Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er etter sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav c omfattet av fritaksmetoden, hvis skattyteren eller hans nærstående på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet, har:

• eid 10 % eller mer av kapitalen, eller
• hatt 10 % eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet

Oppofrelsestidspunktet vil her være når aksjene anses realisert, se emnet Realisasjonsbegrepet pkt. R-1-5

Om når aksjene anses ervervet, se emnet Eierbegrepet, pkt. E-1-9.

For at fritaksmetoden skal få anvendelse, må selskapet tilsvare et norsk aksjeselskap som omfattes av fritaksmetoden. Om tilsvarende-vilkåret, se pkt. F-32-2.3.3. I tillegg må selskapet anses hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS. Om hjemmehørende-vilkåret, se pkt. F-32-3.8.1.

Hvis vilkårene er oppfylt er tap ikke fradragsberettiget.

For direkteinvesteringer i land som i utgangspunktet anses som ikke-lavskatteland utenfor EØS, inngår spørsmålet om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i vurderingen av hvorvidt inntekten likevel skal anses å komme fra et lavskatteland, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 14.4.2.

Om lavskatteland, se emnet Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), pkt. U-18-2.

Aksjer som nærstående eier i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, likestilles med aksjer eid av skattyteren ved vurderingen av om tapet faller innenfor fritaksmetoden. Som nærstående regnes, jf. sktl. § 2‑38 fjerde ledd:

• selskap som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
• person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren
• selskap som nærstående person eller selskap som nevnt i foregående strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
• nærstående person som nevnt i andre strekpunkt sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i og
• selskap mv. som nærstående som nevnt i forrige strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i

Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 % av kapitalen eller innehavelse av minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., jf. sktl. § 2‑38 fjerde ledd siste punktum. Kravet om betydelig eierinteresse må være oppfylt på realisasjonstidspunktet. Eies aksjene i flere ledd, må en ved beregningen av eierforholdene multiplisere eierandelene i de enkelte ledd

Utbytte, gevinst og tap på aksjer, andeler mv. i selskap hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS omfattes ikke av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav a. Dette innebærer at det er skatteplikt / fradragsrett etter vanlige regler. Dette gjelder også for hybridselskaper.

Om et tilfelle hvor Sveits ble ansett for å være lavskatteland utenfor EØS, se HR-2025-563-A (Elopak). (Et norsk aksjeselskap ble skattlagt for mottatt utbytte fra et sveitsisk datterselskap som kvalifiserte for å bli skattlagt etter de gunstige «mixed company»-reglene («gemischte Gesellschaft»-reglene) i kantonen Zurich. Selv om EFTA-konvensjonen inneholder et diskrimineringsforbud, gjorde ikke det at utbyttet måtte behandles på samme måte som utbytte fra et selskap hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS. Nærmere om dommens behandling av lavskattelandspørsmålet, se emnet Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)pkt. U-18-2.)

Om hva som menes med selskap hjemmehørende i land utenfor EØS, se pkt. F-32-3.8.1.

Om lavskatteland, se emnet Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS), pkt. U-18-2.