et fellesforetak. Skatteklagenemnda kom også her til at det ikke forelå fradragsrett for de aktuelle kostnadene. Tilsvarende resultat har vi i Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling, sak SKNA13 48/2024, hvor det også var tale om pålegg om salg av virksomhet som en nødvendig forutsetning for erverv og utvidelse av egen avgiftspliktig virksomhet. I begge sakene ble det lagt til grunn at pålegget fra konkurransemyndighetene var tilordnet skattepliktige som eier, og at pålegget omhandlet forutsetninger for eieraktiviteten i skattepliktige.

Foruten ovennevnte praksis vil sekretariatet også trekke frem andre vedtak fra Skatteklagenemnda i stor avdeling, blant annet NS 65/2020, NS 27/2020, NS 138/2019 og NS 137/2019. Alle disse sakene gjaldt anskaffelse av transaksjonskostnader ved kjøp av aksjer og hvor målselskapet etter oppkjøpet ble fusjonert eller innlemmet i en fellesregistrering. Skatteklagenemnda kom i alle sakene til at det ikke forelå fradrag for inngående merverdiavgift. Samme standpunkt er opprettholdt i en rekke saker behandlet av Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling.

Det vises for øvrig også til to nylig avgjorte saker fra Skatteklagenemnda i alminnelig avdeling, SKNA5 64/2025 den 18. november 2025, og SKNA2 64/2025 den 13. november 2025, hvor det i begge sakene var tale om kjøp av aksjer for å sikre kontroll over selskap som kontrollerte kritiske innsatsfaktorer som de skattepliktige var avhengig av i sin egen avgiftspliktige virksomhet. I tråd med rettskildebildet ovenfor kom Skatteklagenemnda til at det ikke forelå rett til fradrag for inngående merverdiavgift.

Sekretariatet vil endelig kort bemerke, jf. den innledende bemerkning, at det nå foreligger bred retts- og nemndspraksis for at inngående merverdiavgift pådratt i forbindelse med anskaffelse av transaksjons-/rådgivningstjenester tilknyttet kjøp av aksjer ikke er fradragsberettiget. Det er også gjennomgående tale om samme type anførsler som går igjen i disse sakene uten at disse har ført frem. Det være seg anførsler om at transaksjonskostnadene knytter seg til oppkjøp av konkurrerende virksomheter, komplimenterende virksomheter, oppkjøp av selskap som kontrollerer kritiske innsatsfaktorer til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet, oppkjøp hvor selskapene fortsetter integrert og konsolidert etterpå, gjennom fusjon, fellesregistrering eller lignende, og der målsetningen er vekst i den avgiftspliktige virksomheten.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger forhold i denne saken som gjør at fradragsretten skal vurderes annerledes.

Oppsummert

Sekretariatet har etter en konkret vurdering kommet til samme konklusjon som skattekontoret om at ovennevnte anskaffelser ikke er til bruk i skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet, og at det således er riktig av skattekontoret å tilbakeføre inngående merverdiavgift med et samlet beløp på kr 145 656.

Sekretariatet legger med dette til grunn at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadene pådratt i forbindelse med – og til bruk ved – kjøp av aksjer, jf. merverdiavgiftsloven §§ 8-1 og 3-6 første ledd bokstav e. Sekretariatet mener at kostnadene i denne saken ikke er relevant for og heller ikke har en nær og naturlig tilknytning til skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet.

Vedrørende merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige verken rettslig eller materielt har kommet med nye anførsler som ikke allerede er hensyntatt i drøftelsen ovenfor, og/eller har kommet med anførsler som vil medføre en annen vurdering eller konklusjon enn den som fremgår ovenfor.

Sekretariatet vil likevel bemerke følgende.

Skattepliktige har innledningsvis i merknadene uttrykt usikkerhet knyttet til om sekretariatet er kjent med [departementets] praksis hvor det ikke tillates at flere selskaper i samme konsern eier [...].

Til dette vil sekretariatet kort bemerke at vi ikke har hatt noen innvendinger til denne delen av det presenterte faktum, og dette er således lagt til grunn av både skattekontoret og sekretariatet.

Skattepliktige tar videre til orde for at denne saken skiller seg fra eksisterende praksis og viser til at saken omhandler fradragsrett for transaksjonskostnader hvor kjøperselskapet og målselskapet er gjenstand for myndighetspålagt sammenslåing med hjemmel i [...].

Sekretariatet er for så vidt enig i at den myndighetspålagte fusjonen gjør at saken skiller seg noe fra praksis vist til ovenfor, men sekretariatet er likevel av den klare oppfatning at dette ikke får avgjørende betydning i denne saken.

Sekretariatet mener at pålegget fra myndighetene om fusjon er tilordnet skattepliktige som eier, og at pålegget omhandler forutsetninger for eieraktiviteten, tilsvarende som i sak SKNS1-2022-2 nevnt ovenfor. Den myndighetspålagte fusjonen er i denne saken også en konsekvens av aksjekjøpet og var på ingen måte noen forutsetning for selve kjøpet av aksjene eller gjennomføringen av aksjekjøpet. Og det bemerkes her, som ovenfor, at skattepliktige etter oppkjøpet kunne ha videresolgt aksjene til tross for at planen var å fusjonere selskapene. Sekretariatet kan derfor ikke se at den myndighetspålagte fusjonen/sammenslåingen i denne saken støtter eller tilsier at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Skattepliktige er videre uenig i sekretariatets rettslige forståelse, samt sekretariatets tilknytningsvurdering.

Sekretariatet vil til dette nøye seg med å vise til at den konkrete tilknytningsvurderingen er utførlig vurdert i drøftelsen ovenfor. Her fremgår at sekretariatet mener kostnadene knytter seg til aksjeeieraktivitet som uten tvil er en ikke-avgiftspliktig aktivitet, og at det i foreliggende sak ikke foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom transaksjonskostnadene og den avgiftspliktige virksomheten.

Sekretariatet har videre lagt til grunn at anskaffelsene (transaksjonskostnadene) rent faktisk ikke har kommet den avgiftspliktige virksomheten til gode. Og det er i denne forbindelse den skattepliktige som må dokumentere at fradragsretten er i behold og at anskaffelsene faktisk er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten som drives.

Sekretariatet holder med dette fast på vurderingen og konklusjonen ovenfor om at kostnadene i denne saken ikke er relevant for og heller ikke har en nær og naturlig tilknytning til skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet.

 

7    Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

 

 

SKNS1 28/2026

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 17.06.2026:

Behandling

Nemndas medlemmer Hajem, Folkvord, Dirdal, Fredriksen og Nyhus sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

Vedtak

Klagen tas ikke til følge.