Har skattyter inntekter som nevnt i sktl. § 6‑32 første ledd bokstav a, dvs.

• arbeidsinntekter, se pkt. M-6-3, (ikke pensjonsinntekter mv.),
• arbeidsavklaringspenger,
• uføretrygd etter folketrygdloven kap. 12,
• uføreytelser fra andre ordninger,
• overgangsstønad til enslig mor eller far etter ftrl. § 15‑5,
• omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter ftrl. kap. 17,
• kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) og
• introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5

skal minstefradraget settes til 46 % av summen av disse inntektene.

Minstefradraget for disse inntektene skal likevel ikke settes høyere enn kr 92 000, jf. SSV § 6‑1 første ledd. Hvis skattyter bare har inntekter som nevnt i sktl. § 6‑32 første ledd bokstav a, oppnås det maksimale minstefradraget når summen av slike inntekter utgjør kr 200 000 eller mer.

For personer som har bodd i Norge bare deler av året eller har hatt midlertidig opphold her, avkortes øvre grense etter antall hele eller påbegynte måneder med opphold/bosettelse, jf. sktl. § 6‑32 fjerde ledd, se pkt. M-6-2.5.

Person bosatt i utlandet som er direktør, styremedlem e.l. i norsk selskap og som er skattepliktig etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav e eller f, har krav på minstefradrag på kr 4 000, men likevel ikke et høyere beløp enn godtgjørelsen, se sktl. § 6‑32 fjerde ledd siste punktum.