Kronikk

Skatteinnkreving under koronakrisen

  • Publisert:

Skatteetaten har ansvaret for å kreve inn skatter og avgifter i tråd med gjeldende regelverk. I 2019 krevde vi inn 1351 milliarder kroner i skatter og avgifter på vegne av staten. Vanligvis er det vi som sender flest konkursbegjæringer i Norge, men 2020 ble et annerledes år – også i Skatteetaten. Der vi vanligvis begjærer konkurs, gir vi nå ofte betalingsutsettelser isteden.

Nina Schanke Funnemark, skattedirektør, og Cecilie Solum, divisjonsdirektør for innkreving i Skatteetaten.

Samfunnsoppdraget

Det å få inn skatter og avgifter er et viktig samfunnsoppdrag som skal sikre et hovedgrunnlag for det offentlige Norge. Innkrevingen skal utføres på en slik måte at vi sikrer likebehandling og rettssikkerhet. Dette er viktig for at innbyggerne skal beholde tilliten til skattemyndighetene.

Sikre like konkurransevilkår

Vi fremmer årlig rundt 2500 begjæringer om konkurs for domstolene, hovedsakelig på grunn av manglende betaling av merverdiavgift. Etter at den kommunale skatteinnkrevingen ble overført til Skatteetaten 1. november 2020, vil våre begjæringer også omfatte blant annet arbeidsgiveravgift, formues- og inntektsskatt.

Konkursbegjæring fremmes etter at det har vært gjort andre forsøk på å kreve inn skatt- og avgiftsgjeld gjennom purringer og forsøk på å ta pant i verdier, såkalt utleggsforretning. I mange tilfeller er gjelden opparbeidet over lengre tid. I en normalsituasjon gir vi som hovedregel ikke rene betalingsutsettelser til virksomheter som fortsatt er i drift. Det er blant annet fordi dette vil kunne virke konkurransevridende i forhold til virksomheter som betaler ved forfall.

I Skatteetaten må vi også vurdere risikoen for at skyldner vil pådra seg ytterligere skatte- og avgiftsgjeld dersom virksomheten drives videre. Det kan virke konkurransevridende i forhold til bedrifter som betaler sine skatter og avgifter til riktig tid, og det vil påføre alle kreditorer (de som bedriften skylder penger til) ytterligere tap. Derfor kan det også i vanskelige tider være riktig og viktig å fremme konkursbegjæringer.

Hva skjer ved konkursåpning?

Kreditorene kan fremme konkursbegjæring, eller bedriften kan begjære oppbud selv. Dersom det åpnes konkurs vil hele bedriftens formue beslaglegges til fordel for samtlige kreditorer for å hindre at virksomheten drives videre på deres regning.

Et grunnvilkår for konkursbehandling er at skyldner ikke har verdier som er tilstrekkelig til å dekke all gjeld til kreditorene, og at skyldner heller ikke har utsikter til inntekter fremover i tid til å dekke gjelden ved forfall. Ved åpning av konkurs mister skyldneren retten til å råde over det virksomheten eier og det oppnevnes en bostyrer som overtar disposisjonsretten over eiendelene. Under konkursen skal det skje en fullstendig gjennomgang av økonomien til skyldneren.

Midlertidige regler og ordninger

2020 var et svært krevende år for både næringsliv og enkeltpersoner. Da inntektene stupte fra én dag til en annen, rokket det ved livsgrunnlaget til bedrifter over hele landet. Flere stod dermed plutselig uten mulighet til å betale ut lønn, faste kostnader og skatte- og avgiftskrav. I en normalsituasjon ville vilkårene for konkurs raskt blitt oppfylt for mange av disse.

Gjennom året er imidlertid vanlige regler og normale vurderinger erstattet med midlertidige støtteordninger og utvidede muligheter for å søke om utsettelser. De midlertidige ordningene er innført for å sikre at ellers levedyktige virksomheter ikke "går over ende".

Det er også innført en midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven). Den trådte i kraft 11. mai 2020. Rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale forhold er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.

Totalt sett har dette medført at Skatteetaten har redusert konkursbegjæringer med mer enn femti prosent sammenlignet med samme periode i 2019.

Mange næringsdrivende har søkt om og fått innvilget betalingsutsettelser. Utestående krav på merverdiavgift som er forfalt til betaling i 2020 er på cirka seks milliarder kroner. Tre milliarder av dette er merverdiavgift som det er søkt betalingsutsettelse for. I tillegg er det gitt betalingsutsettelser for skatt og arbeidsgiveravgift på over én milliard kroner.

Dialog, utsatt frist og avdrag.

Det å eie en bedrift som er i alvorlige økonomiske vanskeligheter er utfordrende. Og vi vet at det kan være vanskelig å vite hva som er de riktige grepene å ta. Regjeringen har forlenget ordningen med utsatt innbetaling. De som har fått innvilget betalingsutsettelse tilbys automatisk en avdragsordning over seks måneder.

Det har vært gjort, og gjøres fortløpende, flere politiske grep for å hjelpe bedrifter i en vanskelig situasjon. Vi ønsker god dialog med de som får problemer med å betale avgifter de skylder. Derfor oppfordrer vi til å ta kontakt med oss så tidlig som mulig for å få veiledning og forhåpentligvis finne en løsning i en krevende økonomisk situasjon.

Det er uvisst for oss alle hva som skjer når pandemien er over og de ekstraordinære tiltakene er borte. Skatteetatens oppgave og mål er nå, og vil også fremover være, å kreve inn skatter og avgifter, og vår hensikt er å alltid finne en løsning innenfor det regelverket vi forvalter.

 

 

Viktig informasjon

Hvis kronikken publiseres digitalt, er denne linken aktuell.

Du kan lese mer på våre nettsider om Betalingsutsettelse og avdragsordning ved betalingsproblemer som følge av koronasituasjonen - Skatteetaten.