Beskatning av andeler i verdipapirfond
Skattleggingen skal tilpasses sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer i fondet.
Utgangspunktet er at inntekter som en andelseier har fra et rentefond (renter/salg) skattlegges med en sats på 22 prosent (for inntektsåret 2023). Inntekter fra rene aksjefond (aksjefondsutbytte/salg) har en effektiv skattesats på 37,84 prosent.
Når man har inntekter fra kombinasjonsfond (fond som inneholder både aksjer og andre verdipapirer) skal inntekten ved beskatningen splittes i en renteinntektsdel og en aksjeinntektsdel.
Utdelingsbeskatning:
Om utdelinger skal skattlegges som renteinntekt eller aksjeutbytte avhenger av fondets aksjeandel ved inntektsårets begynnelse.
- Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mer enn 80 prosent skal alle utdelinger fra fondet skattlegges som aksjeutbytte.
- Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mindre enn 20 prosent skal alle utdelinger fra fondet skattlegges som renteinntekt.
- Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mellom 20 prosent og 80 prosent splittes utdelingen i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som renteinntekt.
Eksempel:
Du har 200 andeler i et kombinasjonsfond som ved inntektsårets begynnelse har investert 70 prosent i aksjer og 30 prosent i andre verdipapirer. Fondet utdeler renteavkastning til andelseierne med kroner 10 per andel.
Du mottar kroner 2 000 fra fondet.
Kroner 1400 skattlegges som aksjeutbytte.
Kroner 600 skattlegges som renter.
Aksjeutbytte kan reduseres med opparbeidet skjermingsfradrag.
Skattlegging ved salg og annen realisasjon
Reglene innebærer at fritaksmetoden og aksjonærmodellen kun får anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjeandelen i fondet. For å finne aksjeandelen skal man legge til grunn gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret (ervervsåret) og salgsåret.
Eksempel 1:
Du kjøper 100 andeler for kroner 200 000 i år 1.
Fondet har ved inngangen til år 1 investert 40 % i aksjer og 60 % i rentepapirer. I år 2 selger du alle andelene for kroner 220 000.
Ved inngangen til år 2 har fondet investert 50 % i aksjer og 50 % i rentepapirer.
Du har en gevinst på kroner 20 000.
Gjennomsnittlig aksjeandel er 45 % (40 + 50)/2.
Kroner 9 000 beskattes som aksjegevinst (effektiv skattesats er 37,84 %).
Kroner 11 000 beskattes som gevinst (skattesats er 22%).
Aksjegevinsten kan reduseres med eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra år 1.
Eksempel 2 - særlig om gevinstberegning når aksjeandelen i fondet er over 80 prosent:
Du kjøper 100 andeler for kroner 200 000 i 2019.
Fondet har 1.1. 2019 investert 85 % i aksjer og 15 % i rentepapirer.
I 2020 solgte du alle andelene for kroner 220 000.
1.1.2020 har fondet investert 95 % i aksjer og 5 % i rentepapirer.
Du har en gevinst på kroner 20 000.
Gjennomsnittlig aksjeandel er 100 % (100 + 100)/2.
Kroner 20 000 beskattes som aksjegevinst (effektiv skattesats er 37,84 %).
Aksjegevinsten kan reduseres med eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra 2019.
Eksempel 3 - særlig om gevinstberegning for erverv gjort i perioden 7. oktober 2015 – 31.12.2015:
Du kjøpte 100 andeler for kroner 200 000 i november 2015.
Fondet har 1.1. 2016 investert 85 % i aksjer og 15 % i rentepapirer.
I 2016 selger du alle andelene for kr 220 000.
Du har en gevinst på kr 20 000.
Gjennomsnittlig aksjeandel er 92,5 % (85 % + 100)/2.
Kroner 18 500 beskattes som aksjegevinst.
Kroner 1 500 beskattes som gevinst.
Aksjegevinsten kan reduseres med eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra 2015.
Eksempel 4 - særlig om beregning av gevinst/tap der andelseier er et aksjeselskap:
Et aksjeselskap kjøpte 100 andeler for kr 200 000 i 2013. Fondet hadde 1.1.2013 investert 5 % i aksjer og 95 % rentepapirer. I 2019 selger aksjeselskapet alle andelene for kr 220 000. Fondet har 1.1. 2019 investert 18 % i aksjer og 82 % i rentepapirer.
