I dette emnet behandles finansielle opsjoner, slik disse er definert i skatteloven § 9‑10. Følgelig omfattes innehaverens rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge aksje, mengdegjeldsbrev, valuta, kursnotert finansielt instrument eller variabel referansestørrelse.

Skattelovens definisjon av begrepet «finansielle opsjoner» samsvarer ikke helt med den betydningen begrepet er gitt i finansmarkedet. Denne ulikheten omtales nærmere i emnet Finansielle instrumenter – begreper, pkt. F-2-2.1 og pkt. F-2-2.2.2. Om hva en opsjon er og hva de øvrige begrepene brukt nedenfor betyr, se emnet Finansielle instrumenter – begreper.

Reglene gjelder for opsjoner både i og utenfor virksomhet. Det er uten betydning om opsjonen er børsnotert eller ikke.

Ikke-finansielle opsjoner, dvs. opsjoner som ikke omfattes av oppregningen i sktl. § 9‑10, behandles ikke i dette emnet. Om slike opsjoner, se emnet Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner.

Om de særlige reglene som gjelder for opsjoner i arbeidsforhold når det underliggende objektet er aksjer eller egenkapitalbevis, se emnet Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold.

Om reglene for finansielle instrumenter som er terminkontrakter/futures og forwards, se emnet Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards.

Fortrinnsrett til tegning av aksjer, jf. asl./asal. § 10‑4, følger ikke reglene om finansielle opsjoner, se FIN 28. januar 1998 i Utv. 1998/449. Om skattlegging av fortrinnsretter til tegning av aksjer, se emnet Aksjer – realisasjon, pkt. A-5-2.1.1.

Frittstående tegningsretter, jf. asl./asal. § 11‑12, omfattes heller ikke av reglene om finansielle opsjoner, se FIN 16. november 1995 i Utv. 1995 s. 1268 og FIN 28. januar 1998 i Utv. 1998/449.