For dødsåret skal avdødes inntekt/underskudd frem til dødsfallet fastsettes sammen med dødsboet, enearving som har overtatt boet udelt eller gjenlevende ektefelle/samboer som overtar i uskifte, jf. sktl. § 2‑15. Sambeskatningsreglene medfører bl.a. at avdødes underskudd oppstått i dødsåret kan avregnes mot overskudd i dødsåret for dødsbo, enearving eller gjenlevende ektefelle/samboer. Gjenlevende ektefelle kan etter disse reglene også i en viss utstrekning videreføre avdødes fremførbare underskudd. Om sambeskatning i dødsåret, se emnet Arvelater/etterlatte/dødsbo, pkt. A-17-2.2, pkt. A-17-2.4.3 og pkt. A-17-5. Reglene om sambeskatning gjelder ved siden av reglene om skattemessig kontinuitet i sktl. § 9‑7.

For dødsbo og enearving som overtar boet udelt gjelder kontinuitetsprinsippet for alle skatteposisjoner, jf. sktl. § 9‑7 første ledd første punktum. Tilsvarende gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer som overtar i uskifte i den utstrekning boets eiendeler anses arvet, jf. sktl. § 9‑7 første ledd annet punktum. Om hvor stor del som gjenlevende ektefelle og samboer anses å ha arvet, se emnet Arvelater/etterlatte/dødsbo, pkt. A-17-2.4.2. For den del som gjenlevende ikke anses å ha arvet foreligger det ikke noe nytt erverv, slik at skatteposisjonene videreføres også for denne del. Om unntak fra kontinuitetsprinsippet for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, se pkt. A-16-2.9. Om utgangsverdi og hvordan denne beregnes ved senere realisasjon etc., se emnet Utgangsverdi.