Selskapet har en gevinst på kr 20 000.
Gjennomsnittlig aksjeandel er 50 % (100 % + 0)/2.
Kroner 10 000 er unntatt fra beskatning grunnet fritaksmetoden.
Kroner 10 000 beskattes som gevinst på rentepapirer (skattesats er 22 % for 2019 og 2020).
Eksempel 5 - salg etter at to fond har fusjonert:
A Kjøper 100 andeler i fond XX i 2007 for kroner 100 000. Aksjeandelen i fondet 1.1.2007 er 5 %. Andelseier har da et skjermingsgrunnlag på kroner 100 000.
I juni 2017 fusjoneres fond XX inn i fond YY. A blir etter fusjonen eier av 120 andeler i fondet YY.
A selger 60 av sine andeler i YY i november 2019 for kroner 55 000.
A selger resterende 60 andeler i YY i 2020 for kroner 35 000.
1.1. 2019 har fondet en aksjeandel på 81 %.
1.1.2020 har fondet en aksjeandel på 40 %.
Beregning av gevinst/tap for salg i 2019:
A har en gevinst på kroner 5 000.
Gjennomsnittlig aksjeandel er 100 % (100 + 100)/2.
Kroner 5 000 beskattes som aksjegevinst (effektiv skattesats er 31,68 %).
Aksjegevinsten kan reduseres med eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra 2016. Skjermingsgrunnlaget vil hele tiden være (inngangsverdi på kr 50 000 + ubenyttet skjerming fra tidligere år).
Beregning av gevinst/tap for salg i 2020:
A har et totalt tap på salg av dette ervervet på kr 15 000.
Gjennomsnittlig aksjeandel er 70 % (100 + 40)/2.
Kroner 10 500 fradragsføres som aksjetap (effektiv fradragssats er 31,68 %).
Kroner 4 500 fradragsføres som kapitaltap (effektiv fradragssats er 22 %).
Ved tap faller eventuell ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år bort.
Skjermingsfradrag
Skjermingsfradraget reduserer skatten på aksjeinntekter fra verdipapirfond. Skjermingsfradrag er lik skjermingsgrunnlag ganget med en årlig fastsatt skjermingsrente.
Skjermingsgrunnlag
Skjermingsgrunnlaget består av inngangsverdi + ubenyttet skjermingsfradrag for tidligere år.
Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler i verdipapirfond anskaffet før 7. oktober 2015?
Du kjøpte 100 andeler i et rent obligasjonsfond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 0.
Du kjøpte 100 andeler i et rent aksjefond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000.
Du kjøpte 100 andeler i et kombinasjonsfond for kroner 100 000. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000. (Med kombinasjonsfond menes her et verdipapirfond som har investert i minst en aksje).
Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler anskaffet i perioden 7. oktober 2015 – 31. desember 2015?
Skjermingsgrunnlaget utgjør faktisk aksjeandel i verdipapirfondet 1. januar 2016.
Eksempel:
Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2015. Fondet har 1.1 2016 investert 90 prosent i aksjer og 10 prosent i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 90 000.
Hva blir skjermingsgrunnlaget for andeler anskaffet fra og med 2016?
Dette beregnes ut fra aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse.
Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mer enn 80 prosent blir skjermingsgrunnlaget lik inngangsverdien.
Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mindre enn 20 prosent blir skjermingsgrunnlaget lik kroner 0.
Er aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse mellom 20 prosent og 80 prosent blir skjermingsgrunnlaget lik aksjeandelen.
Eksempel 1:
Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1.1 2016 investert 90 prosent i aksjer og 10 prosent i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 100 000.
Eksempel 2:
Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1.1 2016 investert 10 prosent i aksjer og 90 prosent i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 0.
Eksempel 3:
Du kjøper 100 andeler for kroner 100 000 i et verdipapirfond i november 2016. Fondet har 1.1 2016 investert 50 prosent i aksjer og 50 prosent i rentepapirer. Skjermingsgrunnlaget blir kroner 50 000.
For mer informasjon om beskatning av aksjeinntekter, se artikkel om aksjonærmodellen.
Skattemeldingen
Dersom du eier andeler i norske verdipapirfond, så vil de skattepliktige beløpene normalt bli forhåndsutfylt i skattemeldingen.
Eier du andeler i utenlandske verdipapirfond som ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du selv beregne og føre opp skattepliktig beløp i skattemeldingen.